Grunnen til at du valgte Hellas

[gre18cce]

 1.gang... var det tilfeldig eller var det alt det fine som sies om hellas som var avgjørende?

Jeg må helt tilbake til 1987 og skulle til SOL OG SYDEN for 1.gang.
Og etter å ha sett gjennom Vingreisekatalogen så var saken grei. MENORCA

Men så kom jeg inn i Vingreisebutikken i storgata i Oslo. Dama bak skranken var riktig så hyggelig
og da hun hørte mitt valg som reisested og at jeg ville dra aleine og for første gang , så sa hun.
Nå nei "gutten min" du skal til EGINA du...For der skal jeg være plass-sjef og garanterer at du vil like deg.
Dette kvinnemenneske veit ikke hva hun gjorde  ::)for etter dette så har jeg no enten
vært 27 eller 28 ganger på egina/athen ...
Og jeg får ikke "hellas" ut av huet mitt. Bare jeg ser værmannen på dagsrevyen fekte med staven sin over hellas så
er jeg ( på tur )
En vakker dag så må jeg vel prøve noe nytt men da må jeg bli " tvunget " for når jeg bestiller fly til SYDEN så skriver PC,en min Athen Airport av seg selv 

[marjana]

Artig! Det er vel en gang Hellas - alltid Hellas for mange av folket her i forumet. Jeg bare "kom hjem" etter første gangen jeg var der. Jeg har vært på interrail rundt i de fleste europeiske landene, litt lengre videre til andre land med fly, men Hellas ble der jeg følte meg hjemme. Etter 30 år som turist til Hellas nå, så har jeg gode venner, trær i en hage som må vannes, katter som forhåpenligvis overlever vinteren og mere til.

Jeg tror at den greske gjestfriheten, den morsomme første festen da jeg kom inn hos dem viste meg at dette var et sted og et folk som er likesinnede som meg.

[Anders]

Jeg "valgte" ikke... mitt reisefølge var på Skiathos med en venninne og kom hjem med klare ordrer om hvor neste ferie skulle tilbringes :-)
Jaja... pytt-pytt, tenkte nå jeg... det ene er vel like godt som det andre? Men siden den gang har Hellas valgt for meg... der finnes sikkert mange fine og spennende steder å reise til her i verden, men det er ikke noe jeg aktivt søker lengre... jeg vil ikke reise til nye steder bare for å ha vært der, jeg vil heller bli kjent med de stedene jeg kjenner...

[Diddi]

Ja,verden er full av tilfeldigheter  Vi var også på interRail i "ungdommen",og det står som et veldig godt minne. Når vi siden skulle reise med barna,valgte vi ikke Hellas,siden mange meste at prisene var høye der.Budsjettet var stramt i de tidene. Husker jeg så en reportasje i "pakkat och klart" på SV,om øyloffing,men fikk ikke gjennomslag for dette av gubbelurken.
Så en høst begynte jeg å surfe for alvor om dette temaet på nettet,og ble HELT tent. Da var det bare å lokke og smi  Husker jeg sa at bare du tar denne turen en gang,så tenker jeg du aldri vil noe annet!! Og slik ble det!...nå må jeg ikke lokke lenger nei  ,selv om vi også har tatt andre turer innimellom. Vi liker begge de små øyene best,ta noen vandringer,utforske øya med motorkjøretøy,bade litt,spise god mat +vin/øl,treffe nye folk osv osv. Er en HELT utrolig reiseform denne loffinga!! Så det blir nok mange slike framover 

[Tjorven]

Joda, reiselysten har jeg alltid vært, og i ungdommen var det Interrail som gjaldt her også     Tre ganger, men på de turene kom vi oss pussig nok aldri til Hellas, selv om vi dro helt til Afrika    (Marokko) Det var liksom så mye vi ville se, hele Europa lå jo for våre føtter. I ettertid er jeg nesten glad for at det ble sånn, sånn at jeg fikk med meg de opplevelsene også. For hadde vi havna i Hellas på f.eks 1.tur, hadde jeg vel knapt reist andre steder etterpå....
Men bestevenninna mi hadde vært i Hellas, og snakka seg varm og dette landet. Det var ti år senere, ryggsekken ble fylt på nytt og jeg ble med henne på min første Hellastur, i midten av 80-tallet. Vi skulle til Samos, men først innom Athen i 3-4 dager og bo hos to venninner som jobba der. Athen, herrejeremi, for en stor og stygg og nedslitt by, tenkte jeg på bussen fra flyplassen inn mot byen    Vel, vi så og opplevde mye de dagene i storbyen, og jeg har fortsatt et ganske ambivalent forhold til Athen, men folket, gjestfriheten osv fikk jeg allerede der en smakebit av. Og fløyelskvelden under stjernedrysset på en taverna utendørs, mmm   


Hellasforelskelsen blomstra for fullt da vi kom oss vekk fra den hete "gryta" i august og ut til Samos. Det holdt med en sommerforelskelse til akkurat den øya, men min kjærlighet til Hellas har vart siden den gang    Etter det har jeg flakka rundt på flerfoldige øyer, og litt på fastlandet, og jeg blir ALDRI mett! Noen steder er verre å dra fra enn andre, noen vil alltid stå mitt hjerte ekstra nært, og noen må jeg tilbake til. Og like sikkert som en ny vår står for døra, ligger nye steder og venter på meg. HERLIG!!!

[Niaas]

Min søster og en venninne dro på to ukers ferie til Rhodos i 1978, og de snakket mye om hvor fint de hadde hatt det der i tiden etterpå.
Så da lot jeg meg overtale til å bli med en tur i 1981, og da var det gjort! Følte også at jeg var kommet "hjem", jeg stortrivdes med menneskene, varmen, krydderluktene og ikke minst musikken! Så da ble det turer til Hellas hvert år videre.  I løpet av årene har vi vært på endel forskjellige steder, men nå har vi "landet" på Karpathos. Jeg bare MÅ tilbake så ofte jeg kan! 

[IngeS]

Historien jeg nå vil fortelle handler om en mann som ikke visste sitt eget beste. Han hadde rett og slett glemt å ta vare på seg selv og lade opp kroppsbatteriene når det var behov for det.
Tidlig på 90-tallet tok han på seg flere faglige og politiske verv. Vervene dro med seg jobb på kveldstid, i tillegg til jobben han skulle leve av og som han måtte utføre på dagtid. Det dro også med seg møter, kurs og konferanser ikke bare om kveldene, men også hele helgene"¦..helg etter helg. I sommermånedene ble det til å stille opp ekstra på den jobben som gav lønn. Den var sesongbetont og vedlikeholdsoppgavene måtte gjøres om sommeren og høsten, før snø og is la seg på bakken.

All denne jobbingen medførte at ferien ble delt opp og tatt ut to og tre dager i slengen. Altså ingen tid til å reise noen steder eller slappe av så lenge at kroppen tok seg inn igjen. Jobben på kveldstid utviklet seg bare. I tillegg til alt annet begynte mannen som instruktør i praktisk bruk av PC. Han bygde opp og fikk undervisningsansvaret for en "Dataskole" for voksne. Fem dager i uken gikk han til sin egentlige jobb kl 07:00 om morgenen. Fem ettermiddager i uken gikk han til møter eller dataopplæring kl 18:00 og var sjelden hjemme igjen før klokken 22:00. Dette gikk syv åtte år, men så en dag sa mannens nærmeste kollega fra. Hun hadde lenge pratet om vidunderlige Samos og sine reiser dit, og hadde også ymtet frempå om at mannen jeg forteller om burde ta seg ferie og bli med.
Nå kom hun inn på hans kontor, pekte på ham hevet stemmen og sa: "Forstår du ikke at du ikke kan holde på å jobbe slik du gjør. Jeg har fulgt med deg og ser på deg at du får større og større problemer. Får du egentlig gjort alle arbeidsoppgavene du skal gjøre?" Mannen stivnet og begynte å stamme"¦"¦. til slutt måtte han innrømme at det klarte han ikke. Når han tenkte etter var det mange arbeidsoppgaver som var mye vanskeligere å utføre nå enn tidligere. Å skrive et enkelt forretningsbrev for eksempel var nesten blitt umulig. "Der kan du se" sa kollegaen, "jeg har sett at det bar galt i vei. Jeg reiser til Samos 15. mai og nå skal du ta til vett og søke to uker ferie og bestille en flybillett samtidig".

Mannen gjorde som kollegaen sa. Etter en og en halv uke i Pythagorion var avgjørelsen tatt. Hit skulle han tilbake en tur til i løpet av samme sommer. I slutten av August ble den neste toukers ferien avviklet på den grønne frodige øya.
Dette hendte i 2001 og ble begynnelsen på et nytt liv for mannen som hold på å jobbe seg fordervet. Den påfølgende vinteren begynte nedtrappingen. Dataopplæringen ble overlatt til andre og flere av vervene, ble kuttet ut etter som anledningen gav seg.
I dag, 11 år senere, har mannen bodd i Pythagorion i fire og et halvt år. Han er pensjonist nå og har funnet det gode liv.

Dette var en historie kjære venner til skrekk og advarsel. Kjenner du deg på noen måte igjen i den bør du sette deg ned å tenke over hva du holder på med, og hva livet egentlig er ment til. Husk historien er sann. Jeg vet det fordi jeg kjenner mannen jeg har fortalt om!

[samossun]

Dette var en god historie,og vi ved den er ægte
fordi vi kender også den mand.
Med venlig hilsen Hanne,Søren....

[Atle]

Var med en kamerat en gang til Skopelos, hadde vært en del ganger i Tyrkia før så dette var noe nytt. Blei forelska med ein gang i måtten grekerne lever. Blei liksom natt og dag contra Tyrkia. Går du inn i en butikk i Tyrkia har du "hundre" selgere rundt deg, mens på Skopelos kikka ekspetitøren så vidt opp fra avisa og håpa på at går de ikke snart Utmerket syntes nå jeg. Har blitt mange turer tilbake til Skopelos i kombinasjon med Skiathos etter det men synd og si så blei det ikke det samma etter Mamma Mia filmen, så nå er den øya på vent. Har derimot funnet Naxos som har alt, passelig stor,  gode tavernaer, flotte strender osv ...............

[gre18cce]

For å si det slik så er jeg no glad over at jeg starta denne tråden....
Dere har tydligvis falt som meg for " hellas"
PS IngeS.... Du skriver utrolig godt og jeg "kjenner noen slike som du skriver om" , jobb er jobb men å dø for jobben er litt vel drøyt.
Og om jeg pensjonerer meg i hellas ? Vil ihvertfall om jeg lever og helsa sier ja bli der lenge vært år.
Håper på mange flere "historier"

[bengalow]

Jag har kanske berättat förut hur det gick till...Mina två bästa kamrater, som var ca 5 år äldre än jag, hade bägge varit i Grekland redan 1961, och bestämde sig för att resa ner igen året efter. Så kom kärleken emellan för den ene, och jag "övertog" hans biljett. Den kostade mer än 900 kr, och den gången var det en förmögenhet. Min lön var på 1100,-/månad, minus skatt (cirka 35%). Vi åkte till Aten, och bodde mitt i smeten i 14 dagar. Jag tror att jag hade med mig resecheckar för 200$, och det räckte och blev nästan 50$ över! Man levde ändå som en kung...Vår reseledare på plats hette Julius Rabe, och var Sveriges Radios röst från Grekland. Den gången fanns det inte mycket nordiska turister i Aten, skall jag lova!
Jag var 18 år den gången, träffade en grekisk flicka, och året efter for jag ner till henne, och vi förlovade oss. Hennes föräldrar hade redan sett ut ett hus åt oss, där dom skulle bo på andra våningen. Tredje och fjärde gången jag kom ner, så insåg vi, att förbindelsen nog inte var det mest ideala, då vi knappt kunde tala med varandra (på dålig engelska). Men tänk vad förälskelse kan ordna det för en! Länge efteråt, då jag hade varit gift ett par år (med en danska) så kom ett brev från Grekland, där hon ville ta upp kontakten igen, men det blev inte till mer med Despina, eller Nouli som hon kallades (diminutiv för Despinouli).
Samma år (1962) hade min nuvarande frus väninnas bror varit i Grekland, och han berättade för sin syster och Anita, om hur ljuvligt det var där nere. Hon drömde om att få ligga i skuggan under ett olivträd, och bara njuta! När vi sedan träffades, och beslöt oss för att gå en gemensam väg, så blev det så klart Grekland som var semestermålet. 20 år på raken blev det, de senare åren med 2-3 ggr/år.
Nu har vi upptäckt andra semesterformer och länder. Vi har sett vad vi vill av G, utom den nordligaste delen, vilken verkar mycket intressant. Bl.a. Prespasjön som Tommy också skriver om. Vi prioriterar inte längre värme och sol så högt, nu blir det "kulturresor" eller kryssningar. Att få vandra omkring i för oss ibland helt okända kulturer, med en kunnig guide är värt alla dom extra pengar som sådant dock kostar. Dock vill vi ha värme på resorna. Jag trängtar inte till Svalbard eller Island! Vi står just i begrepp att åka ner till Thailand, Kambodja och Vietnam, för att se, höra och i någon mån uppleva deras historia och  bakgrunder. Att få se Angkor Wat, segla på Mekongfloden, träda in i djungeln och hoppas att inte trampa på en orm, eller bli biten av någon smittsam mygga...Ja det skall bli spännande. Kanske kommer det bilder därifrån så småningom. Nå, nu kom jag galet - ursäkta snedsprånget!

[kaka]

 Var første gang tilfeldig?, innleder gre18cce tråden med.
En kollega mente jeg ville like Hellas, - og det gjorde jeg på første forsøk 
Hvorfor?
Jeg bare vet at jeg liker meg veldig godt der, og kjenner meg igjen i marjanas ord om følelsen av å "komme hjem".
I tillegg kommer opplevelsen av:
Gjestfriheten, naturen, landsbyer utenfor allfarvei, turmuligheter, ukomplisert å være alene-reisende, gleden av å kunne kommunisere litt på gresk, alle de hyggelige menneskene jeg har blitt kjent med på mine turer nedover. Hva mer kan man ønske seg?
Jeg blir ikke lei av å besøke Hellas, tvert i mot opplever jeg det stadig mer berikende.

Jeg ser fortsatt fram mot mange flere, fine møter med dette landet, og kanskje får jeg oppfyllt drømmene om turer i nord. 
- og jeg ser fram mot pensjonisttilværelse som vil gi meg mulgiheter for lengre opphold utenom høysesongen, - hvis helsa holder