Enkel grammatikk II

[Svein~B]

Gresk har også en ustemt frikativ som vi ikke har i norsk, men som noen av oss kjenner fra andre språk. Det er den jeg vil kalle th-lyden. Den kalles noen ganger for lespelyd, fordi de som lesper bruker denne lyden der vi andre bruker s-lyden. I engelsk språk kjenner vi den fra for eksempel \'thing\' og \'myth\'. På normert spansk er det den samme lyden som er først i ordene \'cinco\' (thinkå) - fem - og \'zapato\' (thapatå) - sko. Vi hadde denne lyden i norsk også tidligere, men over tid ble den borte og vi uttaler nå de ordene som ble uttalt med th-lyd bare med t-lyd.

Lyden lages ved å legge tunga ganske flatt mot fremre del av ganen og/eller tennene slik at lufta presses fram over tunga og ikke slipper fram på sidene sånn som med s-lyden.

Fonetisk skrives den slik; [θ]
I gresk skrift gjengis den slik; Θ, θ (thitta)

θέλω (theelå) - jeg ønsker, jeg vil ha
Î'θήνα (athina) - Athen
μεθαύριο (methavriå) - i overmorgen

[eijukka]

TACK så mycket för dina \"lektioner\". Det är verkligen fint att du berättar så klart hur man uttalar olika ljud. Jag håller på att studera just dessa saker och har hållit mitt löfte att lära mig sex nya ord varje dag.
Jag har en finsk-grekisk språkkurs med CD och jag försöker att lyssna på uttalande av en gresk lärare. Tyvärr talar han lite snabbare än den finska lärarinnan som har levat i Grekland tjugo år. Men ett bra försök gör en mästare !
Eija

[Svein~B]

TACK så mycket för dina \"lektioner\". Det är verkligen fint att du berättar så klart hur man uttalar olika ljud. Jag håller på att studera just dessa saker och har hållit mitt löfte att lära mig sex nya ord varje dag.
Jag har en finsk-grekisk språkkurs med CD och jag försöker att lyssna på uttalande av en gresk lärare. Tyvärr talar han lite snabbare än den finska lärarinnan som har levat i Grekland tjugo år. Men ett bra försök gör en mästare !
Eija

ΕÏ...χαρισÏ,,ÏŽ πολύ, κÏ...ρία μοÏ... (efkharistå påli, kiria mou) - Tusen takk, kjære frue.

Du kan sikkert med fordel lytte mange flere ganger på det samme opptaket. Etter hvert venner du deg til både lydene og tempoet. Gjør det gjerne samtidig som du gjør noe annet (kjører bil, stryker klær osv.). Du kan gjerne lytte mange ganger før du begynner å gjenta.

Den eneste måten å lære lydene på er å kjenne det i munnen og halsen hva som skjer der, hva man må gjøre for å lage lyden. Det første steget er å bli oppmerksom på hvordan lydene i det fremmede språket skiller seg fra lydene i ditt eget språk. Dessverre kan ikke jeg nok verken svensk eller finsk, så jeg kan ikke vise deg vei. Håper du finner ut av det selv.

[Svein~B]

En ny stemt frikativ er den jeg vil kalle dh-lyden. Den er lik th-lyden bortsett fra at den er stemt. Vi kjenner den blant annet fra de engelske ordene \'the\', \'those\' og \'that\'.

Fonetisk skrives den slik; [δ]
I gresk skrift gjengis den slik; Î", δ

δοÏ...λεύω (dhoulevvå) - jeg arbeider
μηδέν (midhen) - null
εδώ (edhå) - her

[eijukka]

Hej! Finska språket är ganska enkelt på det sättet att man uttalar just liksom man skriver orden, men dock har vi andra svårigheter t.ex. med grammatik!

Jag väntar med intresse hur du lär oss ljudet med bokstav Î" γ  :bounce: !
Då jag inte kan franska? eller någåt annat språk med detta ljud, tycker jag att det är mig svårast :wall: !! Jag vill ju ha mitt kaffe med mjölk och alltid är det så hemskt att få detta ljud med γάλα ut ur munnen!

Ha en bra vecka!
κÏ...ριαΕ

[Svein~B]

Hej! Finska språket är ganska enkelt på det sättet att man uttalar just liksom man skriver orden, men dock har vi andra svårigheter t.ex. med grammatik!

Jag väntar med intresse hur du lär oss ljudet med bokstav Î" γ  :bounce: !
Då jag inte kan franska? eller någåt annat språk med detta ljud, tycker jag att det är mig svårast :wall: !! Jag vill ju ha mitt kaffe med mjölk och alltid är det så hemskt att få detta ljud med γάλα ut ur munnen!

Ha en bra vecka!
κÏ...ριαΕ

Takk i like måte, Eijukka.  :-)

Vi kommer til det. Jeg skal bare innom et par andre lyder først. :-)

[Svein~B]

Før vi kommer til den lyden som Eijukka venter på, så må vi innom et par andre frikativer:

Jeg skal først ta for meg det som jeg vil kalle khi-lydene. Mange av oss kjenner bokstaven χ (khi) fra matematikken og vi uttaler den med samme lyd som vi har i de norske ordene \'bikkje\', \'kjeller\', \'tjeneste\' og mange andre ord. Den samme lyden har vi i tysk, for eksempel i \'nicht\' (ikke). Den finnes også i gresk og er den første av de to khi-lydene.

Fonetisk skrives den slik; [ç]
Fonologisk skrives den slik; /x/
I gresk skrift skrives den slik; Χ, χ

χαίρομαι (kheråme) - det gleder meg
χίλια (khilja) - tusen
αρχίζω (arkhizå) - begynne

[Svein~B]

Merk at jeg har gjort en rettelse i det siste jeg skrev:

Fonologisk skrives khi-lyden

• og ikke [χ] som jeg skrev.

[Svein~B]

Nå er det mulig at det blir litt vanskelig for noen her, men jeg skal som vanlig prøve å gjøre det så enkelt som mulig:

De som kan litt tysk kan godt prøve å si ordene \'nicht\' og \'nacht\' vekselvis noen ganger. Kjenner du at det ikke er den samme khi-lyden?

Den lyden som jeg lærte dere i går, den som vi også har i norsk, uttales litt lenger fram i munnen enn den andre khi-lyden. Den framre lages ved at man legger tunga opp mot ganen slik at det blir friksjon når lufta passerer. Den bakre lages på samme måte, men friksjonen skal være lenger bak, mot ganeseilet og ikke mot selve ganen. Noen kaller denne lyden for harkelyd. En del av oss kjenner den fra spansk, for eksempel i mannsnavnene \'Julio\' og \'Javier\'. Noen klarer ikke å lage denne lyden selv om de prøver, de blir anbefalt å bruke norsk h-lyd i stedet.

Det som er med de språkene som har begge, og gresk er blant de språkene, er at man bruker den framre når den står i samme stavelse som en framre vokal (e og i) og den bakre når den står i samme stavelse som en bakre vokal (a, å, ou). Når den står mellom to vokaler, så hører konsonanten som regel til den vokalen som kommer etter.

Fonetisk skrives den slik;

• .

Fonologisk så er det den samme lyden som den jeg lærte dere i går ([ç]), så det er samme tegn; /x/.

Det samme gjelder det greske skriftspråket, der er det samme tegnet for begge lydene; Χ, χ (khi)

εÏ...χαρισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - takk
χολ (khåll) - gang
Ï...πάρχοÏ...ν (iparkhoun) - det finnes (flertall)

[Svein~B]

Så må Eijukka spisse ørene for nå kommer vi til de lydene som gjengis av bokstaven Î", γ (ghamma). Igjen etter de to forskjellige lyder, én foran framre vokaler (e og i) og en annen foran bakre vokaler (a, å, ou). Begge lydene har jeg faktisk beskrevet før her i forumet.

Foran framre vokal, så uttales den som norsk j-lyd. Ordene για - til, for - og γεια - helse - på gresk uttales begge akkurat som ordet \'ja\' på norsk.

Foran bakre vokal og foran konsonant er det litt vanskeligere: Jeg har beskrevet denne lyden tidligere i en annen tråd her i forumet. Er det noen som husker? Den er som den bakre khi-lyden bortsett fra at den er stemt. Prøv å si \'Javier\' og \'Julio\' noen ganger med spansk uttale, deretter χαρά (khara) - glede - og χώρα (khåra) - land, by. Deretter prøver man å si det samme, men med vibrerende stemmebånd. Vokalene er stemt uansett, det er alle vokaler, så det er bare snakk om å starte bruken av stemmebåndene litt tidligere.

Fonetisk skrives den siste lyden slik; [γ]
Fonologisk så er de samme lyd, så begge gjengis slik; /γ/.

Når det gjelder den siste, så er det vanlig å transkribere den som \'g\', men jeg velger altså å bruke \'gh\'. Det er helt greit å bruke g-lyd når man snakker hvis man har problemer med å få til den greske uttalen. Problemet med det er at for grekerne er den norske g-lyden en variant av k-lyden, så det kan bli misforståelser. Dette bør man være klar over. Det siste skal jeg komme tilbake til.

γάÏ,,α (ghata) - katt
γάλα (ghala) - melk
γλύκα (ghlika) - søt (adjektiv, hunkjønn)

ΈχεÏ,,ε φρέσκο γάλα; (ekhete freskå ghala) - Har De fersk melk?

Έναν καφέ με γάλα, παρακαλώ (enan kafe me ghala, parakalå) - En kaffe med melk, er De snill.

[eijukka]

Hejsan S!
Just den sista satsen :colors: !
Men gafe med g?

[Svein~B]

Hejsan S!
Just den sista satsen :colors: !
Men gafe med g?

Ja, faktisk. Jeg skal som sagt komme tilbake til det, men skillet mellom \'k\' og \'g\' har ikke særlig betydning på gresk, du kan høre dem om hverandre i de samme ordene alt etter hvilke lyder de har omkring seg. Om du sier καφέ (kafe/gafe) med \'k\' eller \'g\' går i grunnen ut på det samme, men det er en tendens til at når κ (kappa) kommer mellom to stemte lyder, så uttales den som norsk g-lyd. Det er mer å si om dette og jeg har tenkt å si det litt senere. Jeg har tenkt meg innom noen andre lyder først. Jeg har faktisk tenkt å sammenligne gresk med finsk når det gjelder det med stemte og ustemte lukkelyder som det kalles, for vi germanere har noe som dere ikke har. :-)

Merk at det er med nordisk g-lyd og ikke den greske gh-lyden, lukkelyden og ikke frikativen.