Tjorven og Sisi øyhopper Kykladene høst 2013, del 2: AMORGOS

[Tjorven]

Men nå får jeg fortsette der jeg slapp, for vi er ikke riktig ferdig med Xilokeratidi ennå    Vi fortsatte nedover "Kattegata" og snuste litt rundt omkring.









Det kommer ikke så godt fram på bildet    men dette motivet tok jeg for fargenes skyld. Den lyseblå husveggen, det grønne gjerdet og steinmuren var så fine sammen, men får skylde på sterkt sollys 



Vanlig spiser vi middag til gresk tid om kvelden, sånn i 21.30 tida eller deromkring. Siden vi nå var der vi var, hadde vi jo lyst til å nyte en middag på denne sida av bukta også. "Problemet" var bare at klokka ikke var mer enn ca 19, og tavernaene hadde ikke åpna ennå    Vi hadde blitt anbefalt denne tavernaen, vel her ses bare skiltet.



Tavernen lå fint til på en liten utstikker helt ved sjøen, og ved inngangen på andre sida av veien satt et kvinnemenneske og tasta ivrig på mobilen. Vi tenkte at da åpner den kanskje snart da, og satte oss optimistisk ned ved et bord. Men ingen ting skjedde, annet enn at vi vi fikk god tid til å legge merke til de tegna lappene som var stifta opp på trepålene i spiseområdet. De hadde tekst også, med ikke gjør ditt og ikke gjør datt osv. Hm, virka litt snodig med alle disse påbudene, mer fiendtlig enn oppfordrende, etter vårt skjønn 

Nåvel, vi hadde studert oss ferdig, og fremdeles var det ingen reaksjon fra tastedama. Kanskje hun bare satt der, uten annen hensikt enn å ta seg en pause? Da var det like greit å spørre om hun visste når de åpna, men vi fikk bare et skuldertrekk til svar. Men akkurat da kom det en fyr syklende mot oss, som vi fikk vite var bossen. Javel, fint, og samme spørsmål ble stil til ham. Der fikk vi bare glisende hoderisting til svar, før han forsvant inn i lokalet og lukka døra etter seg 

Mulig at ingen av dem var særlig stive i engelsk, men de gjorde i så fall ingen forsøk på å forstå oss heller, og da hadde vi fått nok av hele etablissementet 
Men nå skjedde det saker og ting borte på nabotavernaen, også den lå helt nede ved sjøkanten med flott utsikt  mot Katapola og fiskebåtene som lå og duva like ved



De hadde definitivt åpna, og noen gjester var allerede kommet. Dette er også en fiskerestaurant, som heter Gavalas, og her koste vi oss - med fisk - selvfølgelig  Maten smakte fortreffelig, servicen god og her var intet fiksfakserier. Papirduker, små melkeglass til vin fra rød blikk-karaffel. Akkurat som som en fløyelskveld i Hellas skal være   
Det var fortsatt lyst da vi satte oss, men mørket hadde senka seg overomgivelsene da måltidet var omme. Vi ble riktig så gode og mette, men tenkte slettes ikke på annet enn maten da den kom på bordet. Så istedet for et fristende matbilde, får dere heller servert restene denne gang 

[Tjorven]

Fortsetter der jeg slapp sist.....
Fløyelsmørket hadde senka seg, og gode og mette satt vi å nøyt utsikten over til Katapola. Dette bildet er litt mørkt, men forhåpentligvis gjenspeiler det litt av stemninga likevel.



Så var det på tide å rusle hjemover, og her har vi nettopp kommet over til Katapola, med Corner som første taverna i starten av havnegata.


Vi tok turen bort til stamkafeen lenger bort i havna, der det ligger en del seilbåter og andre cruicerer. Der var det kommet en norsk båt, og ved nærmere titt ser jeg at den er fra hjembyen min, Trondheim    Vi ble jo litt nysgjerrige, men ingen båtfolk å se denne kvelden. Derimot så vi eierne ombord en annen kveld, og måtte selvfølgelig bort å si hei    Joda, de var trøndere, og var ute på en lengre rundseilas med "Kraken", hvor de også ankra opp noen dager på Amorgos. De skulle videre, og vi ønska god tur    Artig å treffe folk hjemmefra, forøvrig de eneste nordmennene vi traff på Amorgos. Men vi skulle heldigvis ikke reise fra øya riktig ennå 



Vi hadde også deilige kvelder ute på balkongen "hjemme". Herfra kunne vi se ferjene komme og gå, og ellers bare nyte utsikten her oppe fra. Her er det Blue Star som lyser opp nede i havna. Begge bilder tatt av Sisi.

[Tjorven]

Den andre hovedbyen på Amorgos er Egiali, og vi måtte jo ta turen dit også en dag. Vi har funnet ut at buss er et greit og rimelig transportmiddel, så nå bars det bort til bussholdeplassen igjen. Det var flere som skulle på utflukt denne dagen, så vi fikk ikke fotokremplasser helt forrerst, men jeg skulle da alltids få tatt noen utsiktsbilder på veien likevel. Trodde jeg. Det ble med den troen gitt, for det skulle vise seg at etter at vi hadde passert Chora, var fjellveggen alt jeg kunne se fra der jeg satt ved vinduet    Vi hadde valgt å sette oss på feil side av bussen, sånn utsiktsmessig   

Da vi oppdaga den bommerten var det for sent, for alle plasser der var opptatt. Grrr! Lita som jeg blir i et buss-sete, kunne jeg bare skimvis se litt av den flotte utsikten som de på den andre siden av midtgangen hadde. Det var selvfølgelig kav umulig å få tatt noen bilder også, som hensikten var    Og det ergra meg enda mer at INGEN av de som satt der, var ute etter å forevige det vakre landskapet langs kysten der vi kjørte. Sånn sett hadde jeg mest lyst til å spørre om noen kunne bytte plass med oss, men jeg klarte heldigvis å holde kjeft 

De eneste bildene jeg fikk knipsa på veien til Egiali, var noen glimt av Chora som vi nettopp hadde lagt bak oss.




Men jeg fikk etter hvert annet å tenke på. Var det svingete oppover mot Chora, så var det peanuts sammenligna med turen videre. Spesielt når man ikke får noen oversikt over hvor veien går, hverken framover eller til siden. Kun en evigvarende fjellvegg, var det jeg hadde å forholde meg til, mens bussen stadig svinga hit og dit. Gulp, jeg kjente at bilsyken var i emning, men holdt stand, og eeeeeeeendelig var vi framme    Og selv om Sisi kunne se framover mens vi kjørte, var også hun temmelig letta da kjøreturen var over. Vi var enige i at dette var den verste bussturen vi hadde vært med på   

Her ser vi endelig Egiali foran oss, og jeg var raskt framme med kamera da jeg fikk dette synet gjennom sidevinduet 


Vi var ganske bleke om nebbet begge to, da vi vakla ut av bussen. Det føltes som om vi hadde vært på DEN båtturen, og måtte sette sjøbein der vi gikk. Men før vi klarte å stavre oss videre, hadde vi behov for å samle oss litt. Det gjorde vi på den første kafeen vi så, på torget nederst i byen. Ganske så øre i toppen og sjanglete i beina, fant vi ut at den beste måten å komme i balanse på, var å ta en Mythos  De hadde ikke Mythos, men en Alfa gjorde samme nytten.



Vi fant igjen både balansen og humøret    Det var deilig å få summa seg der i skyggen og ta inn litt av stemninga. Bystranda lå like nedenfor og det frista med et bad, men det var ikke inkludert i planene for dagen. Vi hadde ikke så mange timene til rådighet der, så vi ville heller se oss litt rundt i byen.

[Tjorven]

Langsetter hovedgata går det flere trappeveier oppover, men vi følger hovedveien bort til enden. Her var det flere souvernibutikker og annet som solgte litt av hvert. Først en titt opp gjennom en av disse sidegatene.







En liten titt inn i et koselig smug med taverna og bakgård.


Ved veis ende så vi ut mot havet, der denne vindmølla lå.


Deretter fortsatte en trappevei til venstre, oppover langs med sjøen, og her lå det mange kafeer og taverner. Sikkert trivelig å sitte ved et bord på et av disse stedene om kvelden.

[Tjorven]

Tusen takk for alle som følger oss og "liker" 

Vi rusla litt rundt oppi bakgatene, var innom noen butikker og kom ned til torget igjen. Nå var vi lunsjsultne, og da passa taverna Asteria perfekt. Fra terrassen hadde vi ikke bare fin utsikt, men også oversikt over når bussen kom    Asteria er en familiedrevet taverna med deilig hjemmelaga mat, så igjen var vi heldige med vårt tilfeldige valg 

Herfra ser vi ned på kafeen vi tok en forfriskning da vi kom.


Utsikt til stranda og buss-stopp m.m


Også her hadde de en huspus, men jeg skvatt skikkelig til da jeg så henne. Hun var så lik min lille Tupsi at jeg falt helt i staver    Etter å ha studert utsikten, la hun seg pent til rette ved bordet vårt, og ble selvfølgelig foreviget 





Vi hadde beregna oss god tid til bussen skulle ta oss hjemover igjen, og slagplanen var klar. Denne gangen skulle vi være tidlig ute, og "styrte" ombord med det samme    OG vi skulle sitte på riktig side!
Vi var akkurat ferdige med å spise, og bussen skulle komme om ca en halvtime, så her var intet stress 
Men det er ikke alltid det hjelper å være godt forberedt, når uforutsette ting plutselig skjer. For plutselig ser vi en buss som ankommer NÅ    Hm, dette kunne da ikke være vår buss? Eller? Joda, det var det, og da fikk vi det sannelig travelt    Det å betale i en fei på en gresk taverna med siga siga tempo er så å si umulig, og et toalettbesøk var også nødvendig før vi dro. Så, da vi omsider entra bussen, var den nærmest full    Det er vel unødvendig å si hvilken side vi havna på     ( Og  jeg som hadde begynt å glede meg litt til hjemturen....)

Max flaks denne gangen også altså  men heldigvis ble ikke returen fullt så ille som vi frykta likevel. Vi var ikke like uforberedte på den svingete veien og tida det tok, så det hjalp nok litt på. Men å få sett noe av landskapet var bare å glemme, det visste jeg også nå. Bare å glane rett inn i fjellveggen som suste forbi    Må innrømme at jeg ble passe grinete, så bare på pur f... tok jeg bilde av "utsikten" jeg hadde til og fra Egiali

Fikk jaggu meg nok av dette:


Puh, trykket letna litt da vi hadde Chora i siktet


Fra buss-stoppet i Chora


Nesten hjemme

[Tjorven]

Vi skulle gjerne ha besøkt fjell-landsbyene Tholoria og Lagada ovenfor Egiali også, men den bussturen frista ikke til gjentakelse med det første    Dessuten sang oppholdet vårt på siste verset nå. Ei uke går fort, og den gikk alt for fort på Amorgos    Vi skulle snart videre til Koufonissi, som vi hadde satt av seks dager til. For en gangs skyld hadde vi ikke forhåndsbestilt bosted, og dermed åpna muligheten seg for å bli en dag lenger enn planlagt her    Vi klarte rett og slett ikke å løsrive oss fra Katapola, og heldigvis var studioet også ledig.

En dag fra eller til utgjør ikke all verden, men det hjalp litt    Jeg ville nødig "ofre" flere dager, for jeg ønska så lang tid som mulig på Koufonissi også, før vi dro til Naxos og forumtreffet der. ( Og i ettertid var sisi veldig glad for at vi fikk de fem tilmålte dagene på Koufonissi også  )

Men nå var vi her, og avreisedagen var kommet. Vi sier ikke ha det, men på gjensyn til Vicky og sønnen hennes. For vi kommer tilbake 


Et siste bilde av utsikten fra Anna Studio


Vi er ikke helt ferdig med avskjedsrunden vår ennå, så det  kommer flere bilder fra Katapola før vi drar 

[Tjorven]

Det var vemodig å forlate Anna Studio, den fortyllende hagen med alle sommerfuglene og kattefamilien som bodde der. Og ikke minst Vicky som stelte så godt med oss    Vi visste jo at stedet lovet godt, men oversteg virkelig våre forventninger, og det er ingen tvil om at vi kommer til å bo der neste gang vi kommer til Amorgos   



Neste stopp var El Greco. Vi hadde god tid til en frappe og å si ha det til denne familien som vi var blitt så godt kjent med. Nå var det ganske livlig nede i havna og vi nøyt alle inntrykkene for siste gang.





Gyros/souvlaki-stedet rett ved El Greco i forgrunnen er ikke å forakte for en kjapp matbit.


"Veiarbeidere"


Mens vi satt her gikk tankene tilbake til alt vi hadde sett og gjort, og ikke sett og gjort    Man får ikke med seg alt på åtte dager, og målet er ikke å stresse rundt heller    Men Sisi fabla stadig om å se det klosteret oppi fjellveggen, Panagia Chosoviotissa. Hvordan nå vi skulle komme oss opp dit er meg en gåte; hun med sin høydeskrekk og jeg med mine vaklende bein    Det ble med dagdrømmen, men som "trøst" var nå dette klosteret på en måte med henne hele tida: 

Sisi was almost here - fra studioet vårt....


.....og på El Greco


Så var det på tide å rive seg løs både fra dagdrømmer og El Greco. Da kom Yiannis med gaver til oss, to svære plansjer! På disse var det fine, fargelagte tegninger av frukt, bær og grønt som brukes året rundt, fordelt under hver måned. Under hver illustrasjon sto det greske og latinske navnet, samt noen linjer som jeg antar er bruksområdene til disse. (Gresken min strekker seg ikke SÅ langt, men selve navnene kan man jo pugge på  )  For en kjempeflott og helt uventa gave, og som vi ble veldig glade for   Vi måtte rulle dem sammen, og da gikk de heldigvis akkurat ned i kofferten   
Det ble kysser og klemmer og så måtte vi bevege oss mot ferjekaia.

(Det kommer noen bilder i siste bolk før vi går ombord)

[kaka]

Kjente litt sommerstemning her nå 

[marjana]

Det er jo også en fin måte å gå i kloster på - fra en restaurant!

Koser meg på Andros med dere. Det er en øy som har stått på ønskelista lenge...

Retter det til: AMORGOS har stått på ønskelista lenge!

[Tjorven]

Koser meg på Andros med dere. Det er en øy som har stått på ønskelista lenge...

Nå var nå vi på Amorgos da, hele tida 

[marjana]

He, he, det er flere øyer på A på ønskelista.
Jeg skal endre til AMORGOS!

[Tjorven]

Skjønte jo at du mente Amorgos, men kunne bare ikke dy meg, Marjana    (Og så er det alltid artig å se at andre tuller litt med hodet sitt også  )