Det var i grunnen ideelle forhold da vi startet vår ferd i retning Hellas; tåka lå langt ned i fjellsidene, og det silregna og var så grått og trist som Vestlandet kan være en dag midt i september, så forventningene til turen fikk et ekstra lite løft. Det kom seg allerede da vi hadde passert vannskillet på Haukeli, det letta, vi så tendenser til blå himmel, og fjellet på østsiden hadde fått de mest praktfulle høstfargene man kan tenke seg.
Vi tok som vanlig inn hos noen av våre aller beste og eldste venner nær Kløfta, våre faste medreisende på mai-turene til Hellas. Og som det nesten har blitt tradisjon for, hadde de tromma sammen mye av den gamle vennegjengen fra 70-tallet, og vi hadde en fantastisk kveld, der maten og praten sloss om hva som var best og viktigst.
Etter en sein og god frokost neste dag, fulgte mer prat og mimring, før vi ble kjørt til Gardermoen. Vi så nok noen glimt av misunnelse da vi vinket adjø..
Før vi visste ordet av det, var vi inne i avgangshallen, siden vi oppdaget at vi som hadde kjøpt Novair Easy, nå kan gå gjennom "Fast Lane" i sikkerhetskontrollen og unngå hele køen. Flyet var i rute, maten var god, og etter 3 timer og 20 minutter hadde vi forflyttet oss fra sur høst til sommervarme. Bussturen til hotellet tok sin tid, den snirkla seg fram på veier som antagelig var bygget for esler, og hvor man sikkert hadde regna med at eslene måtte rygge litt i de krappeste svingene. Det var bekmørkt over alt ute, men dann og vann dukka det opp et par lyspærer ved veien, og der stoppa bussen og satte av et par passasjerer og kofferter. Vi skulle midt inn i byen, og den skulle ikke ligge så langt fra flyplassen, så da vi så et noe kraftigere lysskjær etter det som virka som godt og vel en halv evighet, fatta vi håp. Det viste seg at det var lysene på flyplassen, vi var tilbake til start :-(
Neste runde med lys dukka opp etter hvert, og nå var det ikke tvil om at vi var i turistenes rike, supermarkeder, tavernaer og hoteller sloss om plassen i Lassi, og passasjerene rant ut av bussen vår i økende omfang. Til sist var vi to par igjen, bussen tok oss inn i sentrum av Argostoli og stoppa utenfor Hotel Mouikis, og vi var framme!
Oppe på rommet venta det oss en skuffelse. Rommet var lite og trangt, balkongen var 40 cm bred, og badet gav assosiasjoner til det flytoalettet jeg hadde blitt tvunget til å oppsøke et par timer tidligere. I kroken på badet stod det minste dusjkabinett jeg har sett, trolig produsert i Japan og ikke beregnet for eksport til områder med mer omfangsrike personer enn de fleste japanere. Da mitt korpus etter hvert har fått et omfang som er større enn de fleste - jeg kaller det "velbygd" - måtte jeg teste, og jeg kom rett og slett ikke inn gjennom åpningen i dusjkabinettet. Nå hadde jeg riktignok t-skjorte på under testen, så jeg hadde et indre glimt av å ta den av og prøve en sterkt forstørret variant av trang-ring-trikset, med å smøre meg grundig inn med en gresk variant av Krystal Grønnsepe, og skli elegant gjennom åpningen i innsåpet tilstand, evt. med en liten dytt fra min kone. Heldigvis tok jeg til fornuften og prøvde aldri dette, da jeg kom til å tenke på problemet når såpa var skylt av, og jeg skulle ut igjen........
Detmed valgte vi Plan B, gikk ned i resepsjonen, forklarte problemet, og spurte ydmykt om det kanskje fantes mer romslige rom, og - mer spesifikt - mer romslige åpninger til dusjen. Mannen i resepsjonen hadde full forståelse for min bekymring for om jeg ville få adgang til frokostsalen etter to uker i varmt vær uten dusj, men han kunne ikke gjøre noe der og da, bortsett fra å skrive en gul lapp til damen som skulle komme neste morgen, og spurte om vi kunne bruke rommet en natt.
Vi åpna balkongdøren, fikk dytta en rund puff ut på den smale delen av balkongen, satte rommets eneste stol i åpningen med to ben ute og to inne, og fikk omsider nyte den varme kveldsluften med någå attåt. Sengene var de beste vi har opplevd i Hellas tror jeg, hotellet bruker dem aktivt i sin markedsføring, kaller dem "American Style", og jeg sovna momentant etter en rask omgang med snippen av håndkleet som vaskeklut mens jeg så lengselsfullt på dusjkabinettet.
Vi ble momentant identifisert av resepsjonsdamen da vi kom ned til frokost, hun hadde funnet den gule lappen, og vi kunne få flytte inn på et annet rom. Hun hadde triksa og miksa litt, så rommet var i samme etasje, slik at det skulle være enkelt for oss å flytte. "Bigger room, bigger bathroom and bigger balcony".
Frokosten var langt i overkant av det vanlige, hvis man ser bort fra at de antagelig kokte egg i ei stor gryte en gang i uka eller så, slik at de alltid var iskalde. Til gjengjeld kompenserte de med en nydelig omelett, skikkelig juice i stedet for de utvannede syntetiske greiene som er så vanlige, og til og med fruktsalat av frisk frukt. Til og med kaffen var god.
Mette og fornøyde tok vi heisen opp for å starte flyttesjauen, og møtte en annen verden. Stort rom på hjørnet, balkong med bord og stoler og utsikt i to retninger, mot havna og mot byen, og ikke minst, et bad i min størrelse! Og "No extra charge", da jeg spurte, siden det var vi som hadde bedt om oppgradering.
Og det var dette som var den normale standarden på servicen og imøtekommenheten på dette hotellet, de visste ikke det beste de kunne gjøre for oss. I tillegg ble alle brukte håndklær skiftet hver eneste dag, sengetøyet annenhver. Da de så vi hadde kjøpt krus til kaffe som vi kokte på rommet, og bare hadde ei minimal plastskje på deling, hadde de omsorgsfullt forsynt oss med skjeer fra spisesalen, og både krus og skjeer ble daglig vasket opp. Min kones nattkjole ble dandert på senga i varierende fantasifulle fasonger, og de forsøkte seg også med ei av mine t-skjorter, riktigok på en mandig måte med linjalrett brettekant...
Hotellet var i stor grad dominert av grekere, både turister og unge menn og kvinner med PC og et par mobiltelefoner på stolen ved siden av seg.. Noen engelskmenn og et par amerikanere så vi, men de eneste nordmenn var paret som kom samtidig med oss, og som bare var der et par dager før de farta rundt med buss og overnatta andre steder.
Jeg kan ikke sterkt nok anbefale dette hotellet, hvis man ikke er avhengig av basseng, og tåler at det er et par km til nærmeste strand.
Man er ganske avhengig av å ha tilgang til bil for å få det til å funke, mer om dette i neste bolken, hvor jeg ikke ser bort fra at det kan bli innslag av bilder også - i farger.....
[user]JohnS[/user], du er rene magikeren med ord ;D Jeg tar av meg hatten, (hvis jeg hadde hatt hatt), for deg!! Lenge siden jeg har ledd helt nede fra magen av noe en "fremmed" skriver!! Den dusj-opplevelsen din fortjener en oscar!! Kan nesten ikke vente på resten, håper du har spart opp flere gullkorn å dele med oss!!
:juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble::juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble:
:hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte: :hjerte:
:juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble: :juble:
PS! OG.... VELKOMMEN HJEM ;)
Jeg er så hjertens enig med karri ;D ;D ;D Har jo hatt den store gleden av å lese tidligere skildringer fra noen av turene dine, JohnS, og du "slår meg i bakken"av begeistring hver gang! Makan til ordkunstner!!! Det er en sann fornøyelse å lese, og jeg humra hele veien, jeg også. Og det er jo umulig å ikke se sin indre film av de "seansene" du beskriver ;D ;D ;D
Håper neste bolk kommer SNART :-* Gleder meg til bilder også :)
Noen bilder fra hotellet og området rundt
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1049.jpg)
Vår balkong er den nest øverste på hjørnet
Vår leiebil som sleit oss rundt på øya
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1024.jpg)
Utsikten fra balkongen mot havna der fiskebåtene kom inn
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1096.jpg)
Ja, ja, det var da bilder, og de var i farger også....
Lett å bli revet med når du forteller, JohnS. Var nesten på vei inn i dusjkabinettet selv, jeg :D
Bravo! Fornøyelig lesing ;D! Tusen takk JohnS!
Fantastisk skrevet. Jeg levde meg godt inn i beskrivelsen din. Gleder meg til fortsettelsen.
Litt om byen Argostoli.
Argostoli er, som det meste av Kefalonia, preget av et stort jordskjelv på begynnelsen av 50-tallet, der det aller meste av bygninger ble rasert, så byen måtte bygges opp mer eller mindre fra grunnen av. Det finnes derfor ingen "Gamleby" med smale gater hvor man kan rusle rundt og ta bilder av blomster i blå potter på smale trapper, dersom man er av den oppfatning at det er det som ER Hellas. Til gjengjeld får man oppleve en spill levende gresk by hvor livet går sin gang, nokså upåvirket av turister eller ikke turister. Kaotisk trafikk, men ikke verre enn at det er til å leve med. Kirkeklokker som kimer i tide og utide, og der klokkene fra nabokirkene ikke er samstemt i det hele tatt, slik at det blir en kakofoni av lyder når de ringer samtidig.
Jeg snakket med en greker for en del år siden, som sa at den enkleste måten å se hvor mye en by hadde gitt bort av sin egenart til turismen, er å se hvilke etablissementer man finner langs den sentrale sjøsiden, havnepromenaden, indrefileten i de fleste byer mot sjøen, og vurdere hvor stor andel av dem som hadde med turisme å gjøre. Jeg må langt på vei gi ham rett, mange steder finner man omtrent bare tavernaer, barer og souvenirbutikker langs havnen. I Argostoli ligger fruktmarkedet, kjøttmarkedet og fiskemarkedet helt sentralt i havnen. Langs den lange promenaden finner man omtrent like mange banker som tavernaer, en kafeneion og et ouzeri, man finner flere bakerier, kaffebarer, apotek, supermarked hvor de lokale handla, det var flere spritsjapper, mobiltelefonbutikk og hi-tech elektronikk, og en svær fargehandel med et uendelig utvalg av tapeter. Ved ferjekaien lå ei eneste sjappe som solgte souvenirer, luer og juggel. I to kvartaler i den lange gågata fantes også noen slike butikker, men ellers virka det som om byen var mest innretta for å betjene de fastboende.
Byen har ikke noen spesielle store tradisjonelle "attraksjoner", bortsett fra fyret som er gjenoppbygget i fordums prakt etter at det som det meste annet ramla sammen i jordskjelvet.
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1060.jpg)
Den andre virkelig store attraksjonen, er de store havskilpaddene (Caretta caretta) som kommer inn på havnen når fiskebåtene legger til kai om morgenen for å sikre seg noen godbiter når garnene renses.
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1039.jpg)
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1038.jpg)
Alt i alt er Argostoli en by av den typen jeg liker, men som aldri kommer til å dominere hyllene med greske postkort, og som sikkert aldri blir noen stor turistby, særlig siden det også er en viss avstand til nærmeste strand.
Interessant betraktning om dette med hva som ligger langs sentral sjøside. Det er akkurat det jeg liker/ikke liker når jeg møter et nytt sted (vil helst ikke ha tavernaer og barer langs hele sjøsiden)
Fikk nesten lyst på en tur til Argostoli, jeg :)
Quote from: kaka on 04. Oct 12, 15:59:44
Fikk nesten lyst på en tur til Argostoli, jeg :)
D e t anbefales, kaka :-- - og Kefalonia i det hele tatt er bare s å fin :sol:
- det eneste "problemet" er at det finnes a l t f o r mange fristende reisemål i Hellas synes jeg :hjerte:
Tidligere - for en del år siden - har våre Hellas-ferier vært preget av at vi har gått mye, eller kanskje det er riktigere å si rusla mye. Om ikke mil etter mi-il, har det som regel blitt en bra strekning omtrent hver dag. Etter hvert har jeg imidlertid opparbeidet meg en solid kolleksjon av assorterte skavanker som har redusert lengden på turene kraftig. Mine nevropatiske føtter og skrøpelige rygg er nok det som i sterkest grad har begrenset aksjonsradiusen. Vi har som regel leid bil et par dager, og farta rundt på litt lengre turer.
Da vi diskuterte reisemål denne gangen, og festa oss ved et sentralt byhotell uten basseng, med 2 - 3 km til nærmeste strand, inkl en lang bratt bakke opp og en like bratt bakke ned igjen, var det klart at dette var utenfor daglig rekkevidde for meg, så vi regna med å bruke buss og drosje til stranda. Etter hvert fant vi ut at det måtte være en mye bedre løsning å satse på en leiebil for å ha friheten til å stikke av gårde på korte eller lengre turer akkurat når det passa oss.
Vi ville gjerne se litt på kjøreforhold og parkeringsmuligheter, så vi bestilte ikke bil hjemmefra, men lot hotellet fikse bil for oss. De gjorde en super jobb med å hente inn priser, og plutselig stod vi der med en knallrød Hyuandai Getz som vi disponerte i 12 dager. Førsteinntrykket av bilen var litt stusslig, jeg kvelte motoren i tide og utide. Det virket som motoren ikke hørte hjemme i et framkomstmiddel for bratte motbakker, men snarere i en symaskin, fortrinnsvis en maskin kun beregnet for sying av lette bomullsstoffer og tilsvarende. Men det gikk bedre etter hvert som jeg ble vant til at bilen likte litt brutal behandling, med mye gass, lave gear og høye turtall, så etter hvert ble jeg nesten litt glad i den lille tassen.
Det ble mye slit for en liten motor, Kefalonia er ei kupert øy, med fjelloverganger og mange lange bakker. I tillegg er veiene ned til strendene ekstremt bratte en del steder. Men jevnt over gikk det greit, veiene var ikke så verst, selv om det var manko på de lange rette strekningene. De lave gearene ble nok til tider overbelastet, men vi hadde da et par givende opplevelser da bilen og jeg kosa oss på firefeltsveien sør for Argostoli, og jeg til og med la inn femtegearet på et par strekninger mellom rundkjøringene, bare for å forsikre meg om at det virkelig var der.
Rundkjøringer ja, de fortjener et eget kapittel. Grekerne virker nesten litt stolte når de forteller at de er det eneste landet i Europa (jeg har ikke sjekka det) som har snudd opp ned på reglene for kjøring i rundkjøringer. De som er inne i rundkjøringene, har absolutt vikeplikt for dem som kommer og skal inn i den. For den som har kjøreerfaringen sin fra Norge, blir det en gedigen konflikt mellom hjernen og innarbeidede ryggmargsreflekser gjennom år, når man kommer og skal inn i en trafikert rundkjøring i "gresk" fart. Hjernen sier at man har forkjørsrett, mens ryggmargen skriker til bremsefoten at her må man stoppe, selv om bilen som ligger 60 cm bak bakre støtfanger helt tydelig bare står på, og man føler hånda hos sjåføren ligger klar på fløyta hvis man nøler. Og når man først er kommet velberget inn i rundkjøringen, må hele prosessen reverseres lynkjapt, for nå føler ryggmargen seg trygg og gir beskjed om å gi gass, mens hjernen vurderer strømmen av biler fra høyre, og får forhåpentlig overtaket tidsnok til å bremse ned og slippe dem inn.
Det gjør det heller ikke noe særlig lettere at rundkjøringene er så ekstremt godt skiltet. I den største av dem ved Argostoli hadde man bare valget mellom to avkjørsler, høyre eller rett fram, og kort før rundkjøringa stod en stor informasjonstavle med store piler. Ved pilen rett fram stod det (hvis jeg rakk å telle riktig) 11 forkjellige stedsnavn, til høyre var det bare 9. Alle navn stod med både greske og latinske bokstaver annenhvert nedover, så i alt hadde man 40 navn å orientere seg om i løpet av de to sekundene man hadde til rådighet før man evt. burde skifte fil. Siden det var så mange navn, hadde man heller ikke plass til de største bokstavene, så man burde helst ha nypussede brilleglass og skjerpede sanser får å finne riktig avkjørsel.
Vi var litt betenkt på at hotellet ikke hadde egen parkeringsplass, så vi ble henvist til offentlig parkering på gata, men det gikk helt smertefritt, vi hadde aldri problemer med å finne plass, selv om jeg må innrømme at jeg ikke er i klasse med grekerne når det gjelder å lukeparkere på plasser som bare så vidt er lengre enn bilen.
Men ellers var det en fornøyelse å disponere bil hele tiden. Vi farta rundt øya på kryss og tvers, og leita opp både de små og de større badestrendene, samtidig som vi kunne spise lunch i en ny by eller landsby nesten hver dag. Heldigvis er jeg ikke av dem som har Mythos, retsina eller andre drikkevarer særlig sentralt i mine drømmer om Hellas, så det gjorde meg ingenting å drikke vann til maten, og heller åpne en Mythos når bilen var parkert for kvelden, gjerne i 5 - halv 6-tiden. Selve sentrum var ganske konsentrert og hadde rikelig utvalg av spisesteder, så da var det ikke noe stort behov for bil.
I tillegg til turene rundt på øya, gav bilen meg også mye bedre muligheter til å bli kjent i nærområdet i og rundt byen, noe jeg har savna litt de siste gangene når kroppen har satt grenser for det. Det er ikke tvil om at dette gav mersmak, og var en fantastisk god investering - for meg - så i framtiden kommer jeg nok til å satse mye mer på en slik løsning, kanskje litt avhengig av hvor vi bor. Så får mine medreisende legge ut på tur i sine joggesko, og kanskje håpe på at jeg tar opp haikere når beina deres begynner å bli slitne.
Kanskje jeg skulle overraske med smelle til med noen strandbilder. Kefalonia er jo berømt for sine strender, og vi var innom mange flotte strender med god skygge og for det meste god frappè.
Stranda ved Lourdata, hvor det var en meget god taverna rett på andre siden av veien.
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1018.jpg)
Paralia Emplisi like ved Fiscardo
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0993.jpg)
En vakker liten bukt med nydelig sandstrand innerst, rett sør for Fiscardo, jeg tror stedet heter Foka
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0985.jpg)
Paralia Xi i sørvest, tok bilferga fra Argostoli til Lixouri og kjørte sørover. Spesielle naturomgivelser og flott strand, men det ble fort for varmt der, så vi kjørte videre
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1071.jpg)
Paralia Myrthhou eller Myrthos-stranden, kanskje den aller mest berømte stranden på øya. Vi kjørte ikke ned, for som det ble sagt på hotellet vårt, Myrthos egner seg bedre for fotografering enn for bading. Og spektakulært var det å stå på veien og se ned på stranda
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0983.jpg)
Jeg prøver konsekvent å bruke begrepene paralia eller strand. Jeg har aldri skjønt at det skal være noe poeng å oversette fra et fremmedspråk til et annet fremmedspråk når man egentlig skriver norsk, og kalle greske strender Golden Beach, Myrthos Beach, St. George's Beach eller til og med Ship-wreck Beach på Zakynthos.
Så fikk jeg sagt det også...... ;-)
Koser meg med fornøyelig lesing og fotos fra vakre Keffalonia. Mye kjente motiver ja... Fint å lese at dere også var i Lixuri også!!. Mimre, mimre.. :) Skulle nesten ønske at jeg satt på torget i Argostoli med en frappe nå....
En kort innføring... :-) Det engelske Beach med stor B er et stedsnavn, det norske strand er en generisk benevnelse på et sjønært område som (fortrinnsvis) består av ulike grader av finmalt stein. Så fikk jeg sagt det også :-)
For øvrig... en fornøyelse å "henge" med deg John :-)
Quote from: Anders on 04. Oct 12, 22:52:10
En kort innføring... :-) Det engelske Beach med stor B er et stedsnavn, det norske strand er en generisk benevnelse på et sjønært område som (fortrinnsvis) består av ulike grader av finmalt stein. Så fikk jeg sagt det også :-)
Jeg vil tro det er få greske strender som har et stedsnavn som inneholder Beach med stor eller liten b..... ;-)
Okke som, herlige STRAND-bilder du serverer, JohnS ;D Og etter rundkjørings"kurset" ditt er jeg nesten glad for at vi ikke leide bil i ferien likevel :o Nå begynner det å bli noen år siden sist jeg kjørte bil i Hellas, men husker ikke rundkjøringer som noe problem. Kanskje var det ikke så mange av dem der jeg farta rundt ;) Men jeg husker da jeg måtte RYGGE ombord på ferja som den gang var forbindelsen til fastlandet (på tur fra Lefkas til Parga) I tillegg måtte man komme seg inn i riktig rillefelt også :P Utrolig nok gikk det helt greit, førstegangsflaks ;D
Men jeg blir med deg videre jeg, med eller uten bil. Fornøyelig er det uansett ;D
Quote from: Tzasiki on 04. Oct 12, 22:31:42
Koser meg med fornøyelig lesing og fotos fra vakre Keffalonia. Mye kjente motiver ja... Fint å lese at dere også var i Lixuri også!!. Mimre, mimre.. :) Skulle nesten ønske at jeg satt på torget i Argostoli med en frappe nå....
Lixouri var en trivelig by, selv om vi var der den varmeste dagen, uten et vindpust. Mange små trivelige butikker å titte i rundt i bakgatene, og et imponerende stort sentraltorg for en liten by, med liv og røre.
Vi tok ferja over fra Argostoli, og det var en spesiell opplevelse for en ferjevant vestlending. Vi kjørte bort til den delen av havna der vi hadde sett ferja komme og gå, og fant et skilt med innkjøring til Ferje Lixouri. Vi kom inn på et havneområde med en plass på størrelse med en fotballbane, og uten noen form for oppmerking, det var ikke en gang tydelig hvor ferja kom til å legge til. Vi vestlendinger har til alle tider har fått innprentet det 11. bud, kanskje det mest ufravikelige av dem alle: "Du skal ikke prøve deg på å snike i ferjekøen", så dette var traumatisk. Her var det ingen ferjekø, men det stod en del tilfeldig parkerte biler her og der som pekte i ulike retninger.
Da ferja hadde lagt til, starta ombordkjøringen etter et strengt prioriteringssystem, som bestod av konsekvent bruk av først-til-mølla-prinsippet. Litt mer spesifikt : Fortrinnsrett for dem som hadde parkert nærmest ferjeporten enten av erfaring eller ved ren flaks, for dem som aksellererte kjappest, og for dem som var tøffest og frekkest når det gjaldt å smette inn foran sine medreisende.
Da ferja nærmet seg, hadde jeg lagt merke til to biler som stod pyntelig etter hverandre på rekke. Ingen av dem hadde logo fra noe bilutleiefirma, så jeg antok at de var lokale og kjente systemet, og tok en æresrunde på kaien og parkerte bak den bakerste av dem. Denne listige manøveren førte til at jeg kjørte om bord som nr. 3. Vi slapp å rygge ombord, men måtte snu på dekket for å komme i posisjon til avkjøring. Siden jeg var så tidlig ombord, gikk dette som en lek, men ble litt mer kronglete for dem som kom seinere da dekket begynte å fylles opp. Men alle fikk plass, og det var en flott tur på 20 minutter. Artig å se stedene på land i et helt annet perspektiv enn det vi var vant med fra bilen.
Herlig og rikholdig reisebeskrivelse og flotte bilder! :) På din lune måte deler du morsomme detaljer. Får et innblikk i stedet dere besøkte, og litt lokalhistorie med på kjøpet. Det liker jeg.
Beundringsverdig dette med bilkjøringen; uvante rundkjøringsregler krever sin mann, fergemannskap kan være utålmodige enten her eller der om man ikke umiddelbart 'leser' hva som er forventet. Og dette med gresk skilting er noe som i hvert fall holder meg unna kjøring i nytt landskap. Mye mindre krevende å ta seg frem på øyer der man er godt kjent fra før.
Forhåpentligvis har du mer å fortelle. :)
Koser meg med din fortellerglede JohnS !Jeg og min ektefelle ferierte i Lixuri for en del år tilbake, (bodde der i 2 uker)og vi tok også ferja over til Argostoli flere ganger :D Det store fine torget i Lixuri var koselig, vi satt ofte der om kveldene, før vi spaserte tilbake til hotellet som lå like utenfor byen..
Litt om menneskene vi møtte og hvordan de så på livet og fremtiden:
På samme måten som på Korfu i fjor, opplevde vi menneskene som høflige, vennlige og imøtekommende, men kanskje litt reserverte, sammenlignet med en del andre steder i Hellas. Mine gresk-kunnskaper er begrensede, men jeg la merke til at når folk møttes, var den vanlige hilsenen "Ti kanete, kala?", altså den høflige varianten. Dette gjaldt selv arbeidskolleger, f.eks. på hotellet vi bodde. Jeg vet ikke om dette bare var "dialekten" på øya, eller om det lå noe mer i det, slik at det skal noe mer til før man hilser på en mer fortrolig måte, med "jassou" eller " Ti kanis?" Det var ikke så lett å komme "under skinnet" på folk, selv om vi prata en god del med dem.
Vi var egentlig mest interessert i å komme i kontakt med ungdommer, for å høre hvordan de så på situasjonen og fremtiden. - DRØMMER UTEN MÅL - var en tekst på en plakat, antagelig fra en demonstrasjon, som var hengt opp på veggen utenpå noe jeg innbiller meg var en ungdomsklubb. Det var ikke tvil om at ungdommene hadde drømmer, men var usikre på hvilke mål de kunne sette seg, og var utrolig utålmodige etter å få en avklaring, slik at de kunne bekynne å planlegge ut fra et fastere utgangspunkt.
Men holdningene var veldig forskjellige. Mariana, servitør på en av favoritt-tavernaene, hadde 5 dager igjen av jobben sin, og ante ikke hva hun skulle gjøre etterpå. Hun hadde jobba i 6 år, fra hun var 15, bodde hjemme, men var utrolig stolt av at hun ikke hadde spurt foreldrene om penger eller hjelp siden hun begynte å jobbe. Hun hadde stort sett hatt sesongjobber som servitør, hadde passa barn innimellom, og hadde ingen tanker om utdanning. Hun la ikke skjul på at hennes ambisjon var å få en bra mann, noen unger, og så for seg en framtid som husmor og mamma. Og hun så lyst på det meste: "Vi grekere er fightere, vi har hatt tøffe tider før og har kommet gjennom dem, og vi skal greie oss denne gangen også, så dere må ikke bekymre dere for oss".
Maria, også servitør på en taverna i havnen, hadde et helt annet utgangspunkt. Artig nok, var det et par bord som stod ganske tett, så jeg måtte flytte på et par stoler for å få plass til å sette oss ned, så det aller første hun sa var: "Oh my God, you ARE big!" Allerede ved denne særdeles direkte innledningen burde jeg kanskje ha gjettet at hun ikke var innfødt, men var fra Kreta. Hun studerte ved universitetet i Argostolion, med fagene PR og kommunikasjon, og skulle gå videre med "Business administrasjon". Hun la ikke skjul på at hun hadde meget høye ambisjoner. Etter litt prat bekreftet hun det egentlig da jeg spurte om hun hadde som mål å bli markedsdirektør i et stort selskap. Hun var likevel veldig usikker på mulighetene ut fra situasjonen i landet, men hadde bestemt seg for å satse på utdannelse uansett, og regna med at det kom til å ordne seg på en eller annen måte før hun var klar til den store klatringen på karrierestigen.
Maria var forresten utrolig positiv til at jeg bestilte mat og drikke på gresk, det var visst ikke vanlig kost. De fleste turistene som kom dit, var engelske, og hun var lite imponert over at de hadde en tendens til å skryte av at nå hadde de vært over 20 ganger i Hellas, og så kunne de hverken hilse eller takke på gresk! The English are lazy! var kommentaren. I det hele tatt tror jeg sjelden jeg har vært på steder hvor folk jevnt over har satt like mye pris på mine særdeles begrensede gresk-kunnskaper som de gjorde på Kefalonia.
Jeg har tidligere berømmet betjeningen på hotellet, som vi fikk et utrolig godt forhold til, selv om de var meget profesjonelle. Siste dagen skulle bussen hente oss halv 7 om kvelden, og kvelden før spurte vi om vi kunne få ha rommet lengre enn til 12. Det var ikke noe problem, men vi måtte bytte rom, da de måtte ha vårt, som var ett av få rom med plass til ekstraseng. Om morgenen fikk vi kontrabeskjed, de hadde greid å trikse litt, så vi kunne få beholde samme rommet. De rydda ikke rommet før vi dro, men var innom og tømte søppel og skifta håndklær for oss, noe vi ikke har opplevd før, og igjen "No extra charge".
Athina, som var mest i resepsjonen, kom løpende da vi kom inn siste dagen ved 2-tiden, og spurte om vi kom ned igjen fra rommet før 3. Hun skulle gå av vakt da, og ville få sagt skikkelig adjø, noe som egentlig var svært uventet på et byhotell av denne typen, men desto mer hyggelig. Vi stilte opp fem på 3, og fikk en meget varm avskjed, med klemmer og nusser like ved begge kinn. Jeg innbiller meg fortsatt at det var så godt som tendenser til kontakt ved nussen på venstre side.. ☺ En verdig avslutning på våre to uker på Kefalonia......
Jeg avslutter med noen diverse-bilder:
Argostoli sett fra sjøsiden
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1051.jpg)
Ei av ferjene mellom Argostoli og Lixouri
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1066.jpg)
Som gammel elverksmann legger jeg selvfølgelig merke til den store satsingen på vindkraft i Hellas, og har forsøkt å spørre folk om hva de mener om den, jfr. den opphetede diskusjonen enkelte steder i Norge. Alle jeg har snakket med, er positive, og legger vekt på "Clean, no smoke, no oil". Den såkalte "visuelle forurensingen" som har vært sterkt fokusert i Norge, virker det rett og slett som ingen har tenkt på en gang. En vindmøllepark ikke så langt fra Argostoli
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1067.jpg)
Og her er rekka på 20 møller som er synlig direkte mot himmelen fra Argostoli sentrum (nå synes ikke møllene så godt mot hvite skyer som når det er skyfritt)
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0895.jpg)
Vilt og dramatisk natur nordover på øya. Midt i bildet ligger byen Assos, som skal være ei av de virkelige perlene. Vi kjørte ikke ned dit, da vi må ha minst ei perle til gode til neste besøk.
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0971.jpg)
Spesielle "skjær i sjøen" sør for Poros
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1009.jpg)
Favoritt-tavernaen ved stranda i Lourdata, med en vidunderlig pergola av drueranker med modne, søte druer som bare var å strekke seg opp etter
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_1020.jpg)
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0910.jpg)
Og sittende under druene takker jeg for følget til dem som har giddet å bli med på turen
(http://i117.photobucket.com/albums/o77/John1946/IMG_0911.jpg)
Takk for at jeg "fikk være med" på din reise til Keffalonia, setter stor pris på din fortellerglede via ord og fotos!. Assos er en av mine/våre favoritter på denne vakre øya.Vi var på Keffalonia i fjor sommer, og en dag var vi med på en guidet heldagsutflukt rundt øya. Har ved tidligere besøk på øya kjørt rundt på egen hånd, og sett det meste der, men det var en fin opplevelse være med på rundtturen også!.
Det var en konkurranse i bussen hvor en skulle vite mye om øya på slutten av dagen, og hvem vant, jo meg og min familie, morsomt!. Så da ble det vin fra en vingård fra Keffalonia i premie til oss!. Denne vingården var vi og besøkte tidligere på dagen. Fikk omvisning, sett produksjonen, og prøvesmaking ble det også - før ferden gikk videre rundt om på øya. :)
;D Det har vært en glede å følge deg på din/deres Kefalonia tur!! Koselig farvel med Athina på hotellet syns jeg :-* ;) :-*
Tusen, tusen takk, JohnS!!
Jeg takker også for "turen" og innsikten i forskjellig fra hverdagslivet, - fra rundkjøringer til tanker om vindmølleparkere og, - fremtiden.
Jeg er imponert over hvordan dere kommer i kontakt med folk!
Spennede å lese!
Herlige, små billedglimt også, - og de druerankene, da!
Kunne nok likt meg der, ja :)
Härlig berättelse om reisen JohnS! Du skriver så man ser bildene framfor seg! Her var det en bra mix av lokal historie, mennesker, ungdommens syn på livet, köreturer i rundkjörninger, färgeköer samt de viktige försökene på inläggning av femte gir mellom rundkjörningene :D Jeg legger alltid inn ett extra fokus når jeg kjörer i rundkjörninger i Hellas av den grund du nevner - blir alltid tacksam når det er lite trafikk og jeg er alene i rundellen...
Johanne :)
Bukker og takker for alle hyggelige og positive tilbakemeldinger!! :D
Bifaller alt det flere allerede har nevnt her :vinke:. Vil gjerne også si at språket ditt flyter, jeg forstår hva du mener uten å måtte dekode et 'stammespråk' og halve setninger. Veldig bra når man ikke kjenner den som skriver. En kunst i seg selv :goodjob:.
Ja, JohnS, vi på drar oss noen skavanker med årene. Iblant begrensende. Du ser ut til å finne måter å utfordre den slags. Skulle gjerne vært like flink - eller hva en nå skal kalle det.
TUSEN TAKK for et herlig og informativt reisebrev i ord og bilder, JohnS. ;D ;D ;D Ellers må jeg bare henge meg på det som er sagt av andre. Jeg har storkosa meg med denne tråden :-*
Har gjort diverse forsøk på å få lagt inn en filmsnutt her fra havnen i Argostoli, med ringe hell. Men nå har jeg i alle fall fått den inn på Hellasforum på Facebook, for spesielt interesserte. Det er da framgang å spore!
Når den ligger på Facebook kan du legge den rett inn i Hellasforum. Ta bare bort https:// i adressen som er https://www.facebook.com/video/video.php?v=3964591910161
Utrolig bra film, forresten!
www.facebook.com/video/video.php?v=3964591910161
Fantastisk!Det gjelder også reisereportasjen fra Kefalonia.
Takk for hjelpa Ole!