Åh, Marjana vilka härliga minnen både med bål på standen, Melkeveien, möten med så många nya människor och att få dansa hela natten
Takk Tjorven! Ja, det er så lett å glemme i alla krav i hverdagen vad som gir en påfylling i livet. Det er ikke alltid så lett å leve i "Nu et" selv om det er det og hverdagen en så gjerne vill ta vara på. På ferie og på reiser speciellt til Hellas - föles det så mye lettere å väre tillstede i nuet
Jeg fant noen fler gamle bilder fra fjellturen 1995 som jeg fotade av som beskriver litt hvordan det så ut oppover langs stien till fjellet. Vi gikk opp en ettermiddag og kom ned like för det blev mörkt. Men så bratt var det ikke Marjana synes jeg - men så var jeg yngre også da. Det var en rätt så bra stig upp med sand og småsten efter det jeg husker - så det var ikke så tungt å gå opp som jeg hadde trodd. Stien bortover langs fjellryggen til kirken var kanske llite mindre - men ikke så bratt opp etter det som sitter i minnet i dag. I juni i år var jeg ikke nede i Perissa. Jeg gikk opp fra Kamari siden og der var det en fin vei oppover. Den siste biten opp till Anichent Thira bestod av stigar och trappestigar.
Her er bebyggelsen ved kirken i Perissa 1995. Det var kanske der ett sted du bodde Marjana? Tenk vad det har forandret seg under tiden fra du var der i 1978 - til 1995 och til 2011.
Her er dalen vi gikk oppover mot fjellet från Perissasiden 1995
Johanne
Takk Tjorven! Ja, det er så lett å glemme i alla krav i hverdagen vad som gir en påfylling i livet. Det er ikke alltid så lett å leve i "Nu et" selv om det er det og hverdagen en så gjerne vill ta vara på. På ferie og på reiser speciellt til Hellas - föles det så mye lettere å väre tillstede i nuet
Jeg fant noen fler gamle bilder fra fjellturen 1995 som jeg fotade av som beskriver litt hvordan det så ut oppover langs stien till fjellet. Vi gikk opp en ettermiddag og kom ned like för det blev mörkt. Men så bratt var det ikke Marjana synes jeg - men så var jeg yngre også da. Det var en rätt så bra stig upp med sand og småsten efter det jeg husker - så det var ikke så tungt å gå opp som jeg hadde trodd. Stien bortover langs fjellryggen til kirken var kanske llite mindre - men ikke så bratt opp etter det som sitter i minnet i dag. I juni i år var jeg ikke nede i Perissa. Jeg gikk opp fra Kamari siden og der var det en fin vei oppover. Den siste biten opp till Anichent Thira bestod av stigar och trappestigar.
Her er bebyggelsen ved kirken i Perissa 1995. Det var kanske der ett sted du bodde Marjana? Tenk vad det har forandret seg under tiden fra du var der i 1978 - til 1995 och til 2011.
Her er dalen vi gikk oppover mot fjellet från Perissasiden 1995
Johanne