Inntrykk og opplevelser, Kykladene september 2011

[Anders]

På Leros var det lite busser, ja! Tror ikke vi så en eneste "rutebuss"? Iflg Andoni var det tre-fire private tur-busser som var leid inn for å frakte skolebarna, men det ville han slutte med for de fikk ikke betalingen de skulle ha. Leros kommune skyldte han nærmere 10 000 euro, sa han...

[Tjorven]

WOW, for en utsikt!! Men det må da ta tid å komme seg heeeeelt opp på toppen   

[Anders]

Hehe... vel, for MEG tok det jo litt tid. Tjue minutter kanskje, med innlagt puste og knipse-pauser, men den turvante fjellvandrer hadde sikkert gjort det unna på ti. Men utsikten var verd det, når vi først kom opp.
Adamas langt der nede...


Og her kan man se at det egentlig ikke er så lange biten over til Sarakiniko

[Anders]

Kimolos er øyen til venstre. Pollonia ligger vel bak det "neset" midt i bildet?



Landfill? Virket iallfall sånn... og parkeringsplassen til høyre ser jo ut som et forsøk på å lage en "skating-rink"!
Og de tre korsene nærmest gir ting perspektiv...





Og det var veldig lett å la seg bergta av utsikten der oppe...



Men vi var jo altfor tidlig ute til at vi kunne sitte der og vente på solnedgangen. Til og med fruen var enig i at litt leskedrikk ville gjøre seg, så vi ruslet nedigjen. Ganske mette på syn, egentlig...
Og ALLE nedoverbakker er mye lettere å håndtere enn oppoverbakker... eller kanskje jeg bare har litt mangelfull forståelse for de grunnleggende lover i naturen?
Vi gikk på KriKri igjen og satt der en liten time mens vi ventet på bussen. "Kyria" var riktig så vennlig og putlet rundt og forsikret seg om at vi ikke manglet noe.
Og da vi omsider tuslet bort til snuplassen hadde jo solen kommet langt nok ned til at det også ble en opplevelse...

[Tjorven]

Jøss, DET var solnedgangen sin det! Nydelig bilde, Anders   

[Anders]

 
Fint at du likte det, Tjorven. Likte det ganske godt selv, etter at jeg kom hjem og fikk sett det på skikkelig vis. Hele situasjonen hadde noe sånt sitrende stille og trolsk over seg.

[Anders]

Men nå blir det visst litt verbalt her en stund...

[Anders]

Vel nede i Adamas hadde mørket begynt å senke seg, og kvelden hadde tatt på seg den fløyels-trøyen som er så god"¦ lunt og varmt og vindstille var det, og ting gikk Siga-Siga.

Det var fortsatt bare tirsdag, og vi hadde jo i bøtter og spann av opplevelser å fordøye. Vi ville egentlig ikke så mye mer, men hadde blitt enige om at torsdag virket som et passende tidspunkt å forlate Milos. Jeg hadde jo en avtale på Naxos"¦

Så vi gikk til Sofia først. Vertinnen vår der på Milos. Navnet var jo lett å huske, og vi hadde fått forklart at hun drev/eide(?) det billett-kontoret som lå nærmest det lokale turist-info kontoret borte ved piren.

Og jammen var ikke damen der også. Damen som antagelig hadde bekreftet på en telefon at hun hadde rom til oss! Hyggelig og smilende og med særs bra engelsk, så det gikk lett å beskrive hvor mye vi satte pris på vennligheten. Datteren hennes satt også der bak disken, og jeg hevet et øyenbryn da jeg kjente igjen den unge damen som hver morgen kom ut fra Popis med en guttunge i hånd. Javelja? Kanskje ikke så rart at det måtte ringes litt rundt hvis hotellet også var bolig for flere familiemedlemmer?

Det forklarte iallfall heisen uten "hent-meg-"knapp 

Men helt uavhengig av vennligheten så måtte vi ut med 76€ x 2 for billettene. Det er jo liksom litt himmelhøyt i forhold til hva vi vanligvis bruker på "intern-kommunikasjon" i Kykladene. Men det var eneste alternativet. Og vi var jo forberedt på det"¦
Samme ruten vi kom. SuperJet til Santo via Folégandros, før den svingte nordover mot Naxos og Mykonos. Det kom helt sikkert til å bli veldig bra"¦ spesielt siden reisefølget sørget for at vi fikk seter oppe og kanskje kunne se litt mer.

Så vi daffet innover igjen. Merkbart bedre plass på tavernaene rundt om"¦ men vi følte egentlig ikke for noe sånt voldsomt måltid den dagen. Så vi endte på Î"ιαγκοσ for en Gyros. Måtte jo teste stedet? Det virket nærmest som den lokale McDonalds"¦ ganske tett med ungdommer iallfall. Menyer over disken, bestilling, betaling og utlevering på tre ulike steder. Og de gjorde seg visst litt ekstra flid med meg som ikke kan alle de der "innimellom"-benevnelsene på denne matvaren"¦

Vi stod/hang/satt utenfor og fortærte som best vi kunne. Og det var litt okay å se "Mr.Mozarella" plukke opp fruen igjen og antagelig sette kursen hjemover. Jeg vet ikke hva hun hadde handlet, men hun hadde tydeligvis brukt god tid på det. Ikke bar hun på så mye heller"¦ var vel et annet ærend da?

Mengder av katter smøg seg mellom beina på folk som stod der. Tydelig at de var vant med "fangst""¦ et par unge gutter i 8-10 års-alderen snakket oppmuntrende bra engelsk. De var ute med sin mor som hadde lovet dem en kveld på byen, og var vel mest opptatt av at vi skulle bli ferdige sånn at de fikk plassene våre 

Det ble tidlig kveld. En liten night-cap på balkongen, så var den innholdsrike dagen over. Det var jeg egentlig ganske glad for neste morgen"¦

[Tjorven]

En liten spenningskurve der på slutten, aner jeg    Spent på fortsettelsen, uansett.

[Anders]

Life begins at forty, har noen sagt. Sikkert en 40-åring. For Milos sin del begynte det klokken fem. Om morgenen.

Min uvenn "Isjias" hadde jaget meg opp en halvtime tidligere. Etter tre sorgløse og smertefrie dager hadde jeg begynt å tro på andres påstander (og egne ønsker) om at sol og varme ville gjøre underverker mot slike plager.

Jeg satt alene og følte meg ekstremt alene. Alt var dødt og stille. Ikke så mye som et vindu med lys i rundt i nabolaget. Og jeg hadde bortimot hele håndkleet inni munnen for ikke å vekke det samme nabolaget.

Jeg vet ikke hvem som sa det - om han var konge eller dikter - men om det er noe hold i det ord-malte bilde "Hell hath no fury like that of a woman scorned" så vil jeg anbefale alle menn å oppføre seg. Hvis den forsmådde kvinnes vrede kan forårsake mer smerte enn det jeg opplevde den morgenen, så"¦ Oy Vey!

Så jeg satt der full av frustrasjon og selvmedlidenhet og kjente at den smertestillende begynte å gjøre meg "top-heavy". Jeg gikk inn i stumme besvergelser som lå mer på "fy fabian"-nivå. Og jeg sanset at noen hadde vippet livs-bryteren over i START-posisjon.

Nøyaktig klokken fem. Først de lydløse frontlyktene på bilen som kom susende langt der borte på strandveien. Så den buldrende lastebilen oppi haugen. Da våknet alle hanene. Og jeg skimtet folk. De første fiskerne fant veien til sine båter. Like under meg satte en kvinnelig taxi-sjåfør seg inn i sin arbeidsplass.

En buss passerte, vel bråkete syns jeg. En liten pick-up med slakk viftereim hylte sårt og uharmonisk mellom husene der borte. Hanene gaulte verre, og til og med bølgene klukket mer høylydt mot strandkanten.

Mopeder"¦ ubehagelig mange av dem var sånne bråkete knallerter som burde vært forbudt. Flere biler. Jeg tenkte at ingen av sjåførene hadde Schumacher-potensiale"¦ de gikk for kjapt og tett inn i svingen og kom ut av den nærmest oppå motsatt fortau. Hvor stakkaren med søppelsekken skvatt forskrekket oppetter muren"¦

Klokken seks begynte himmelen å rødme. Som var den beskjemmet over all aktiviteten. Stjerner bleknet og forsvant mens gløden bredte seg utover, og i noen øyeblikk glemte jeg nesten den ilden i kroppen som hadde plaget meg slik de to siste månedene. Verden var jo egentlig et godt sted"¦

Klokken sju var det sånn "twilight". Natten var borte, men dagen hadde ennå ikke kommet. Store flokker av kvitre-fugler skvatt over hustak og trær mens de sladret iherdig. En caterpillar knurret til liv, og den litt større fiskebåten der borte gled vekk. Store landbruksmaskiner med de underligste "kontrapsjoner" på slep gjorde sitt beste for å vekke hele byen.

Kvart over sju kom den gyldne damen og tørket vekk nattefukten"¦ og jeg hadde glemt den turen innom Hades to og en halv time tidligere.

[kaka]

Det er en fryd å lese beskrivelsene dine, - rent bortsett fra at jeg får veldig medynk med deg i begynnelsen.

[Riitta]

Morgonstund har guld i mun, säger man ju. Men att behöva gå upp pga smärta låter inte så bra
Du berättar ändå så fint, att man känner själv hur morgonen ljusnar och hör tupparna gala

Hoppas ryggen är bättre nu!!

Så många höga platser med fin utskt ni besökte

Riitta