Dagstur til Chania.
En av dagene dro vi til Chania, og det var en litt slitsom dag fordi temperaturen lå stort sett på 35 grader kunne vi se på bussen når vi kjørte. Et lite poeng da var å prøve å holde skyggen, gå så sakte som mulig, og sørge for å få nok vann. Vi reiste med den vanlige rutebussen, og den kom og dro på tida.
Det vi fikk sett av Chania fascinerte oss. Det er tydelig å se at Chania både har vært under tyrkisk og italiensk styre. Det tyrkiske styret viste seg først og fremst på den gamle moskeen på havna. Det italienske styret gjenspeilte seg i bygninger og mat som ble servert. Vi gikk litt feil når vi skulle ha lunch, og fikk den beste carbonarasausen vi noen gang har smakt.
Vi fikk sett på markedshallen og det utvalget som var av varer der. Vi fikk kjøpt tre pashminaskjerf til en brøkdel av prisen for et i Norge. 70% ull og 30% silke. Vi var imidlertid litt skeptisk til et par av fiskeutsalgene der. Rett over der hvor fisken lå helt åpent hekket en del duer. Mattilsynet i Norge ville ha gått av hengslene.
Vi fikk også sett på et par av de små handlegatene i gamlebyen. Lærgaten var fascinerende. Der hadde de alt mulig av sko og vesker til en veldig overkommelig pris. Jeg fikk forresten kjøpt meg en ny komboloi av ekte rav. Veldig fin - litt kostbar.
Vi hadde en sleng ned på den gamle havna for å se på den, og ta en frappe. Vi la merke til et par ting der. Absolutt alle restaurantene var fulle av folk, bortsett fra en hvor det stod en litt eldre shabby gubbe i møkket klær. Der gikk ingen inn. Det vi også så der var at det på 2-3 av uterestaurantene stod airconditionanlegg og blåste kald luft på gjestene. En fin service, men snakk og energisløsing. Vi la også merke til noen gutter som solgte kopierte DVD-filmer og CD-er uten at noen reagerte på det. Vi så forresten veldig mye kopiprodukter der. Ray-Ban solbriller og Moods of Norway var populært.
Så var det på tide å dra tilbake med rutebussen. Busstasjonen i Chania var et eksempel til etterfølgelse for norske busstasjoner. Alt var fantastisk rent, helt og ryddig. Jeg har aldri sett et norsk offentlig toalett så rent og ordentlig som på busstasjonen i Chania.
En av dagene dro vi til Chania, og det var en litt slitsom dag fordi temperaturen lå stort sett på 35 grader kunne vi se på bussen når vi kjørte. Et lite poeng da var å prøve å holde skyggen, gå så sakte som mulig, og sørge for å få nok vann. Vi reiste med den vanlige rutebussen, og den kom og dro på tida.
Det vi fikk sett av Chania fascinerte oss. Det er tydelig å se at Chania både har vært under tyrkisk og italiensk styre. Det tyrkiske styret viste seg først og fremst på den gamle moskeen på havna. Det italienske styret gjenspeilte seg i bygninger og mat som ble servert. Vi gikk litt feil når vi skulle ha lunch, og fikk den beste carbonarasausen vi noen gang har smakt.
Vi fikk sett på markedshallen og det utvalget som var av varer der. Vi fikk kjøpt tre pashminaskjerf til en brøkdel av prisen for et i Norge. 70% ull og 30% silke. Vi var imidlertid litt skeptisk til et par av fiskeutsalgene der. Rett over der hvor fisken lå helt åpent hekket en del duer. Mattilsynet i Norge ville ha gått av hengslene.
Vi fikk også sett på et par av de små handlegatene i gamlebyen. Lærgaten var fascinerende. Der hadde de alt mulig av sko og vesker til en veldig overkommelig pris. Jeg fikk forresten kjøpt meg en ny komboloi av ekte rav. Veldig fin - litt kostbar.
Vi hadde en sleng ned på den gamle havna for å se på den, og ta en frappe. Vi la merke til et par ting der. Absolutt alle restaurantene var fulle av folk, bortsett fra en hvor det stod en litt eldre shabby gubbe i møkket klær. Der gikk ingen inn. Det vi også så der var at det på 2-3 av uterestaurantene stod airconditionanlegg og blåste kald luft på gjestene. En fin service, men snakk og energisløsing. Vi la også merke til noen gutter som solgte kopierte DVD-filmer og CD-er uten at noen reagerte på det. Vi så forresten veldig mye kopiprodukter der. Ray-Ban solbriller og Moods of Norway var populært.
Så var det på tide å dra tilbake med rutebussen. Busstasjonen i Chania var et eksempel til etterfølgelse for norske busstasjoner. Alt var fantastisk rent, helt og ryddig. Jeg har aldri sett et norsk offentlig toalett så rent og ordentlig som på busstasjonen i Chania.