Dagsturer på Peloponnes.

[Magnolia]

Nå har jeg hatt tid her på morgenen till å ta inn alle bilder og kommentarer fra era dagsturer. En opplevelse å fölge med deg selv om du som du sier ikke er på vei noen steder. Men det er jo selve veien som ÄR målet som man sier og den veien har värt fin å fölge Mangolia :flower:

Johanne

Så koselig at du også følger meg på mine turer, Johanne.
Vi to skrev nok kommentarene samtidig, og dermed overså jeg din kommentar. Jeg så den faktisk ikke før i kveld. Beklager så mye.
Nå er mitt neste innlegg rettet.
Det kommer nok bilder fra andre turer også, og jeg håper du blir med da også.

[Magnolia]

Når dagene her heime knapt blir lyse og det enda er ei god stund fram til jul, tenkte jeg det kunne være fint med en dagstur på Peloponnes igjen.

Vi satte kursen nordover, og snart passerte vi Kalamata og Megalopolis.



Ikke så langt fra Kalamata kjørte vi gjennom et område som var sterkt rammet av brannen i fjor.
Trestammene sto som forkullede statuer og minnet om livets forgjengelighet.
Midt mellom alt det svarte ga nye blomster løfte om en ny vår.....


Vi befant oss ganske snart på ukjente områder. Ett av dagens hovedmål var kirka Agia Theodora. Det er en bitte liten kirke, men det er vel en av de mest \"merkelige\" i Hellas.
Med stor forventning kjørte vi på smale og svingete veier, men det var  ikke så lett å finne fram. Derfor stopper vi ved et hus og spurte etter veien.



Damene i baksetet fikk god tid til å fotografere, for vår sjåfør og våre veivisere fordypet seg snart i en lang, gresk samtale.



Vi var på rett vei, langt inne i fjellene. Det passet godt med en liten stopp i Isari.



Damer på tur trengte en kaffepause eller to. Den første ble tatt i Isari.



Etter en liten kjøretur, kom vi til kirka. Kirka ligger inne i en skog. Det merkelige med den er at det vokser 17 store lønnetrær på taket.
De fleste av dem er over 30 meter høye.

Det fortelles at Agia Theodora ble drept på dette stedet, og her skal hun også være gravlagt.
Hun er nå en av grekernes viktige helgener, og stedet er et yndet mål for pilgrimer.

Før Agia Theodora døde skal hun ha sagt:
\"Måtte min kropp bli til ei kirke.
Måtte mitt blod bli til en bekk.
Måtte mitt hår bli til en skog.

Taket på kirka er steinlagt så trærne kan ikke slå rot der. Under kirka er det en vannkilde, og derfra renner en ganske stor bekk.

Det var en underlig stemning på stedet. Vi ble grepet av den spesielle atmosfæren. og møtet med dette stedet gjorde sterkt inntrykk.
Jeg lar bildene videre tale for seg.

[Katta]

Det der var noe av det merkeligste jeg har sett. Fint å høre historien om Agia Theodora. Håper turen fortsetter senere, for jeg blir gjerne med på fortsettelsen.

[bengalow]

Ja, det håller jag med om, Katta! Mycket märkligt! Så fina bilder av det gröna, Magnolia!!

[Athina]

Veldig spesielt og interessant. Takk for at du tok oss med til Agia Theodora, Magnolia :flower:
Håper du har mer på lager fra denne turen :icon_smile:

[Magnolia]

Ja, dette er virkelig et spesielt sted. Takker og bukker for hyggelige tilbakemeldinger. Det er alltid like koselig.
Da fortsetter vi.



Over døra ser vi noe av trestammene, men inne i kirka fantes det ikke spor av dem.



Detalj fra bildet over. Nisjen ved siden av inngangsdøra var fint pyntet.



Fra kirkeplassen. Under buene brant mange lys.



Blant alle disse står også mitt lys.



Kirkeklokker i det fri.



Inne i kirka.



Detalj.



Detalj fra ikonene på ikonostasen.

[kaka]

Ja, det var et spesielt besøk. Vakkert og fascinerende. Som om himmelen er grønn,- og det er vel ikke det værste vi kan tenke oss.

[Athina]

Det var en helt utrolig opplevelse. Magnolia hadde vært der før og var guide på turen. :icon_smile:
Håper du tar oss med på tur videre, Magnolia! :flower:

[Magnolia]

Jeg takker igjen for hyggelige kommentarer.
Athina, bildene dine er bare fantastiske. Takk for at du beriker denne tråden med dine blinkskukdd.
Etter besøket i kirka var det tid for mat.
Like i nærheten fant vi en taverna og tilbrakte en koselig time der.



Da vi kom var det ikke mange gjester der. Det var tidlig lunsjtid.



Det er ikke ofte vi spiser ved en \"norsk\" bekk i Hellas.



Så begynte maten å komme på bordet.



Igjen gikk turen gjennom nedbrendt område.  Vi ble på nytt vitne til vårens under.



Ikke langt fra Megalopolis stoppet vi for fotografering. Ruiner etter fordoms storhet.



Nåtid og fortid har satt hverandre stevne. Moderne kraftverk i bakgrunnen.



Turen fortsatte gjennom idylliske landsbyer.



Jeg hadde lenge hatt lyst å besøke Apollotemplet øverst i Nedadalen,
og heldigvis var vi så nær at vi tok en avstikker dit. Hele templet var dekket av et kjempestort telt.



Vi ble små i forhold til de mektige søylene.
Bildene taler for seg selv.









Da vi kom ut igjen hadde tåka laget et trolsk dekke over hele landskapet.

[MaFi]

Å, at jeg får lyst til å reise til Hellas om våren igjen...! Takk for at jeg får være med på \"bildeturen\"!

[bengalow]

Det templet uppe i Nedadalen (Bassai) har Hellenika (Sv Atenvännerna) skrivit en mycket intressant artikel om i mars 2006.
Man är rädd för, att det mest kompletta templet i Grekland kan komma att ödeläggas av jordbävning, och därför håller man på med förstärkningaarbeten, men först skall templet monteras ner helt och hållet, för att sedan börja med grunden.  Kul att få se det på bild!!!!  Templet ligger helt öppet på slätten, men \"återupptäcktes\" väldigt sent av arkeologer. Nu är det på väg mot en renässans vad gäller turism...
Fast det började redan på mitten av artonhundratalet....Av av de mest berömda svenska kvinnliga författarna på den tiden, Frederika Bremer, gjorde en Greklandsresa 1850-60, och då besökte hon just detta tempel. Och det medelst en ritt på åsnerygg, ganska många mil. Jag tror hon utgick från Nafplion...!!

[Magnolia]

Takk for hyggelige kommentarer.
Dette var interessante opplysninger, bengalow. Jeg kan tenke meg at det har vært et imponerende skue før teltet ble reist. Langt der ute i ødemarka, helt for seg selv, kneiset dette praktverket. Det var jo imponerende med det kjempestore teltet også, men det var vanskelig å få det rette perspektivet på dimensjonene inne i teltet.
Uansett, det setter sine spor å vandre på historisk grunn.