Tur vestover på Peloponnes

[Katherina]

  Velkommen sammen med meg på en mimretur vest på Peloponnes. 

Dette var bilturen vår i mai i fjor (2012). Den gikk mot Messinia og nordover i Elis fylke.

Vi hadde sett mange fine bilder og lest flere reisebeskrivelser fra Nedavassdraget, som hadde vekt vår nyssgjerrighet. Flere små fossefall, vann som randt på kryss og tvers. Dit måtte vi.

Ville det bli litt for utfordrende for meg? Den fysiske formen var ikke akkurat på topp. Det ble en "gulrot" gjennom vinteren. La meg i ekstra trening. Jeg SKULLE klare det uten at det ble for store anstrengelser og uten jeg merket det for mye i ryggen.  SÅ da dagen kom var jeg ved godt mot og klar for ekspidisjon Neda. Ny sekk og nye tursko var kjøpt inn. Vi gledet oss ordentlig! 

Vi var reiseklare i sekstida på morgenen. Morgen grydde langsomt, men hva med været? Vi tittet over i retning Messinia . Det så ikke helt lovende ut, tungt og grått. Etter å ha rotet oss inn på ny, men ikke ferdig motorvei, kom vi oss fram til Dorio. Vi var klare for en liten frokost rast og vidre planlegging av turen.

Endelig Neda! Men så var det været. Himlen ble mørkere og mørkere, men vi lar oss ikke stoppe så lett. Innover mot Neda ble tåka tettere og tettere. Høyere og lengre inn vi kom i landet, så vi mindre og mindre. Dette var bare tull. Vi så omtrent ikek meteren foran oss! Det var bare en ting som var fornuftig: SNU! Så nære, men ikke lenger! Vi trøstet oss med at det nok kommer flere anledninger. Vi skal nedover igjen i mai i år. Kanskje da?

Fram med kartet og guideboka. Ny planer. Det så lysere ut mot kysten. Vi hadde ikke vært nordover for Kalo Nero, så hvorfor ikke ta en tur nordover.

Vann har visst en spesiell tiltrekningskraft på oss. Ved Kalafas forandret naturen seg litt. Sandyner, siv og mer furuskog. Vi la merke til at det var vann på høyre side av bilen. Det viste seg å være en liten innsjø rett innenfor kysten. Dette måtte vi se nærmere på.

Vi kom til noen ganske store bygninger som hadde sett sine beste dager. En gang i tiden hadde nok dette vært et fint feriested. Her var det ett par hoteller, et motell, noen mindre hytter, butikk, kiosk, kirke og et postkontor (som var i drift!). Alt bare stod der og forfallt. Et trist syn i den vakre naturen. Litt lengre inn på området var det noen trehus. Dette viste seg å ha vært et vannsportsenter. Nå var alt stille her. I tidligere tider var det nok helt annerledes.

Bildene fra Dorio er fra august 2011. Pytt, pytt. Det eneste som var annerledes var været.




KARTUTSNITT OVER TUREN.


TUREN PLANLEGGES I DORIO.


DORIO


VI TRIVES GODT PÅ LOFFEN I HELLAS OG TAR DET OFTE LITT ENKELT.






EN GANG VAR DETTE EN JERNBANESTASJON, NÅ ER DET EN LITEN KAFE


TOGET HAR GÅTT FOR ALLER SISTE GANG


KALO NERO


KALAFAS




HER TAR VI EN LITEN RAST FØR VI FORTSETTER

[JohnS]

Det var virkelig artig med bildene fra Dorio, et lite påaktet sted som ikke akkurat har dominert her i forumet .  I 2004 besøkte vi Olympia, og overnatta i Zacharo.  Hotellet serverte ikke frokost, eller noe som helst annet, bortsett fra noen supergode drops vi kunne forsyne oss av på resepsjonsdisken.   Etter lang tids leiting og roping i ganger og kjellertrapper, dukka det omsider opp en kar, slik at vi fikk gjort opp for oss.  Vi bestemte oss for å trille sørover et stykke før vi tok et frokoststopp.  Stoppet ble i Dorio.  Vi fant ikke noen åpne etablissementer med frokostservering, men fikk etter hvert anvist jernbanekafeen som riktig sted.  Det viste seg at de bare serverte flytende føde, bakeren hadde ikke vært der ennå, og det var ingen hjelp å få for sultne reisende.  Ny leiting, og vi fant noen bord på et fortau hvor det satt et par gubber med sin morgenkaffe.  Ikke noe skilt, men vi antok det var en kafeneion, og spurte om de hadde noe å spise.  Vi kunne velge mellom toast og dobbel toast, så   med hver sin kaffekopp i tillegg var morgenen reddet.  Vi fikk en slags følelse av at vi var de første fire turistene som noen gang hadde stoppet i byen, og vi ble nøye betraktet av de fastboende under vårt luksuriøse måltid.  Kanskje dere var de to neste?   

[Katherina]

  Så artig, JonhS. Dere har visst gått opp løypa for oss både her og der. Bra skildring av Dorio. Dorio er nok ikke det stedet turistene velger først og nå som jernbanen er lagt ned er det kanskje enda færre innom der. Vi valgte Dorio første gangen, fordi vi trengte å proviantere. Zacharo kommer jeg mer tilbake til litt seinere. Vi overnattet også der. De vi overnattet hos fortalte at det var færre turister, både greske og utenlandske.

Vi fortsetter vandringen inne på Kajafas eller Kalafas. Det skrives på begge måter. 




VELKOMMEN TIL DET SOM EN GANG VAR


LEGG MERKE TIL TREET








PÅ FOTOSAFARI

[Katherina]

 :PRØVER DETTE PÅ NYTT.  VAR LITT UOPPMERKSOM

[kaka]

Det kan virke som respekten for gamle trær er ganske stor,  i hvertfall stor nok til ikke å fjerne de når man vil bygge seg et hus 

[Katherina]

  Vi fortsetter turen nordover og stopper i Katokolo som viste seg å være havn for skip som er på Middelhavscruise og anløper her for turer videre til Olympia. Vi var ikke klar over dette, Så bare på kartet og fant ut at den tangen som stakk ut kunne være artig å besøke. Kanskje få et bad? Sverre ble helt vill i blikket da han så cruiseskipene. som tidligere skoleskipsgutt og noen års fartstid til sjøs, har han en spesiell forkjærlighet for båter av forskjellig art. Jo, større dess bedre. 

Bussene stod på rekke og rad og ventet på å ta båtturistene videre til Olympia. Handlegata og tavernaene og barene yret av liv. Her var alle slags tungemål og til og med norsk. Vi følte oss som litt annerledes turister. Vi var jo på loffen i Hellas. Dessuten var vi mest vant med lille kardamili og de små landsbyene rundt omkring. Vi nøt det litt annerledes miljøet. 


KATAKOLO


BARENE OG TURISTFORREETNINGENE LÅ PÅ REKKE OG RAD


LOT MEG FRISTE TIL Å KJØPE MED EN HJEM TIL BARNEBARNET












HAN KUNNE NOK HA TENKT SEG EN TUR






KLARE FOR SHOPPING OG OLYMPIA






GOD TUR VIDERE

[kaka]

Det er ganske utrolig at de kjolene som er "festet til V-en" fortsatt er i salg.
Jeg har sett de i maaange år nå.

[Katherina]

 :)Det ble etter hvert tid for å finne et sted for natten. Vi hadde sett oss ut Zacharo som et mulig sted. Vi hadde lyst til å dra opp i fjellet dagen etter og da passet  Zacharo godt. Vi tok av ned mot kysten i sentrum av den lille byen og fant ganske raskt et koselig sted hos et eldre ektepar. De hadde bodd flere år i Sveits, så de snakket bedre tysk enn engelsk. Tidligere var tysk det fremmedspråket jeg følte meg tryggest på, så jeg synes alltid det er artig å få frisket opp litt. Huset de hadde til overnatting var i 2 etasjer og bestod av flere små leiligheter. Det var frodig og vakkert her og husene var omkranset av sitrustrær og spesilelt grapefrukt. Fra balkongen tittet jeg over mot nabo huset. Jeg kunne skimte en vakker hage. Den MÅTTE jeg se nærmere på. Jeg er veldig glad i å eksperimentere med å ta nærbilder av blomster og her så jeg muligheten til riktig å kose meg. Den som hadde kunnet komem innenfor gjerdet. Da vertinnen min kom forbi mens jeg nesten var på hodet inn i en rosebusk, dro hun på smilebåndet, kom med noen små kommentarer og fortalte at den som bodde der var roseekspert. Ja, det var ikke vanskelig å se. "Det er ikke slik hos meg!" la hun til. "Nei, ikke hos meg heller," repliserte jeg og tenkte på min bitte lille, grønne flekk. Vertinnens var da riktig nydelig.

Skulle gjerne ha delt morgenstemningen med dere, men i mangel av videokamera går dessverre ikke det. For maken til fuglekor, tror jeg nesten ikke jeg har hørt.


VI VAR VELDIG FORNØYDE MED OVERNATTINGSSTEDET


VÅR LEILIGHET VAR I 2. ETASJE. VI VAR DE ENESTE GJESTENE, MEN DET VAR JO UTENOM SESONGEN.


OMGIVELSENE


GRAPEFRUKTHAGEN






NABOHUSET
















FRA VERTSKAPETSHAGE

[JohnS]

Like utenfor Zacharo omkom 20 mennesker i den største skogbrannen på Peloponnes i 2007(?).  Det er utrolig hvor mye "nærmere" en slik tragedie kommer hvis man har vært der den skjer, selv om det bare var en enkel overnatting vi hadde der, og jeg husker godt hvor "satt ut" jeg ble da jeg så bildene på TV fra området.

[Katherina]

Da vi kjørte rundt i fjellet de 2 neste dagene så vi restene etter denne skogbrannen. Det ga et sterkt inntrykk. Vi fikk ikke stoppet og tatt bilder, fordi det regnet mye den dagen vi kjørte i området med mest skogbrann rester. Det er helt sikekrt, JohnS at det gir et spesielt inntrykk når det er steder man har vært. Vi var på Peloponnes under dem store skogbrann og inntrykkene fra det sitter godt fast i minnet og kommer fram hver ganger vi passerer skogbrann områder. skogbranen rundt Zacharo må ha vært veldig stor og det må ha utspilt seg mange triste scener. Nå spier og gror det heldigvis igjen.

[Katherina]

  Før vi tok kvelden, var det deilig med en liten tur ned mot havet. Det var ikke akkurat forhold til å kunne bade, men det var deilig å være der å kjenne den milde brisen og skue utover i det uendelige. Her var det strand så langt øye kunne se. 








EKTE FOTOGLEDE








RESULTATET

[Tzasiki]

  For en flott tur dere hadde!!   SÅ vakre blomster og den koselige hagen, en nytelse for mine øyne!