Kardamili enda en gang (2014) - denne gangen, med jazz festival

[Athina]

Lurer på om det er Anna som maler?

Hun sa ja, da jeg spurte henne, men ser det står "Sofia Fileas Art" på geiter i olivenlund-bordet, så vi kan ha misforstått hverandre

[kaka]

Fine er de i hvert fall!

[kaka]

Jeg ble litt nysjerrig på Sofia Fileas Art, så jeg måtte Google litt.
http://www.pinterest.com/sofiafilea/
http://www.pinterest.com/sofiafilea/pins/

Her gjenkjenner jeg bilder. Ser ut som hun bor i Platsa, så da er det nok hun som har malt de sjarmerende bordene, - og kanskje litt inne på Androuvista også

[kaka]

Denne dagen var det faktisk satt opp 4 konserter.
Tidlig kveld på Gialos skulle det være Greek Duo. Dessverre kom ikke de, - men Knut Hem stilte opp igjen, og skapte skikkelig kveldsstemning i fjæra.

Han spilte mye musikk assosiert med sjøen . Spesielt fin var "Hurtigruta", med alle lydene som understreket temaet.
Jeg finner ikke den noe sted, men en lenke til litt annet av Knut hem
http://grammofon.no/utgivelser/album/Knut+Hem/Almost+on+my+own/70

[kaka]

Senere på kvelden var det konsert med Hot Club de Norvege og B&F band på Xai Xou.
I alle de årene jeg har gått langs stranda der nede, har jeg sett et litt slitent skilt med Xai Xou, - og trodd det var der skiltet sto.

Men, det skulle vise seg at dette var, som så ofte ellers i Hellas, et skilt som fortalte at stedet fantes, - i "nærheten".
Jeg trodde altså jeg visste hvor vi skulle, men det viste seg å ligge helt i enden av veien langs vannet, - godt forbi Ritsa stranden.
Nå er jeg ikke redd for å gå, så det var jo helt greit, - men stappende fullt da vi kom frem.

Det ble mørke kvelden, - og fullmånen lyste over vannet. Det var veldig annerledes og spesielt å se Kardamili med kveldslys fra denne vinkelen.

[kaka]

Ny dag med nye muligheter Onsdagen skulle det være konsert høyt oppe i fjellheimen, på takterrassen til hotel Farragi oppe i Chora.
Gunnar Johnsen / johnny Lauritzens Quintet sto på programmet.
Dette gledet jeg meg til! kombinasjon; tur opp i heia og konsert
Det var tilbud om felles tur, med følge, annonsert til ca 1 1/2 time, tror jeg. Og for de som ikke ville gå, var det ordnet med bussfrakt.

Ruten opp var en annen enn jeg pleier ta (pleier å gå via Nikovo). På kartet ser det ut til å være en grei grusvei, - og det er det vel også, men stien går utenom, og er ganske bratt og ulendt. Jeg tenkte på de som skulle opp der, - og ikke var så vant til å gå slik, - at det kunne bli tungt. Det ble det nok også og tok mye lengre tid enn annosert, skjønte jeg, da gjengen kom opp. (Jeg er jo så sær at jeg gikk alene).

Det er alltid fint å komme oppover i området. Eliastoppen hilser med sin karakteristiske pyramide-topp, og små kapeller og litt større klokketårn åpenbarer seg midt i alt det grønne.

[kaka]

Oppe i Chora kom jeg forbi en veldig frodig hage, full av vamluer. Vakkert!
Rett over smuget sto litt større valmuer, - og noen i en farge jeg ikke har sett der før. (Mulig det er slike politiet der oppe reagere på, som jeg har hørt rykter om  )

Enda litt høyere opp sto "dansetreet mitt". Dette treet byr alltid på noe fint. Denne gangen vokste det noen små ertblomster inni der.

[kaka]

Det var fordel å komme opp litt før "den store flokken". Da fikk jeg bestilt lunsj uten særlig problemer

Også der oppe fyltes det opp, - og ble mer enn nok å gjøre for de som skulle betjene oss

Det er jo hyggelig at så mange som ikke har vært i området før, fikk anledning til å komme opp dit, og skue den flotte utsikten.

(Det er nesten umulig å ikke få med folk på bilder fra slike samlinger, så det blir litt pussige "klippinger" her
- hvis noen synes jeg tar med for mye folk, bare si ifra)

[kaka]

På nedturen skulle jeg være "turleder" for tre stykker, som ikke hadde gått der før.
Vi valgte turen om Nikovo denne gangen. Denne turen har jeg etterhvert gått såpasss mange ganger at jeg følte meg overlegent trygg på ruta.

Et stykke på vei traff vi på en annen gruppe, - og det ble slik det gjerne blir, man prater litt i smågrupper mens man går.
De jeg skulle "guide" gikk litt foran meg og pratet, - og jeg som er vant til å passe på barn i flokk, - fulgte etter 

Da ropte noen fra den andre gruppa "Det er ikke den veien !"
Vi hadde gjort den vanligste feilen der oppe, bare fulgt en av de mange grusveiene som finnes rundt i olivenlundene.
Ja, ja     da ble mitt forsøk på en liten bigesjeft raskt avslørt : Jeg er ikke til å stole på, - i løypa
Men, jeg kommer jo alltid frem.

Det var lett å rette opp feilen og turen ned gikk lettt og lystig: det var riktig hyggelig "å gå i flokk" (som jeg hadde skygget unna på oppturen)

Vel nede i Kardamili igjen, måtte vi ta bilder av den praktfulle bougenvilleaen på huset der en av turdeltakerne (og sangerne) bodde.
Det er et hotell/bosted jeg har gått forbi ofte og beundret blomsterprakten, - og lurt på hvordan det er å bo der.
Vertinnen, som oppdaget vår begeistring, vinket oss inn på gårdsplassen så vi skulle få sett skikkelig.
- og vi tok bilder, - men dessverre var det vanskelig å få frem fargen på bougevilleaen ordentlig.  (det er samme "busken" på begge bildene)

[tovenor]

Ett blomsterbilde til fra Kardamili...

[kaka]

Nydelig, Tovenor!

[kaka]

Onsdags kvelden (etter konsert i fjellheimen) var det landsbyfest i Thalames.
Den var jeg ikke med på, - men Dagsrevyen har nettopp vært der, - så om noen har lyst til å se
http://www.nrk.no/verden/turistvekst-i-hellas-1.11777005
(Scroll litt ned på siden, så ligger det en filmsnutt der, bla fra Peloponnes. Hotellet og stranda som omtales i reportasjen er i Stoupa, - ikke Kardamili)

Når mange var på landsbyfest i Thalames, benyttet jeg anledningen til å ta en tur innom jam session/den faste kveldsaktiviteten på baren 1866.
Liten og intim bar, så det ble bare uteplass på meg, - men jeg var innom

Beviset på at jeg var innom "jammen"