Enkel grammatikk II

[Svein~B]

Den framre k-lyden skrives slik fonetisk; [c]
Fonologisk er det både på gresk og norsk altså samme lyd som [k], altså /k/
Dermed skrives denne også slik; Κ, κ (kappa)

Eksempler på gresk:

κένÏ,,ρο (kentrå) - sentrum, senter
κÏ...ρία (kiria) - frue
μικρόÏ, (mikråss) - liten, ung

[Svein~B]

Da tror jeg vi har kommet igjennom alle enkeltlydene i normert norsk og gresk. Jeg får bare legge til at variasjonen i norsk, altså lyder som finnes i enkelte dialekter, men ikke i det normerte talemålet, er mye større enn den jeg har redegjort for.

Hovedsaken her er ikke å lære dere lydene i gresk, selv om jeg muligens har klart det også, det er å venne dere til å kjenne det i munnen og å høre det hvordan lydene i det språket som skal læres skiller seg fra lydene i ens eget språk. Likevel, får jeg legge til, er det liten vits i å streve for mye med dette. Når man lærer et språk i voksen alder, vil man alltid snakke med aksent uansett. Likevel kan det være lurt å være oppmerksom på alle lydene, slik at man oppfatter det selv når man blir misforstått og kan være med og le av det. (\"Sa jeg virkelig ...? Jeg mente ...)

Vi er ikke ferdige med fonologien. Jeg fortsetter i morgen, gresk tid, men lydkombinasjoner.

[Svein~B]

I tillegg til at lydene kan være forskjellige fra språk, kan det være lyder og lydkombinasjoner som er \"forbudt\" i enkelte posisjoner i et språk selv om de er \"tillatt\" i et annet språk.

Et eksempel på dette er at lydkombinasjonene [st] og [sp] aldri forekommer først i ord på spansk. Da er det vanlig at når spansk importerer et ord fra et annet språk som begynner med de lydkombinasjonene, så legger de til en /e/ slik at det blir i tråd med reglene som gjelder i språket. Det fins en bil som heter Mitsubishi Space Star. Når det er reklame for den på TV, så sier stemmen \'espeis estar\', selv om e\'en ikke forekommer når det skrives, heller ikke i Spania. Disse ordene blir en slags hybrider, de uttales langt på vei som på engelsk, men med en liten justering slik at de blir \"lovlige\" på spansk også.

På norsk forekommer ikke ng-lyden først i ord. På andre språk kan den forekomme, for eksempel vietnamesisk og thai. De som har navn som begynner med denne lyden er nødt til å fornorske navnet sitt, for \"dere nordmenn greier ikke å si det\". Det er ingen fysiske hindringer som hindrer oss i å uttale denne lyden først i ord. Den forekommer jo i andre posisjoner i vårt eget språk, for eksempel \'fang\' og \'gynge\'. Da er det ikke  fysisk umulig å uttale den først i ord, men vi har en mental sperre som først må overvinnes. Det er noe vi normalt ikke gjør før vi går inn for å lære oss det språket som har den.

[Svein~B]

Mens spansk altså ikke har lydkombinasjon [sp] først i ord, har vi på norsk ikke [ps]. Vi har jo importert noen greske ord som har den, for eksemplel psykisk, psykolog og andre beslektede ord. Fordi [ps] først i ord er ugrammatisk på norsk uttaler vi dem uten p\'en, altså /sykisk/, /sykolog/ osv. Andre språk uttaler dem med p\'en, men det gjør altså ikke vi.

På gresk fins det massevis av ord som begynner på denne lydkombinasjonen. Noen eksempler:

ψάρι (psaari) - fisk
ψωμί (psåmi) - brød
ψÏ...γείο (psijiå) - kjøleskap

Den observante leser ser at gresk har et eget tegn for denne lydkombinasjonen; Ψ, ψ

[operafantomet]

Fordi [ps] først i ord er ugrammatisk på norsk uttaler vi dem uten p\'en, altså /sykisk/, /sykolog/ osv. Andre språk uttaler dem med p\'en, men det gjør altså ikke vi.

Ordene har vel vandret langt og blitt \"vannet ut\" i uttalen før de har nådd oss. Det er dog litt underholdende at vi har så mentale sperrer for hvilke lyder vi TROR vi ikke kan lage. Jeg merket det selv da jeg skulle uttale det greske ordet for \"designer/tegner\" i hunkjønnsform (transkribert som \"sxediastria\" eller \"schedhiastria\", i mangel av greske bokstaver). At \"gammelnorsk\" D følger tett etter en KJ-lyd, etter en S..... Jeg fikk totalt psykisk (hah!) sperre av det, klarte ikke uttale ordet sammenhengende selv om lydene var lette hver for seg. Klarer det nå, men det tok tid...

Men.... på engelsk uttaler de jo heller ikke PS\'en i begynnelsen av ord.... De sier bare S der også. Eller varierer det kanskje?

Takk for informative grammatikk-tråder!

[operafantomet]

Apropos \"PS\"....

I Hellas opplevde jeg at en ansatt i en fotobutikk lurte veldig på hvor jeg var bra. Hun pratet svært lite engelsk, men brukte de ordene hun kunne. Hun konkluderte med at jeg var fra Skandinavia, noe som jo var helt riktig, og jeg ble en smule imponert (jeg blir oftest tatt for å være fransk eller italiensk). Jeg spurte hvordan hun gjettet det, og hun svarte

\"psili woman!!\"

\"Silly woman\"?? Et øyeblikk ble jeg noe fornærmet. Hva er det for en ting å kalle kundene sine? Men så hørte jeg den lille P\'en først i ordet, og en rask titt i ordboka avslørte at hun, på blandet språk, forklarte at siden jeg var så HØY (psilós/psili) så tenkte hun på Skandinavia. Hehe. Der lærte jeg et nytt gresk ord....

[Svein~B]

Fordi [ps] først i ord er ugrammatisk på norsk uttaler vi dem uten p\'en, altså /sykisk/, /sykolog/ osv. Andre språk uttaler dem med p\'en, men det gjør altså ikke vi.

Men.... på engelsk uttaler de jo heller ikke PS\'en i begynnelsen av ord.... De sier bare S der også. Eller varierer det kanskje?

Jeg tror det varierer, ja. Jeg mener å ha hørt begge deler.

Takk for informative grammatikk-tråder!

Bare hyggelig. :-) Flott at du kommer med flere eksempler også.

Når det gjelder de vanskelige lydkombinasjonene, så må man nok bare øve seg til man får det til eller jukse litt hvis man ikke får det til.

[Svein~B]

En annen lydkombinasjon som vi ikke har først i ord på norsk er [ks]. Også denne lydkombinasjonen har gresk et eget tegn for; Ξ, ξ (ksi), og den forekommer vel så gjerne først i ord som i andre posisjoner.

Noen eksempler på Ξ, ξ først i ord på gresk:

ξένοÏ, (ksenås) - fremmed, gjest, utlending
ξύλο (ksilå) - tre (materiale)

På norsk har vi noen låneord med disse to ordene som første ledd, blant annet \'xenofobi\' og \'xylofon\', men vi uttaler dem /senofobi/ og /sylofon/, altså uten k-lyden.

Et tips for å kunne venne seg til uttale denne lydkombinasjonen først i ord:
Prøv å si et ord med \"den vanskelige lydkombinasjonen\" midt i noen ganger. Deretter sløyfer du den første delen.

For eksempel: Si \'eksakt\' flere ganger, så bare \'ksakt\'. Dette er ikke et ord på noe språk som jeg kjenner, men deretter kan man øve på noen greske ord.

[Svein~B]

En annen lydkombinasjon som vi ikke har først i ord på norsk er [ts]. De av oss som har lært tysk i ung alder har ikke problemer med den, for det er sånn bokstaven \'z\' uttales på tysk, for eksempel \'zu\' (tsou) - til. De som ikke har den inne, må jobbe litt med den også.

Eksempler på gresk:

Ï,,σάι (tsaai) - te
Ï,,σάνÏ,,α (tsaanda) - veske
Ï,,σίκλα (tsikla) - tyggegummi

[operafantomet]

Vi har TS-lyden i begynnelsen av ord i norsk, men det er (ikke overraskende) importerte ord:

Tsar
Tse-tse-flue
Tsunami

Men det er varierende om folk velger å uttale dem med TS eller bare S.

[Svein~B]

Det er et stort antall lydkombinasjoner som kan forekomme først i ord på gresk som ikke gjør det på norsk og som dermed er en utfordring når man skal lære språket. Disse jeg har presentert er de mest kurante. De andre er det mulig å styre utenom, mens disse ikke er det etter min mening.

Når det er sagt, så er det lydkombinasjoner som er enda vanskeligere. Det dreier seg om lyder som vi ikke har i norsk og som dermed er en utfordring i seg selv og som blir nærmest umulig for våre munner i kombinasjon med visse andre lyder. Problemet er at det etter en viss alder, for de fleste skjer det en gang mellom 9 og 16 år, så mister man evnen til å lære nye motoriske ferdigheter.

En lydkombinasjon jeg har problemer med på gresk er [xθ] som for eksempel i χθεÏ, (khthess) - i går. Nå vil noen sikkert si at det ikke hetter χθεÏ, (khthess), men χÏ,,εÏ, (khtess) og nok en gang, så er faktisk begge deler riktig. Den andre er litt enklere enn den første, men det hjelper ikke meg så mye akkurat. Jeg prøver så mye jeg kan å styre utenom ord som jeg ikke greier å uttale - folk får heller tro at det er andre grunner til at jeg ikke vil snakke om gårsdagen. :-)

[eijukka]

Intressant! Jag har aldrig tidigare märkt att ordet i går  har två former. Måste verkligen undersöka i min ordbok!! Man råder där att uttala χθέÏ, hthes, alltså utan k och χÏ,,εÏ, = htes! Men lätt är det INTE!

Eija,
som har börjat att studera grekiska nu genom att översätta grekiska sånger på finska och sjunga dem tillsammans  med deras artister, t.ex. Dalaras :music2: !!