Enkel grammatikk II

[Admirala]

Å nei, bytt for all del ikke bilde, men kanskje trenger du ikke beskjære det fullt så mye?  :cyclopsani:

[Svein~B]

Å nei, bytt for all del ikke bilde, men kanskje trenger du ikke beskjære det fullt så mye?  :cyclopsani:

Jeg må jo overlate litt til fantasien også. :-)

[Svein~B]

Når det gjelder språklyder, som  så mye annet når det gjelder språk, så er alt grunnleggende likt. Likevel, når man sammenlikner to språk, så er det også store forskjeller. Noen ganger er lydene så like at det er vanskelig å høre forskjell. Da er det lurt å være oppmerksom på at selv om vi ikke hører forskjell, så kan det hende at andre gjør det. Tenk på noen fremmedspråklige som har problemer med å høre forskjell på /i/og /y/ eller på /u/ og /y/ på norsk. Tilsvarende kan det være for oss på andre språk.

Jeg vil anbefale at man når man lærer språket, altså når man øver seg, så prøver man å uttale lydene så nøyaktig som mulig. Når man skal bruke språket, så vil jeg likevel si at man skal glemme å prøve å snakke perfekt og heller legge vekt på bli forstått. Hvis man lærer et språk i voksen alder, så vil det aldri bli perfekt uansett, man vil alltid ha aksent. Likevel, hvis feilene kommer veldig tett, så blir det veldig anstrengende å følge med. Så det er en balanse der mellom å anstrenge seg litt for å lære språket og det å våge å snakke selv om man ikke uttrykker seg perfekt.

[Svein~B]

Jeg starter med a-lyden. De fleste nordmenn bruker bare én a-lyd, men det fins to forskjellige. På en del andre språk bruker de begge. Gresk bruker også bare én, men det er ikke den samme som er mest utbredt i Norge.

Hvis du kommer fra Rogaland eller Grenland, så bruker du en a-lyd som er så å si helt lik den som grekerne bruker. De fleste andre nordmenn, hvis de vil prøve å snakke \"perfekt\" gresk, må de prøve å lære seg den a-lyden som de bruker. Den uttales litt lenger fram i munnen. Hvis du kjenner en rogalending eller noen fra Grenland, så be vedkommende si noen ord med mange a\'er i. Hør hvordan den høres annerledes ut. Prøv å ta etter. Prøv å kjenne hvordan den føles annerledes i munnen når du uttaler den. Deretter kan man øve seg på følgende greske ord:

μαμά (mama) - mamma
Μαpία (maria) - Maria

A-lyden skrives med bokstaven α (alfa) i gresk skrift.
I lydskrift skrives den slik fonetisk; [a] og slik fonemisk; /a/

Om man ikke greier eller ikke gidder å lære seg den greske a-lyden så er ikke det farlig. Det blir ingen misforståelser av det. Det går helt greit å bruke den andre.

Helt til slutt kan jeg nevne at, det er litt bakvendt, men den bakre a\'en, den mest utbredte a-lyden på norsk, skrives med gresk alfa i lydskrift, slik: [α]

Jeg får også nevne at den fremre a\'en også er litt utbredt i Oslo-området, så det kan hende at du allerede bruker den hvis du kommer fra det området.

[Barbro]

Å nei, bytt for all del ikke bilde, men kanskje trenger du ikke beskjære det fullt så mye?  :cyclopsani:

Jeg må jo overlate litt til fantasien også. :-)

:thefinger: Definitivt dagens,Admirala!

[Ole]

Å nei, bytt for all del ikke bilde, men kanskje trenger du ikke beskjære det fullt så mye?  :cyclopsani:

Jeg må jo overlate litt til fantasien også. :-)

:thefinger: Definitivt dagens,Admirala!

Er det noen som har blitt omskjært her??

 :offtopic: Skjerp deg Ole!

[Barbro]

:iconbiggrin: Ja,se det vet jeg lite om :iconbiggrin: .... :dumb: ...

[Tjorven]

Hi hi hi,den var god,Ole

[Svein~B]

På norsk har vi to forskjellige e-lyder, én kort og én lang. Den korte er mer åpen enn den lange. Kjenn på forskjellen på ordene \'ber\' og \'bedt\', på hvordan e-lyden uttales. Kjenner du forskjell? Prøv så med ordet \'ferie\', to e\'er i ordet. men to forskjellige lyder.

På en del andre språk kan de bruke begge disse vokalene, eller i hvert fall noen som ligger nær opptil dem, både som kort og lang vokal. På gresk skiller man ikke mellom kort og lang vokal og, så vidt jeg kan oppfatte, så har de også to forskjellige lyder, men at det er mindre forskjell på dem enn på de norske. Eksempel

μεpικέÏ, σελίδεÏ, (merikess selidhess) - noen sider

Jeg oppfatter det som at i begge disse ordene er det først lukket og deretter åpen e-lyd.

I lydskrift skrives den lukkede slik; [e]
Den åpne skrives slik; [ε]

[Svein~B]

Hvis det ikke blir ro i klassen, så tar jeg på meg skjorta! angry9:

[Bjørg]

Hvis det ikke blir ro i klassen, så tar jeg på meg skjorta! angry9:

Bare fortsett du - uten skjorte. Opplevde det aldri før i greskklassen, med den greske læreren vi hadde, så dette er jo topp!! :headbang:

[Barbro]

:laughing1: Herlig! :laughing1: