Inntrykk og opplevelser, Kykladene september 2011

[Anders]

Ja... sånn i ettertid holder det vel med et Huff! Det var en ganske så fæl start på dagen, og jeg kan love dere at jeg både tenkte og uttalte noen ord som ikke gjør seg på trykk. Men det ga seg jo etter hvert... og heldigvis skulle det gå halvannen uke før "den onde" stakk hodet frem igjen. Så jeg tror på det der med sol og varme... 

[filhellener]

Veldig fine skildringer igjen, Anders    (men synd med ryggsmertene dine )

- og herlige bilder som brakte fram veldig gode minner fra mine besøk på Milos og Kimolos 

[Anders]

Vel"¦ etter den "kick"-starten på dagen hadde reisefølget sympati nok til å innvilge meg min egen rekonvalesens. Hun ville bort på "banyo" en tur, men forstod at jeg helst ville rusle og knipse og holde meg litt i bevegelse. Være litt for meg selv. Sette meg ned når jeg ville, og gå når jeg ville. Jeg kan garantere at den slags blir veldig viktige vurderinger når man går rundt med jernspyd i foten"¦ jernspyd som har kjølnet akkurat nok til at de ikke er smertefulle. Bare ømme og irriterende. Og skremmende.

Så jeg ruslet og knipset og satt. Begynte i det små, for sikkerhets skyld"¦ var vel på tide å sjekke det der "nærmiljøet" på andre siden av Popis også. Hadde jo sett det fra verandakassen i tre dager"¦ jo visst var det på tide!

[Anders]

[Anders]

[Anders]

[Solgry]

Mange, flotte bilder, Anders!
Jeg sliter litt med at mine bilder er for store, så jeg må "dulle" litt for å få sendt de....

[kari]

Æ koser meg 

[Anders]

Klokken hadde blitt ti, og jeg følte at rekonvalesenten kunne tilbakeføres til det normale liv. Eller iallfall at jeg kunne driste meg til å sitte litt lengre"¦ i en sånn "myk pute" -sofa"¦ og en frokost kunne jeg vel også spise uten å frykte de helt store represalier?

Så jeg endte på Î"ΙÎ'Î"ΚΟΣ Ï,,αωερνα igjen. Fordi det var et trivelig sted å sitte. Sånn midt i all aktiviteten, liksom. Oversikt over havna og trafikken til og fra, taxiene like foran meg, kiosken hvor "alle" på ett eller annet punkt kjøpte røyk eller pastiller eller aviser og magasiner. Og så var det visst et hjørne som "alle" måtte passere, uansett hvor de skulle eller hvor de kom fra.



Nåja. Kanskje var det nettopp derfor de gjorde det? Passerte der, altså. At der alltid var en eller annen kjenning som hilste eller de kunne hilse på? Der var alltid noe eller noen som ga dem en unnskyldning for å ta en liten pause i det de tilsynelatende var så travelt på vei for gjøre?

Denne dagen var der ingen Cæsar-salat jeg kunne stjele fra, så jeg avanserte fra toast til omelett. Juicen var nypresset, men kaffen sterkere enn den særegne trønderske variant. Det var nesten så jeg forbante meg på å tømme koppen, bare for å se om mynten lå der"¦ og det er første gang i mitt liv at jeg har brukt øl for å jage vekk KAFFE-smak!

På notisblokken min har jeg skrevet "tror dette blir en varm dag". Hvordan kunne jeg tenke noe slikt? Termometeret på veggen bak meg viste jo allerede tredve? Men det var jo også så digert og blikkfangende at man kunne mistenke at dekorasjonsverdien var større enn nøyaktigheten.

Men det ble virkelig en varm dag. Den varmeste siden vi kom ned, vil jeg tro. Da var det jo egentlig ganske okay å sitte der i skyggen med en Mythos. Jeg fikk tid til å se og tenke og slappe helt av"¦ det å se andre sine rullekofferter på vei ut mot fergepiren hadde en veldig avslappende effekt, for å si det sånn"¦ og det kunne vel snart ikke være så mange sånne igjen, med tanke på hvor mange som hadde rullet den veien de to siste dagene?

Egentlig var det jo en behagelig liten havn, tenkte jeg. Lave palmer og trær, og bred promenade. Og ingen gjennomgangstrafikk heller. Og det kunne sikkert vært hvilken som helst dag også. Mr. Mozarella og hans kollegaer satt på sine reserverte benker der borte og gestikulerte, bonden som solgte meloner fra lasteplanet hadde parkert der han pleide.. helt uberørt av det der "stopp-forbudt"-skiltet eller at det var bussens snuplass 



To politimenn kom forbi. Og jeg kom i tanker om hvor lite politi jeg egentlig har sett der ute på øyene opp gjennom årene. Jøss"¦ de var jo liksom ikke "patruljerende", det virket klart utifra tempo og antrekk"¦ men er gresk politi generelt bevæpnet? Greit nok i Athen, der virker det kanskje (dessverre) litt forståelig. Men i lille Adamas? På lille, fredelige Milos?

Jeg grøsset og tenkte tilbake 6-7 uker og håpte av hele mitt hjerte at vi aldri vil komme dit hen at det blir en "nødvendighet" også i Norge"¦

Og jeg tenkte på det lille "stuntet" jeg foretok på Naxos tidligere på året. Med notisblokken i neven spankulerte jeg inn på politistasjonen, og uten å fare med direkte løgnaktigheter fikk jeg en av de få uniformerte som var der til å innbille seg at det som havnet på min notisblokk muligens kunne ha en positiv effekt på tilstrømmingen av skandinaviske turister. 

Han pratet iallfall villig vekk, og fortalte at de var totalt 40 politimenn på øya. "But thirtyseven only work with papers".
Og det kunne vel stemme"¦ for jeg har vel aldri sett noen andre enn de som ruller ned "kirkebakken" hver kveld for å sjekke at Kostas har stengt dørene til riktig tid.

Nåja. Det var en digresjon. Men kanskje han dukker opp igjen litt senere? For han hadde noen historier til"¦

For enn så lenge var jeg på Milos. Og det var jo slett ikke noe vondt sted å være. Et riktig godt inntrykk hadde øyen gjort, med sin varierte natur og vennlige mennesker. Mindre enn jeg hadde trodd, også. Iallfall den biten som liksom sånn umiddelbart virker å være interessant for en turist. Og helt på tvers av mine medbrakte forestillinger så virket den jo frodig også!?

Jo da. Noe hadde den helt klart ved seg. Jeg visste ikke helt hva det var. Men kanskje jeg kunne spørre de to karene som krysset gaten"¦ var det Milos som hadde stoppet klokken for dem? Etter antrekk og hårpryd (og alder!) å dømme så hadde den stått stille siden San Fransisco 1967"¦

Jeg slo av tenkemaskinen. Svømte med fiskene et par minutter mens jeg tømte glasset. På tide å være litt sosial igjen, ikke? Ølet var uansett lunkent og dovent nå"¦ men det var jo jeg også 

[Riitta]

Fin plats du hade hittat och sitta på och följa vad som pågår i byn Vilken häftig akvarium

Riitta

[Anders]

Ja, man hadde oversikten :-)
Og de hadde to sånne akvarier der, og så stod det et tredje lengre borte. Ganske heftige, ja

[Sjøløve]

Jeg kan godt kjenne meg igjen i mange av bildene dine fra Milos, Anders.
"Bakdelen" med øya da vi var der var at det var sent i sesongen og mange tavernaer var i ferd med å stenge. 
Det gir unektelig en slags "oppbrudssstemning" - det føltes nesten som om øya var i ferd med å tømmes for folk - litt mer glissent for hver dag som gikk.