Hellasforum.no

 :bye: Velkommen sammen med meg på en mimretur vest på Peloponnes.  :)

Dette var bilturen vår i mai i fjor (2012). Den gikk mot Messinia og nordover i Elis fylke.

Vi hadde sett mange fine bilder og lest flere reisebeskrivelser fra Nedavassdraget, som hadde vekt vår nyssgjerrighet. Flere små fossefall, vann som randt på kryss og tvers. Dit måtte vi.

:-\ Ville det bli litt for utfordrende for meg? :-\ Den fysiske formen var ikke akkurat på topp. Det ble en "gulrot" gjennom vinteren. La meg i ekstra trening. Jeg SKULLE klare det uten at det ble for store anstrengelser og uten jeg merket det for mye i ryggen.  :) SÅ da dagen kom var jeg ved godt mot og klar for ekspidisjon Neda. Ny sekk og nye tursko var kjøpt inn. Vi gledet oss ordentlig!  :winking:

Vi var reiseklare i sekstida på morgenen. Morgen grydde langsomt, men hva med været? Vi tittet over i retning Messinia . Det så ikke helt lovende ut, tungt og grått. Etter å ha rotet oss inn på ny, men ikke ferdig motorvei, kom vi oss fram til Dorio. Vi var klare for en liten frokost rast og vidre planlegging av turen.

;D Endelig Neda! Men så var det været. Himlen ble mørkere og mørkere, men vi lar oss ikke stoppe så lett. Innover mot Neda ble tåka tettere og tettere. Høyere og lengre inn vi kom i landet, så vi mindre og mindre. Dette var bare tull. Vi så omtrent ikek meteren foran oss! :-\ Det var bare en ting som var fornuftig: SNU! Så nære, men ikke lenger! Vi trøstet oss med at det nok kommer flere anledninger. Vi skal nedover igjen i mai i år. Kanskje da?

Fram med kartet og guideboka. Ny planer. Det så lysere ut mot kysten. Vi hadde ikke vært nordover for Kalo Nero, så hvorfor ikke ta en tur nordover.

Vann har visst en spesiell tiltrekningskraft på oss. Ved Kalafas forandret naturen seg litt. Sandyner, siv og mer furuskog. Vi la merke til at det var vann på høyre side av bilen. Det viste seg å være en liten innsjø rett innenfor kysten. Dette måtte vi se nærmere på.

Vi kom til noen ganske store bygninger som hadde sett sine beste dager. En gang i tiden hadde nok dette vært et fint feriested. Her var det ett par hoteller, et motell, noen mindre hytter, butikk, kiosk, kirke og et postkontor (som var i drift!). Alt bare stod der og forfallt. Et trist syn i den vakre naturen. Litt lengre inn på området var det noen trehus. Dette viste seg å ha vært et vannsportsenter. Nå var alt stille her. I tidligere tider var det nok helt annerledes.

Bildene fra Dorio er fra august 2011. Pytt, pytt. Det eneste som var annerledes var været.




KARTUTSNITT OVER TUREN.


TUREN PLANLEGGES I DORIO.


DORIO


VI TRIVES GODT PÅ LOFFEN I HELLAS OG TAR DET OFTE LITT ENKELT.






EN GANG VAR DETTE EN JERNBANESTASJON, NÅ ER DET EN LITEN KAFE


TOGET HAR GÅTT FOR ALLER SISTE GANG


KALO NERO


KALAFAS




HER TAR VI EN LITEN RAST FØR VI FORTSETTER

Det var virkelig artig med bildene fra Dorio, et lite påaktet sted som ikke akkurat har dominert her i forumet :).  I 2004 besøkte vi Olympia, og overnatta i Zacharo.  Hotellet serverte ikke frokost, eller noe som helst annet, bortsett fra noen supergode drops vi kunne forsyne oss av på resepsjonsdisken.   Etter lang tids leiting og roping i ganger og kjellertrapper, dukka det omsider opp en kar, slik at vi fikk gjort opp for oss.  Vi bestemte oss for å trille sørover et stykke før vi tok et frokoststopp.  Stoppet ble i Dorio.  Vi fant ikke noen åpne etablissementer med frokostservering, men fikk etter hvert anvist jernbanekafeen som riktig sted.  Det viste seg at de bare serverte flytende føde, bakeren hadde ikke vært der ennå, og det var ingen hjelp å få for sultne reisende.  Ny leiting, og vi fant noen bord på et fortau hvor det satt et par gubber med sin morgenkaffe.  Ikke noe skilt, men vi antok det var en kafeneion, og spurte om de hadde noe å spise.  Vi kunne velge mellom toast og dobbel toast, så   med hver sin kaffekopp i tillegg var morgenen reddet.  Vi fikk en slags følelse av at vi var de første fire turistene som noen gang hadde stoppet i byen, og vi ble nøye betraktet av de fastboende under vårt luksuriøse måltid.  Kanskje dere var de to neste?   ;)

 :) Så artig, JonhS. Dere har visst gått opp løypa for oss både her og der. Bra skildring av Dorio. Dorio er nok ikke det stedet turistene velger først og nå som jernbanen er lagt ned er det kanskje enda færre innom der. Vi valgte Dorio første gangen, fordi vi trengte å proviantere. Zacharo kommer jeg mer tilbake til litt seinere. Vi overnattet også der. De vi overnattet hos fortalte at det var færre turister, både greske og utenlandske.

:D Vi fortsetter vandringen inne på Kajafas eller Kalafas. Det skrives på begge måter.  :D




VELKOMMEN TIL DET SOM EN GANG VAR


LEGG MERKE TIL TREET








PÅ FOTOSAFARI

 :PRØVER DETTE PÅ NYTT.  VAR LITT UOPPMERKSOM :-[

Det kan virke som respekten for gamle trær er ganske stor,  i hvertfall stor nok til ikke å fjerne de når man vil bygge seg et hus  :D

 :D Vi fortsetter turen nordover og stopper i Katokolo som viste seg å være havn for skip som er på Middelhavscruise og anløper her for turer videre til Olympia. Vi var ikke klar over dette, Så bare på kartet og fant ut at den tangen som stakk ut kunne være artig å besøke. Kanskje få et bad? Sverre ble helt vill i blikket da han så cruiseskipene. som tidligere skoleskipsgutt og noen års fartstid til sjøs, har han en spesiell forkjærlighet for båter av forskjellig art. Jo, større dess bedre.  :D

Bussene stod på rekke og rad og ventet på å ta båtturistene videre til Olympia. Handlegata og tavernaene og barene yret av liv. Her var alle slags tungemål og til og med norsk. Vi følte oss som litt annerledes turister. Vi var jo på loffen i Hellas. Dessuten var vi mest vant med lille kardamili og de små landsbyene rundt omkring. Vi nøt det litt annerledes miljøet.  :)


KATAKOLO


BARENE OG TURISTFORREETNINGENE LÅ PÅ REKKE OG RAD


LOT MEG FRISTE TIL Å KJØPE MED EN HJEM TIL BARNEBARNET












HAN KUNNE NOK HA TENKT SEG EN TUR






KLARE FOR SHOPPING OG OLYMPIA






GOD TUR VIDERE

Det er ganske utrolig at de kjolene som er "festet til V-en" fortsatt er i salg.
Jeg har sett de i maaange år nå. :)

 :)Det ble etter hvert tid for å finne et sted for natten. Vi hadde sett oss ut Zacharo som et mulig sted. Vi hadde lyst til å dra opp i fjellet dagen etter og da passet  Zacharo godt. Vi tok av ned mot kysten i sentrum av den lille byen og fant ganske raskt et koselig sted hos et eldre ektepar. De hadde bodd flere år i Sveits, så de snakket bedre tysk enn engelsk. Tidligere var tysk det fremmedspråket jeg følte meg tryggest på, så jeg synes alltid det er artig å få frisket opp litt. Huset de hadde til overnatting var i 2 etasjer og bestod av flere små leiligheter. Det var frodig og vakkert her og husene var omkranset av sitrustrær og spesilelt grapefrukt. Fra balkongen tittet jeg over mot nabo huset. Jeg kunne skimte en vakker hage. Den MÅTTE jeg se nærmere på. Jeg er veldig glad i å eksperimentere med å ta nærbilder av blomster og her så jeg muligheten til riktig å kose meg. Den som hadde kunnet komem innenfor gjerdet. Da vertinnen min kom forbi mens jeg nesten var på hodet inn i en rosebusk, dro hun på smilebåndet, kom med noen små kommentarer og fortalte at den som bodde der var roseekspert. Ja, det var ikke vanskelig å se. "Det er ikke slik hos meg!" la hun til. "Nei, ikke hos meg heller," repliserte jeg og tenkte på min bitte lille, grønne flekk. Vertinnens var da riktig nydelig.

Skulle gjerne ha delt morgenstemningen med dere, men i mangel av videokamera går dessverre ikke det. For maken til fuglekor, tror jeg nesten ikke jeg har hørt.


VI VAR VELDIG FORNØYDE MED OVERNATTINGSSTEDET


VÅR LEILIGHET VAR I 2. ETASJE. VI VAR DE ENESTE GJESTENE, MEN DET VAR JO UTENOM SESONGEN.


OMGIVELSENE


GRAPEFRUKTHAGEN






NABOHUSET
















FRA VERTSKAPETSHAGE

Like utenfor Zacharo omkom 20 mennesker i den største skogbrannen på Peloponnes i 2007(?).  Det er utrolig hvor mye "nærmere" en slik tragedie kommer hvis man har vært der den skjer, selv om det bare var en enkel overnatting vi hadde der, og jeg husker godt hvor "satt ut" jeg ble da jeg så bildene på TV fra området.

Da vi kjørte rundt i fjellet de 2 neste dagene så vi restene etter denne skogbrannen. Det ga et sterkt inntrykk. Vi fikk ikke stoppet og tatt bilder, fordi det regnet mye den dagen vi kjørte i området med mest skogbrann rester. Det er helt sikekrt, JohnS at det gir et spesielt inntrykk når det er steder man har vært. Vi var på Peloponnes under dem store skogbrann og inntrykkene fra det sitter godt fast i minnet og kommer fram hver ganger vi passerer skogbrann områder. skogbranen rundt Zacharo må ha vært veldig stor og det må ha utspilt seg mange triste scener. Nå spier og gror det heldigvis igjen.

 :D Før vi tok kvelden, var det deilig med en liten tur ned mot havet. Det var ikke akkurat forhold til å kunne bade, men det var deilig å være der å kjenne den milde brisen og skue utover i det uendelige. Her var det strand så langt øye kunne se.  :D








EKTE FOTOGLEDE








RESULTATET

  For en flott tur dere hadde!!   SÅ vakre blomster og den koselige hagen, en nytelse for mine øyne! :kd66:

Så mange flotte bilder- merker jeg gleder meg mer og mer for hver dag til vår tur rundt Peloponnes nå. Vi seiler rundt og skal nyte en hel måned i deilige, deilige Hellas. Moro og plukke opp litt tips og tanker fra deres tur... Nedtelling til sommer her - følg oss gjerne på http://www.viseiler.com/index.php/turer/hellas-2013-peloponnes (http://www.viseiler.com/index.php/turer/hellas-2013-peloponnes)

 :sol: :blomst: Selvom turen ble annerledes enn planlagt, så ble det en veldig bra tur i variert og vakker natur og artige opplevelser. Peloponnes har mye å by på av både natur, historie, sjarm og mange hyggelige mennesker.

Nå var det tid for å kjøre inn i fjellet igjen. Vi valgte å kjøre inn ved Tholo, som ligger litt sør for Zacharo.

Vi hadde ikke kjørt mange metrene etter å ha tatt av fra hovedveien før vi stoppet. Jeg hadde noen bilder fra Magnolia i tankene. Noen bilder av et hus med mye rart rundt. Jeg hadde spurt henne om hvor det var,men hun var ikke helt sikker. Men her var det. Du storeste min, så mye rart! Vi MÅTTE se mer på det.
:winking: "Dukkemuseum" stod det på en liten plakat. Hvilken kreativitet. Vi vandret rundt og flira. Med ett stod en mann ved siden av oss. "Liker dere det?" Han var opphavsmannen og fortalte at han var glad i å reise rundt å samle på ting, så hadde han fått ideen til dette. Bare gå inn å ta en titt! DET BUGNET!








VELKOMMEN!


TO FINE DAMER I IVRIG SLABRAS


LEGG MERKE TIL HAN SOM TITTER I DØRA


VAR DET NOE DERE VILLE?










SVERRE PRØVER SEG PÅ EN LITEN FLØRT


MEN INGEN RESPONS






LOKALE PRODUKTER


SANNELIG ET LEVENDE VESEN!


INNEHAVEREN LA VILLIG UT OM STEDET




VI LOT OSS FRISTE. DEILIG FIKENSYLTETØY MED RØDVIN OG APRIKOSESYLTETØY MED ROM

Helt utrolig sted, - nesten litt spooki, men veldig artig å se.
Mannen må ha hatt det morsomt :)

- forresten, så skjønner jeg ikke at damen med solbrillene ikke smeltet heeelt for Sverres smil ! ;)

 ;D ;D ;D

 :sol: Vi kjører videre og kommer høyere og høyere. Landskapet rundt er frodig og vakkert. I en liten landsby stopper vi for å strekke litt på beina og ta noen bilder. Jeg lar meg lett fasinere av gamle trær og spesielt gamle, knudrete oliventrær med store røtter. Mon tro alt fe har vært vitne til gjennom tidene. Tenk om de kunne fortelle sin historie. Kameraet må fram og jeg er i dyp konsentrasjon, mens jeg beundrer ett par eldgamle oliventrær. Med ett springer det fram ei bikkje. Den gneldrer skikkelig. Heldigvis var den i band, men jeg må innrømme at jeg kom meg raskt inn i bilen. Liker ikke slike hunder, men de gjør jo bare jobben sin. Så det får vel en fotogal turist som meg tåle.  :-\












STAMMEN ER HELT HUL, MEN LIKE VEL ER DET GRØNT OG FINT.




HVILKEN FORMASJEON! MØNSTER!  RØTTER! ELDGAMLE!


INGEN RESPEKT FOR FOTOGLEDE OG DYP BUNDRING AV NATUREN ELLER KANSKJE DET ER OMVENDT: INGEN RESPEKT FOR PRIVATLIVET?




HVOR NÅ?

Herlig å være med dere på tur igjen, Katherina, og alt hva dere kommer over underveis  ;D  Midt i all naturprakten havner dere plutselig inn i denne "dukkestuen"  :o ;D  Ganske så sært, ja  ;) men artig at dere fikk en omvisning av eieren, da.

  ;D Vi storkoser oss når vi kjører rundt. Stopper både her og der og synes det e rekstra artig når vi treffer på mennesker som lever ut sine drømmer og kreativitet. Det må vi vel kunne si at denne mannen gjør.  ;D

::)Etter at vi begynte å feriere i Hellas har også vår historiske intesse økt og vi blir alltid fasineret av antikkens storhet. Det som tidligere i stor grad bare var gamle steiner for meg, har jeg nå lært meg å se storheten i. Utrolig hva de fikk til av både utsmykking og monumentale byggverk. Akkurat dette skulle resten av denne dagen bli et bevis på.  :)

Vi kom til den lille byen, Lepreon. Her bor det ca. 550 mennesker. Men det viser seg at byen var den viktig by i antikken. Ja, faktisk hovedtad for området. På en høyde utenfor det som nå er byen hadde vi lest at det skulle være rester etter det som en gang var en stor borg og et tempel til ære for Demeter, som vr gudinne for innhøstningen og hersket over korn og fruktbarhet.

Vi parkerte bilen nede i byen og skiftet på oss tursko. Det skulel bli godt å røre litt på seg. Mens vi hlder på med dette, komemr en dame bort til oss og lurer på om vi skla opp til borgen. Joda, vi hadde tenkt det. Som så ofte bestod kommunikasjonen av gresk / engelsk / tegnspråk / fakter. Men hun fikk oss til å forstå at det nok var best å ta bilen, for det var langt opp, veldig langt. Vi lot oss overtale (det var vel ikke så vanskelig) og godt var det. For det viste seg og slett ikek bare være en svipptur. Men det var verd turen. Her var det en fantstisk utsikt og vi forstod godt at det var strategisk å bygge en borg her. Vi så utover et nydelig landskap og ned mot kysten og den landstrakte strandstripa.




LEPREON












RESTER ETTER BORGEN






DEMETERTEMPLET

For n`te gang : Peloponnes har fantastisk mye flott å by på ! Nå må vel "øyfolket" snart få lyst til å ta turen dit ? :) TAKK, Katherina - for både bilder og ord :)

 ;D Takk, Kabi, for dine go'ord! :)

:sol: La oss fortsette. Vi hadde lest at det skulle finnes et stort Apollo tempel her inne i fjellet. Men hvor? I begynneslen var det godt skiltet, men etter så ble det slutt på den slags. Hadde vi kjørt feil? Og i så fall hvor? Vi kjørte og kjørte, høyere og høyere. Ingen skilt og ikke noe tempel. Men veien skulle føre til Andritsaina og der hadde vi tenkt å overnatte, så det var bare å fortsette. Men hva er det på toppen der? Et merkelig telt med flere spisser.

Og, sannelig, var det ikke templet. Vi hadde ikke ventet å finne det under en teltduk, men det er jo viktig å tavare på en slik kulturskatt. Det kom på UNESCOS Verdensarvliste allerede i 1986.  Det var en spesiell følelse å komme inn under duken og stå ved foten av flere meter høye søyler. Templet var utrolig godt bevart.

:) Templet ble bygd på 500 - tallet f.Kr som takk til Apollo - Epikourios, for at han hadde reddet menneskene i området fra en pest som herjet. Det var den greske arkitekten Iktinos  som stod bak verket og dette er den samme som er kjent for utformingen av Parthenon i Athen.

;D Det må ha vært et fantastisk syn å komme hit å se det monumentale bygget der det tronet på toppen.  ;D

Samtidig som vi beundret det fantastiske byggverket som våre forferdre hadde skapt, nøt vi utsikten.  :-\ Også med ett: Kom tåka! Det var nok på tide å finen husly.

Fordi templet var under en teltduk, var de tvaskelig å ta bilde som viser hele templet.



FANTASTISK VAKRE VEIKANTER























SÅ KOM TÅKA.

Quote from: Kabi on 26. Feb 13, 08:18:40
For n`te gang : Peloponnes har fantastisk mye flott å by på ! Nå må vel "øyfolket" snart få lyst til å ta turen dit ? :)

Jeg tror ikke du skal regne med det.  De fleste Hellas-reisende er nok fortsatt klassiske "Syden-turister", som har stranda og sola som høyeste prioritet, noe som selvfølgelig er forståelig når man ser klimaet vi sliter med her hjemme.  Dessuten hjernevaskes vi jo konstant med brosjyrenes ensidige fokusering på "de greske øyer", slik at det virker som om mange tror det er øyene som ER Hellas.......  Denne kombinasjonen favoriserer ikke akkurat Peloponnes, Epirus eller Makedonia. 

Tror dessverre du har rett i det,JohnS :(  Men vi kan jo håpe at tråder som denne gjør at noen tenker nytt?

Hvor en reiser på ferie må vel være opp til hver enkelt uten å få merkelapp på seg   ;)
For oss som jobber 100% og har 5 ukers ferie til rådighet hvert år begrenser det seg mange ganger på hva slags ferie en skal ha.

Å bo i Norge med hustrige vintre  :P  gjør vel også at mange ønsker å komme seg til sol/sommer/strand/bading i sjøen.

Ser ikke noe galt i å reise ut til de Greske øyene, det er godt å få ladet batteriene før et nytt arbeidsår setter inn.

Anita

 :hello43: Ser at tråden min har satt i gang en liten meningsutveksling om feriemål. Peloponnes kontra øyene. Jeg har flere ganger uttrykt min kjærlighet til Peloponnes og hva vi setter pris på her, så det tror jeg ikke er nødvendig å si noe om nå. Dessuten fortelelr vel både bildene og det ejg fortelelr i mellom noe av dette. Men hvorfor deler jeg dette?  :-\  Først og fremst av glede og takknemlighet over å få oppleve så mye fint (synes vi). Men også med en tanke at det kan være reisetips for noen andre. Synes vi etter hvert sitter inne med en del kjennskap til Peloponnes og det ønsker vi å gi videre.  ::)

Men behovene, interessene og mulighetene er individulle. For meg er det best å ta ferie i april / mai og august / september og da er Peloponnes en fin mulighet. Men også vi har vært på øyene og liker oss godt der.  ::) Akkurat nå er det Peloponnes som utforskes og som er vårt feriemål nr 1. Også for "dovne" dager på stranda eller der vi bor.

:winking:Men jeg er veldig glad hvis det jeg deler kan gi andre lyst til å besøke dette fine området.  :winking:

:)Flere bilder og inntrykk kommer litt seinere. :)

Følger med på tråden din for jeg synes det er noen fantastiske bilder du legger ut  :) ... og kanskje en "vakker" dag tar vi turen selv  :D

Har et ønske om å reise til Nafplio ... kanskje leie bil og se oss rundt. Mye vakkert som venter  ;D

Anita

 :teary: Hei! hyggelig at du følger med Anita. Nafplion er en spesilt vakker by. Vi har vært der 2 ganger. Den første gangen tok vi oss veldig god tid, men den andre gangen kjørte vi bare gjennom for å komme videre til Epidauros. Området har mye å by på både av vakker natur og historikk og annet spennende. Tor at det blir dette området vi kommer til å reise rundt i på bilturen vår når vi kommer nedover i forbindelse med den greske påska.  ::) Men nå må jeg ikke begynne å drømme meg bort i det vi har i vente, men hller gå litt tilbake i tid og fortsette turen på den helt motsatte siden av Peloponnes.

:solsky: Da vi hadde kjørt et stykke, lettet tåka, men skyene lurte litt lengre borte. Vi var blitt vant til det. Det var slik disse dagene hadde vært mens vi var underveis (den første delen av ferien i Kardamili også). Skyene lå og lurte oppe i fjellet og nå og da kom det en regnbyge.
;) Har visst glemt å nevne at Apollo - Epikourios ligger på 1100 moh og i utkanten av den lille landsbyen Figalia.  ;)

Vi hadde sett oss ut Andritsaina som overnattingssted. Vi skulle gjerne ha sett mer av Andritsaina. Den lå som de fleste landsbyene i fjellet som i et amfi nedover åssiden og ga preg av å være en gammel by. Bebyggelsen var annerledes enn de fleste andre landsbyene vi har vært i. Vi var mette av inntrykk og tenkte at vi heller fikk gå en morgen tur. Vi fant et hotell md det samme vi kom inn i byen og vertinnen tok blidt i mot oss og var nok glad for å få overnattingsgjester. Det var enda tidlig på sesongen (23.mai) og gjestene var få. rommet var bra med et ganske stort bad og balkong ut mot et lite torg. Så var det middag. Rett nedenfor hotell fant vi en liten restaurant. Interiøret ga preg av at den lå i fjellet (705 moh ). Det ble tatt i mot bestilling og ringt etter hjelp. Det kom tre gjester til. Så da var nok den kvelden "reddet" for vertsskapet. Maten smakte godt og senga enda bedre etter på.  :dream: vi kunne nok drømme om solrike dager og strender, mne det var just ikke det vi våknet opp til. Skyene lå tunge og svarte, regnet øste ned
og i det fjerne hørte vi tordenbrak. Hva nå? Som de lofferne vi er, så tar vi ofte frokosten enkelt. Noen brødskiver med kjøttpålegg eller banan og yoghurt. Men vi hadde heldigvis bestilt frokost og goddt var det, for her ble det ikke noen frokost i det grønne. Det var koselig å komme ned. Vertskapet stod og ventet på oss og visste ikek hvor godt de skulle gjøre for oss. Her manglet det ingenting: Deilig ferskt brød, egg, ost, smøreost, godt syltetøy, honning, kjøttpålegg, spekepølse, vann, te kaffe, melk juice og selvfølgelig både formkake og småkaker.  :langrekke: Vi nøt stunden og tok det med  ro. Ingenting hastet. Ute pøste regnet fortsatt med og vi stresset ikek med å komme avgårde.

:D Det var gresk Kristi himmelfartsdag. Det hadde vært artig å gå i kirka, men regnet skremte. Det ble heller dagbokskriving og lesing. Lenge siden vi hadde hatt en så rolig morgen. Klokka ble ti og den ble elleve. Hva nå? Vi kunne jo ikke bli her. Vi hadde bilen i en dag til. Vi visste at veien blir glatte i mye regn og de var helelr ikek av den beste kvaliteten, pluss svinger og bratt stigning ned mot kysten. vi bestemte oss for å dra ned mot Pyrgos deretter sørover langs kysten.  :)

Skulle gjerne stoppet og tatt bilder, men enten regnet det elelr når det var opphold passet vi på å kjøre. Veien viste seg å være av ganske bra standar. Naturen vaar vakker, men omgivelsene var triste. Opp mellom det grønne og gule stakk det opp svarte rester av brente trær. De vitnet om skogbrannen i august 2007. Det strakte seg over veldig stort område.  ??? Vi gjorde oss våre tanker. Det må ha vært et sterkt synsinntrykk når kvadtameter etter kvadratmeter stod i brann, lukten, branntåka, røyken. Alle følelsene. Hvordan hadde menneskene hatt det mens det hele stod på og hvordan var det med dem nå? Vi var i Kardamili den gangen de store skogbrannene var og det sitter sterkt i minnet.

Vi kom i hvert fall greit ned og nå holdt regnet også opp, men skyene lå tunge i fjellet. Vi bestemte oss for at det var nok med fjell for denne gangen.


TÆRET AV VÆR OG VIND OG BRANN














ANDRITSAINA ER VAKKER DER DEN BØLGER SEG NED OVER ÅSSIDEN. VEIEN GÅR OVER LANDSBYEN TIL HØYRE


UTSIKT FRA HOTELLBALKONGEN






BEST Å HA TUNGA RETT I MUNN






MIDDAGSRESTAURANTEN

Det er stadig artig å lese og se fra turene deres. Jeg faller jo alltid for nærbilde av blomster og innsekter.
Men, det er fint å se bildene fra byen også. Hørtes ut som et koselig opphold.
(nesten som frokosten på Patrearxeas  ;D )

 :) Det er vel på tide å komme seg hjem til Kardamili i denne tråden også.  ;) snart blir det ny biltur og nye opplevelser! Mon tro hvor?  ::)

Vi fortsatte sørover langs kysten. Turen hadde vært fin og full av mange opplevelser og inntrykk. Reiseruta ble litt annerledes enn planlagt, men det er jo det som skaper litt spenning. Vet aldri hvor vi havner.  ::) Men det var dette med Neda, elva vi gjerne skulel besøkt.  ::) Kanskje det blir denne våren, Vel, vi får se.  ??? Vi hadde lest om noen andre små fosser og små "innsjøer". Polilimnio. I notatene våre fant vi ut at det skulel være i nærheten av en liten landsby som heter Kazarma. Etter litt leting fant vi et skilt som det stod "Kataraktes" - "vannfallene" på!. Nå var vi spente. Endelig litt fosser og vann! Veien gikk gjennom en liten landsby og ned til en liten parkeringsplass. Herfra førte en bratt grusvei oss videre. Det var frodig og vakkert. Hva er det vi hører? En svak brus. Vann! Etter hvert er det som om en eventyrverden av vann og frodige grønne planter åpenbarer seg. Med min fantasi er det som om jeg er midt i alvenes verden. Tror ikke jeg hadde blitt forundret om jeg så en her og der. Noen som satt og spilte på en fløyte. Kanskje Pan? Noen steder var det litt ulent og litt bratt. Steinene er glatte. Noen steder er det bruer. Innsjøene som er mer som norske kulper er grønne. Vi går høyre opp til vi kommer til en litt større foss. Så glad for at vi fant dette stedet. Alvenes rike.

:o Hva nå? skulle vi overnatte en natt til eller dra hjem? Vi valgte og dra hjem. Det var godt å komme tilbake til Kardamili og nyte solnedgangen og kvelden hos Gialos!


MANGT SER VI UNDERVEIS




HØYERE


OG HØYERE


GODT MED EN LITEN PUST I BAKKEN OG NYTE DET HELE






















BORTE BRA, MEN HJEMME BEST. DEILG Å SLAPPE AV UTEN Å LURE PÅ HVOR VI SKAL FINNE EI SENG I NATT!
VELDIG FORNØYDE MED ALT VI HADDE OPPLEVD!

Liker   holder ikke her!!
Må legge inn et stort  :bravo:
:juble: :juble: :juble: :juble:

Oj, det var veldig fint! (vattenfallene) Sjeldent syn.

Du verden så storslagent vakkert, sukk  :-*  Ikke rart at du følte det som om du befant deg i en eventyrverden her, Katherina  :) Jeg henger på slep og nyter hvert eneste bilde  ;D

Har reist en del rundt på Peloponnes og gleder meg over alle de flotte bildene...frodig og flott....håper å komme meg dit igjen i løpet av sommeren...lysten minket ikke akkurat etter dette :-)

Så utrolig vakkert. Merker jeg nesten tripper av lengsel til å rise nå - teller fremdeles nedover, og går rett vei!! Fantastiske bilder!!! Takk!