Enkel grammatikk II

[Svein~B]

På norsk er det nærmest litt avlegs å bruke passiv sånn som jeg beskrev i det forrige innlegget. Det er mer vanlig å bruke hjelpeverb og partisipp.

Eksempler:

Bilen ble stjålet.
Saken har blitt undersøkt.
Saken er ferdig etterforsket.

[Svein~B]

Det går fint an å ha med hvem det er som gjør noe i en passivsetning.

Eksempel:

Saken blir etterforsket av politiet.

Selv om den som etterforsker er nevnt i setningen, er det likevel ikke subjekt. \'Saken\' er fortsatt subjekt, \'av politiet\' er en adverbial.

[Svein~B]

På gresk er passiv-formene egne bøyningsformer som finnes i tillegg til aktiv-formene. Igjen er det også bøyning i modus, tid og person, så det er en del former, men det er et system som det går greit å få oversikten over.

Jeg skal bruke verbet εξεÏ,,άζω (eksedaazå) - undersøke - som  eksempel. Det er et type 1-verb. Her er bøyningsmønsteret i aktiv:

εξεÏ,,άζω, εξεÏ,,άσω, εξέÏ,,ασα, εξέÏ,,αζα, εξέÏ,,ασε, εξεÏ,,άσÏ,,ε

Her er indikativ presensformene i aktiv:

εξεÏ,,άζω (eksedaazå) - jeg undersøker
εξεÏ,,άζειÏ, (eksedaazis) - du undersøker
εξεÏ,,άζει (eksedaazi) - han undersøker, hun undersøker
εξεÏ,,άζοÏ...με (eksedaazoume) - vi undersøker
εξεÏ,,άζεÏ,,ε (eksedaazete) - dere undersøker, De undersøker
εξεÏ,,άζοÏ...ν (eksedaazoun) - de undersøker

Stammen er altså εχεÏ,,άζ- og så er det de samme endelsene som for alle andre type 1-verb. Passiv har samme stamme, men andre endelser. Her er presens indikativ formene i passiv:

εξεÏ,,άζομαι (eksedaazåme) - jeg blir undersøkt
εξεÏ,,άζεσαι (eksedaazese) - du blir undersøkt
εξεÏ,,άζεÏ,,αι (eksedaazete) - han/hun/det blir undersøkt
εξεÏ,,αζόμασÏ,,ε (eksedazååmaste) - vi blir undersøkt
εξεÏ,,άζεσÏ,,ε (eksedaazeste) - dere/De blir undersøkt
εξεÏ,,άζονÏ,,αι (eksedaazånde) - dere blir undersøkt

Endelsene -ομαι, -εσαι, -εÏ,,αι, -όμασÏ,,ε, -εσÏ,,ε, -ονÏ,,αι kjennetegner altså passiv indikativ presens for greske type 1-verb. Legg merke til 2. person flertall (dere/De-formen), at trykket flyttes fra siste stavelse i stammen til første stavelse i endelsen.

[Svein~B]

Mange greske verbene danner konjunktiv ved at man forandrer en lyd i stammen. Presens konjunktiv av grunnformen εξεÏ,,άζω er εξεÏ,,άσω (eksetaaså). -ζ- (zita) blir altså til -σ- (sigma), det er forskjellen på presens indikativ og presens konjunktiv.

Her er presens konjunktivformene i aktiv:

εξεÏ,,άσω (eksedaaså) - jeg undersøker
εξεÏ,,άσειÏ, (eksedaasis) - du undersøker
εξεÏ,,άσει (eksedaasi) - han undersøker, hun undersøker
εξεÏ,,άσοÏ...με (eksedaasoume) - vi undersøker
εξεÏ,,άσεÏ,,ε (eksedaasete) - dere undersøker, De undersøker
εξεÏ,,άσοÏ...ν (eksedaasoun) - de undersøker

Konjuktivstammen er altså εχεÏ,,άσ- og så er det de samme endelsene som for alle andre type 1-verb.

Her er presens konjuktiv formene i passiv:

εξεÏ,,ασÏ,,ÏŽ (eksedastå) - jeg blir undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,είÏ, (eksedastis) - du blir undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,εί (eksedasti) - han/hun/det blir undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,οúμε (eksedastoume) - vi blir undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,είÏ,,ε (eksedastitte) - dere/De blir undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,οúν (eksedastoun) - dere blir undersøkt

Endelsene -ÏŽ, -είÏ,, -εί, -οúμε, -είÏ,,ε og -οúν er endelsene som kjennetegner passiv presens konjunktiv for greske type 1-verb. -Ï,,- regnes som et tillegg til stammen. Legg merke til at alle formene får trykket flyttet fra siste stavelsen i stammen til første stavelse i endelsen.

[Svein~B]

Akkurat som i aktiv, finnes det to fortidsformer også i passiv. Jeg tar først den vanlige preteritum, den som beskriver avsluttede hendelser i fortid. Som i aktiv, har den samme stamme som konjunktiv. Igjen gjelder regelen om at trykket faller på tredje siste stavelse. Her er formene:

εξεÏ,,άσÏ,,ηκα (eksedastika) - jeg ble undersøkt
εξεÏ,,άσÏ,,ηκεÏ, (eksedastikes) - du ble undersøkt
εξεÏ,,άσÏ,,ηκε (eksedastike) - han/hun/det ble undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,ήκαμε (eksedastikkame) - vi ble undersøkt
εξεÏ,,ασÏ,,ήκαÏ,,ε (eksedastikkate) - dere/De ble undersøkt
εξεÏ,,άσÏ,,ηκαν (eksedastikan) - dere ble undersøkt

Endelsene som kjennetegner passiv preteritum for type 1-verb er altså:

-ηκα, -ηκεÏ,, -ηκε, -ήκαμε, -ήκαÏ,,ε og -ηκαν

Disse endelsene er todelt. Den først delen -ηκ-, som de har felles, er formativen som kjennetegner passiv preteritum. Den andre delen er de samme fortidsendelsene som i aktiv preteritum:

-α, -εÏ,, -ε, -αμε, -αÏ,,ε og -αν

Her er aktiv preteritum-formene:

εξέÏ,,ασα (ekseedasa) - jeg undersøkte
εξέÏ,,ασεÏ, (ekseedases) - du undersøkte
εξέÏ,,ασε (ekseedase) - han/hun/det undersøkte
εξεÏ,,άσαμε (eksedaasame) - vi undersøkte
εξεÏ,,άσαÏ,,ε (eksedaasate) - dere/De undersøkte
εξέÏ,,ασαν (ekseedasan) - dere undersøkte

[eijukka]

HEJ!

Î'λήθεια έχειÏ, εξεÏ,,άσει γÏ?αμμαÏ,,ική!! eller hur säger man det?
Alithia éhis eksetásii grammatikí (Jag försöker att skriva liksom orden uttalas, annars kan jag inte alls!) =Du har verkligen undersökt grammatik!!

Jag fruktar, grammatik är oss lite för svår, i synnerhet verbformerna. Det tar hemskt mycket tid och SISU att lära sig att kunna ens LITE zxsssssssaaaa !

Men kanske inom kort = under mansåldern eller MAN MÅSTE FLYTTA TILL GREKLAND!

tänker Eija

[Svein~B]

HEJ!

Î'λήθεια έχειÏ, εξεÏ,,άσει γ�?αμμαÏ,,ική!! eller hur säger man det?
Alithia éhis eksetásii grammatikí (Jag försöker att skriva liksom orden uttalas, annars kan jag inte alls!) =Du har verkligen undersökt grammatik!!

Jag fruktar, grammatik är oss lite för svår, i synnerhet verbformerna. Det tar hemskt mycket tid och SISU att lära sig att kunna ens LITE zxsssssssaaaa !

Men kanske inom kort = under mansåldern eller MAN MÅSTE FLYTTA TILL GREKLAND!

tänker Eija

Nαι, εχώ σποÏ...δάσει γpαμμαÏ,,ική και Ï,,ÏŽpα σποÏ...δάζω ελλενικά
(ne, eekhå spoudhaasi grammatiki ke tååra spoudaazå ellenika)
Ja, jeg har studert grammatikk og nå studerer jeg gresk  :-)

Det gjelder bare å forstå systemet. Det er vanskelig, men det er mulig å lære det. Jeg prøver i hvert fall å gjøre det så enkelt som mulig.

[eijukka]

Hej igen!
Tyvärr är det LOGISKA tänkandet verkligen min ALLRASÄMSTA sida!
Och detta förorsakar vissa problem ztwyyyyyy !!

Men jag VILL i alla fall försöka, men inte mycket på sommaren då jag ska snart till ÖN (=i Saimen)

Eija

[Svein~B]

Hej igen!
Tyvärr är det LOGISKA tänkandet verkligen min ALLRASÄMSTA sida!
Och detta förorsakar vissa problem ztwyyyyyy !!

Men jag VILL i alla fall försöka, men inte mycket på sommaren då jag ska snart till ÖN (=i Saimen)

Eija

Det jeg mener er at du ikke skal tenke så mye på det. Lytt og les vanlig gresk. Prøv deg på noen setninger (som du allerede har gjort). Når du først begynner å forstå, så forstår du veldig fort alt sammen. Det er ikke noe å stresse med. Du begynner plutselig bare å vite at sånn og sånn er det. Det detter bare på plass. Sånn har det vært for meg i hvert fall. Fokusér på det du forstår, ikke på det du ikke forstår. Da kan du bygge mer forståelse på det som du allerede forstår. Forstår du?  :-)

[eijukka]

Ja. kära vän, jag föstår faktiskt att grekiska språket ÄR hemskt svårt!!! Måste erkänna att jag VAR förr i världen språklärarinna en liten tid (tyska och engelska) men märkte att jag inte kunde talspråk tillräckligt bra (hade fått i skolan och vid uni en gammalmodig \"grammatik-och översättningsundervisning\" zxsssssssaaaa !) och sen började jag studera annat PÅ FINSKA!
Grekiska har jag försökt att lära mig MYCKET LAT och periodvis många år och framgått mycket långsamt. Kanske nån intensivkurs, suggestopedi osv skulle hjälpa.

Vad jag just skrev, märker man ju också här på forumet. Inte finns det många här heller som har tid, lust, tålamod att på allvar försöka och göra fel. Det är ju enda möjlighet att lära sig, tror jag!

Καλό σαββÏ,,οκùpιακο!
Εija
Jag ska fara till ÖN!

[Svein~B]

Så er tiden igjen kommet til å snakke om imperfektum, altså den verbtiden som man bruker for å beskrive hendelser som vedvarte eller som gjentok seg. Igjen er det samme stamme som for presens indikativ, men andre endelser.

Her er aktiv presens indikativ-formene igjen:

εξεÏ,,άζω (eksedaazå) - jeg undersøker
εξεÏ,,άζειÏ, (eksedaazis) - du undersøker
εξεÏ,,άζει (eksedaazi) - han undersøker, hun undersøker
εξεÏ,,άζοÏ...με (eksedaazoume) - vi undersøker
εξεÏ,,άζεÏ,,ε (eksedaazete) - dere undersøker, De undersøker
εξεÏ,,άζοÏ...ν (eksedaazoun) - de undersøker

Og her er passiv presens indikativ:

εξεÏ,,άζομαι (eksedaazåme) - jeg blir undersøkt
εξεÏ,,άζεσαι (eksedaazese) - du blir undersøkt
εξεÏ,,άζεÏ,,αι (eksedaazete) - han/hun/det blir undersøkt
εξεÏ,,αζόμασÏ,,ε (eksedazååmaste) - vi blir undersøkt
εξεÏ,,άζεσÏ,,ε (eksedaazeste) - dere/De blir undersøkt
εξεÏ,,άζονÏ,,αι (eksedaazånde) - dere blir undersøkt

Og her er passiv imperfektum-formene:

εξεÏ,,αζόμοÏ...ν (eksedazååmoun) - jeg ble undersøkt, jeg pleide å bli undersøkt
εξεÏ,,αζόσοÏ...ν (eksedazååsoun) - du ble undersøkt, du pleide å bli undersøkt
εξεÏ,,αζόÏ,,αν (eksedazååtan) - han/hun/det ble undersøkt, han/hun/det ble pleide å bli undersøkt
εξεÏ,,αζόμασÏ,,αν (eksedaazååmastan) - vi ble undersøkt, vi pleide å bli undersøkt
εξεÏ,,αζόσασÏ,,αν (eksedazååsastan) - dere/De ble undersøkt, dere/De pleide å bli undersøkt
εξεÏ,,άζονÏ,,αν (eksedaazåndan) - de ble undersøkt, de pleide å bli undersøkt

Legg merke til at regelen om trykket på tredje siste stavelse ikke gjelder. Alle har trykket på første stavelse i endelsen (-ÏŒ-) unntatt 3. person flertall som har trykket på siste stavelse i stammen (-ά-).

Endelsene -όμοÏ...ν, -όσοÏ...ν, -ÏŒÏ,,αν, -όμασÏ,,αν, -όσασÏ,,αν og -ονÏ,,αν kjennetegner altså passiv imperfektum for type 1-verb.

[Svein~B]

Ja. kära vän, jag föstår faktiskt att grekiska språket ÄR hemskt svårt!!! Måste erkänna att jag VAR förr i världen språklärarinna en liten tid (tyska och engelska) men märkte att jag inte kunde talspråk tillräckligt bra (hade fått i skolan och vid uni en gammalmodig \"grammatik-och översättningsundervisning\" zxsssssssaaaa !) och sen började jag studera annat PÅ FINSKA!
Grekiska har jag försökt att lära mig MYCKET LAT och periodvis många år och framgått mycket långsamt. Kanske nån intensivkurs, suggestopedi osv skulle hjälpa.

Vad jag just skrev, märker man ju också här på forumet. Inte finns det många här heller som har tid, lust, tålamod att på allvar försöka och göra fel. Det är ju enda möjlighet att lära sig, tror jag!

Καλό σαββÏ,,οκùpιακο!
Εija
Jag ska fara till ÖN!

Nei, jeg mener at det greske språket ikke er spesielt vanskelig. Det er veldig strukturert og greit i motsetning til våre germanske språk der grammatikken faktisk er veldig rotete i forhold. Det er klart alt er vanskelig når du ikke kan det, men det greske språket er lettere å lære enn mange andre språk, for eksempel norsk og svensk.

Er du tospråklig, svenskspråklig eller finskspråklig?