Naxos 2004, nr 1

[Anders]

Sommeren 2004 var jeg to ganger i Hellas. Dette er en beretning skrevet den gang, og ment for et helt annet publikum enn det bereiste og kunnskapsrike her på forumet :-)
Nå har jeg blitt oppfordret til å dele dette med dere, og som den veloppdragne gutten jeg er, så følger jeg ordre :-)
Ta det for det det er. Både Naxos og skriveren har forandret seg litt siden dette først ble tegnsatt...

XXXXXXXXX

Naxos.
Størst i Kykladene. Ruvende i det underlige havet, både topografisk og historisk. Dominert av Mount Zeus (Zas på de innfødtes språk), det høyeste fjellet i øygruppen.
Vill, vakker og våt"¦ det passer på så mye, men iallfall på denne øyen som etter hvert har blitt min personlige favoritt blant alle de greske øy-juvelene.

Overraskende store og grøderike innlandsdaler. Milelange, deilige strender. 20 000 vennlige, hjelpsomme, gjestfrie mennesker, strødd med nennsom hånd utover i landskapet. Stolte mennesker, med tradisjoner og historie vi bare kan drømme om. Avslappede, smilende og kanskje til og med enda mer mañana enn ibererne... grekerne er vel ikke kjent for å gjøre noe som helst før de må?

Men når de snakker sammen kan man innimellom få inntrykk av at det er like før de trekker kniv! Dette umulige, litt gutturale språket, fremført med grove- for oss til og med truende! røster- tankene går til nabokrangler og generasjoner med hat.
Men neida"¦ det bare er sånn. Alt er som det skal være. Enkene i svart, som ikke tar fem flate øre for å hudflette presten mens de kysser korset. De gamle, skjeggete gubbene som sitter på kafeneio'en med sin ouzo eller iskaffe og sladrer ivei mens komboloy'en snurrer hvileløst mellom fingrene. Ungjentene, som pynter seg som til eget bryllup, og hemningsløst soler seg i sin egen attraktivitet. Stirrer du for lenge kommer halve slekten for å ta deg"¦ og da har de trukket kniv!

Hva er det med denne øyen som har fanget meg? Er det fordi jeg blir behandlet mer som en gjest enn en åpen lommebok? Er det fordi denne perlen er liten nok til å bli kjent med, men stor nok til å overraske? Er det fordi den gir en behagelig avstand til turistmaskinen Santorini? (been there, done that"¦got the T-shirt to prove it)
Strendene? Folkelivet? Alle de andre turistene som later til å ha blitt bitt av den samme basillen? Kanskje er den ikke all verden"¦? Kanskje det er jeg som innbiller meg ting? Der er jo så mange øyer der nede jeg ikke har sett? Hva er det med Naxos?
      
XXXXXXXXXXXXX

Nine-eleven. En dato som har blitt til et ord. En benevnelse"¦ når vi snakker om 17.mai så snakker vi ikke om datoen, men begivenheten, ikke sant?
Litt rart forresten. Nesten så man mistenker bin Laden for å ha planlagt datoen med overlegg"¦ nine-one-one er jo det amerikanske nødnummeret.
Det var den datoen jeg satte meg på flyet for å se min drømmeøy igjen. Ikke bare-bare for en mann med plenty nok av ubegrunnet, irrasjonell frykt for det å flyte rundt i en sånn blikkboks flere tusen meter over bakken. Hva om de der allkaidagutta hadde bestemt seg for å markere jubileet?

Ettersom jeg sitter her og skriver dette, så hadde de iallfall ikke pekt ut norske sydenfarere som noe media-vennlig mål. Sammen med mitt reisefølge- som for anledningen var en nabo med muligens tvilsomme motiver for å ønske seg en sydentur uten fruen!- opplevde jeg en rimelig behagelig og problemfri flyreise. Planlagt til å vare i 4 timer og ti minutter, men kanskje på grunn av at vi kom litt forsinket avgårde så var den unnagjort på 3 timer og femti! Lurer på om han der piloten fant overdraiven"¦

Naboen hadde aldri vært i den delen av Egeerhavet før. Egentlig er han litt sånn "kanari-frelst". Så jeg følte vel et slags ansvar for å overbevise han om at Kykladene ikke er "syden" slik han kjenner det"¦ det er så utrolig mye mer, bare man ikke har for store forventninger!
Kanskje derfor jeg hadde så mange teorier og synspunkter om hva vi så og ikke så underveis?
Han tok det iallfall på strak arm. Var like avslappet og blazé som en Arnabu på vei gjennom Ulriken.
Piece of cake, man"¦ easy as pie!

Meltemi. Det var det jeg tenkte da Aten forsvant bak oss og det blå under oss var tettpakket med hvite skumtopper. Meltemi. Nordavind. Den litt spesielle nordavinden som kan blåse mer i Egeerhavet enn noen andre steder. Den voldsomme vinden som tvinger deg til å bruke jakke og sokker i tjue varmegrader"¦ som roter opp havet mer enn fjorten barnehageunger klarer i et badekar"¦ vinden som for noen år tilbake lurte det TV-tittende mannskapet på Samina Express og tvang greske sikkerhetsrutiner inn i det enogtjuende århundre. Vinden som kan ødelegge enhver nordbo's drøm om sol og varme. Huff"¦ og vi som bare hadde en uke. Og som skulle med ferge attpåtil. Jeg tenkte tilbake noen måneder, til forsommerens opplevelser. På fergene som ikke gikk. På de første dagene som "gikk i bøtta""¦ fløyelsnettene som ikke kom. Huff og huff og huff"¦

Flyplassen på Santorini er en heller liten og stusslig affære, med innflyging like over hodet på strand-sitterne på Kamari.
Stripen er brei nok, men litt utsatt for sidevinder, siden det underlige og malplasserte fjellet Profitis Elias ligger der som en svettevåt vorte. Ingen fingre å parkere inntil, bare mange busser for å frakte hundretusenvis av turister de førti metrene opp til ankomsthallen. Røyksugen stupte jeg borti kroken og fikk iallfall en slags mental tilfredsstillelse. Mullah Høybråten har visst klart å påvirke grekerne også, nå til dags blir man uglesett når man flokker seg hutrende sammen der under "No Smoking"-skiltet. Ikke sånn før i verden"¦

Taxi ned til havna. Som 'kun fly'-betalende var det ikke plass til oss på Apollo-bussen. Like godt. Har sittet innpå den og svettet og ventet minst en gang for mye. Hør på et godt råd"¦ flyr du noen gang til Santorini og skal videre med ferge"¦ ta taxi! Det koster ikke så mye"¦ 30 euro hvis du er fersk i faget og midt i sesongen, 15 hvis du har dagen. Eller 10 for den saks skyld"¦ hvis draiveren er i humør til det.
Uansett kommer du kjappere og mer behagelig ned i den der gryten. Og kanskje kan du få litt informasjon underveis også"¦ som for eksempel at trærne er hvitmalt som en erstatning for de manglende veilysene! (egentlig er det vel for å beskytte stammene mot ødeleggende insekter?)
Reisefølget satt taust observerende i baksetet. Jeg tror vel kanskje at han hadde fått en litt annen opplevelse av Caldera'en hvis det første møtet skjedde fra "anden etage" i en duvende buss"¦ da kan den svingete nedoverbakken virke mer spennende enn godt er"¦

Egentlig skjer det jo ikke så fryktelig mye der nede i havna. Bare en helsikes haug med turister i transit. Men der finnes noen tavernaer som serverer veldig bra mat og skikkelig kalde pils attpåtil"¦ så hvorfor ha det travelt?? Du kan til og med - hvis du har vært smart i pakkingen- ta med deg sekken på do og skifte til shorts og annet passende.

Varmt var det iallfall. 30 grader, ca"¦ selv om det ikke føltes sånn. Og de innkommende fergene fortøyde så grundig som om en eller annen istid var på vei. Blue Star-fergen også. Den store, fine, danskebåtlignende fergen som vi skulle reise med. Fanden og! Følelsen av Deja Vú bare vokste i meg"¦ sist jeg satt der gikk jo ikke fergen i det hele tatt! Og denne gangen var jeg ikke lysten på noen overnatting i Santorini by. Måtte sjekke litt rundt med billettkontoret"¦
"When is the next ferry for"¦?".
"Seven " sa han. "No ferry leave before seven. But then all leave!"
Etter det voldsomme gliset å dømme hadde visst Hellas vunnet adskillig mer enn fotball-EM. Kanskje til og med tredje verdenskrig.  Tre og en halv time forsinkelse? Og jeg som hadde ringt til Sophia og sagt at vi kom klokken seks! Jeg tenkte noen stygge ord, og betalte 26 euro for to billetter til det forjettede land.

Ventetiden ble tilbrakt på tavernaen, med mye god mat og drikke. I hyggelig passiar med et par vi kjenner fra før. Et par vi etter hvert skulle treffe på både titt og ofte utover i uken. Men det ble en styggdyr affære, og bekrefter bare min påstand om at "på Santorini er det meste priset helt hinsides!".

Santorini, eller Thira (utt. Fira) som grekerne kaller den, er den sydligste i Kykladene og ligger der som en halvmåne. De dramatiske restene etter et voldsomt vulkanutbrudd en gang for ca 3600 år siden. Den gang het øyen visstnok Stroggili, som skal bety noe sånt som sirkel. Eksplosjonen blåste rett og slett hele toppen av øyen, så havet fosset inn i krateret og skapte den berømte Caldera'en på Santorini (høyt blant de 100 must-see stedene her i verden). Der inni ligger havna"¦ ca tre hundre meter loddrett ned fra kanten. Hårnåls-svingene ned kan ta pusten fra hvemsomhelst, og utsikten konkurrerer med både Trollstiger og Ørnesvinger"¦ og den hvite byen Thira ligger helt ute på kanten som en rand av snø!

Det går mange historier om eksplosjonen på Santorini"¦ koblingen med det berømte Atlantis er jo nærliggende, og Jules Verne skal også ha brukt øyen som modell"¦ mer troverdig er vel antagelsene om at det var denne katastrofen som utslettet den Minoiske kulturen (du har hørt om Kong Minos, vel?) Og på den litt kuriøse siden"¦ det er gjort databeregninger på hvilken effekt en slik eksplosjon ville ha på omgivelsene, bl.a. ville flodbølgen feid nedover Suez og ut i Rødehavet med slik kraft at den dro med seg alt havet der på sørsiden"¦ hmm"¦ jeg mener å ha lest ett eller annet sted om et hav som forsvant så et helt folk kunne gå på bunnen"¦ det skjedde visst omtrent på den tiden"¦

Du kan lese mer om Santorini her: http://www.travel-to-santorini.com/

Nuvel. Det var jo ikke Santorini jeg skulle snakke om. Personlig synes jeg at har man først sett øyen en gang, så er det nok. Så får man ta med de passende dosene hver gang man lander eller tar av derfra"¦ hvilket minner meg på å nevne at ved avgang kan man- etter innsjekking- gå opp en trapp og ut på en åpen 'balkong' hvor man kan røyke på harde livet mens man ser ned på flyene som kommer og går.

Vi slapp om bord i femtiden. Tusen mennesker ble gjetet som sauer over fergelemmen. Man drar ikke bagasjen med seg opp i salongene"¦ sekker og kofferter anbringes i en løselig haug på bildekket og jeg har ennå ikke hørt om noen som har 'mistet' noe. Så bringer man bare med seg det viktigste, penger og papirer og lesestoff og slikt. Selvfølgelig"¦ lar man det dyre digitalkameraet eller den fancy MP3-spilleren ligge oppå sekken, så er det vel bye-bye, men da har man vel bare seg selv å takke?

Vi benket oss på øverste dekk. Solskinn og vind som definitivt hadde avtatt. En stund gikk det rykte om at vi kanskje slapp av gårde klokken 6? Men neida, no such luck. Fergeavgangene der nede er etter hva jeg har hørt styrt fra sentralt hold nå, skipperen får ikke bare legge av gårde som han vil lengre. Noe som visstnok skyldes den litt spesielle måten de bakker 'ræven' en meter fra kaikantene og slipper lemmen direkte ned på betongen. De ligger jo temmelig utsatt til for vinden i den situasjonen"¦ det blir mye jobbing med anker og trosser og den slags. Og det er slett ikke alle fergene som har slike fancy baugpropeller og stabilisatorer som bluestaren...  

Så vi drøyde ventetiden som best vi kunne. Du skjønner? :drunken:  

 Det er en litt spesiell opplevelse å gå med båt nord gjennom Calderaen og studere husene fra den vinkelen, jeg må innrømme det. Smått utrolig at de har bygget sånn, spesiellt med tanke på øyens historie. Noen av bygningene ser ut som om de kan rase ned bare en unge tramper hardt i gulvet! Og passere kunstnerbyen Oia (utt. Ia) som ligger der helt nord på neset og er berømt for at den liksom skal ha "verdens vakreste solnedgang" (jeg har vært der og sett den"¦ mener bestemt å kunne vise til like imponerende saker her ute i havgapet!) , før havet brer seg ut og man på gode dager kan se party-øyen Ios der framme. Nå skal den visstnok være bedre enn sitt noe frynsete rykte, ettersom "the 18-to-24-crowd" stort sett bare oversvømmer øyen i noen korte, hektiske uker midt på sommeren. Til gjengjeld gjør de det til gagns, og vel så det har jeg hørt. Og det er sant"¦ en 25-åring er for oldis å regne i det selskapet"¦

Stødig durte vi av gårde nordover inn i natten. Jeg var litt opptatt av om vår vertinne ville være der når vi kom fram, så forsinket som vi var. Ikke det at jeg regnet med å ha noen vansker med å finne overnatting, men jeg ville nå gjerne inn på SummerTime Studios da"¦

Vi kom jo selvfølgelig i prat med andre reisende, og sammen utviklet vi etter hvert gode ferdigheter i det å få tiden til å gå"¦  Det finnes flere muligheter for å få seg mat om bord, bl.a. en sånn "nesten-McDonalds" som serverer rimelig god og grei kjapp-kjapp-mat. Den helt fancy og ultimate gourmet-restauranten helt fremme må man ha første-klasse-billett for å slippe inn på"¦

Gikk på østsiden av Ios. Så slapp vi det stoppet. Opp mellom Paros og Naxos, jeg så lysene fra land og kjente forventningene krible. Så herlig å være der!