Dagsturer på Peloponnes.

[kaka]

Du verden, for noen koselige bilder fra kaffebesøket. De oser av varme og gjestfrihet. Jeg har hørt uttrykket \"å brette opp ermene..\" Men her har mor bettet opp buksene for å gjøre det fint for de uventete gjestene!. Også gardinene, da...  Og Nikos i kjent positur (ville han ikke ha frappè, han da?) Bilder til å smile av en blåstig novembersøndag!

[Athina]

En fin, hjertevarm story og ditto bilder :flower:
Og nå venter jeg i spenning: Hvor går turen videre? :bounce:

[Magnolia]

Jeg takker og bukker igjen. Her var det koselige kommentarer som fortjener et svar.

Som vanlig liker vi å utforske landsbyer aleine. Slik var det også denne dagen. Da fikk også vår gode sjåfør en velfortjent pause.
Det kan være godt for ham å slippe å høre på norsk jenteprat. Det pleier å være ganske livlig i baksetet.

Denne landsbyen heter Karies. Endelig kom jeg på navnet. Den ligger sør for elva, men veien gikk ikke lenger, så vi snudde og kjørte oppover dalen på nordsida.
Det ble en del stopp underveis. Jeg røper ikke mer enda, Athina.

[brit]

Så herlige bilder og for en koselig vertinne. Der skulle jeg gjerne vært. Hva har hun i den store plastikkbollen? Bønnesalat? :bom:

[Magnolia]

Det lurer jeg også på.
Vi var så opptatte med frappen at vi konsentrerte oss om den. Det var nok noe som skulle brukes senere, for vi fikk ikke smake.

Det var en spesiell time hos denne koselige dama. Den som bare hadde kunnet gresk! Men kanskje litt av sjarmen er det litt hjelpeløse vi føler når komminikasjon er vanskelig. Da gjelder det å ta i bruk alle mulige alternativer: geistikulere, snakke norsk, prøve med engelsk, kroppspråk, fingerspråk.......
Åh, jeg elsker disse besøkene. Jeg blir like glad hver gang noen inviterer meg heim.

[Magnolia]

Så fortsetter turen på nordsida av Nedadalen.
Vi hadde ikke kjørt lenge før vi kom hit. Hva i alle dager var dette?
Det så interessant ut. Her måtte vi også ta en stopp.



Vi fant ingen mennesker her, huset var låst, men det var helt tydelig at her måtte kreative mennesker stå bak.
Dame på verandaen? Ved nærmere ettersyn merket vi fort at det var ei dokke i menneskestørrelse.



Jaha, et museum. Et meget spesielt sådan.



Selv om huset var låst, var det mye vi kunne utforske utenfor.



I våre øyne hersket et mildt kaos her.



Stolen manglet et bein og var støttet opp med en stein.



Pause i det fri. Det var virkelig en litt spøkelsesaktig stemning, kanskje fordi vi var de eneste levende menneskene.



Disse to kom for å ta en titt på oss.



Det mest \"normale\" var disse vakre blomsten.



På en underlig måte følte vi oss bevoktet. Loftsvindu.
Da vi kjørte videre, følte vi nesten øynene hennes i nakken.
En merkelig opplevelse.

[Torill]

Takk for nok en herlig tur Magnolia!!! Det hjelper for så mangt

[kaka]

Ja, det der var spesielt! Skjønner godt at dere opplevde det litt spøkelsesaktig. Jeg har vært innom privat museum i Hellas, og sett mye skrot, men noe slikt som dette har jeg aldri sett! Det var jo litt morsomt også, da, i hvertfall å se bildene. Lurer på hva nabolaget synes om sine litt spesielle/hippie-naboer?

[Katherina]

:dumb: Ja, hva kan man ikke oppleve i Hellas. Dette var både spesielt, kreativt og spøkelsesaktig. Jeg undres også om hva nabolaget synes, men det er forskjell på Hellas og Norge.

Følger turen med spenning.

[Tjorven]

Hi hi, dette var noe av det mest surrealistiske jeg har sett (på bilder) fra Hellas. Du snubler nå sannelig over det meste, Magnolia  Jeg lurer nå mest på hva slags folk som står bak \"utstillingen\" jeg da

[brit]

Hi hi, dette var noe av det mest surrealistiske jeg har sett (på bilder) fra Hellas. Du snubler nå sannelig over det meste, Magnolia  Jeg lurer nå mest på hva slags folk som står bak \"utstillingen\" jeg da

Jeg lurer på det samme Tjorven! :flower:
Jeg har sett  et \"familiemuseum\" på Skopelos men dette som du falt over var spesielt må jeg si Magnolia! Morsomt!!

[Magnolia]

Takk takk.
Det var en spesiell opplevelse å være der langt ute på \"bondelandet.\"
Jeg husker ikke jeg så andre hus i nabolaget, så her har nok eierne fått boltre seg fritt.

Turen går videre.



En ny liten landsby dukket opp. Jeg tror vi hadde kommet til Lepreo.
Det er dumt å ikke ha med kart på tur, men denne gangen lå kartet igjen på hotellet.



Selvfølgelig måtte vi ta en rundtur her også.



En herlig taverna.



Her så det innbydende ut, så vi avsluttet oppholdet her.



Det nærmet seg mesimeri. Derfor var det ganske stille i byen.
Men vi traff da noen mennesker.



Murerne er rene kunstnere.



Denne muren kunne jeg gjerne hatt.



Slyngplante?



Rosebusk.



Utsikt over et frodig landskap.
Etter en god stopp i denne landsbyen fortsatte turen.........