I mai 2010 hadde vi en fantastisk tur både langs Argolikos gulfen og rundt i fjellet i Arkea ( midt på Peloponnes). Nå hadde vi lyst til å besøke dette området på nytt. Vi hadde sett oss ut nye steder å besøke, men ønsket også å komme tilbake til noen av de stedene vi hadde vært tildligere. Dette gjaldt blant annet Kalavryta. (Jeg begynte på en tråd om denne turen, men ble aldri ferdig. Kom den gangen så langt som til Kalavryta).
I år startet vi med å kjøre opp i fjellet først. Turen gikk gjennom Kalamata, nordover til Megalapoli, videre til Tripoli. Der tok vi av fra motorveien og kjørte litt mer vestover. Veien var god hele veien. Det var overraskende frodig til å ha vært en så varm sommer. Det viste seg å være flere mindre elver i området og noen av disse skulle vi komme til å bli bedre kjent med.
Første stopp var Levidi. En vakker, liten by med et stort torg. Her tok vi oss en forfriskning før vi satte kursen videre nordover og opp i fjellet. Dagens hovedmål / attraksjon hadde hadde vi planlagt at skulle være Planitero. Et sted med rennende bekker, små elver og kulper. Her skulle det være noen små tavernaer som serverte fersk ørrett! Det hørtes virkelig fristende ut. Var det mulig? Det skulle det vise seg å være. Vi kjørte inn på en side vei og hadde ikke kjørt lange stykket før vi fant det vi var på jakt etter. Og, hvilken oase. Midt inne i en vakker hage med en fantastiks fargeprakt, lå det en koselig taverna i tømmer. Her var det små dammer der det svømte svaner og ender av forskjellige slag. Ja, til og med en svart svane. Ved inngangspartiet var det laget et vakkert oppdrettsanlegg med flere kummer. Her bli fisken hentet med hov og lagt rett i stekepanna.
Slett ikke verst med sprøstekt ørrett i Hellas!
FØRSTE STOPP VAR LEVIDI
PLANITERO
Du verden! Der var det jo både frodig og fristende.
Så moro å oppleve slikt.
;) Her ble det visst bråstans. Høsten ble travel med 2 nye barnebarn, flere turer til Trøndelag og julefeiring. Nå er det nytt år. Kulde biter ute og det er godt og mimre og se framover mot nye turer.
Jeg får fortsette der jeg slapp.
Etter ett deilig måltid med ørrett i den sjarmerende og svale oasen fortsatt vi litt høyere opp. Vi kom inn i en "skog" av store platantrær og vann som sildret og rant på kryss og tvers. Atmosfæren var helt unik. Rett ved der vi stanset bilen la det en gammel vannmøllet. Vannet fosset fram under mølla. Vi stilte oss på kanten og lot oss avkjøle av brisen fra den lille fossen. ;D
Vi hadde lagt igjen mobiltelefonen i bilen. Det var tikket inn en SMS fra dattera vår. " Jeg har kost meg med rier siden klokka 3 i natt. Var på sykehuset og de fant ut at det var 4 cm åpning. Barnevakta (til vårt eldste barnebarn) er på plass og alt går strålende så langt!" OJ! Vi var i ferd med å bli besteforeldre! Det var ikke termin før om ett par uker. Turen videre mot Kalavryta tok oss høyere og høyere opp i fjellene. Vi nøt den, men klarte ikke helt og konsentrere oss.
VED DEN LILLE VANNMØLLA
BRUSET FRA MØLLA. DEILIG SVALENDE
LANGS VEIEN GIKK DET EN KANAL
ET GAMMELT FERIESTED?
KILDEN. HER PIPLET VANNET FRAM UNDER FJELLET.
I BILEN VENTET EN FANTASTISK MELDING!
VEIEN FORTSATT OPP I FJELLET.
VI PASSERER VINTERSPORTSENTERET. LURER PÅ HVORDAN DET ER DER NÅ?
Så flott at du tok opp igjen denne tråden, Katherina! Jeg blir veldig betatt av bildene du viser. Nydelig! Jeg tror knapt jeg har sett så mye/kraftig vann i elver /bekker i Hellas.
- også, så spennende på hjemmebane samtidig. Skjønner godt at deres oppmerksomhet ble litt splittet da.
- og siden har det kommet enda flere skjønner jeg. :)
Skjønner det blir vanskelig å konsentrere seg om denne flotte greske naturen, når så store ting skjer hjemme. ;D Men, fine bilder ble det. :hjerte:
Takk for at du forsetter å tar oss med på tur :-*
(Vi skrev samtidig nå, Kaka)
:bye: Takk for koselige tilbakemeldinger. Dette var det siste barnebarnet, så langt. Men vi fikk ikke så lenge etter vi kom hjem fra maituren vår. Den gang var det Johannes (oppkalt etter Sverre, som har Johannes som mellomnavn).
Det ble en dag som vi nok aldri kommer til å glemme. Vi startet fra Kardamili i nydelig måneskinn og nøt etter hvert soloppgangen over fjellene. Kjørte i nydelig natur, kom til dette området med alt vannet og de flotte platantrærne. Deilig, helt fersk, sprøstekt ørrett til middag, mer flott natur. Så kom vi tilbake til vakre Kalavryta. Vi var her i mai 2010. Vi trivdes godt der vi hadde bodd den gangen, så vi satset på å bo der nå også og det fikk vi. :)
Mens vi lå og slappet av litt, seg det innover oss. Her lå vi helt ubekymret og bare nøt livet, mens dattera vår lå og fødde! Hvordan hadde de det? Rastløsheten var merkbar. Like greit og gå en tur. Kalavryta er en vakker by, som er bygd opp etter krigen. Da ble byen brent. (Dette har jeg fortalt om i en tidligere tråd fra 2010). Den er preget av å være en vintersportsby. Artig å finne det i Hellas.
Mens vi sitter og nyter en "ventedrikk", bestemmer jeg for å sende en melding til barnevakta. Hun visste kanskje hvordan det gikk. I det jeg skulle til i trykke på "send", ringte telefonen! Våget jeg å ta den? Selvfølgelig, jeg var bare SÅ spent. Det var Magne, svigersønn. Nå var jenta kommet! Fødselen hadde godt bra og alt stod bra til med Margrethe og Anna Oline, som det vesle nurket skulle hete. Lita var hun, 2650 gr. Akkurat som sin bestemor. Nå kunne vi puste lettet ut. Vi jublet og nærmest danset i lykkerus hjemover. Kveldsmaten nøt vi i roseduften på balkongen mens månen kom opp over fjellene. :langrekke:
KALAVRYTA (bildet er tatt i 2010)
HER BOR VI BRA
NABOLAGET
TIDEN KJENNES LANG
SNOWSHOP!
BLEK, MEN FATTET!
VI VENTER
EN LYKKELIG BESTEMOR!
SÅ KUNNE MÅNEN STIGE OPP OVER FJELLENE.
EN DAG VAR OVER. VI KJENTE PÅ EN DYP TAKKNEMLIGHET OG KJENTE OSS RIKE.
Fint, flott, vakkert og ikke minst rørende :)
Veldig rørende, ja!
:) Takk, Karri og Kaka. Jeg klarte ikke å lavære å dele dette med dere. Det var så stor del av reisa. :)
Vi hadde våre planer. Sist gang vi var i Kalavryta tok vi oss god tid her. Vi hadde på foran satt oss ganske bra inn i Kalavrytas historie og besøkte både de forskjellige minnesmerkene og museet. Det var vi glade for, for vi hadde vel ikke klart å konsentrere oss helt om det på samme måte denne gangen.
:bye: Uthvilte og klare for nye opplevelser pakket vi bilen og dro videre. Denne gangen først litt vestover fra Kalavryta, også nordover og over fjellene ned mot kysten. Dette var en annen vei enn den vi hadde kjørt sist gang og var langt fra hovedvei. De første milene var greie, men etter hvert som vi kom høyere ble den smalere og kvaliteten var så som så. Vi passerte den ene landsbyen etter den andre.Veien gjennom dem ble smalere og smalere. Høyere og høyere. Gikk det an å komme høyere nå? Vi følte som om vi var på Peloponnes tak. Langt der ende lå kysten. Men det var en spesiell grunn til at vi hadde valgt denne veien. En spesiell kirke. En kirke som var innredet i tresammenvokste platantrær. Dit MÅTTE vi. ::)
Jeg legger inn 2 kart, slik at det er lettere å forstå hvor det var vi farta rundt. Det første viser hele Peloponnes og dere ser Kalavryta ganske langt nord og midt på. Det andre viser veien videre. Vi kjørte den røde veien vestover fra Kalavryta. I Goumenissa tok vi av og fulgte den "røde" veien mot kysten.
KARTET ER GODT Å HA, MEN ET STREV Å HOLDE ORDEN PÅ
GODT Å HA ET STORT UNDERLAG
ENDELIG I ORDEN
lANGT DER NEDE SER VI VEIEN SØR FOR KALAVRYTA (Tatt i 2010)
DAGENS HOVEDSTOPP. MEN DET BLIR DET MER AV NESTE GANG.
;) Ser at det siste bildet kom to ganger. ;)
Det gjør ingenting, Katherina, med den utsikten!
Dette var skikkelige fristebilder Katherina ;D ;D Følger spent med :blomst3:
:) Koselig at dere følger med oss på turen. :)
Da vi hadde passert det høyeste fjellområdet, begynte vi på en liten nedstigning, men vi var fortsatt høyt oppe. Den lille "Platankirka" ligger i Plataniotissa som ligger på omtrent 800 moh. Det er et frodig område og det blir blant annet dyrket vindruer her. De begynte å bli modne og noen hadde begynt med innhøstningen.
"Platankirka" lå vakkert til. Her rant det ei lita elv og rundt omkring var det store platan trær. Kirka er innredet i tre platantrær. Dette skal symbolisere treenigheten. Omkretsen på kirka er 23 meter og den skla kunne romme 20 mennesker, men da må de sannelig stå tett.
Vi kom først inn i det ene treet. Her hang det røkelseskar, ikoner, votivskilt som vitnet om ønske om helbredelse, et bord der man kunne skrive bønnesedler. En lav åpning førte så inn i det andre treet. Dette var selve kirkerommet. Jeg tenker meg at under gudstjenestefeiring står presten i det ytterste rommet og menigheten i det innerste. Her er det nærkontakt. Det var høyt under taket. Jeg skuet opp i treets krone. En merkelig opplevelse.
ved siden av "Platankirka" var det en annen gammel kirka.
[attach=6
]
KIRKA SETT NEDENFRA
[attach=12
]
MOTIV FRA NABOKIRKA
Flott skue
:)Det var tid for lunsj og på nedsiden av kirka, i skyggen av flere store platantrær var det en liten taverna. Vi fant oss et bord og lot vertskapet sette sammen et lite måltid til oss med lokale retter. Det er alltid spennende åse hva vi får. Denne gangen ble det salat (selvfølgelig), en stekt lokalost, rødbeter og en lokal pølsevariant. Vi tok oss god tid, det var herlig å nyte stillheten og armosfæren etter mange naaturinntrykk, spennende kjøring på fjellveiene, som noen steder var litt vel smale og litt mye steinsprut. Men Vi nyter å komme litt utenfor allfarsvei og da må vi regen med det. Veien ned mot kysten gikk nok en gang over et fjellparti. Utsikten var fantastisk og nå så vi ned mot Korintbukta og over til fastlandet på den andre siden. :
)
BEST Å SJEKKE KURSEN. STEMEMR TERRENGET MED KARTET?
VI SKIMTER KORINTBUKTA OG FASTLANDET
HEI, HVOR HAR DU TANKT DEG? SKAL DU GÅ NED?
SELVFØLGELIG SE SE UTSIKTEN ENDA BEDRE.
Flotte bilder! :) Oi for e spennende tur dere har vært på. Det så veldig interessant ut. Peloponnes er virkelig fantastisk. Dit skal jeg tilbake en gang. En tur på kryss og tvers hadde ikke vært å forakte. :)
:) Ja, det er alltid spennende å farte rundt på Peloponnes. Halvøya har mye å by på både av natur og forskjellige atraksjoner. :)
Ser at jeg hadde lagt inn feil kart. :-[
Uansett. Vi fortsatt mot kysten og ned fra fjellet ved Selinoudas. Her kjørte vi langs kysten og tok på nytt inn i fjellet ved Trapeza. Nå vaar vi på kjente trakter. Dette er hovedveien inn til Kalavryta. For en rundtur! Vi kom tilbake til Kalavryta, men stoppet ikke. Vi hadde sett oss ut Tripotama som dagens overnattingssted. Vi hadde lest at tre elver møtes her og at det var frodig og vakkert. Da vi kom fram til Tripotama, kjørte vi rett inn i et stort marked. Det var boder over alt og langs veien i ett par kilometer. Det vrimlet av folk og dyr. Fotomotivene var mange, men sikekrt også kremmerånden. Etter en lang dag var det ikke akkurat dette som lokket, dessuten var det ikke denne typen varer vi ønsket å kjøpe, så vi fant raskt ut at det var best å kjøre videre. Vi sneglet oss forbi og ut på hovedveien, men hvor skulel vi sette kursen? ::) Høyre eller venstre? Lambia var den nærmeste byen, men det var i motsatt retning av resten av turen. Vi bestemte oss for likevel for Lambia. Nye fjell og passere. Vi tok oss ikke tid til å fotografere, men var mest opptatt av å finne husly for natten. Spennende med slke turer ut i det blå og erfaring ordner det seg alltid. Vel framme i Lambia viste det seg å ikke være helt enkelt. Et sted var under oppussing et annet var stengt. På veien inn mot sentrum hadde vi stoppet ved et lite hotell, men vi fant ingen der da vi hadde ringt på. Resepsjonen var tom, men vi har flere ganger erfart at slik kan det være. Så vi prøvde på nytt. Denne gangen ble vi møtt av an hyggelig mann. Joda, rom hadde han og frokost skulle det bli. Bra var det for vi hadde lite mat igjen. Hotellet var et typisk fjellhotell og innredningen vitnet om at her hadde mange ekspedisjoner ut i naturen startet.
RIKTIG KART
VEIEN VIDERE MOT TRIPOTAMA OG LAMBIA
INNE I FJELLET IGJEN
TURISTHYTTER AV TØMMER. IKKE SÅ ULIKT I NORGE.
LAMBIA
ENKEL KVELDSMAT
NY MORGEN OG KLAR FOR NYE OPPLEVELSER.
:( hva skjer a'? Prøver igjen med det siste kartet ::)
Moro å følge dere på tur, Katerina! Gleder meg til resten av rundreisen deres :)
:bye: Ny morgen. Vi var klare for nye opplevelser. :sol: Sola skinte fra en skyfri himmel. Her oppe i fjellene var temperaturen behagelig. Vi visste at nede ved kysten vr det adskillig varmere. Nå begynte vi å lengte mot kysten og etter å svale oss i det krystallklare vannet. Vi hadde bestemt oss for at de 2 siste dagene skulle vi kjøre langs østkysten. Sist vi kjørte her var det vår og midt i appelsinhøsten og blomstringen. Da hadde vi overnattet i Tirou og det hadde vi tenkt denne gangen også. Men først var det flere fjelloverganger som skulle passeres. Det var både "oppturer" og nedturer". Vi kjørte i vakre og frodige daler. Til å være i begynneslen av september og etter en lang og tør sommer var det fantastisk frodig her. Men så randt det også elver flere steder.
;D Vi startet altså opp i Lambia, passerte Tripotama (her var markedet i full gang), Kalivia (en by vi gjerne skulle sett nærmere på), Vitinia og tar av mot Levidi, deretter sørover og passerer Tripoli, østover (ikke hovedveien) og kommer litt opp i fjellet igjen. Her stopper vi i den lille landsbyen, Karyes, fortsetter til det vakre Malevies Klosteret og etter en ny nedstigning kommer vi til kysten og Astros. Nå er vi mer ennklare for et bad, før vi kjører videre til Tirou. :)
:D Da vi kjørte nordover hadde vi rastet i Levidi. Vi hadde lyst til å se litt mer av denne byen, så vi bestemte oss for å ta lunsjstopp her. Det skulle vi ikke angre på, for akkurat denne dagen var det "Bondens marked" her. Salgsbodene bugnet av deilig, saftig frukt og nydelige grønsaker. Jeg måtte gang på gang minne meg på at vi var på biltur og hadde brukt for lite av delikatessene. :)
TILBAKE I LEVIDI
VEL, DET STEMMER VEL IKKE HELT
EN AV KRIGSHELTENE FRA DEN GRESKE FRIGJØRINGSKRIGEN FRA TYRKERNE. DET VAR ET SLAG HER I APRIL 1821
LITT FIN OLJE? "KAN DESSVERRE IKKE KJØPE. VI ER PÅ BILTUR OG SKAL HJEM TIL NORGE MED FLY". MEN ET BILDE MÅ DERE GJERNE TA.
STORE, SAFTIGE FERSKEN. MÅTTE HA!
HVA MED FRISKE FIKEN. LITT ANNEN PRIS ENN HJEMME PÅ MENY.
OG DEILIG, FERSKT BRØD RETT FRA OVNEN.
VI VAR FORNØYDE MED DAGENS PROVIANTERING
Åh, så mange fristelser :P Ble sulten!!
Gradestokken viser Farenheit tror jeg.. tilsvarer sånn ca 30 grader, hvis jeg ikke tar helt feil ???
Skulle gjerne vært med på den bilturen der, Katherina. Peloponnes er et utrolig flott område med store kontraster og nye opplevelser og overraskelser rundt hver sving man runder. Det begynner å bli snart 10 år siden vi hadde vår biltur gjennom det indre av Peloponnes, så det er snart på tide med en ny tur, det er så store områder vi ikke har sett der ennå, Dine bilder og fortelling skjerper så visst apetitten..... :)
Jeg kjenner også at lysten til å komme meg mere rudnt i innlandet stadig er der.
Veldig fint å få følge dere her også Katherina, og artig å følge med på kartet.
Blir inspirert før sommerens tur til Kardamili! Kanskje vi følger i deres bilspor!
F o r en fantastisk tur, med herlige bilder, vi får oppleve via deg/dere, Katherina :kissand:
:bye:Takk for hyggelige tilbakemeldinger. :winking:
Ja, det er spennende å ferdes rundt på Peloponnes. Stadig vekk noe nytt å oppdage. Bilturene setter en spesiell spiss på ferien vår.
sissela: For å få tips anbefaler jeg både mine og andres tråder om kortere og lengre turer. Spør gjerne.
:D Nå stopper vi i Karyes (Karyei) var en by i antikkens Hellas. Den hadde et Artemis tempel. Karyatider er søyler som er skulpturert som kvinneskikkelser. Navnet kommer opprinnelig fra denne lille byen, Karyes. I antikken brukte kvinnene en spesiell, kurvformet hodepynt under de rituelle dansene til ære fro Artemis. Vi oppdaget monumentet som var til ære for Karyatidene i det vi kjørte ut av Karyes og ble enige om å ha det til gode. Karyes viste seg å være en trivelig, gammel by, som vi gjerne drar tilbake til. Vi vandret rundt, så på det gamle klokketårnet fra 1930. Det ble ødelagt 15. mars 1944 da tyskerne satte fyr på byen. Det ble bygget opp igjen i 1955. Vi tok oss god tid på platsiaen, før vi dro videre. Det tok ikke alng tid før vi stanset igjen, for i utkanten av byen hadde vi lest at det var en kirke med tre eldgamle platantrær. Har lest at de er fra 1100 f. Kr. Går det an? Enorme var de i hvert fall.
KARYES
KLOKKETÅRNET
EN SANN NYTELSE
Wow! Utrolig at det treet fortsatt holder seg stående. Veldig flott!
:) Vi snirklet oss langsomt mot kysten :)
Vi hadde sett oss ut et stopp, Malevies Klosteret. Det hører med til turene våre å besøke klostre når det er en anledning. Det gjør godt å komme litt "avsides" fra alle de andre inntrykkene.
KJÆRLIGHETENS HØYSANG
:sol: Etter to / tre dager underveis i fjellet begynte vi å lengte mot kysten og havet. Kaste seg ut i det blå, krystallklare og bare nyte opplevelsen. Vi var veldig fornøyde med turen så langt. Vi hadde kjørt i en fantastisk nydelig natur, sett og opplevd mye fint, møtt mange hyggelige mennesker og spist mye god mat. Det hadde blitt mange fjelloverganger, mange opp- og nedturer. Da vi var helt nord, før og etter Plataniotissa, føltes det nesten som å kjøre på Peloponnes tak. Akkurat nå var vi litt metta av å snirkle oss opp og ned. :)
Varmen slo i mot oss da vi kom ut av bilen. Vi konstanterte at det er forskjell på temperaturen i fjellet og nede ved kysten. Dette var deilig! Vi tok oss god tid, men Astros var ikke dagens mål, så vi måtte dra videre. Sist vi ahdde vært på disse kantene hadde vi overnattet i Tirou. Den gang var det vår og lite turister i Tirou. Det hadde vært litt vanskelig å finne overnatting, men nå regnet vi med at alt var annerledes og det var det. Det begynte å bli slutt på den greske ferien, så litt roligere var det nok enn for ett par uker siden. Overnatting ordnet seg med det samme. Rett ved strandpromenaden. Rommet var lyst og stort. Gårdsplassen vakkert hellelagt og med store grønne vekster langs kantene. Her var det både høye trær, kjempe kaktuser og bananplanter.
:D Vi setter oss på en benk helt nede ved vannkanten. Noen bar fryder seg i leken, foreldrene slapper av ved siden av, på tavernaen bak oss forbereder de seg til kvelden, brenningene slår mot stranda. Vi småprater litt om de siste dagenes hendelser. Fryder oss over å ha blitt besteforeldre på nytt. Anna Oline. Hvordan er hun? Med ett kjenner vi at vi lengter litt hjem. Vi fylles med takknemlighet. Vi har det godt. :D
Med ett tikker det inn en melding fra en venninne. Jeg åpner den nyssgjerrig. Det var en melding om at en felles venninne var dø. Selvom hun hadde vært syk over lengre tid, kom dette uventet. Da vi dro trodde vi at det gikk framover med henne. Hun og mannen hadde til og med vært i Hellas for en måneds tid siden. Vi ble fullstendig satt ut.
Kvelden ble annerledes enn ventet. Mens vi koste oss med en god middag helt nede ved vannkanten og månen skinte på havet, dukket minnene fram. De var mange og gode. Vi hadde hatt mye felles, blant annet interessen for Hellas og gleden over å feriere der.
For 2 dager siden hadde vi fått et nytt barnebarn og nå hadde vi mistet en god venn. En påminnelse om at mens vi på en måte er tatt til side og koser oss med ferielivet og alt kan virke bekymringsløst, så går livet videre rundt oss.
:) Syntes jeg ville dele også dette med dere. Det var også en del av ferien. :)
TIROU
HER BOR VI, MEN IKKE VÅR LEILIGHET
KONTRAST TIL FORRIGE BOSTED,MEN VI LIKER BEGGE DELER.
MILJØET DER VI BODDE
ET ENKELT MÅLTID MED BRØD FRA LEVIDI
FARVEL! VI KOMMER GJERNE IGJEN. KANSKJE ALLEREDE I MAI IÅR.
Må være rart å være borte når så mye skjer hjemme. Vil kanskje tro at man føler på gleden over et nytt liv og sorgen over et liv som ikke lenger er, på en annen måte når man opplever det på avstand?!
Nydelige bilder. Aldri sett bananplante før :D
Takk for fine bilde og beskrivelser igjen, Jeg har også lurt mye på den frukten (tror ikke jeg har fått svar)
Det var spesielt å lese hvordan liv og død ble en del av denne ferien, for dere.
:) Hyggelig at dere fortsatt henger med. Ja, det ble en annerledes ferie enn det vi var vant med. Vi klarte etter hvert ikke helt å ta inn alt det flotte vi opplevde. :)
Nå var vi kommet til den siste dagen på denne bilturen og vi snirklet oss gradvis hjemover. Vi kjente veien godt (trodde vi) og bestemte oss for å ta det litt med ro i begynnelsen og kjøre på fra Leonidio og hjem. På kartet hadde jeg lagt merke til ei litta strand som heter Livadia. Kanskje vi skulle dra en tur dit? Men hvor gikk veien? Først bratt gjennom små husklynger, deretter noen svinger, men dette begynner vi å bli vant til, så vi bare tok det med ro kjørte frimodig videre. Vel nede så vi bare hus og ingen strand. Litt tilbake, grusvei, smalt, dårlig merket og der lå ei strand. Joda, lita og perfekt for oss, men det kunne vært enklere adkomst, så det blir nok med denne ene gangen.
Turen fortsatte videre langs den vakre kysten. Opp og ned. Stoppet ofte for å nyte utsikten. Ikke langt fra Livadia fikk vi øye på ei lita, fin strand, enkel adkomst og noen få tavernaer. Dit får vi dra neste gang. Vi hadde vært i Plaka, rett utenfor Leonidio, på vår forrige tur her, men da var det meste stengt. Vi husket det som et vakkert sted med ei fin strand, så hvorfor ikke spise lunsj her. Vi hadde ikke før stoppet bilen, så hørte vi en blid røst som lurte på om vi var sultne. Joda. Det var verten på fisketavernaen, Dolfins. Han var absolutt av den typen som visste å ta veldig godt vare på sine gjester. Han la straks merke til navnet mitt og alt var spesielt for meg. Vi bestemte oss for å spille med, nyte servisen. Vi ble geleidet ut på terassen, som lå rett over den vesle småbåthavna. Været var nydelig og sjøen var blank. Etter en tur ut på kjøkkenet for å plukke ut råvarene og bestemme menyen, kom rettene på bordet etter tur. "Alt spesielt for meg!" Jeg nøt å være midtpunktet. Maten smakte herlig og atmosfæren rundt deilg.
Men vi skulle hjem. Ny fjellovergang, men her hadde vi kjørt flere ganger. Kanskje vi skulle ta en litt annen vei? I mai året før hadde vi besøkt en liten by lenger sør på kysten og da hadde vi kjørt over fjellet og kommet ned i AG. Dimitrios. Vi ville prøve å komme inn på denne veien, men et eller annet sted må vi ha vært uoppmerksomme. Etter hvert kjente vi oss absolutt ikke igjen. Vi kjørte og kjørte. Tok veien aldri slutt? Hvor var vi? Vi hadde på følelsen av å havne helt sør på Peloponnes. Så endelig så vi skiltet til Ag. Dimitrios, men vi kom ned mot byen mye lengre øst enn tenkt. Må nok ha kjørt en skikkelig omvei. I forfjamselsen tok vi også feil og kjørte nordover mot Geriaki i stedenfor ned på hovedveien og mot Skala. Vi som IKKE skulle kjøre om Geriaki. Joda, derfra og hjem KAN vi vein og det gikk faktisk greit. Vi har fått en vane å stoppe i Gythio å spise litt eller kose oss med ett eller annet. Denne gangen ble det en deilig isporsjon til oss begge.
Vi kom da hjem til slutt. Det var deilig å komme hjem. Det ble tidelig kveld. DAgen etter ventet nye opplevelser. Vi hadde bil en dag til. Bestemte oss for en badetur.
Livadia
SVERRE ØNSKER Å TA HELE HAVET I SIN FAVN
SAMBATIKI. DIT DRAR VI NESTE GANG
:D bILDENE BLE PLUTSELIG LAGT INN! ;)
Jeg fortsetter
OVER FJELLET OG HJEM
VEL HJEMME. MED MANGE INNTRYKK I "BAGASJEN"
Det er bare.... VAKKERT!!
Hellas er virkerlig variert, nydelig, deilig........
:sol2: :solbriller: Ny dag og nye muligheter - opplevelser. "Ut på tur og aldri sur!" Vi ønsket oss en lang dag på strand og fant ut at Itilobukta - Neo Itilo kunne være et passelig sted å dra til. :ferie:
Bildene som er tatt underveis til Neo Itilo, ble riktig nok tatt i mai. Da snirklet vi oss sørover og stoppet ofte for å ta bilder. Vi kjører så ofte denne veien uten å ta oss tid til å stoppe for å ta bilder.
UTSIKT MOT AG. NIKOLAOS OG LANGT BAK KAN VI SKIMTE STOUPA. Å GÅ LANGS KYSTEN FRA AG. NIKOLAOS TIL STOUPA KAN ABSOLUTT ANBEFALES.
AG. NIKOLAOS
PIRGOS
HAB SKUER NED MOT ITILOBUKTA OG LENGTER ETTER ET BAD
ITILOBUKTA. HER OPPLEVDE VI DEN FØRSTE BRANNEN DA DET VAR DE STORE SKOGBRANNENE PÅ PELOPONNES.
HOTELL.
ITILO
Moro å følge dere på vei til oitilo.
Jeg har tatt noen tur-returer med bussen der, bare for å få sett meg rundt :)
Mye mektig natur i de traktene :D :D Hyggelig å være flue på veggen ;D ;D ;D
::) :ferie:Vi tar badet med det samme. Passer godt nå. Trenger å drømme meg bort litt i vinterkulda og fryde meg over å ha bestilt ny augusttur! :sjampis: Så blir det 2 turer i år også!!!!!!
REN NYTELSE!
Det har vært en nytelse å følge dere på tur rundt på Peleponnes! Nye oppdagelser rundt hver sving, tydeligvis!
Frukten du lurte på lenger opp i tråden tror jeg er kvede. En pærelignende frukt som brukes i matlagning. Den koker med i maten fikk jeg forklart i Hellas en gang. Den var å få kjøpt på markedet Hellas i september.
Her i linken står det om kvede, og bildet ligner jo ganske mye på ditt bilde i tråden.
http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/kvede/ (http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/kvede/)
:) Takk, marjana, for opplysninger om frukten. Har jo hørt om kvede, men har aldri visst tenkt på å undersøke hvordan den ser ut. ::)
:teary: Takk for at dere fulgte med på turen! :bye:
Jeg inviterer dere med på en tur vi hadde sist mai langs vestkysten av Peloponnes og til noen fjellandsbyer der.
TAKK FOR TUREN DENNE GANG!
Takk for et flott reisebrev Katherina, dine bilder og fortellerglede er en nytelse!! :lese: :)
Sender denne blomsten som takk! :kd66: