Hva spiser og drikker du helst i Hellas? Å svare på et sånt spørsmål kan vel være litt vanskelig i og med at ikke alle bruker samme oppskrift på matrettene, men et generelt svar kan man jo alltids gi.
ΜπαÏμποÏνι eller rød mulle er mitt favorittmåltid når det gjelder fisk i Hellas. Av annet snadder fra havet er Octopus stifado nummer en. Når det gjelder kjøtt foretrekker jeg kokt geitkjøtt eller Stifado med kalvekjøtt.
Andre retter jeg setter pris på er Briam og Mousaka
Jeg drikker alltid gresk hvitvin til måltidene jeg spiser på tavernaer. Av greske drikker på bar kan jeg av og til ta en Ouzo eller en Samos brandy. En liten Mythos smaker også iblant.
Det var godt med geit med grønnsaker innbakt.
Gyros var veldig lenge favoritten. Spiste meg litt lei av det.. Nå liker jeg giouvetsi best. Liker også pastitsio, garides saganaki og gresk salat godt. Finnes så mye god gresk mat, vet ikke navnet på alle rettene.
Til dessert er loukoumades nydelig. Baklava eller yoghurt med honning og valnøtter også.
Av gresk drikke liker jeg forskjellig vin best, ingen favoritter.. Et glass Ouzo er ikke å forakte. Drikker ikke så mye øl, men Alfa er godt.
Red mullet er jo en fisk jeg kan annbefale. Når det gjelder kjøttretter så har jeg en svakhet for greske lammeretter. Og Calamares (fritert blekksprut) er jo en selvfølge. Og village sousage som er greske pølser med mye smak. Huff, denne listen kan bli lang. Så kort oppsummert kan jeg si at ingen ferie er lang nok for å romme alle de rettene jeg vil smake igjen. Jeg rett og slett elskerv den greske maten.
Mat ;D
Av det greske slaget og alt mulig, bare den er gluten og melkefri, og det er det heldigvis masse som er! Jeg ender ofte opp med grønnsaker og favorittene er gigantes og grønne bønner(med sitronsaft). Briam er jo knallgodt, men ikke så veldig sommermat? Mao; ikke noe vi får så ofte.
Jeg er kjempeglad i Kleftiko og synes også at tsoutsoukakia er knallgodt, og har heldigvis en mamma(eieren sin, ikke min), som lager både det og annet uten gluten og melk. :)
Jag äter helst grönsaksrätter i Hellas, för det är så gott :-* Alla fyllda tomater, paprikor och auberginer, mums :-*
Och alla små mezes är ju hur gott som helst. En och annan giros blir det också förstås :) Svårt och komma på vad jag inte vill äta!
Riitta
Når jeg spiser gresk mat, noe jeg som oftest gjør, så blir det tzatsiki eller saganaki først. Deretter kalv i tomatsaus, stifado, gyros eller kleftiko. Av og til blir det en pastitio, gjerne til lunch. En og annen souvlaki blir det også, men syns ofte de er simple, og ekstra tilbehør må bestilles i mange tilfeller. Koteletter holder jeg meg langt unna! Av drikke er det Mythos og den store favoritten, ouzo!
Jeg liker best å spise meze, og det gjør vi nesten alltid hvis vi er minst to par sammen. En salat, gjerne bladsalat - marouli, og en dip - tarama, tzatziki eller melizanosalata - er fast innhold. Garidhes saganaki, tyri saganaki, squash-boller - kolokithokeftedes, osteboller - tyrokroketes, friterte små fisker - helst gavros, gigantes, og grillet blekksprut er ganske hyppige på bordet.
Noen ganger kutter vi ned et par småretter og deler en hovedrett i stedet, gjerne stifado, kokkinisto, ei lammegryte eller stekt lam - arni sto fourno.
De ganger vi bestiller hver sin hovedrett, blir det helst kleftiko eller en annen rett av lam, pastitio, grillede reker eller sjøtunge - glossa. Men vi er etter hvert blitt såpass "miljøskadet" at vi gjerne pirker litt med gaffelen bort på ande andres tallerkener hvis de har noe som ser fristende ut.
Siden gode tavernaer gjerne har sin egen lille - av og til store - vri på standardrettene, kan det være vanskelig å si noe generelt om favoritter. Jeg vil ha lever slik den lages på Corner i Naxos by, og ikke den tørre varianten man ofte får. Kalamari vil jeg ha på Pergola i Aghii Apostoli på Kreta, Kleftiko hos Alexander den Store i Hanioti eller en taverna i Agia Galini på Kreta som jeg har glemt navnet på.
Jeg glemte nesten kokoretsi, men det var nok fordi retten er blitt så sjelden på menyene at jeg nesten har gitt opp å se etter den. Men det finnes en restaurant i Rethymnon, nær den store kirka, som pleier ha det. Jeg slår gjerne et slag for kokoretsi, hvis man liker noe med smak i, og litt utenom det vanlige!
Jeg ble sulten nå, så jeg får finne meg et knekkebrød, tenker jeg....... :-((
Kokoretsi er som regel "påskemat" - etter at påskeaften er overstått finner du det "overalt".
(//http://J:\Mine bilder\Hellas\Cycladene\Naxos\2006\06_04\Easter\Naxos_2006_Påske_04 1. Påskedag_01 Grilling_02 I år er det 2 hele lam og 2 kokoretsi_B.jpg)
Ellers må jeg for min egen del si at jeg spiser det meste, og liker det meste (men, IKKE kokoretsi eller magaritsa o.l. - kan ikke fordra smaken av lever og innvoller). :)
Jeg er klar over at kokoretsi ofte benyttes i forbindelse med påsken, som et "biprodukt" av den store lammeslaktingen på den tiden. Men den siste gangen jeg spiste det, var i Rethymnon på høsten (månedsskiftet sept/okt) for tre år siden. Jeg så også noen flotte eksemplarer som var under grilling på torget i Metzovo da jeg var på gjennomreise med buss for to år siden omtrent på samme tid av året. Dessverre var de ikke ferdiggrilla, og jeg fikk ikke gjennomslag hos mitt reisefølge (kona) for å hoppe av bussen, overnatte og se om vi greide å karre oss til Parga på en eller annen måte dagen etter, for å teste om den var like god som den så ut. Ikke alle er enige i at man gjør hva som helst for en god kokoretsi! ;D
Jeg lurer forresten på om jeg ikke har sett bilde fra Metzovo her på forumet av akkurat den grillen (Tommy?). Jeg har bilde jeg også, men har litt problemer med en del bilder som er lagret på min forrige PC, så jeg kan ikke vise det.
Jeg glemte å si noe om drikkevarer forresten. På formiddagene går det ofte i frappe. Til maten enten retsina eller hvitvin, eller kanskje en Mythos til lunch. Før middag er det en liten ouzo, og etter hjemkomst om kvelden en Metaxa.
Jeg merker at jeg har vært (for?) mye på Kreta, for hvis jeg ikke får avrunde middagen med en raki/tsipouro, er det liksom noe som mangler. På Korfu i høst hadde de ikke raki på menyen mange steder, men ett sted stakk kelneren (en rumener, av alle ting!) ut og fikk fatt i et par glass raki som var laget av en kar han kjente i landsbyen. Åpenbart en ekspert også, for den smakte som den skulle. Sånt kaller jeg service, særlig når den ikke kommer på regningen heller!
Jeg er ikke så veldig begeristret for kokoretsi, men de fleste av de greske vennen mine synes det er veldig godt. På Syros har de kokoretsi på de fleste tavernaene om det så er tidlig vår, midt i høysesongen, eller sent i september, som da jeg var der sist. Da hadde de kokoretsi på en souvlakisjappe midt på rådhusplassen, så man får det som hurtigmat også, ikke bare på tavernaene.
Lammlever och getkött....! Allt som har med Aubergine att göra...papoutsakia, moussaka m.m.
Koukoretzi är mums filibabba, likaså grillad octopuss :P Men annars är det gott med till exempel fisksoppa, speciellt om den är tillagad av Scorpio som huvudingrediens på Nicos taverna i hamnen på Fourni. Oftast dricker jag husets vita vin på karaff när jag äter, en brandy till kaffet på balkongen är heller ikke dumt, Mezez blir det ju med såklart, det är gott att sitta o småtugga på lite av varje ibland.
Nå begynner det å svinge i denne tråden.
Kom, bli med og fortell hva du liker best av gresk mat og drikke.
Nam.....nam.....
Ja Inge , nam nam :). Det er jo så mye godt.
Garides me saltsa skordou , Keftedes, Papoutsakia, Tiropitakia, Giouvetsi , Kleftiko, Kokkinisto, kondostouvli, Calamaris ( ikke ringer 8) )Makaronada me kima ,Pastitsio , Stifado, Skordalia , Horiatiki salata , taramasalata. Og mye mer ;)
Siden man snakker om innmat: Mageritsa har jeg spist bare en gang, og det var helt ok smak. Grillet lever er noe jeg aldri sier neitakk til dersom Giorgos sier at de har det. Det er alltid mørt og godt.
Jeg har spist Kalamari på flere tavernaer på Samos, en gang på hver av øyene Patmos, Lipsi og Ikaria, men den aller beste Kalamari får jeg på tavern Psili Ammos på Samos. Den spiser jeg hver gang jeg er der
Det siste der så jo faktisk litt godt ut, men uansett tror jeg dette er en tråd jeg ikke skal blande meg for mye bort i... ;D
Gresk mat er så godt og for en som foretrekker vegetarmat er det mye å velge i......Vi spiser ofte meze som vi synes er spennende og utrolig godt...vi velger da det vi kan få av vegetariske retter.
Men skal jeg spise kjøtt så står Kleftiko øverst på lista, men må være den jeg får på Taverna Lyhnari på Skiathos...Nam!!
Har fått en ny favoritt av aubergine retter.....aubergine spesial...den spiste vi i Kardamili...en smaksopplevelse av de sjeldne. Husker desverre ikke hva tavernaen heter, men Magnolia, hvis du leser dette så kanskje du kan hjelpe....det var hos "dei kvite dukan".
Briam er selvfølgelig også en favoritt og aldri har jeg fått den bedre enn hos Finikas på Skopelos...nam,nam
Siden vi ikke drikker alkohol....så må friskpresset juice bli favoritten.
Helt enig,jeg også spiser helst grønnsaker ;) Har helt "dilla" på fylte tomater og evt. andre fylte grønnsaker,små squashboller,salater og grønnsaksgryter.Litt kjøtt og fisk blir det jo àv og til.
Mannen vil ofte ha kjøtt,og da helst lam eller geit ???
Som regel tar vi vann og vin til drikke ;D
De er veldig flinke til å tilberede grønnsaker i Hellas,det smaker virkelig godt.Tror de tilsetter "ekte" kjøttkraft,ikke noe buljongsmak der nei :) Noe av grunnen til at jeg velger det,er at det er mye jobb å lage slik mat her hjemme, i hverdagen kjas og mas. Ikke har jeg tilgang til slike råvarer heller,samt at man føler velvære etter slike måltider :cheers:
Jeg blir sulten av denne tråden ;) Jeg har vel egentlig ingen favoritt-rett, det kommer nok mer an på hvor jeg spiser. De fleste spisesteder har jo sin egen vri på greske "standardretter", og så syns jeg det er spennende å prøve deres egne spesialiteter, eller ting jeg ikke har smakt før. Men det er mye godt i kylling, lam og geit, spesielt bakt i ovn og "innpakket". Forretter, tilbehør eller når jeg er mindre sulten er gjerne tzatziki, zukkini i forskjellige varianter, briam, saganaki, ost- eller spinat pai/boller.
Av fisk blir det rødmulle eller sverdfisk, og grilla octopus iblant.
Drikker som regel husets hvitvin til maten, og en metaxa etterpå et sted. Er ikke noen ølhund, men en Mythos i ny og ne er ikke å forakte. Den er fast taks når jeg har landa på gresk jord og venter på videre transport f.eks. Ingen ting er bedre enn en Mythos akkurat da ;D
Jeg fikk veldig sansen for det greske ølet Fix i sommer. De har begynt å produsere det på nytt i stor stil i de siste par årene. Jeg husker Fix fra 80-tallet, men det forsvant helt, men nå er det tilbake igjen. Jeg husker ikke om det smaker likt som før. Godt i sommervarmen i hvert fall!
Jeg er ikke noen stor øldrikker, og ingen spesialist. Jeg vet imidlertid om et par "kjennere" som var meget lykkelige over at Fix var tilbake, de hadde snakka mye om hvordan de savnet det ølet. De ble veldig skuffet da de smakte det, og sa det ligna ikke på den "gamle" Fix i det hele tatt. Jeg har en liten mistanke om at Fix i deres minne var blitt mer og mer fantastisk etter som årene gikk, slik at det var forventningene som var på et nivå intet øl i verden kunne leve opp til,..... ;)
Når det er sagt, syntes jeg også Fix var et godt øl da jeg smakte det, men jeg holder nå en knapp på Mythos fortsatt..
Første gang jeg fikk se menyen på det som ble min stamtaverna, da jeg kom til Pythagorion i mai 2001, ble jeg lettere sjokkert. En så lang meny og med så mange retter hadde jeg aldri sett i Norge, og forsåvidt heller ikke i de mange andre land jeg hadde besøkt. Hva gjør jeg nå tenkte jeg etter å ha startet på mitt første greske måltid? Jeg satt fortsatt med menyen foran meg? Der og da bestemte jeg meg for ved neste måltid å starte øverst på første side for så å spise meg nedover de påfølgende måltidene. Jeg skulle hoppe elegant over det som jeg anså som ikke greske retter. Noen forretter var nok til lunsj, mens noen måtte kombineres. Med hovedrettene var det greit. Det var nok mat i en rett så jeg kunne gafle i meg på den norske maneren. På denne måten lærte jeg mye gresk mat å kjenne. Dette var før jeg lærte å spise på gresk vis.
Vi fikk en veldig fin "opplæring" i gresk mat, da vi dro til Hellas for første gang i 2000. (Tenk hva vi hadde gått glipp av før det ....!)
Da dro vi til Chios, og bodde selvsagt i Megas Limnionas. Og med selvsagt, mener jeg: vår niese var forlovet med Giorgos på Taverna Agyra, i Megas, og vi hadde truffet ham noen ganger, mens han bodde i Norge på vinteren. (Han feiret faktisk jul hos oss to ganger, og han var med oss på hytta på fjellet nyttårsaften 1999/2000!)
Så da vi kom til Agyra, ba vi Jørgen (som vi kaller ham) om å servere oss "litt div.", dvs. meze. Vi var 6 personer, så det ble MANGE retter den første lunsjen, og vi ble nok litt overveldet! Men, det var jo utrolig godt! :D
I løpet av de to ferieukene fikk vi prøvd mye forskjellig, og det er selvsagt veldig greit å få forklart alt på norsk..... :cheers:
Vi har vært på mange greske øyer siden 2000, men da vi kom tilbake til Chios i 2008, fant vi ut at maten på Agyra ER utrolig god!
Kan absolutt anbefales! (Selv om vi ikke er "i familie" med Jørgen lenger, er vi fortsatt gode venner, og har julekort/bursdagskontakt med ham. Hvis noen er innom der, så må de hilse fra meg. Trine)
Giorgos har fortsatt god mat :-D Og han er flink til å anbefale. Likevel er det vi setter aller mest pris på at mamma'n lager egen mat uten gluten/melk til oss av og til(tsoutsoukakia, kylling i sitronsaus, Kleftiko...). I følge poden er det ingenting som slår hennes glutenfrie tsoutsoukakia :-D Og så blir vi så glade av at noen orker å ta det ekstra bryet for oss :-D
Når det gjelder å spise seg gjennom menyen, kan jeg også relatere til det. Og vi gjør det fortsatt. Vi lærte tidlig å gjøre det på gresk vis. Må jo det for å rekke å smake på alt i løpet av en ferie ;-)
Loukomia som er som fast gelé med melis rundt, eller turkish delight som det også kalles, som finnes i mange smaker. Jeg kjøper lokoumia gjerne i løs vekt, og et par biter av hver smak. De finnes i rose, mastika, vanilje, mandarin, ouzo, og sikkert minst 20 smaker til. En favoritt er den med ouzo! Godt med det søte med den tydelige smaken av ouzo.
Quote from: marjana on 23. Nov 11, 23:02:25
Loukomia som er som fast gelé med melis rundt, eller turkish delight som det også kalles, som finnes i mange smaker. Jeg kjøper lokoumia gjerne i løs vekt, og et par biter av hver smak. De finnes i rose, mastika, vanilje, mandarin, ouzo, og sikkert minst 20 smaker til. En favoritt er den med ouzo! Godt med det søte med den tydelige smaken av ouzo.
Turkish delight or lokum is a family of confections based on a gel of starch and sugar. Premium varieties consist largely of chopped dates, pistachios and hazelnuts or walnuts bound by the gel; the cheapest are mostly gel, generally flavored with rosewater, mastic, or lemon. The confection is often packaged and eaten in small cubes dusted with icing sugar, copra, or powdered cream of Tartar, to prevent clinging. Other common types include such flavors as cinnamon and mint. In the production process, soapwort may be used as an emulsifying additive.
The sweet as it is known today was invented by Bekir Effendi, who moved from his hometown Kastamonu to Istanbul and opened his confectionery shop near the Yeni Camii Mosque in 1776.
Originally, honey and molasses were its sweeteners, and water and flour were the binding agents, with rosewater, lemon peel and bitter orange as the most common flavors (red, yellow and green). Lokum was introduced to Western Europe in the 19th century. An unknown Briton reputedly became very fond of the delicacy during his travels to Istanbul and purchased cases of it, to be shipped back to Britain under the name Turkish delight. It became a major delicacy in Britain and throughout Continental Europe for the high class society. During this time, it became a practice among upperclass socialites to exchange pieces of Turkish delight wrapped in silk handkerchiefs as presents.
The Turkish words lokma and lokum are derived from the Arabic لقمة luqma(t), meaning morsel and mouthful, plural لقوم luqūm. The alternate Ottoman name rahat hulkum, from Arabic راحة الحلقوم raḥat al-ḥulqum, means contentment of the throat. In Libya, Saudi Arabia, and Tunisia, it is called حلقوم ḥalqūm. Its name in Bosnia (rahat lokum), in Serbia it is called (ratluk), and in Romania (rahat) clearly relate this etymology. Its name in Greek, λουκούμι (loukoumi), shares a similar etymology with the modern Turkish. In parts of Cyprus, where the dessert has protected geographical indication (PGI), it is also marketed as Cyprus Delight.
In English, it was formerly called Lumps of Delight.
The following is a list of names in other languages, or the names of similar dishes:
• Albanian: "llokum"
• Arabic: راحة (rāḥah) or راحة الحلقوم (rāhat al-ḥulqūm)
• Armenian: "hanksdabadar"
• Azerbaijani: "rahat lukum"
• Bosnian: "rahat lokum"
• Bulgarian: "локум" (lokum)
• Croatian: "rahat-lokum"
• Cypriot Greek/Turkish: "λουκούμι" (lukumi), "lokum"
• Czech: "rahat"
• Greek: "λουκούμι" (lukumi)
• Hebrew: "רחת לוקום" ("rakhat lokum")
• Italian: "Lokun"
• Hungarian: "szultánkenyér" (literally meaning "Sultan's bread")
• Japanese: (rokumu)
• Korean: "tteok"
• Macedonian: "локум" (lokum)
• Persian: "باسلق" (basloq)
• Polish: "rachatłukum" or "lokum"
• Portuguese: "Manjar turco" or "delícia turca"
• Romanian: "rahat"
• Russian: "рахат-лукум" (rahat-lukum)
• Serbian: "ратлук" (ratluk)
• Spanish: "Delicias turcas" or "lokum"
• Slovenian: "ratluk"
• Turkish: "lokum"
• Ukrainian: "лукум" (lukum)
http://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_delight :)
Har fått innpodet fra noen "innfødte" at enkelte retter i Grækenland er bedre for helsen enn andre retter og spiser derfor mye bakt gavros og horta i ulike varianter. Det er visst viktig at gavros skulle være bakt av sunnhetsmessige årsaker. Når det gjelder horta så er vel det kokte blader av ulike sorter (sånn som kua og sauen spiser kanskje?). Enkelte hadde den oppfatningen "i forna dar" at man skulle spise det samme som kua (og ikke spise kua etterpå :-).
Til lunsj og middag; vann og et glass eller to med tsipouro.
Jag äter gärna glistrida som "sallad"...
Søtsaker er noe jeg holder meg langt unna i Hellas, rett og slett fordi det ikke frister i varmen. Unntaket er en is i ny og ne, og noe dessert- og kakemenneske har jeg aldri vært, verken hjemme eller borte. Men, blir jo "tvunget" til å ta en liten smakebit når man får kake på huset etter maten :-\ Syns det er uhøflig å la den ligge der helt urørt, men skulle gjerne ha sluppet.
Glemte å si at jeg også tar meg en gyros innimellom, det er jo snadder, men egentlig ikke så ofte det heller.
Quote from: bengalow on 24. Nov 11, 14:09:47
Jag äter gärna glistrida som "sallad"...
Jeg er litt usikker på glistrida... Er det portulakk?
Quote from: Kalimera on 24. Nov 11, 11:45:07
Har fått innpodet fra noen "innfødte" at enkelte retter i Grækenland er bedre for helsen enn andre retter og spiser derfor mye bakt gavros og horta i ulike varianter. Det er visst viktig at gavros skulle være bakt av sunnhetsmessige årsaker. Når det gjelder horta så er vel det kokte blader av ulike sorter (sånn som kua og sauen spiser kanskje?). Enkelte hadde den oppfatningen "i forna dar" at man skulle spise det samme som kua (og ikke spise kua etterpå :-).
Til lunsj og middag; vann og et glass eller to med tsipouro.
Horta är namnet på jordbrukets gudinna i etruskisk mytologi, något som romarna tog till sig : "She is a Goddess who leads man towards doing good" finnes det möjligen en historisk anknytning till att det anses vara speciellt hälsosamt att äta Horta. Nå det var bara en utvikning i ämnet. who knows ??? ? http://www.thaliatook.com/OGOD/horta.html
JohnS...om du slår upp "glistrida" i en ordbok, så ser du att det är ett skämt/spök...Glistró betyder halka, slinta, glappa och grekerna använder det, när någon snackar för mycket, som jag, när man tagit in lite för mycket vin. Då frågar dom: "efages glistrida?" Innan jag kom på att det var ett skämt, så slog jag i alla böcker, men hittade det inte. Sedan dess har jag fått det förklarat för mig...och då skämdes jag en smula, men kan le åt det nu!!!
Jag har t.o.m. beställt det på restaurant, efter att jag fått veta vad det menas, och mötts av hejdlöst skratt från servitörerna..."To proto theloume glistrida!" (Vi börjar med en glappsallad...!")
Nå ble jeg litt mer forvirra her, etter å ha googla....... ???
http://kopiaste.org/2008/07/purslane-salad-glistrida-purslane-tzatziki-and-carrot-tzatziki/
Fra Global Garden, herb file:
DESCRIPTION: An annual plant, this spreading, low-growing, succulent weed often invades open ground. It had paddle shaped fleshy leaves, reddish stems and tiny yellow flowers that are followed by pointed seed capsules. The seeds inside are tiny and black and highly nutritious. Australian Aborigines ground the seeds and made them into loaves. They also used the leaves as a source of Vitamin C. The leaves have a sharp and slightly salty taste. The plant has been used in the Mediterranean from ancient times as a gelatinous vegetable and a medicinal plant [It is particularly popular in Greece where it is known as glistrida.
En Gresk - Engelsk mat-ordbok:
English Greek Pronunciation Syllables Article
purslane γλισÏ,,Ïίδα glistrida gli-STRI-da i
En rekke andre artikler som dukker opp når jeg googler, beskriver også glistrida som en matplante som gjerne kan benyttes i salat, portulakk på norsk.
Hehe, det var kul att få veta, JohnS. Kanske man blir pratsam av den, eller också är det bara ordlikheten, som man skojar med.