De seneste årene har jeg gjort flere nye bekjentskaper i den greske øyverden. Det har vært fint og inspirerende, og gitt mersmak.
Likevel trekkes jeg stadig mot fastlandet og Kardamili igjen.
Jeg vil gjerne en tur innom dette vakre og turfine området hvert år.
Det fikk jeg også til nå, i slutten av september. Det ble en deilig uke, med fine turer hver dag.
Den første dagen ble det bare en liten ettermiddagstur mot Kalamitsi. Solen var på hell, og satte sitt preg på omgivelsene.
Tusen takk for at du tar oss med på tur i dette vakre området, kaka :blomst:
Kommer til å nyte denne tråden, det er altfor lenge siden jeg har vært i Kardamili nå. Venter spent på fortsettelsen!
Quote from: Athina on 04. Oct 12, 11:21:39
Tusen takk for at du tar oss med på tur i dette vakre området, kaka :blomst:
Kommer til å nyte denne tråden, det er altfor lenge siden jeg har vært i Kardamili nå. Venter spent på fortsettelsen!
Det samme sier jeg, kaka :) - jeg har ikke vært på Peloponnes / i Kardamili på 2 år :-[
- men, neste år håååper jeg å prioritere "riktig" ;) :) :--
Koselig at dere liker å bli "tatt med tilbake", Athina og Filhellener, tross sikkert tusenvis av bilder fra området, her inne.
Vi er flere som er bergtatt (i dobbelt forstand) av området. Det er bare å komme seg nedover igjen :) (men moro å oppleve andre steder også, da..)
Trodde dere skulle til Stella i oktober, jeg Filhellener, men da var det noen andre..
Jeg lurte på å kalle høstens tråd "granatpelenes og alpefiolenes tid", - eller noe slikt, - alternativt: "solnedganger".
Det var virkelig en fryd å se fruktene på trærne, - og så de små, lilla blomstene som hilste meg over alt i heia.
- og solnedgangene, - like fascinerende hver kveld når jeg gikk ut.
Som en annen gjenganger var inne på, nå, så er de fleste motivene i Kardamili så flittig fotografert, at det blir mindre bilder å ta etterhvert.
Men solnedganger og granatepler kan jeg ikke dy meg for!
Quote from: kaka on 04. Oct 12, 15:48:55
Quote from: kaka on 04. Oct 12, 15:48:55
Trodde dere skulle til Stella i oktober, jeg Filhellener, men da var det noen andre..
Ja, det må være noen andre :) - jeg håper ikke hun/de t r o r vi kommer :o
Noen trodde det var meg som skulle flytte inn der siste uka :)
Nå, mot kveld, blir det en av de mange fascinerende solnedgangene:
Vakkert! 8) 8)
Vakkert fra meg også!. Kardamili frister..også.... :)
Nydelige stemninger i alle bildene dine, kaka :)
Det er så herlig stemning i bildene dine, Kaka. Jeg drømmer meg tilbake og følger deg steg for steg. Jeg håper du var flittigere enn meg med fotoapparatet denne gangen, og at du har mange flotte bilder å vise oss. Vi er nok en del som aldri får nok bilder fra dette fantastiske området.
Du viser et bilde av huset til den engelske forfatteren Patrick Leigh Fermor. (Det hemmelighetsfulle.) Jeg forhørte meg om tingenes tilstand, og fikk høre at Fermor hadde testamentert eiendommen til et museum. Eiendommen blir nå brukt som kunstnerbolig. Vi som ikke har så store kunstneriske talenter får nok bare forsette å drømme........
Takk for alle hyggelige kommentarer! Det gleder meg at flere liker det jeg falt for på mine turer.
Selv om mange av oss gjengangere har "sett det meste" i området, er det fortsatt like fint å bevege seg rundt der nede.
Naturen byr jo også på stadige skiftinger som går rett hjem hos meg :)
Men, det ble likevel begrenset med bilder av de mange vakre plassene. Men turen langs muren det hemmelighetsfulle huset har jeg ikke turt å ta så tett på før.
Veldig hyggelig å lese at huset er testamentert bort, og blir brukt til kunstnerbolig (Jeg så ingen da jeg snek meg stille langs muren)
Det ligger jo ganske så bortgjemt, inni der.
Jeg var egntlig på tur for et lite bad, etter en tur mellom Petrovouni og Proastio (kjente brått at det var litt lang til "bestemorstranda")
Det går en bratt sti ned fra hovedveien, i svingen etter Palataki (mitt fine bosted). Der kan vi gå på nedsiden av noen flotte feriehus, - og videre gjennom bortgjemt utmark.
Stien ender ut ved det spennede huset.
I dette området får jeg alltid assosiasjoner til Stolpes, "Från min grekiska grotta" . Den har jeg ikke (ennå) funnet ut hvor ligger.
For å komme til den bitte-lille bukta nedenfor det fine huset, må jeg klatre litt.
Der inne kan jeg nyte de intense fargetonene på jordveggen over bukta.
Fargene på kveldsolnedgangene var like intense
(Jeg har jo varselt at det blir mye solnedganger i denne tråden :))
!! Wow !!!
:sol: :hjerte: :sol: :hjerte: :sol:
Hyggelig at noen fortsatt orker flere solnedganger :)
Jeg ble like fascinert, - på nytt - hver kveld.
Noen ganger var det helt gull, - andre kvelder litt annet fargespill
Blir aldri lei noe så vakkert, kaka!! Aldri en solnedgang som er lik, tenker nå jeg!! ;)
En liten tur innom den eldre delen av Kardamili, før kveldsmørket senket seg.
Som nevnt, er nesten "alle bildene tatt før", her. Men et lite gjensyn tåles kanskje
(Dette er Magnolias område :) )
I denne delen av Kardamili ligger også det gamle, sjarmerende hotellet, Patrearxeas. Patioen der er vel noe av det vakreste der nede, og har vært vist utallige ganger (så det skal ikke jeg nå).
Herfra virker det som byen har vokst videre, i syd-østlig retning.
På vei ut av byen ligger mitt deilige bosted, Palataki, et mye nyere sted, i stadig utvikling.
Ulempen ved å bo her (for 9. gang , nå :) ), er at det blir litt langt å gå til strand med solsenger og parasoller.
På den annen side, er det bare 10 minutter å gå langs hovedveien før jeg kan begynne klatringen til min favorittlandsby: Proastio.
Også her dukker det opp nye hus, noen ferdigbygget, og andre, under oppføring.
Stien går opp mellom ferdig hus, og skjelett, "bak" lyktestolpen Jeg har forsøkt å antyde stien opp.
Det ser ikke så ille ut, men det er ganske bratt, - og jeg må puste litt når jeg kommer opp
Med èn gang jeg kommer opp på veien, begynner fruktene å by seg frem: Fikener, granateplene og sitroner (de siste, riktignok ganske grønne fortsatt)
Jeg har jo lyst til å plukke med meg med en gang, men tenker det får vente til nedturen :)
Hmmm... altfor lenge siden jeg har vært på granateple-slang nå, og ikke minst, altfor lenge siden Kardamili! Skulle ønske jeg hadde din sikre sans for fotomotiver, kaka !
Jeg følger deg rundt i kriker og kroker, opplever gleden over kjente bygninger, vakre steingjerder, kjente og ukjente motiv og fristende frukt. Gleder meg til fortsettelsen.
Hyggelig at jeg kan friste med frukter fra området .
Det er bare å forsyne seg, men disse bør vel få henge litt til først, kanskje :)
Vel oppe ved den vakre vannposten, tok jeg min vanlige lille pust i bakken før jeg gikk opp i byen.
Bildene dine er en fryd for øyet, kaka :-* Koselige kriker og kroker, fristende frukter og vakre solnedganger (som JEG heller aldri går lei av) ;D
Det er hyggelig med positive tilbakemeldinger! Takk til dere :)
Det var søndag denne dagen. Foran den største kirken, som er den andre faste rasteplassen min der oppe, var det mange folk.
Da kjentes det feil å bestille litt drikke og sette seg på kirkemuren, så da ruslet jeg videre.
Det var stemmer og liv å høre over alt, Veldig hyggelig! Selv om jeg alltid møter på noen der oppe, har jeg sjelden hørt så mye liv rundt omkring, på min rusling gjennom byen.
Men slike dager er det greit å beherske seg med kameraet.
Det var forresten artig å observere forskjell på klestørken.
Rundt en av kirkene (på søndagen :) ) så det ut som noen hadde hatt storvask.
Mens en annen, liten klessnor respekterte søndagfreden :sol:
Tenk at klesklyper kan være så fine :)
Jeg har nevnt det før, - og lagt ved lenken: Proastio har mange kirker og kapeller, helt ned til de bittesmå-
http://www.zorbas.de/maniguide/proastio.html
Denne gangen ble det gjensyn med et par av de små kapellene.
Det siste er så lite, men likevel så fint utsmykket.
Oppe i byen var en av byens beboere på vei hjem,
På tide å tenke på hjemveien selv også.
Stien nedover tar av omtrent ved sypressene
- og tid for å plukke med seg en fiken :)
Ojsann; den gråter jo
Så fin høsttur, kaka!
Alle sesonger har noe forskjellig ved seg, og det blir aldri de samme fotografiene selv om man tar bilder derfra hele tiden!
Takk for hyggelige ord, marjana.
Jeg nøt virkelig denne høstturen.
Jeg syntes det var påfallende grønt i åssidene da vi kom med bussen fra flyplassen.
Det skulle dette bildet fra veien ved Proastio illustrere ganske godt.
Noe annet var at den første sitronhøsten ikke hadde slått til. Den hadde gitt så lite frukt at de hadde importert sitroner!
Men, nå, på neste "runde" så det ganske lovende ut.
Noen slet riktignok med å bli store, og andre sprakk i sin iver, men alt i alt burde det bli mange å hente her.
Et lite gjensyn med "tett-i-tett"
"En ulykke kommer sjelden alene".
Helgen før jeg kom ned, var det et skikkelig uvær. Det kom noen haglskurer med alt for store haggel!! (De var virkelig svære, har jeg sett på bilder)
Dette sa de ødela ca 70% av olivenhøsten i området! - og, som èn jeg snakket med sa:
De må jo likevel gjøre jobben og leie inn arbeidere for å høste olivenen, - som de ikke villle få noen fortjenset på, - bare utgifter. De kunne ikke brukes til noe, - iflg han.
Det er så ufattelig trist at de skal rammes av så mye samtidig.
Det var ikke mye trøst i denne lille olivenkvisten langs veie, da, men vakker er den.
Søndagstur til Proastio, det må jeg prøve en gang! I høst er det 10 år siden jeg var der for første gang, og den lille landsbyen gjorde et uutslettelig inntrykk :hjerte:
Takk for herlige bilder og fortelling fra turen din, kaka :blomst:
Ja, den landsbyen vil jeg nok alltid besøke flere ganger, når jeg er nedover.
I år ble det i hvertfall 3 turer innom. Jeg måtte jo prøve meg over olivenlundene mellom Petrovouni og Proastio igjen.
I år var jeg ganske trygg på å finne veien fra Petrovouni, men klarte å rote midt i mellom på begge turene!!! :-[
Denne gange har jeg tatt bilder av merkingen, og håper at det sitter til neste tur :)
Det er bare å følge godt med
()
Burde ikke være noen problem med så god merking!
Likevel klarte jeg å ende opp med å gå frem og tilbake, - opp ig ned (mellom kuer!) for å finne igjen merkene
Farlig å følge "den brede vei"
;D Det er vel omtrent der jeg også alltid klarer å gå feil!!! ;D
For to år siden gikk jeg denne turen sammen med en som aldri hadde vært i Hellas før. Jeg klarte som vanlig å rote meg bort i olivenlunden mellom Proastio og Petrovouni, mens hun som gikk turen for første gang, fikk oss på rett spor uten problem ;D
Det er helt utrolig hvordan forvirringen oppstår omtrend der, ja :D
At jeg ikke lærer! denne gangen "la jeg inn" noen ting på minnet, - men om det holder til neste gang, gjenstår å se :)
Jeg så noen kjente silhuetter lenger fremme, blandt annet den gamle klosterkirken. Der skulle jeg jo forbi, så da forsøkte jeg innstille retningen for videre vandring deretter.
Det førte jo fram :)
Etterhvert så jeg flere kjente motiver. Det er alltid en lettelse å nærme seg "land", når jeg har rotet rundt inne på olivenlundene.
På veien innover mot byen, så jeg noe jeg ikke har lagt merke til før: poser rundt drueklasene mens de fortsatt hang på druestokkene.
Et annet sted så jeg disse kraftige fruktene jeg ikke klarer å finne navnet på. (husker de fra Naxos også)
Det blir en litt rask tur gjennom Proastio denne gangen, men, alltid noe som fanger blikket
Granatepler fanger alltid min oppmerksomhet.
På det siste bildet, virker det som om du har klartet litt oppover veggen? :o Du henger vel ikke i granateplet-treet ? ;D ;) ;D
Tusen takk for mange flotte og fristende bilder :-*
Nei, da, Karri, bare zoomet :)
Men, jeg kunne ikke dy meg for å plukke med meg et eple på veien nedover.
De er jo et lite eventyr i seg selv.
- og takk for hyggelig kommentar, - og alle liker :)
Fruktene jeg plukket med meg , fikk plass på "pynten" utenfor mitt koselige anneks. Mange før meg hadde tydelig plukket med seg steiner fra strendene. Fint med en slik hylle, der "utstillingen" kan skifte med gjestene :)
Utsikten fra kroken min er den samme, gamle, - og veldig koselige. Det er alltid katteliv på Palataki, og jeg lurer på om det er fjorårets kattunger som er blitt foreldre, - og om besteforeldrene også er med der ute :katt:
Jeg tror disse to i bildet over må være "tvillingene" fra i fjor :)
Fjorårets kull
I år var de større, og litt mer bedagelige
Mens årets kull rotet nysjerrig rundt i "kroken" min, rundt og under stolen.
Det tok littt tid før jeg skjønte at alle lydene i blomsterbedet i kveldsmørket kom fra denne stakkaren, som sikkert ikke hadde det godt i sollyset, - ikke ellers heller. Egentlig, fryktelig når jeg så øynene i dagslys.
Når jeg først er i gang med kattelivet på Palataki, kan jeg jo ta enda et år tilbake, fra 2010.
Vi ser at fargene til mor her matcher mer årets lille stakkar.
Den lille, viltre krabaten som absolutt ville bort og hilse på meg, tror jeg jeg så sovende langt inne på vertsakepts plass.
Laaangt mer bedagelig, men det fine fargespillet (ble ikke noe bilde av den i år)
Søt liten kattehistore der på slutten. :hjerte34:
Men, den stakkaren i busken så ikke ut til å ha det særlig godt nei... :(
Jeg skulle gjerne sett at de hjalp den liie stakkaraen med øynene, men ellers er det jo hyggelig med litt liv utenfor.
En dag jeg hadde kjøpt sardiner (ukas rasjon av fet fisk :) ), og satte meg ut for et lite måltid, kom kattene raskt rundt bordet.
Jeg skulle bare en liten tur inn på kjøkkenet og hente noe, og da jeg snudde meg, sto det plutselig tre katter bak meg med bedende øyne.
Min grense går på trammen. Da var jeg ikke nådig: Ut med dere!!
Her var det masse fristende frukter og frodig landskap, og en søt katteføljetong til slutt :) Men bildet av den stakkars pusen med øyenskade satte meg helt ut. Hjertet mitt blør når jeg ser sånt. Håper inderlig det fins veterinærhjelp i Kardamili-området som tar seg av katter som lider.
Beklager, Tjorven. det var ikke meningen å gjøre noen lei seg (men det var jo leit)
Kanskje jeg kan invtitere deg inn i go`stolen en tur, for avslapping og massasje, i stedet. ;D
(Jeg må innrømme at jeg ikke fattet hva den stolen gjorde inne på "hytta mi". Mistenker at det var blitt en plass "å sette den")
Det ble ikke noe tid i "go`stolen" for meg
Derimot flere turer opp til Petrovouni, der livet går sin gang, - i all enkelhet.
På vei inn i byen er det et usiktspunkt med en gebrekkelig benk. Flere ganger når jeg gikk forbi, satt en an byens eldste innbyggere der og nøt utsikten, - og en prat med medborgere.
Det var bare så vidt jeg klarte å dy meg for å ta opp apparatet (kjemper av og til med å opprettholde respekten for deres dagligliv)
Men, ikke alle ble møtt med samme respekt fra min (eller kameraets) side.
Smalgangen mot utsikten, der byens eldre borger slappet av, har vært et yndet motiv for mange.
Sist jeg la det ut, kom flere med sine bidrag også. det var artig.
Jeg følger opp her,
et bilde mot utsikten, -og det neste tatt andre veien, - innsikt mot byen :)
Koselige hverdagsglimt, og utsikt og innsikt med ;D Det utsiktsbildet var flott, kaka!!
Hyggelig at du henger med fortsatt, Tjorven :)
Det er jo så mye annet som fanger vår oppmerksomhet her inne for tiden, og spenningen bygger seg opp :D
Jeg fortsetter ut, gjennom Petrovouni. Det er fort gjort, - ikke store byen der oppe, men den er synlig fra mange steder nede i Kardamili.
Jeg blir alltid glad når jeg ser husene der oppe.
Jeg får skikkelig Kardamili-lengsel av å følge denne fine tråden din, kaka :blomst:
Hvor omtrent er de to siste bildene tatt?
Koselig, Athina !
Perivolis er tavernaen i hagen, "litt innimellom", og det andre er nok også tatt fra en av byens "bakgater" med sikt opp.
Antagelig utenfor det nye, lille "supermarkedet".
I utkanten av Petrovouni ligger en av de mange gamle kirkene i området. Her ligger også en kirkegård.
På en lite kolle rett overfor, ligger en annen kirke, med "en halv prestebolig"
Det var en sjarmerende lita kirke :) Slike små "søte" kirker appellerer til meg, når jeg vil inn å tenne lys for mine kjære som jeg har mista.
Kanskje feil å bruke ordet koselig, men i mangel på et annet ord, jeg syns det er koselig å vandre rundt på kirkegårder. Takker igjen for fine bilder :)
Tror jeg skjønner hva du mener, karri. Det er ofte en egen stemning
og inne i de små kirkene er det rom for stillhet og ettertanke, som du er inne på, Tjorven.
Jeg har ikke vært inne i så mange av kirkene i området, men der, som ellers i Hellas,ser man de "over alt".
Noen av de er jo riktig gamle.
Jeg beveget meg over olivenlunden (me de vanlige feilstegene), mot Proastio igjen.
Hovedkirken der er ganske stor, - og klokketårnet ser gammelt ut, mens kirke(på)bygget virker nyere.
Det ser ut som de hvite duene har funnet seg godt til rette i tårnet
Hmm, er det bare meg, eller ser det ut som den dua er festa til et bånd/snor ;) Vakt-due :)
Det er egentlig klokkeren :)
I dette "leiekomplekset" var det jo rom for mange duer ;) Og "Klokkeren" var vel sjefen, da ;D
"I mitt hus er det mange rom", eller noe slikt, vet du. Gratis var det også, tror jeg. :)
Rett under de gamle, fine freskene, pleier jeg å sette meg ned for en lesk. Denne gange hadde jeg lyst på litt å spise også, men de to bordene var opptatt.
Da fikk det bli på "kirkebenken" utenfor. Men jeg så ikke noe til Panagiota inne i kafenion heller?
Dette var en flott tråd,kaka ;D Har nå kost meg gjennom alle bildene og kommentarene :bravo:
Det å plukke seg en fiken når man er ute og trasker, er jo et høydepunkt-og så smaker de jo som regel himmelsk.Blir ikke det samme å kjøpe de på supern her hjemme!
Takk for hyggelig kommentar, frudiddi. :)
Ja, jeg får en god lykkefølelse når jeg ser disse fruktene rundt meg og kan plukke med meg.
Det holder ikke helt som niste, så jeg ga ikke opp forsøket på å få meg litt lunsj denne gangen.
Jeg gikk inn, og fant Panagiota, og spurte om hun hadde noe å spise. Jeg oppfattet at hun svarte nei, men etter en stund skjønte jeg hun var i full gang med å lage en salat til meg :)
Da syntes nok landsbyens herrer at jeg skulle få bord også, så de overlot plassen til meg. At alle gikk, valgte jeg å ikke ta ille opp. De var vel ferdige med sin lille formiddagskaffe.
Jeg koste meg med maten! (selv om jeg kom på at jeg nå satt rett under duene,og kanskje kunne vente meg en hilsen. Slapp det, - heldigvis :) )
Dette er virkelig "mitt Hellas"! En tur til Proastio og en fin stund på Panagiotas kafeneion, er bare så utrolig flott å oppleve :)
Takk, kaka, dette var nydelig formidlet i ord og bilder :blomst:
Godt med litt mat i kroppen.. :)
:o :o :o godt det ikke kom en sprut "dressing" fra oven :o :o :o :o
Takk for godord, igjen :) Alltid hyggelig å dele fine inntrykk
Dette er jo også mitt Hellas, Athina, og vi har delt en del av det sammen :)
Panagiota og hennes kafenion er noe for seg.
Jeg kunne godt gitt henne et av hjerten som lå langs stien, - som takk for alle de gode stundene hun har gitt oss der oppe.
Hun er nok litt mer sliten etter hvert, men jeg klarte å lokke frem smilet når jeg gikk inn og minnet henne om tidligere besøk.
Det kan kanskje virke som jeg stort sett beveget meg oppe i heia, fra landsby til landsby (- og det var vel også et jeg gjorde mest :) )
Men, - jeg var da innom strendene også. Selv om "bestemorstranda" er lettest å legge seg på, siden en er nærmest, - må jeg jo en tur bortom Ritsa-stranda, - og den koselige tavernaen, Elies.
Hmmm, det er fint med strand, hav og badeliv bilder også ;D 8)
Takk for "liker" og kommentar igjen :) Det er alltid hyggelig at noen følger med, enten det er på strandtur eller oppe i heiene.
Strendene rundt Kardamili er ikke det beste utgangspunktet for å komme seg ut i vannet. Ganske store steiner gjør det litt krevende ( og med badesko, får føttene en uønsket oppdrift når jeg svømmer ??? ).
Men det er fine steder å bare slappe av med en bok, feks, - eller litt hyggelig småprat.
Og med de koselige tavernaene i umiddelbar nærhet, er det ganske behagelig.
Elies har sine karakteristiske, duse farger. Til og med den gamle karusellen utenfor er malt i de pastellfargene.
På veien mellom disse strendene, ligger en fotballbane, der de unge trener.
"Kom igjen a`, gutta"
På Gialos, ved "bestemorrstranda", er det litt annet fargevalg. Fint det også.
Og om vi ikke orker å gå opp, kan frappèen leveres ved solsenga :ferie:
Nå kom jeg i mimremodus her jeg også, kaka ;) Herlig å følge deg "oppi heiene" og ellers rundt om i og ved Kardamili, der jeg ikke kunne ferdes, men jeg koste meg på begge disse strendene med sine kafeer :-* Siden bestemorstranda lå rett nedenfor der jeg bodde, var jeg for det meste der. Ingen solstoler der i 2007, og ofte hadde jeg stranda helt for meg selv. Heeeelt i orden, jeg hadde boka mi, havet og stillheten som godt selskap. Og den beste lunsjen jeg kunne få på kafeen over veien. Den ser like trivelig ut nå som den gang, selv om den har skifta eier og navn. Elies var også en deilig skyggefull oase husker jeg. Hyggelig med en liten mimrestund sammen med de flotte bildene dine ;D
Koselig at du er med og mimrer, Tjorven.
Ja, bestemorstranda var mest et sted jeg gikk forbi, før de la til rette for oss som må ha parasoll og noe å ligge på. Men, jeg kjenner en til som har hatt sin stamplass omtrent der i alle år. :)
Det er sikkert deilig med så kort vei til strand.
Etter turene i heia, er det ikke alltid jeg "gidder" turen til stranda der, helt fra den andre siden av byen. Da kan jeg jo velge korteste vei, - til bassenget på Palataki :)
Ikke det samme å bade i, men fint å slå seg ned med en bok, - etter turene.
Her, - i kveldssola.
Er det et stykke til stranda, så er jo basseng ikke å forakte heller. Og spesielt når man kan nyte DEN solnedgangen ved bassengkanten etterpå ;D
For et vakkert bilde av bassenget og solnedgangen - der har du virkelig fanget stemningen Kaka :goodjob:
Takk for oppmuntrende kommentarer, Sjøløve og Tjorven.
Hyggelig dere likte stemningen. :)
Det var jo så vakkert hver eneste kveld jeg var på vei ut, og selv om jeg etterhvert tenkte "du behøver ikke ta bilder hver kveld", så klarte jeg ikke la være.
Men, det var ikke så ofte bassenget fikk være med på stemningen.
Quote from: kaka on 01. Nov 12, 20:00:31
Det var jo så vakkert hver eneste kveld jeg var på vei ut, og selv om jeg etterhvert tenkte "du behøver ikke ta bilder hver kveld", så klarte jeg ikke la være.
Den der kjenner jeg godt igjen Kaka - jeg har utallige bilder av samme motiv - både i vakkert kveldslys og i strålende solskinn
- og siden jeg nå (igjen) er i gang med solnedgangsbildene, som jeg lovet mange av, sånn innledningsvis,
- så fortsetter jeg meg denne intenst branngule kveldshimmelen i samspill med omgivelsenes silhoueter (- og dette er ikke samme kveld som på siden foran)
Har forresten lurt på om det snArt er på tide med en egen tråd for GRESKE SOLNEDGANGER. :)
Jeg ble en gang (for noen millioner år siden) i et jobbintervju spurt om ikke "branngul" muligens kunne være det samme som oransje... i all min fargeblindhet svarte jeg ja og fikk jobben :-)
Du har nok feelingen, tross ditt lille handicap, ser du :D
De er nesten overjordisk vakre disse solnedgangsbildene :D :D :D
God ide Kaka med en egen "Greske solnedganger- tråd" - jeg støtter den ;D ;D
Disse bildene er til å få tårer i øynene av :'(
NYDELIG !! Jeg vil ha mere !!
:sol: :hjerte: :sol: :hjerte: :sol: :hjerte: :sol:
Takk igjen, for hyggelige tilbakemeldinger.
Da satser vi på en tråd med solnedganger etterhvert ;)
Siden jeg ikke fulgte opp mine planer om å bo en siste uke i Stoupa, måtte jeg finne plass for en tur i den retningen.
Jeg har jo min frisør der, - og kombinerer ggjerne en klippetur med å kommer meg litt rundt.
I år tenkte jeg å gjøre omvendt av tidligere år: starte med bussrundtur til Oitlo først, og ta klippen etterpå.
Busstabellene ble sjekket. Der fant jeg at 8-bussen ikke gikk til Oitilo, men snudde i Ag. Nikon.
Ok, da tar jeg bussen dit, og går til Stopua, - tenkte jeg (og dit, var for meg lik Ag. Nikolaos).
Da jeg hadde betalt, syntes jeg nok prisen var godt opp litt mye siden i fjor, men det er de jo forsåvidt vel unt :)
Jeg stusset litt over at ikke alle gikk av i svingen i Ag. Nikolaos, men satt rolig på videre, - et stykke.
Da vi begynte å kjøre opp mot hovedveien igjen, spurte jeg hvor han skulle sette oss av. ??
Da slapp han meg av der jeg spurte.
OK ???
I ettertid fikk jeg jo vike at Ag. Nikon var en landsby mye lenger mot øst!! Ikke rart prisen var høyere. (Jeg trodde bare det var en slags forkorting for Ag. Nikolaos, på busstabellen)
Da vet jeg det til neste gang, og tar turen dit :D
Det var ganske så morgenstille i Ag. Nikolaos.
På en terasse var det noen bevegelser som fanget blikket. En gruppe med felles morgengymnastikk!! Artig syn.
Jeg beveget meg langsomt tilbake mot "sentrum", og nøt morgenstillheten. Morgendisen lå over fjorden, og det var bare så vidt begynnende aktivitet i den lille, sjarmerende byen.
Jeg måtte finne et sted for litt matinntak (ble ikke tid for frokost før bussen gikk).
Det var flere alternativer for å sette seg, men jeg valgte "bussholdeplassen".
Prima plassering for å følge med på livet :)
Her så det virkelig koselig ut, Kaka. Hadde ikke gjort noe å miste en buss eller to med den utsikten der :D
Agios Niklolaos er en koselig, liten firskerlandsby, Karri, men bussforbindelsen er begrenset etterhvert De hadde badebuss et par sommersesonger, og flere busser til landsbyene oppover i åssidene.
Veldig synd at det er så begrenset, etterhvert. Ikke er det mange drosjer i området heller, så..
Mister du en buss, - eller to her, må du fort se deg om etter overnatting ;)
Åh ja, kanskje best å ta bussen som kommer da. Og nyte utsikten mens man sitter der ;)
Ut fra alle bildene jeg har sett her på forumet av Ag.Nikolaos, ser den ut til å være en veldig sjarmerende liten by :-* Dine bilder er intet unntak,kaka :) Om jeg skulle tilbake til Mani så ville jeg definitivt bodd der. Synd at buss/taxi-tilbudet har blitt så dårlig, men kanskje det er litt sesongbetont?
Kanskje du ville likt deg godt i Ag. Nikolaos, Tjorven. Det er jo en bitteliten by, og noen synes det blir for stille å bo der (har hørt et par uttalelser om det).
Men, det er faktisk flere, både engelskmenn og tyskere, som har slått seg ned i området.
Jeg har jo veldig sansen for sånne småsteder, så jeg tror neppe jeg hadde kjeda meg i disse idylliske omgivelsene ;D
Ag.Nikolaos er et av mine favorittsteder - håper på flere nydelige bilder :)
Dette var noe annet enn da vi var der! Da var det storm og regn, og egentlig ganske utrivelig. Men vi fant oss en fin taverna der vi innendørs fikk servert deilig mat.
Utrolig fin by, men de burde gjøre noe med den store parkeringsplassen rett ved sjøen.
Jeg har ikke fler bilder fra Ag, Nikolaos, fra denne turen, Kabi, men har jo vært innom der noen ganger og knipset litt. Kanskje hver landsby skulle få sin egen tråd. Det ville vært mange bidragsytere til denne perlen, tror jeg
Ole: Veldig synd at dere skulle oppleve byen i slikt grisvær! Det var vel i det hele tatt litt rufsete den gangen dere besøkt området. SYND!
Jeg anbefaler et nytt forsøk :)
Jeg skulle videre til Stoupa, i håp om at min hyggelige frisør hadde tid for meg i år også :)
Det ble "rake vegen" langs vannet. Vel fremme, ventet jeg på trappen, - og så på træren rett over.
Etterpå ble det litt tid for sol og bad, - før jeg tenkte å ta bussen opp til Pighi, for en liten titt der oppe.
Etter litt avslapping på stranden, bega jeg meg opp til hovedveien, for å vente på bussen.
Det er mye kjedeligere å sitte å vente i skuret ved hovedveien ovenfor Stoupa (særlig når bussen er betydelig forsinket), enn å vente nede i Ag. Nikolaos, hvor du kan se på folkelivet.
Men, nå hadde jeg valgt denne omvendte ruta, og bussen kom da, til slutt.
De to siste årene har jeg tatt tur-retur til Oitilo, og bare kjørt gjennom eller forbi mange landsbyer. Denne gangen ville jeg gå av i Pighi, og satse på å hoppe på igjen, på returen :)
Stoupa ligger helt i øvre, ventstre hjørne og Pighi er markert med en blå prikk
Kanskje kunne jeg få til å gå til Platsa også?
Bussen kjører forbi Ag. Nikolaos, - innom Riglia, og snirkler seg så oppover den bratte og svingete veien mot Pighi.
Før avgang spurte jeg når bussen kom tilbake, og fikk to forskjellige svar, - men valgte å satse på siste. Da skulle jeg ha ca 3/4 time.
Fra stoppestedet hadde jeg god utsikt nedover mot både Ag. Nikolaos og Stoupa.
Her var det bare å begynne vendringer langs de trange gatene nedover i byen.
Jeg fortsetter innover i byen, - ikke helt ubevoktet :)
Sjarmerende sted ;)
Helt enig,Karri :kd66:
Ja, den lille, trange byen hadde absolutt sin sjarm, karri og frudiddi. Men, det var ikke mye liv utenom den skeptiske katten, da jeg gikk rundt der oppe.
For et par år siden skrev Magnolia at hun husket Pighi som en hvit by. Jeg kunne forstå hvorfor, - enkelte steder.
Men også her, som så mange andres steder i området, var det vel helst den gyldne steinfargen som preget inntrykket.
Veldig fine bilder :) og vakre bygninger/hus !
Takk for hyggelig kommentra, frudiddi.
Jeg synes det er fascinerende å se hvordan de gamle steinhusene er bygget.
Her var det ikke bare "småsjarm" (tittel på ett av bildene dine) men MYE sjarm ;D
Det var absolutt en fin liten by å rusle rundt i, men, som sagt, lite liv.
Borte ved kirken møtte jeg på mor og barn, men de virket heller skeptiske til denne fremmede kvinnen som trengte seg inn i byens indre ???
Forresten hørte jeg, - etter turen, at det skulle være en god taverna ved kirken.
Det må vel ha vært her, det da.
Du verden som jeg koser meg med bildene dine, Kaka. Det er mange år siden jeg var i Pigi, men jeg husker det som det var i går. Spesielt husker jeg den smale veien inn til landsbyen. Det var så vidt veien var bred nok til den gamle drosjen til Nikos. Nå nekter han å kjøre inn der, siden "nybilen" er noen cm bredere. Jeg vet jeg har lagt ut bilder av dette i en eller annen tråd, men husker ikke hvilken.
Ellers er det riktig som du nevner at jeg oppfattet Pigi som en hvit landsby. Mange av husene var hvitkalket, selv om det også fantes "vanlige" steinhus. Jeg fant en spesiell ro mens jeg vandret i de trange stiene som smøg seg mellom husene. Kanskje jeg må ta en tur dit igjen neste gang jeg er nedover.
Jeg håper du holder liv i denne tråden riktig lenge. Det er inspirerende og moro å følge deg hver eneste dag. Det krydrer hverdagen med herlige feriebilder som bringer fram gode minner.
Så koselig med litt mimring fra deg igjen, Magnolia. Du har jo vært "over alt" i området, og gjerne sammen med Nikos, som så gjerne kjører oss rundt :)
Det var definitivt trange smug i byen, og lite egnet for bilkjøring.
Kanskje bare de gamle 2CV`ene som får plass der nå :)
Det var en god blanding av hvitkalkede hus og de i brun stein.
Sett fra kirkesiden, virket byen litt mer åpen, og der kom fjellene i bakgrunnen også fint frem.
Veldig hyggelig å få være med på turen din,Kaka ;D . Imponerende vekster,er det ener? Den byggestilen har sååå mye sjarme ;)
- og veldig hyggelig at du vil være med, frudiddi :)
De trærne er vel sypresser, om jeg ikke tar helt feil.
Og de sypressene ruver i landskapet på de kanter, husker jeg (selv om jeg ikke var i Pigi) Kjempekoselig by :-*
Ja, det har du helt rett i, Tjorven
Noen har vel sammenlignet området med Toscana, bla pga sypressene.
Jeg synes jo området er flott nok i seg selv, uten sammenligning også :)
Jeg fortsetter med noen flere glimt fra Pighi.
Jeg hadde jo lurt på om jeg skulle prøve å gå til Platsa. Nå hadde jeg ikke så mye tid at jeg turte ta sjansen på å finne dit, i tide for bussens retur.
Ikke visste jeg sikkert hvor veien gikk heller. skiltet var slitt,
- kansje var det opp her?
Blir spennende å se hvor du havner hen, og om du rekker bussen hjem ;D
Jeg var jo fristet til å prøve meg både den ene og andre veien.
Turkartet ga antydninger om muligheter både mot Platsa og nedover igjen, mot Agois Nikolaos .
Bussstoppen var i "hårnålsvingen" i øvre del av Pighi. Veien bak kirka, - på siste bilde her, regnet jeg med gikk nedover mot Ag. Nikolaos.
Begge retninger virket som turer som var godt overkommelige, - for en som ikke ventet på returen av en buss.
Neste gang blir det morgenbussen oppover hit, - kanskje til Platsa, - med god tid til å rusle nedover mot Ag. Nikolaos.
Det ble til at jeg ruslet tilbake til utgangspunktet, for å vente på returen
Jeg hadde lite lyst til å miste den, i dette området, med så få bussavganger, - og ellers, begrenset trafikk.
Noe flere glimt fra byen, på vei tilbake.
Først, et glimt av kirkens bakside, som kunne virke eldre enn andre deler av bygget, men jeg tar kanksje feil.
Det var tid for druer nå
Her kunne jeg godt tenkt meg å sitte og vente på bussen.
På tide å ta farvel med Pighi, og oppsøke veikanten for å vente på bussen tilbake til Kardamili.
Det ble bare en halv time inne i byen, - og nesten like lenge å sitte i brennende varm sol i veikanten å vente på en stadig forsinket buss.
Jeg søkte skygge bak den spinkle busken som anes. Ikke heldekkende, akkurat!
Godt jeg hadde disse allestedsnærværende, søte alpefiolene til trøst. Uten de ville det vært mer enn trøstesløs venting i veikanten
Synd du ikke kunne sette deg å vente på stolen i den lille hula, men den var kanksje et stykke fra busstoppet? Kjempekoselig bilde iallfall, men stedet (og stolen) var kanskje plassen til en katt eller hund, siden matskålene deres sto der ;)
Tror nok flere kunne slappe av i den lille "hula", men, for egen del, kunne jeg ikke sett bussen derfra :)
Skulle gjerne hatt en stol mens jeg ventet!!! Hadde vel nesten rukket å gå til Platsa og hoppet på bussen der.
Men, slik er det jo ofte der, - veeeldig forsinket buss. Fordelen var i hvertfall at jeg fikk sitteplass :D
Forresten, artig, da vi nærmet oss "heimen" og jeg spurte om de kunne stoppe ved Palataki, - om de visste hvor det var?
Å, ja; det var det fineste bostedet i strøket, - nesten et palass, - iflg konduktøren ;)
Kanske på tide å rusle litt rundt i Kardamili, siden tråden har navn derfra :)
Byen er jo ikke stor, og med ca 10 besøk der, har jeg vel vært i de fleste kriker og kroker.
Det meste er kjent, men litt fornadringer har det blitt gjennom årene.
I fjor (eller var det i for-fjor?) byttet bokhandelen plass, og fikk en ganske koselig bar som nabo.
Rusler vi videre i bakgatene, i retning sjøen, er det litt her og litt der å se på.
Hærlig siste bilder der, Kaka !!!
:sol2: :hjerte: :sol2: :hjerte: :sol2:
Den store brygga der nede, er ikke akkurat pen, men en yndet badeplass for enkelte.
Jeg vurderte å prøve meg utpå, men da røyken steg opp fra et nivå rett under bryggekanten, trakk jeg meg diskret tilbake (ufint å avsløre smugrøyking ::) )
Men, det er fin sikt i mange retinger der nede.
Rett opp ligger "dei kvide dugane", - eller Harilaos, som det vel egentlig heter (om jeg ikke husker feil, - som jeg ofte gjør ifht navn :-\ )
Det er rom for leie også der, - og noen av de har balkongen sin nestn på restaurantens (for det er det) uteplass.
Quote from: karri on 13. Nov 12, 20:35:14
Hærlig siste bilder der, Kaka !!!
:sol2: :hjerte: :sol2: :hjerte: :sol2:
Ja, jeg syntes det var morsomt å tenkte seg noen sitte der, - og hvorfor sitte med ansiktet mot veggen ;D
Selv om vannet neppe er det reneste her, ut for brygga, var det ikke noe å si på fargen.
Fra brygga var det fin sikt oppover , med fjellene i bakgrunnen
- og oppe under den lille kollen lå "palasset mitt", Palataki
Herlige bilder med masse sommerfølelse. Det er så flott atte. :)
Deilige bilder :) Det var koselig å spise på Harilaos med havutsikt, god mat og hyggelig eier. Et godt kveldsminne :-*
Takk for hyggelige tilbakmeldinger, igjen (og "likes") :)
Jeg rusler litt videre, - innover og bakimellom.
Oppe ved det lille, "nye" supermarkedet hilste jeg på en riktig fin katt (det var jo greit å få en handelmulighet høyere opp i byen også, selv om det er koseligst å handle hos Eleni , rett overfor Patrearxeas)
Bak huset sto en dame og vannet vekstene. Jeg ble litt usikker på om hun ble irritert over at jeg tok bilde, men jeg behøvde visst ikke uroe meg :)
Hun begynte å prate og smile, og knakk av en blomst hun ga meg.
slikt setter jeg alltid pris på :D
Dette var tiden for litt langsom kryssing i byens (ganske få) gater.
Det var ikke riktig mesimeri-tid ennå, men det kan jo bli litt stille utenfor hos slakteren, - og lett å duppe av.
Han sitter der nesten alltid, - og er han våken, så smiler og hilser han alltid :)
(- og sitter ikke han der, så sitter datteren vakt ved døren. Hun smiler ikke like ofte til meg ??? )
Herlig...
Oi, bare en liten tur vekke fra forumet, også var det mange mange mange fine bilder igjen. Bildet av slakter`n og det du har kalt "bakimellom", var spesielt fine. En nydelige liten kattepus og en blomsterhilsen, du får med deg mye koselig på din vandring.
:hello: :hjerte: :hello:
Jeg henger med å koser meg på din vandring rundt i byen :)
- og jeg synes det er veldig hyggelig at noen fortsatt henger med, på mine turer :)
Også Kardamili har blitt preget av at den tar i mot oss turister, men har likevel klart å beholde sin egenart, slik jeg opplever det.
Det er til og med steder der vi, som besøkende, har skjønt at grekerne ønsker å få ha i fred. Det bør vi respektere, - men noen bilder på dagtid, kan vel ikke skade.
Butikken der bakken begynner ut av byen, er vel heller ikke den som er mest tilpasset oss besøkende. Men, jeg har nå vært der og handlet :)
(ikke fiskeutstyr, - men lommelykt for turene opp til Palataki i mørket 8) )
Anna er en av de som har betjent byens gjester i alle de årene jeg har vært nedover, - og sikkert før det også (før Lilleput begynte å reise dit)
Hun er alltid vennlig og imøtekommende, og har sin spesielle måte å pynte på. Utallige bilder er tatt av bordene og stolene ut mot gaten.
Her : litt mørkere bilder, fra det lille smuget.
Jeg trodde jeg kommenterte i går kveld, men noe har visst skjedd. I alle fall, en god ting kan ikke sies for ofte, så jeg må bare si at jeg storkoser meg med hvert eneste bilde du poster. Det er utrolig fascinerende å følge deg rundt i gater og smug. Minnene strømmer på, minner om gode "samtaler" med herlige mennesker, rusleturer rundt i byen bare for å oppleve natur og bygninger og den spesielle atmosfæren vi alltid finner i Kardamili. Takk for titten, nok en gang....... Håper det kommer mange bilder framover.
Quote from: Magnolia on 13. Nov 12, 23:36:31
Herlige bilder med masse sommerfølelse. Det er så flott atte. :)
Jo, da, Magnolia. Du kommenterte nok i går også , tror :) jeg .
Ja, vi har veldig mange gode opplevelser der nede. De siste bildene, fra Anna`s, er jo fra vår siste lunsjprat der inne, - dagen før hjemreise.
Det var deilig å slappe av der med dere, etter en skikkelig tur opp i heia.
Det røde "perlekjedet" på murveggen hang der da jeg var der i 2007 også, det syns jeg var en morsom detalj. Artig med husgerådene på treet også ;D
Du fikk virkelig med deg mye , - og mange detaljer fra din ene tur der nede, Tjorven :)
Imponerende!
Det har jo også dukket opp litt nytt, her og der, gjennom årene.
Denne butikken på hjørnet, - overfor kiosken, kunne jeg ikke huske å ha sett tidligere.
Litt forsiktig kveldsstemning fra hovedgaten, her.
Den nye fasaden ser ikke så værst ut i kveldslyset.
Men, noen av oss savner litt andre farger, ( og ikke minst interiør, i dobbelt forstand)
Det är en sådan fin bildserie, med verklig känsla i varje fotografi, som du återgett kaka. Längtan dit ner kommer smygandes...
Drivs Patriarxeas fortfarande av den gamle mannen? Han ville ju sälja redan 2010...
Tusen takk for hyggelige ord igjen, Bengalow!
Stedet venter på at dere skal komme tilbake :)
- og Patrearxeas drives fortsatt av "han far", ja. Han holder stadig koken, med sin gjestfrihet og sine enkle frokoster. Alderen kan vel merkes, men det er jo helt naturlig.
Det er mange som vil bo hos han, når de er nedover.
Jeg har selv bodd på Patrearxeas et par ganger, men det har liksom blitt Palataki, i helt motsatt ende av byen, som har blitt min base.
Det er jo et stykke vei fra sentrum, og alltid noe å se på.
I år så jeg de holdt på med arbeider på en tomt like nedenfor. Mulig de vil bygge et hus der, - hva vet jeg?
Men, det var i hvert fall steingjerder som sto på programmet når jeg var nedover.
Det første gjedet var av det litt "finere" slaget, med rette kanter, og sement mellom lagene. Ved nærmere ettersyn, kunne vi se at de hadde bygget rundt trærne.
Det er jo litt rørende at de tar hensyn til trærne, slik. Så får vi håpe det ikke hindrer videre liv.
Etter noe dager så jeg de var i gang med å legge steingjerde ved neste eiendom.
Her gikk det virkelig unna! Dette ble ikke like forseggjort som den forrige, men imponerende hvor fort det vokste frem en ny mur.
De svettet og jobbet i solvarmen, men kanskje litt lesk og mat fra "mor".
Jeg spurte om å få ta bilde, og de smilte og lo og spurte om de kom på internett og facebook :D
Jeg svarte bekreftende på det, og tenkte, takk for tillatelsen, da kan dere komme på Hellasforum ;)
Da jeg gikke hjemover, snaut 6 timer senere, var muren så godt som ferdig!
Artige før og etter bilder. Ja, disse "late" grekerne holder koken når de er igang, det ser man titt og ofte ;D ;D ;D
Om det var grekere eller albanere som bygget muren , vet jeg ikke (har hørt at albanerne er særdeles gode steinarbeidere),
- men fint ble det i hvert fall, - og muren var ganske lang også.
- Og ser man godt etter, skimtes Petrovouni høyt der oppe, - til venstre.
Dit skal jeg snart opp igjen :)
På vei opp mot Petrovouni er utsikten flott, der vi aner "fingeren" på den andre siden.
Kardamili ligger rett under, jeg ser ned på Palataki, og ute i vannet ser vi ser litt av bygningen på en lille øya.
WOW, flotte bilder!! Fantastisk utsikt :-*
Takk, karri.
Ja, utsikten er flott der oppe fra.
Jeg synes det er artig å se strømingene i havet også
Den lille øya rett nedenfor tårnhuset "mitt" (et motiv som går igjen på bildenen mine) har alltid fascinert meg.
Jeg skulle veldig gjerne besøkt den lille øya. Den er litt utilgjengelig fra "allfarvei", og jeg har ennå ikke tatt meg friheten å vandre over privat grunn for å se mer av den, - og kanskje kunne svømme over (?)
Det skimtes litt rester av bebyggelse, som jeg tror er deler av en gammel venetiansk festningsmur. Det skal også være et lite kapell på øya.
Det må være denne "Nisaki", som Staffan Stolpe forteller så vakkert om, - både om den lille olivenlunden, - og om feiringen av "den hellige jomfruen" (Agia Paniga)
" Den 22 augusti kan man sent på eftermiddagen se en båt med två kvinnor och en präst ro över til ön. De går uppför stigen och låser upp den vackert bågformade dörren til kapellet.
Kvinnorna som fört med sig den gamla silverprydda ikonen sätter upp den och ber tilsammans med prästen. Samma präst beger seg sedan ner till båten och ror hem til Kardamili
medan de två kvinnorna stannar över natten i kapellet. De visa dermed sin kärlek och trhoet mot den trehundraåriga ikonen.
Morgonen därpå klämtar klockan på ön och det är hög tid för Kardamiliborna att ro över til årets enda gudstjänst på ön. Det er en vacker syn när de söndagskledda kyrkobeökarna glider över viken"
Jeg vet ikke om de har fortsatt med disse årlige feiringene, men jeg leser at klokken i kapellet senere ble stjålet.
Det samme med et verdifullt bysantinsk ikon i kirken i Kardamili.
Slikt er trist, - og stygt!
Takk for titten Kaka. :)
Alltid hyggelig å se bilder fra vårt kjære Kardamili ,med omeng. :)
Nå er det november og ca 1/2 år til neste tur.
Du har fanget fine stemninger i dine bilder.
Så igjen Takk for titten. :)
Koselig, Jori!
Vi har hatt maaange fine stunder sammen der nede :)
Jeg fortsetter turen litt videre , fra Petrovouni. Denne gange tenkte jeg meg i retning mot Agia Sofia, veien rundt i stedet for nedom kløfta.
Disse små, søte alpefiolene sto over alt og hilste meg med sin litt forsiktig skjønnhet.
Ser ut som alpefiolene liker seg bedre i Kardamili enn her i stua mi allfall. Aldri fått til den planten, men jeg prøver igjen og igjen, de er jo så fine. :hjerte:
:kd66: :kd66: :kd66:
Dessa blommor, som heter alpefioler på norska, kallar vi för Cyklamen hos oss. Väldigt söta, men skall aldrig vattnas uppifrån. Vattna på fatet, ofta...då står dom länge!!
För övrigt en skön längtanstråd, kaka
.....så liker de vel å ha det kjølig ??? Er nok en grunn til at jeg ikke får til disse.
Ellers så var det koselige bilder,kaka ;D Det er så overraskende og "skøy" å gå ute i naturen i Hellas å treffe på blomster vi kun har i stua hjemme :hfjjk: :hfjjk: :hfjjk:
Den siste tiden har det stått potter med alpefioler (eller cyklamen) på servicetorget på jobben. Jeg har liksom lyst å hilse dem fra deres greske søskenbarn :)
Men, - de henger etterhvert veldig med hodene.
Egentlig rart om de vil ha de kjølig og ofte vann, når de står over alt i varme og tørre heier i Hellas.
Det var i hvert fall en fryd å møte dem over alt, på mine turer der nede , i høst .
Blomster på bakken, - Profitis Elias i høyden, og Kirken Agia sofia, med havet som bakgrunn.
Det er fint der nede, ja :)
Quote from: bengalow on 20. Nov 12, 21:39:18
Dessa blommor, som heter alpefioler på norska, kallar vi för Cyklamen hos oss. Väldigt söta, men skall aldrig vattnas uppifrån. Vattna på fatet, ofta...då står dom länge!!
För övrigt en skön längtanstråd, kaka
Da skal jeg prøve å vanne på skåla. Takk for tipset ;) :-* :)
Fant også denne siden: http://www.bogront.no/temasider/potteplanter/238-alpefiol-tidlos-vinterblomst
Bildet av det gamle "skrukketreet" med alpefiolene lunt inntil stammen var nesten rørende på et vis :)
Koselig kommentar, Tjorven.
Det minner nesten litt om når en svær bamse av en hund har fått en bitteliten kattunge i forvaring, - eller noe slikt :D
Litt sånn her ;)
(Fikk så koselig bilde på netthinnen at jeg bare måtte legge det ut, Kaka) :)
Jeg beveget meg videre bortover veien, i retning Ag. Sofia.
I utkanten av Ag. Sofia skuet jeg noen voldsomt flotte, nye, byginger, - med svømmebassen og det hele. 8)
Etter min mening, litt malplasert der oppe, men, hvis man velger et slikt bosted, er det jo langt til stranda, så....
Det er veldig mye lengre å gå bilveien enn å gå nedom kløfta mellom Petrovouni og Ag. Sofia, og jeg fant etterhvert ut
at jeg likevel ikke gadd å gå hele veien rundt, - og bort dit.
I stedet ville jeg heller sjekke turstien oppover mot Exochori.
Kribler i " vandringsfoten" nå,Kaka ;D
Jeg ser jo at vi har noen av de samme gledene, frudiddi, - å gå rundt i greske landskap :)
Jeg tror dere kunne likt heiene på Mani også, selv om det ikke er i den greske øyverden.
Det ble bare sonderinger denne dagen, men min lille ferieuke gikk mot slutten.
Jeg hadde hørt så mye prat om turer opp til Exochori og området der oppe, at lysten til en tur ditt hadde bygget seg opp utover uka.
Selv om dette var helt i slutten av september, hadde temperaturen steget i løpet av uka, og det var ganske varmt.
Men, om jeg klarte å komme av gårde tidlig neste dag (- og siste, før avreise), kunne jeg få til en tur opp.
- så da gjorde jeg det :)
Det var bare å fortsette den fine, gamle steinstien jeg hadde sjekket ut.
Utsikten bare utvidet seg oppover.
Dette var flott!
Ser ut som du har hele verden for dine føtter :blomst:
Det er en herlig følelse å stå på slike "verdens tak"-steder og skue utover :D
Ja, det er virkelig flott å bevege seg oppover der, og se ut over.
Jeg begynte å nærme meg området der jeg, på min aller første tur i heiene, til de grader mistet oversikten
Vi var flere "ferskinger" sammen, på tur, en 1. mai
http://hellasforum.net/index.php?topic=3357.0
Jeg tenkte at dettet skulle ikke skje meg nå, - alene, så jeg la godt meketil steder man kunne velge feil.
Jeg var der, i hvert fall :)
Og nå er jeg spent på om du finner riktig vei ;) Ser du har to valg rett foran deg....
Jeg var ganske trygg på å finne veien opp. Det var på veien ned vi rota oss skikkelig bort på, første gang i området.
På et litt for åpent område, hadde vi mistet alle spor og merker
Hvor er vi?
Jeg ville ikke oppleve det alene.
Et sted jeg regnet med det kunne bli vanskelig, la jeg inn et merke på stien. Det var tilfredsstillende å finne det igjen på tilbaketuren, og vite hvor jeg skulle gå videre :)
Jeg kom meg greit veidere oppover, i et vekslende terreng.
Etterhvert begynte jeg å ane bebyggelse, først bare noen få hus et stykke utenfor byen.
Men, kapell hadde de, - opp til flere :)
(Dette første minner meg forresten om et av bildene fra fotokonkurransen)
:)Takk Kaka for for at jeg får vandre sammen med deg på kjente og kjære stier både til fjells, langs kysten og rundt omkring i vår felles kjære Kardamili. Det gjør godt nå i høstmørket. Får meg til å drømme og lengte. Det er jo "bare" 5 måneder til jeg er der igjen.
Så hyggelig å se deg innom igjen, Katherina. Koselig at du følger med i "dine trakter". jeg skjønner at dere allerede har booket neste tur.
Jeg beveger meg videre oppover, mot - er det cato Chora, - eller Nikovo?
Jeg bir aldri helt klok på hva de forskjellige plassene heter der oppe. Kanskje er Exochori "samlenavnet" på hele området, med alle "veikryssene" der oppe.
Jeg beveget meg i hvert fall i den gule og røde lypa, ved Cato Chora/Nikovo.
Det er ganske mange løypemuligheter i det området, og alle er spennende!
Snart inne i bebyggelsen,
- og etterhvert står husene tettere
Tror jeg er i Cato Chora nå (?)
Litt høyere opp går jeg på et temmelig "velfrisert" tre.
Jeg kom meg opp til hovedveien, og tenkte å lete etter tavernaen vi spiste lunsj på 1. mai, 2003 (var det vel..)
Jeg husket skiltet mot Kardamili, som viste oss hvor vi skulle gå etter lunsjen
Ellers tydet det på at jeg nå var i Nikovo, - og at det var riksveien som gikk her oppe (i hvert fall det jeg fikk frem da jeg forsøkte å oversette skiltet med Odos ethnikis)
Jeg syns du er tøff jeg, kaka, som begir deg avgårde sånn uten å vite heeeelt hvor du befinner deg (selv om du er kjent i området) ;D
Jeg støtter Tjorven på den kommentaren 8) Ikke bare finner du (rett??) veien, men du finner også kjempe fine motiv på din vandring :-*
Takk for tilliten fra dere to :)
Jo, da, jeg finner stort sett hjem, - før eller senere. Det er sjelden jeg har vært redd, - bare litt urolig innimellom.
Min aller første tur alene, var litt guffen, fordi jeg var helt ukjent i omgivelsene.
Da rotet jeg meg raskt bort fra stien nede i kløften mellom Ag. Sofia og Petrovouni, og havnet på alle disse stiene som viser seg å bare være et nett mellom oliventrærne.
Heldigvis hørte jeg lyden av bil, - og gikk i retning av det, - og kom ut på veien (fortsatt, - uten å vite hvor jeg var, men en vei fører alltids til noen ;) )
Vel oppe i Nokivo (eller cato Chora?) søkte jeg opp tavernaen der vi hadde spsit lunsj. Det hadde vært et artig møte med livet litt utenfor allfarvei, og jeg gledet meg til dette.
Fra 1. mai 2003:
Jeg ble kjempeskuffet da jeg så at tavernaen var veldig stengt. Det var inge ting som tydet på aktivitet der, - kunne ikke engang håpe det var litt tidlig mesimeri.
Jeg forsøkte å finne alternativer, Kanskje det var noe mellom husene, høyere opp?
Jeg gikk opp trappen og inn mellom bebyggelsen, på jakt etter et spisested, eller i hvert fall et sted som solgte drikke.
I et inngangsparti ante jeg tomme ølkasser. "DER må det være noe" , tenkte jeg, og strente optimistisk bort.
De ølkassene hadde nok vært tomme veeeldig lenge.
Dette stedet så ikke ut til å ha tatt imot verken varer eller kunder på aldri så lenge.
Jeg tror oppslaget på døren betyr noe i retning av "vedtak om stenging". Så kan man lure på om det var den lokale helse- og miljø-konsulenten, - eller andre, som hadde satt "kroken på døra"
Så synd med den tavernaen og den andre bomturen, men håper (og tror) at du dumper borti noe annet. Du pleier jo det ;)
Selv om jeg krysset litt hit og dit, fant jeg ikke neo sted verke for vått eller tørt.
Hadde jeg gått videre opp, til Chora, kunne jeg nok fått litt. Av en eller annen tullete grunn, gjorde jeg ikke det (skjønner ikke det i dag, her jeg sitter og ser snøen piske ute, - og lengter ned)
Jeg skuet oppover mot Pedhino eller Steria, der jeg ennå ikke har vært, men har veldig lyst til å komme.
- Så ble det noen bilder av noen kirkene der oppe, før jeg begynte returen, - temmelig tørst.
Jeg hadde ikke begitt meg på tur uten vannflaske, men den begynte å bli temmelig tom.
Da jeg kom oppover, inn ved den første bebyggelsen, drev de å spylte noe voldsomt fra en takterasse.
Jeg tenkte at, hvis de fortsatt arbeidet der, kunne jeg kanskje få fylt flasken
Da jeg kom dit holdt de så absolutt på å spyle fortsatt. Vannet nærmest fosset ned fra takterassen: de ville stoppe da de så meg, men jeg løp bort med flasekn for å vis at jeg ville ha vann,
- og vann fikk jeg :)
Da var tilbaketuren reddet også
Jeg tror han her gjerne ville delt litt vann med meg. Det blir varmt med så mye pels, når temperaturen ligger rundt 30 grader :sol:
Det er nesten så jeg kjenner tørsten slipper når jeg leser det du skriver :D Det gjorde godt kan jeg tenke meg!!!
Det var deilig å ha sikret seg vann for returen, karri :)
- og jeg nøt nedturen i fulle drag!
Deilig med nedovertur når man kan se målet hjem også, og den utsikten hele veien (+ påfylt vannflaske :) )
Du er utrolig tøff som legger ut på disse lange turene aleine. Det må være en spesiell følelse å ha "hele verden for sine føtter" sånn helt på egen hånd.
Bildene og teksten fører oss rett inn i eventyret. Jeg storkoser meg og gleder meg til hvert nytt innlegg.
Takk for hyggelig respons igjen :)
Ja, utsikten er et eventyr!
Dette var den siste turen jeg rakk denne høstuken. Jeg var storfornøyd med alle turene jeg hadde fått med meg i løpet av uka.
Et siste blikk utover herligheten
- og vel tilbake i byen, traff jeg to hyggelig damer. Det var deilig å bare sitte ned med litt vått og tørt, og småprate. ;)
Kjempeflott bilde, kaka!
Takk, Tjorven. Hyggelig at du har vært med meg på turen :)
Quote from: kaka on 29. Nov 12, 20:07:22
Dette var den siste turen jeg rakk denne høstuken. Jeg var storfornøyd med alle turene jeg hadde fått med meg i løpet av uka.
Et siste blikk utover herligheten
Quote from: kaka on 30. Nov 12, 11:53:19
Takk, Tjorven. Hyggelig at du har vært med meg på turen :)
Skjønner jeg deg rett? Er turen slutt, var det virkelig det siste skue ut over herligheten?
I så fall må jeg få takke for en flott flott flott tur!! Og en hel hærlighet av bilder :-*
:bravo: :hjerteregn: :kissand:
Takk for følget til deg også, Karri, og alle oppmuntringer underveis!
Det var nok siste fotturen jeg rakk den uka, ja
Men, det kan vel hende det blir noen få, små glimt før jeg takker helt av :)
Jeg innledet denne høsttråden med at jeg kunne kalt den"i granateplenes tid", - eller noe slikt.
Da får jeg følge opp det, med noen flere av disse fascinerende fruktene.
Jeg slutter aldri å glede meg over synet av disse (håper jeg :) )
De viser seg i alle stadier, fra tidlig ungdom til sprukken alderdom,
- og i fargenyanser fra gult til skinnende rødt.
Noen gange står de så skyggefult at jeg må låne lys fra "fototeknikken" for å se de.
Det er forøvrig garnateplenes sesong nå. De hadde flere kasser med flotte, gulrøde granatepler hos en tyrkisk grønnsakshandel i Torggata i Oslo her om dagen.
Greske Michalis elsker granateplefrø med masse sukker på, som han spiser fra en stor skål...
Det er nesten så jeg hilser på granateplene jeg ser i Oslo. De gir så gode assosiasjoner. :sol:
Men, du verden for noen priser. :o
Det er noe annet enn der vi bare kan plukke de ned :D
Håper det er greit at jeg kommer med et granateple-spørsmål i tråden din, Kaka. :ok67:
Jeg har kjøpt granateple en gang, og det var så surt så surt. :o :P
Fins det både sure og søte typer, var jeg uheldig, feil tid på året?? Hva ser jeg etter for å få et godt granateple? Er de rett og slett veldig sure? Og at jeg rett og slett ikke liker granatepler?! :klo:
Helt greit det. karri, siden jeg har vist så mange utgaver av denne vakre frukten :D
- men, jeg tror nok de er ganske sure, ja. Juicen er i hvert fall ganske syrlig.
Jeg hørte av en "lokal", at de knapt spiser de selv, men er usikker på om det stemmer.
Ser i hvert fall at marjana kjenner en som spiser det. At han bruker masse sukker på, tyder vel på at de er sure ;)
Det får vel bli en solnedgang til også
- fra siste kvelden denne gangen.
Jeg ser fram til mange flere dager i heiene og kvelder i Kardamili, - vet bare ikke helt når det kan bli.
Nyyyydelig, kaka :-* Og jeg er like hekta på solnedganger som deg ;) Var det siste bildet fra denne turen forresten, eller kommer det mer?
Koselig at det er flere som liker solnedgangene :)
- det var nok et av de siste bildene for denne gangen.
Kanskje kommer et par-tre kveldsglimt før jeg takker helt av.
Takk for flott tur,Kaka- og jeg tar gjerne noen kveldsglimt til ;D
Har smakt juicen, syns det var bedre enn selve frukten.
Og jeg tar også gladlig i mot noen kveldsglimt til.
Vakker solnedgang - blir aldri mett av det :sol:
Takk for hyggelige orde fra dere alle :sol:
Nydelig solnedgangsbilde! Ser ut som Palataki er stedet for vakre solnedganger :)
Takk for de fine turene du tar oss med på her. Har friskt i minnet en tur til Exohori fra noen år tilbake. Det var i august, altfor varmt turvær og altfor lite vann med. :o Skrekk og gru, den turen har ikke fristet til gjentakelse, men når jeg leser om turen din, fikk jeg lyst å prøve igjen :)
En gang vi var på besøk hos Irini i Prosilio, fikk vi servert granatepler som hun plukket inn fra hagen. Hun tok ut frøene som skulle spises med spiseskje fra en dyp skål. Litt syrlig/bittert, men ganske godt, synes jeg. Strevde likevel litt med å få i meg alt, for det var sånn en stor porsjon :-[
Flott at du bidrar med litt erfaring i nærkontakt med granateplefrø, Athina :D
Så hyggelig at du fikk lyst på en tur til Exochori igjen,da. Jeg har begynt å drømme om å dra "fra hytte til hytte", - eller, rettere sagt: fra landsby til landsby, med overnattinger.
Jeg tenkte at da ville jeg kunne komme enda lenger innover og/eller oppover. Nå tror jeg neppe det blir noe av, men... morsomt å leke med tanken.
Jeg vet jo at Magnolia har god erfaring med overnatting i Kastania.
Ja, Palataki er definitivt stedet for solnedganger, i hvert fall når jeg går ut derfra om kvelden. Kommer jo ikke videre :)
Bare nydelig :bravo:
Takk, frudiddi.
Det som er litt rart, er at det, etter disse intense fargene nesten virker lysere igjen.
Etterhvert viste en blek måne seg over byen.
Du fortsetter å glede en "manisk" sjel med dine flotte bilder. Solnedgangsbildene er utrolig vakre og stemningsfulle. Det har vært en fornøyelse å følge deg på dine vandringer også denne gangen,
Jeg synes du skal følge drømmen din, kaka. Det høres fantastisk ut og gå fra landsby til landsby, stoppe og komme i kontakt med lokalbefolkningen (det går jo greit for deg som er så flink i gresk), finne et rom og oppleve de autentiske greske landsbykveldene.
Som du skrev har jeg gode opplevelser fra overnattinger i Kastania. Jeg glemmer aldri disse småturene mine. Hyggelige og imøtekommende mennesker som deler opplevelser, en ro som smitter og en natur som tar pusten fra en. Anbefales på det varmeste.
- og nå så jeg akkurat bildene til H A., fra turen til Elias. DET var spektakulært det,
Men den turen tror jeg neppe jeg kommer til å ta ;)
Jeg klarer aldri å "fange månen" med kamera. Det blir alltid litt blekt.
men tenkte jeg i stedet kunne "male" månen over åsene der nede :)
Men, det er vel ikke bare månen som er malt her?? Er det dine penselstrøk alt sammen?? Flott bilde :-*
Jeg har juksa, Karri
Mange muligheter med Photoshop :D
- men jeg har tatt bildet i hvert fall :)
Quote from: kaka on 07. Dec 12, 23:13:17
Jeg har juksa, Karri
Mange muligheter med Photoshop :D
- men jeg har tatt bildet i hvert fall :)
Da er det nesten dine penselstrøk da ;D ;D
Har du bare "malt" på månen på det opprinnelige bildet ditt, eller? Kan ikke sånt jeg, men fint bilde var det iallfall :)
slik så det ut før jeg lot Photoshop "male" det for meg :)
- som sagt,; mange muligheter med Photoshop.
Jeg kunne også gjort som jeg så det gjennom ruglete glass, - for eksempel ::)
Artig å kunne leke seg litt ;D
Veldig moro, Tjorven, men mest for å se hvilke muligheter som finnes.
Det ble litt mye måne og Ps her nå, så jeg tenkte det var greit å få med et bilde fra Kardamili på denne siden også :)
Med et annet program (Paint) kan jeg også skrive på bildene, så det har jeg gjort her
Det kunne jo hende noen ikke vet at Patrearxeas ligger rett overfor butikken, - feks., - eller at Jannis har sitt frodige utsalg med sykkelutleie rett ved.
- så håper jeg navnene på landsbyene oppe i åssiden er riktig (om enn i gal rekkefølge)
Så flott, kaka :D
Gleder meg til et gjensyn med Kardamili i 2013, da er det hele tre år siden sist!
Ja, da er det på tide å få området litt under huden igjen, Athina :)
I April 2013 kommer vi gjen i 2 mnd :-)
Det er finest om våren synes jeg.
Det bildet var rett og slett bare vakkert... helt nydelig, [user]hugoasphaug [/user] !
:juble: :hjerte: :juble:
Det bildet er nydelig, ja, - og våren i området er helt fantastisk!
Jeg gleder meg veldig til jeg kan planlegge turene i goood tid, - og være leeenge, slik dere skal, og flere kjente er.
Lekkert bilde, hugoasphaug ;D
Gleden over å ha funnet plass igjen i Kardamili i vår, er stor! Jeg gleder meg til nye turer rundt i området.
Måtte innom her igjen og hente opp noen flere, små glimt fra høstens tur.
Brygga i byen (som også vises på HA`s bilde) med utsikt mot bukte mellom øya og fastlandet,
- og et bilde motsatte vei, fra stranden bakenfor øya
:bye: Nå har jeg kost meeg bildene dine og fortellingen din igjen. Herlig, kaka! Du viser området på en så fin måte og skaper lengsel! Takk! :winking:
Det var drømmeutsikten sin det :) Hellaslengselen kommer sigende her også :-*