Enkel grammatikk II

[Svein~B]

Nei, det er γpάψω (graapså) som er konjunktivformen, γpάφω (graafå) er indikativformen.

For meg kommer bokstaven rå ut som to spørsmålstegn når jeg poster innlegg med greske bokstaver. Det jeg gjør da er å bruke en latinsk p i stedet. Det samme gjelder ipsilon med aksent, da bruker jeg latinsk ú med aksent aigu i stedet. Stor ita erstattes med latinsk H. Skal jeg skrive stor omega med aksent, må jeg skrive vanlig omega og så etterpå sette inn en latinsk apostrof foran.

Jeg er litt på gyngende grunn her, men jeg antar at θέλω να γpάψω (theelå na graapså) brukes når du har tenkt å gjøre noe med en gang - jeg har lyst til å skrive (nå).  Î¸Î­Î»Ï‰ να γpάφω (theelå na graafå) derimot brukes når du har tenkt å gjøre noe mye over tid - jeg har lyst til å skrive (mye, ofte, kanskje ha det som levevei). Kan noen bekrefte eller avkrefte den teorien?

[Epicuristen]

Det er så mangt å tenke på om Hellas i disse dagene. Men slapper litt av med tråden Enkel grammatikk og først må jeg takke for denne fine tråden. Den er forklarende og utfyldende. Det står respekt av innsatsen dere legger i dette arbeidet. Når tingene roer seg så har et spørsmål vedrørende konjunktiv. Er begge disse to utsagnende konjuktiv θέλω να γ�?άφω, και θέλω να γ�?άψω; eller ingen av dem?
Er det bare meg som har problemer med å se den greske bokstaven gamma Î"αμμα på skjermen?

For meg ser det ut som om begge er konjunktiv, men ta nå det med en type salt. Og angående greske bokstaver her inne; Hos meg er det p (R) som ser merkelig ut, og kommer som en firkant og ett spørsmålstegn. Gammaen derimot ser helt fin ut herfra!

OK! Konjunktiv og konjunksjon er ikke det samme? Under har jeg vaffal sakset fra Caplex;
konjunksjon (av lat. conjugere, binde sammen). "" 1. astron., to himmellegemer er i konjunksjon når de befinner seg på samme lengdesirkel på himmelkulen. F.eks. er månen ved nymåne i konjunksjon med solen. Det motsatte er opposisjon. "" 2. mat., sammensatt utsagn bestående av to utsagn p og q forbundet med og. Utsagnet er sant dersom p og q er sanne. "" 3. språkvit., ord som og, eller, men, for, så. Brukes til å sideordne ledd, f.eks. gammel og grå. Kaltes tidligere \"sideordnende konjunksjon\", i mots. til \"underordnende konjunksjon\", som nå kalles â†' subjunksjon.

[Svein~B]

Det er så mangt å tenke på om Hellas i disse dagene. Men slapper litt av med tråden Enkel grammatikk og først må jeg takke for denne fine tråden. Den er forklarende og utfyldende. Det står respekt av innsatsen dere legger i dette arbeidet. Når tingene roer seg så har et spørsmål vedrørende konjunktiv. Er begge disse to utsagnende konjuktiv θέλω να γ�?άφω, και θέλω να γ�?άψω; eller ingen av dem?
Er det bare meg som har problemer med å se den greske bokstaven gamma Î"αμμα på skjermen?

For meg ser det ut som om begge er konjunktiv, men ta nå det med en type salt. Og angående greske bokstaver her inne; Hos meg er det p (R) som ser merkelig ut, og kommer som en firkant og ett spørsmålstegn. Gammaen derimot ser helt fin ut herfra!

OK! Konjunktiv og konjunksjon er ikke det samme? Under har jeg vaffal sakset fra Caplex;
konjunksjon (av lat. conjugere, binde sammen). "" 1. astron., to himmellegemer er i konjunksjon når de befinner seg på samme lengdesirkel på himmelkulen. F.eks. er månen ved nymåne i konjunksjon med solen. Det motsatte er opposisjon. "" 2. mat., sammensatt utsagn bestående av to utsagn p og q forbundet med og. Utsagnet er sant dersom p og q er sanne. "" 3. språkvit., ord som og, eller, men, for, så. Brukes til å sideordne ledd, f.eks. gammel og grå. Kaltes tidligere \"sideordnende konjunksjon\", i mots. til \"underordnende konjunksjon\", som nå kalles â†' subjunksjon.

Tuller du nå, ærede komitéleder? (skulle hatt en smiley som gjør et dypt bukk samtidig som han har et litt vantro uttrykk i ansiktet her)

Konjunktiv er en del av bøyningssystemet for verb, det er et modus.

Konjuksjon er en ordklasse, som du ganske riktig har funnet i Caplex.

[Epicuristen]

Det er så mangt å tenke på om Hellas i disse dagene. Men slapper litt av med tråden Enkel grammatikk og først må jeg takke for denne fine tråden. Den er forklarende og utfyldende. Det står respekt av innsatsen dere legger i dette arbeidet. Når tingene roer seg så har et spørsmål vedrørende konjunktiv. Er begge disse to utsagnende konjuktiv θέλω να γ�?άφω, και θέλω να γ�?άψω; eller ingen av dem?
Er det bare meg som har problemer med å se den greske bokstaven gamma Î"αμμα på skjermen?

For meg ser det ut som om begge er konjunktiv, men ta nå det med en type salt. Og angående greske bokstaver her inne; Hos meg er det p (R) som ser merkelig ut, og kommer som en firkant og ett spørsmålstegn. Gammaen derimot ser helt fin ut herfra!

OK! Konjunktiv og konjunksjon er ikke det samme? Under har jeg vaffal sakset fra Caplex;
konjunksjon (av lat. conjugere, binde sammen). "" 1. astron., to himmellegemer er i konjunksjon når de befinner seg på samme lengdesirkel på himmelkulen. F.eks. er månen ved nymåne i konjunksjon med solen. Det motsatte er opposisjon. "" 2. mat., sammensatt utsagn bestående av to utsagn p og q forbundet med og. Utsagnet er sant dersom p og q er sanne. "" 3. språkvit., ord som og, eller, men, for, så. Brukes til å sideordne ledd, f.eks. gammel og grå. Kaltes tidligere \"sideordnende konjunksjon\", i mots. til \"underordnende konjunksjon\", som nå kalles â†' subjunksjon.

Tuller du nå, ærede komitéleder? (skulle hatt en smiley som gjør et dypt bukk samtidig som han har et litt vantro uttrykk i ansiktet her)

Konjunktiv er en del av bøyningssystemet for verb, det er et modus.

Konjuksjon er en ordklasse, som du ganske riktig har funnet i Caplex.

Aner ikke jeg vel! Grammatikk er ikke min sterke side! Overlater den til deg jeg Svein! :lol:

[Svein~B]

Jeg fortsetter med preposisjoner:

Preposisjoner er små ord som forteller noe om forholdet mellom ting, ja, ikke bare ting, men også mellom personer og fenomener.

Eksempler:

Boka lå på bordet

Preposisjonen \'på\' forteller hvor boka befant seg i forhold til bordet, nemlig på oversiden og i nærkontakt, i motsetning til:

Boka lå under bordet

[Svein~B]

Preposisjoner erstatter til en viss grad bøyning på en del språk. I Europa er det i hvert fall sånn at i de språkene der det er mye bøyning, der har man færre preposisjoner og man bruker dem mindre enn i de språkene der det er lite bøyning. Norsk og svensk er blant de språkene der det er lite bøyning og mange preposisjoner, i motsetning til for eksempel finsk og gresk.

På norsk bruker vi for eksempel preposisjon for å danne genitiv. Eksempel:

Det er rommet til Helene.

På gresk har man genitiv som kasus, altså som en del av bøyningssystemet:

Είναι Ï,,ο δωμάÏ,,ιο Ï,,ηÏ, ΕλένηÏ, (inne tå dhåmatiå tiss Elenis)

[Svein~B]

Preposisjonene er antageligvis \"de vanskelige\" småordene\" som en eller annen beklaget seg over her tidligere. Det som gjør dem så vanskelige er at de brukes så forskjellig fra språk til språk.

På norsk sier vi at vi er i godt humør. På svensk er man derimot på gott humør. På norsk sitter vi på fanget. Svensker sitter derimot i knät. På norsk og dansk sier vi at vi har god tid (uten preposisjon), på svensk har man gott om tid og på engelsk plenty of time. Altså er preposisjonsbruken veldig forskjellig også mellom nært beslektede språk.

Når man skal lære et språk og spør hvorfor  det heter sånn og ikke sånn, så er svaret veldig ofte at det bare er sånn og at preposisjoner lever sitt eget liv. Grunnen til det er antagelig at preposisjoner ikke er en produktiv ordklasse, det kommer veldig sjelden nye preposisjoner inn i et språk, derimot kan bruken av dem endre seg over tid.

Utrykkene med preposisjon må bare læres. Jeg vil anbefale at man noterer dem etter hvert som man lærer dem og repeterer jevnlig, gjerne i den samme boka som man noterer nye ord i, altså i gloseboka.

[Svein~B]

Jeg lovte å komme tilbake til interjeksjonene, så da må jeg vel gjøre det.

Interjeksjoner er små ord som ikke kan ha funksjon i setninger, de står enten helt for seg selv eller til andre ord.

Det er ord som \'ja\', \'nei\', \'oi\', \'huff\', \'hei\', \'pling\', \'mjau\' osv.

[Svein~B]

Det fins tre slags interjeksjoner.

- lydhermende ord som \'pling\' og \'mjau\'

- utropsord som \'hei\' og \'oi\'

- svarord som \'ja\' og \'nei\'

Lydhermende ord kalles også onomatopoetikon. Dette er et gresk ord som visst nok skal bety det samme.  :-)

[Ninette]

Jeg er litt på gyngende grunn her, men jeg antar at θέλω να γpάφω (theelå na graafå) brukes når du har tenkt å gjøre noe med en gang - jeg har lyst til å skrive (nå).  Î¸Î­Î»Ï‰ να γpάφω (theelå na graapså) derimot brukes når du har tenkt å gjøre noe mye over tid - jeg har lyst til å skrive (mye, ofte, kanskje ha det som levevei). Kan noen bekrefte eller avkrefte den teorien?

Jeg er fortsatt levende opptatt av greske verb (det fester seg sakte, men sikkert) og kaster meg utpå når du, Svein B, for en gangs skyld er på gyngende grunn.

Jeg har lært omtrent det motsatte av det du sier, Svein B, og det er følgende:

Jeg sier θέλω να γpάφω når jeg skal gjøre noe reglemessig eller over en lengre periode, uten klar begynnelse eller slutt.

θέλω να γpάψω (theelå na graapså) sier jeg derimot når du skal gjøre noe en enkelt gang.

[Svein~B]

Jeg er litt på gyngende grunn her, men jeg antar at θέλω να γpάφω (theelå na graafå) brukes når du har tenkt å gjøre noe med en gang - jeg har lyst til å skrive (nå).  Î¸Î­Î»Ï‰ να γpάφω (theelå na graapså) derimot brukes når du har tenkt å gjøre noe mye over tid - jeg har lyst til å skrive (mye, ofte, kanskje ha det som levevei). Kan noen bekrefte eller avkrefte den teorien?

Jeg er fortsatt levende opptatt av greske verb (det fester seg sakte, men sikkert) og kaster meg utpå når du, Svein B, for en gangs skyld er på gyngende grunn.

Jeg har lært omtrent det motsatte av det du sier, Svein B, og det er følgende:

Jeg sier θέλω να γpάφω når jeg skal gjøre noe reglemessig eller over en lengre periode, uten klar begynnelse eller slutt.

θέλω να γpάψω (theelå na graapså) sier jeg derimot når du skal gjøre noe en enkelt gang.

Det har du selvfølgelig helt rett i, Ninette. Nå kunne jeg selvfølgelig ha prøvd meg med at det bare var en prøve for å se om noen fulgte med, men nei, jeg fatter ikke hvordan jeg kunne skrive det jeg skrev. Jeg mente selvfølgelig motsatt. Nå er spørsmålet om jeg skal rette det jeg skrev eller om jeg skal la det stå sånn.

[Ninette]

Jeg er litt på gyngende grunn her, men jeg antar at θέλω να γpάφω (theelå na graafå) brukes når du har tenkt å gjøre noe med en gang - jeg har lyst til å skrive (nå).  Î¸Î­Î»Ï‰ να γpάφω (theelå na graapså) derimot brukes når du har tenkt å gjøre noe mye over tid - jeg har lyst til å skrive (mye, ofte, kanskje ha det som levevei). Kan noen bekrefte eller avkrefte den teorien?

Jeg er fortsatt levende opptatt av greske verb (det fester seg sakte, men sikkert) og kaster meg utpå når du, Svein B, for en gangs skyld er på gyngende grunn.

Jeg har lært omtrent det motsatte av det du sier, Svein B, og det er følgende:

Jeg sier θέλω να γpάφω når jeg skal gjøre noe reglemessig eller over en lengre periode, uten klar begynnelse eller slutt.

θέλω να γpάψω (theelå na graapså) sier jeg derimot når du skal gjøre noe en enkelt gang.

Det har du selvfølgelig helt rett i, Ninette. Nå kunne jeg selvfølgelig ha prøvd meg med at det bare var en prøve for å se om noen fulgte med, men nei, jeg fatter ikke hvordan jeg kunne skrive det jeg skrev. Jeg mente selvfølgelig motsatt. Nå er spørsmålet om jeg skal rette det jeg skrev eller om jeg skal la det stå sånn.

Jeg synes egentlig at du kan korrigere innlegget ditt, Svein. Det er greit at innleggene dine er korrrekte.

Forøvrig fint å få litt liv i grammatikktrådene igjen, jeg innbiller meg at du har vært opptatt med andre ting en periode. Bra å ha deg tilbake i alle fall.