Enkel grammatikk II

[Svein~B]

Tilbake til diftongene. Jeg har tidligere nevnt ai-lyden som uttales omtrent som i det norske ordet \'pai\'. Det er to forskjellige skrivemåter på gresk, αϊ og άι, det er valgfritt hvilken man bruker og det virker som begge er like utbredt og at uttalen er den samme uansett skrivemåte.


Ï,,σαϊ eller Ï,,σάι (tsai) - te

Her er en til; åi-lyden. Den uttales omtrent som i utropsordet \'ohoi\'. Igjen er det to skrivemåter; οϊ og όι. Igjen er det valgfritt hvilken man bruker og begge er like utbredt. Uttalen er den samme for begge.

ρολοϊ eller ρολόι (rålåi) - klokke, ur

[Svein~B]

Det finnes flere diftonger, men jeg må bare innrømme at jeg kan dem ikke. Er det noen andre som vil ta dem? Hvis ikke går jeg bare videre til konsonantene.

[Svein~B]

Jeg regner meg som ferdig med vokallydene, men det er mulig at jeg vil komme tilbake til diftongene.

Det fins også noe som kalles halvvokaler. Dette er lyder som noen ganger fungerer som vokaler, andre ganger som konsonanter. Den kan av og til danne diftong når den står etter en vokal, men det regnes ikke som en diftong hvis den kommer foran vokalen selv om det isolert sett er samme lyden.

Den siste lyden i ordet ρολόι (rålåj) er en halvvokal. Det er den samme lyden som kommer sist i \'boy\' på engelsk og \'ohoi\' på norsk. Vi kaller den vel gjerne for j-lyd på norsk.

Den samme lyden kommer først i ordene \'ja\' og \'gjeng\' på norsk. Tilsvarende på gresk:

γιοÏ, (jåss) - sønn
γεια σαÏ, (jassass) - hei

Lyden skrives fonetisk slik [j].

Skriftlig finnes det et vell av forskellige skrivemåter, både på norsk, gresk og andre språk, noe som kanskje speiler at lyden er en slags hybrid.

[Svein~B]

Gresk har også en halvvokal som vi ikke har på norsk, men mange av oss kjenner den blant annet fra engelsk og fransk. Det er den lyden vi finner først i blant annet \'when\' og \'whisky\' på engelsk. På fransk finner vi den blant annet i ordene \'moi\', \'froid\' og \'voila\'. Det er altså en slags krysning av en v-lyd og en ou-lyd.

οÏ...ΐσκι (ouiski) - whisky
φράοÏ...λα (fraoula) - jordbær

[Svein~B]

Fonetisk skrives den sist nevnte halvvokalen slik; [w].

[Svein~B]

Jeg fortsetter med konsonanter som er så myke at de nesten er vokaler:

Det jeg vil kalle v-lyden er lik på norsk og gresk og den er mykere enn på engelsk og fransk. På de to sistnevnte er det kontakt mellom fortenner og underleppe slik at det blir hørbar friksjon. På norsk og gresk er det bare nesten kontakt slik at lufta strømmer fritt imellom. Lyden er stemt, det vil si at stemmebåndene i halsen vibrerer slik at de også lager lyd.

På gresk skrives v-lyden stort sett med β (vitta), men også noen ganger med  Ï... (ipsilon).

βαλίÏ,,σα (valitsa) - koffert
δοÏ...λεύω (dhoulevå) - arbeide
αύριο (avriå) - i morgen

Fonetisk gjengis v-lyden slik; [v].

[Svein~B]

Jeg er blitt litt usikker på det siste jeg skrev. Ifølge grammatikkboka mi, så er det den frikative v-lyden man har i gresk, altså den samme som man har i engelsk og fransk. Det er den som skrives med [v] fonologisk. Den norske, mykere v\'en skrives med et annet tegn.

Det skal altså være hørbar friksjon når lufta passerer mellom underleppa og fortennene når man uttaler v-lyden på gresk. Den skal altså være litt mer lik f-lyden i norsk tale, men altså stemt.

[Svein~B]

På norsk har vi stor variasjon når det gjelder l-lyder, også de enkelte individene har gjerne flere forskjellige l-lyder som de bruker alt etter hvilke posisjoner l-lyden forekommer i og hvor \"fint\" man skal snakke.

Det er en viss variasjon på gresk også, men mye mindre enn på norsk. Det normale på gresk er at man bruker bare den som man lager ved å legge tungespissen mot baksiden av fortennene.

Fonetisk skrives den slik; [l]
I det greske skriftspråket skrives den slik; Λ, λ (lamdha)

βαλίÏ,,σα (valitsa) - koffert
καλά (kala) - bra
ελλενικά (ellenika) - gresk (adverb)

[Svein~B]

Også når det gjelder r-lyder er det stor variasjon i det norske språket. Jeg drister meg likevel til å si at den mest utbredte er den der tunga slår ett enkelt slag mot den fremre delen av ganen. Den brukes i hvert fall over hele Østlandet, Trøndelag, deler av Vestlandet og til og med litt av Sørlandet.

Ifølge grammatikkboka mi, så er den samme lyden den eneste r-lyden som brukes i gresk.

Fonetisk skrives den slik; [r].
I gresk skrift skrives den slik; Ρ, ρ

ρολόι (rålåi) - klokke, ur
μπίρα (bira) - øl
πρώÏ,,ο (pråtå) - første

[Svein~B]

Nå har jeg tenkt å bevege meg videre til frikativene. V-lyden, som jeg først nevnte ved en feil, er altså en frikativ på gresk, i motsetning til på norsk. På norsk har vi ikke stemte frikativer. Det har man altså på gresk, noe v-lyden er et eksempel på.

Gresk har både stemte og ustemte frikativer.

Tilsvarende v-lyden på gresk, som er en stemt frikativ, har vi f-lyden både på norsk og på gresk som er en ustemt frikativ med samme artikulasjonssted. Begge lydene lager vi ved å legge overleppen mot tennene og presse ut luft. Forskjellen på de to lydene er at v-lyden er stemt, altså at stemmebåndene vibrerer, mens f-lyden er ustemt, stemmebåndene er i ro.

F-lyden skrives slik fonologisk; [f]
På gresk skrives den slik; Φ, φ (fi)

αδερφόÏ, (adherfåss) - bror
αδερφή (adherfi) - søster
φίλοÏ, (filåss) - venn
φίλη (fii) - venninne

[Svein~B]

Ny frikativ og nå er vi over på det som gjerne kalles hvislelyder: Den norske s-lyden er omtrent den samme som den greske.

Fonetisk skrives den slik; .
I gresk skrift gjengis den slik; Σ, σ, Ï,

γεια σαÏ, (jassass) - hei (til noen man ikke kjenner godt, til eldre)
γεια σοÏ... (jassou) - hei (til noen man kjenner godt, til yngre)
σοκολάÏ,,α (såkålata) - sjokolade
νÏ,,οÏ...Ï, (douss) - dusj

Merk i de to siste eksemplene: Normert gresk har ikke sj-lyd. Derfor vil mange låneord som i andre språk uttales med disse lydene, uttales med s-lyd på gresk.

[Svein~B]

Som sagt, på norsk har vi ikke stemte frikativer. Det har man på gresk. Tilsvarende som den ustemte s-lyden har man også det jeg vil kalle z-lyden. Da skal stemmebåndene vibrere samtidig som man lager vislelyd med tunga mot fremre del av ganen. Det er vel så vanlig å kalle det for \'stemt s\", fordi mange av oss kjenner denne lyden fra tysk, der \'s\' uttales stemt i visse posisjoner mens derimot \'z\' også er en ustemt lydsekvens. Jeg velger å transkribere den som \'z\', derfor vil jeg også kalle det for z-lyden. Det er altså samme lyd som \'s\' bortsett fra at den er stemt.

Fonetisk skrives den slik; [z].
I gresk skrift gjengis den slik; Î-, ζ (zitta)

μαζί (mazi) - sammen
ζέσÏ,,η (zeesti) - varme
Ï,,ραπέζι (trapeezi) - bord