Inntrykk og opplevelser, Kykladene september 2011

[marjana]

Jeg har kost meg gjennom tråden din, og du må gjerne holde på til jul for min del!
Veldig blått/hvitt der forresten!

[Anders]

Takk for det, marjana. Det varmer og hjelper å vite at det er noen "der ute" som er med 
Og veldig blått og hvitt var det. Men ikke sånn "stivpyntet". Bare vedlikeholdt på tradisjonell måte. Ett og annet hus til nedfalls også, som var med på å skape de kontrastene som gjorde det hele så spennende!

[Anders]

Så jeg fortsetter min lille fotosafari. Vi ruslet rundt i Plaka en liten times tid, og fikk virkelig "godfølelsen" for stedet. Solen strålte fortsatt fra skyfri himmel, men på grunn av beliggenheten så føltes varmen bare behagelig. Og på ett sted var der en eldre og energisk rom-selgende dame som absolutt skulle vise oss hvaslags bosteder hun hadde å by på... hvis jeg finner igjen visittkortet hennes så skal jeg legge det ut!
For det var veldig fine rom og helt fantastisk utsikt, og hvis jeg noen gang kommer tilbake til Milos, så...

Ellers var der jo lite folk, men det var tross alt midt i middaghvilen, så det var forståelig. En vakker, fredet plett i Vårherres vingård var det iallfall...

[Annlaug]

Ute regner det og er grått og kaldt. Men hva gjør vel det når man har slikt lesestoff som denne reisefortellingen din, Anders. Du skriver virkelig bra og herlig med bilder som forsterker inntrykkene fra teksten. Gleder meg til fortsettelsen

[Tjorven]

Fryser idag, men så åpna jeg denne godteriposen, og her var det BARE godbiter    (som varma sjela, iallfall) Takk, Anders, du får et  på kinnet.

[Anders]

Hehe... nå har jo Hellas lært meg at til og med menn kan susse meg på kinnet, i all offentlighet attpåtil, så jeg tar imot 
Og veldig fint at dere liker det dere finner her. Plaka var iallfall en "godtepose" for meg. Så her kommer noen flere bilder...









Og så var vi til bake på "hovedgaten" og gikk til den andre siden hvor vi kunne se litt mer av øyen.







Og så var det jo den der "sukkertoppen" da... litt høyt og litt langt akkurat den dagen, men det skulle komme andre dager...



Så vi gikk på KriKri (er ikke det de geitene???) og lesket strupen, og damen var så hyggelig og grei at hun respektfullt ble tiltalt som Kyria, og det satte hun visst ekstra pris på for vi fikk dobbel dose med "snacks" attåt... uansett var det et behagelig, skyggefullt sted i middagsheten. Med "ballonglamper" i trærne og vevde tepper på benkene og en litt fancy bar også...

[Anders]

Og det er jo utrolig hvor mye man kan oppleve på kort tid? Ganske nøyaktig seksogtjue timer etter at vi landet på Santorini satt vi altså under skyggefulle trær i Plaka på Milos og følte at vi nærmest hadde vært gjennom en uendelighet av opplevelser. Det var litt sånn "klyp-meg-i-armen-og-si-det-er-sant"-stemning.

Jeg snakket stotrende "en-ords-gresk" og fikk nesten et kjærlig blikk og smil tilbake fra "Kyria". Hennes engelsk var like begrenset som min gresk, men vi kommuniserte bra 
Og for n'te gang funderte jeg over det der"¦ hvor lite som skal til for å oppnå kontakt og forståelse. Og hvor lite som skal til for å bli oppfattet som det mennesket man ønsker å være"¦

Respekt. Et litt sånn "floskel"-ord, er det ikke? Men det siger inn i meg mer og mer, for hver gang jeg er i Hellas. Den belønningen jeg får for å oppføre meg"¦ det å være høflig og oppmerksom"¦ ærlig og oppriktig"¦ her hjemme er det liksom en del av "folkeskikken" og man er jo bare en av alle og dessuten så blir man jo veid og vurdert utifra helt andre kriterier"¦ "der nede" - i Hellas altså - der er man en av mange gjester og blir kanskje veid på en annen vekt?

Kanskje er jeg dum? Eller innbilsk? Eller bare litt naiv og uvitende. Uansett så kommer det lettere og lettere"¦ og jeg begynner å tro at det er det virkelige meg"¦ jeg viser respekt og jeg føler respekt og jeg sover okay om natten fordi jeg føler respekt tilbake"¦ det er som om mange av de menneskene jeg møter underveis ser det jeg selv ennå ikke helt har sett. At jeg er forelsket i landet deres.

[Solgry]

Ja, det er fantastisk at det går an å være forelsket i et annet land! Kjenner igjen følelsen. 
Din fortellerevne gjør at vi ser det for oss, selv uten de flotte fotografiene!    Og bildene gjør at Milos frister, et annet år.....

Venter spent på fortsettelsen, mens regnet pisker mot rutene, her i Kragerø!!

[Anders]

Takk for sist, Solgry 
Tror du forstår meg, ja... og om Milos ikke hadde Naxos` strender så hadde den mye annet. Og en trivelig sjarm. Vel verd et besøk...

[Sjøløve]

Mange kjente motiv fra bildene dine Anders   
Plaka (som så mange andre kykladiske byer) er jo sjarmerende å vandre rundt i og bare titte 

[Anders]

Det som gjorde den litt ekstra spesiell (for meg, iallfall) var beliggenheten. Man var ikke nedi/inni/baki/gjemtvekki ettellerannet... man var liksom på toppen av verden og kunne stadig runde hushjørner og få den mest fantastiske utsikt. Og kanskje har det noe med femogtjue år i Bergen og gjøre... bare å løfte blikket mot sukkertoppen så visste man hvor man var :-)

[Anders]

Vi tok bussen nedigjen. En seksti pro pers, betale ved avgang... det ble jo litt lett kaotisk når alle skulle av på endestoppet 
Så vi tok først en liten sleng opp "hovedgaten" og noen av de mange bostedene som ligger der, og oppdaget at på en søndag er alle supermarkeder stengt mellom 3 og 6... jaja.