Tjorven på Leros 7

[Tjorven]

Første uka i Alinda (eller Alinta) gikk som en røyk. Jeg hadde blitt kjent med grekere, nederlendere, engelskmenn og italienere, og var \"på hei\" med mange andre. Jeg var den eneste skandinaven på mils omkrets. Trodde jeg. Inntil en kveld jeg satte meg ned ved tavernabordet ved strandkanten, Fanari denne gangen også.  :happy3:  

Plutselig hørte jeg et tungemål jeg kjente godt. Jo, de snakket norsk, de to damene ved bordet der borte? Men var det ikke trøndersk jeg hørte? Vinden førte med seg bruddstykker av ord og dialekt, men kanskje tok jeg feil. :dontknow:  Man kan jo innbille seg så mangt om man bare legger godviljen til. Var vel best å spørre Nektarios. Joda, de var norske, fikk jeg vite.

NABO\'N PÅ LEROS  :flower:
Jeg dura bort til bordet deres, ivrig etter også å møte nordmenn her. Og ja, de var trøndere, det var ikke jeg som var blitt tussete i hodet. Det viste seg at de også bodde i Trondheim, og så kom sjokket! Ikke bare bodde hun ene i samme gate som meg, men i samme blokk  :tongue3:

Gjett om vi fikk oss en god latter  :nike:
(for øvrig er ikke blokka veldig stor, og hun var relativt nyinnflyttet, så det var ikke såååå rart at vi ikke hadde møttes før)
Man hører jo så mang en historie om å møte nabo\'n i Syden, men dette hadde jeg aldri trodd, på lille Leros  :flower:

Etter den kvelden ble vi tre uadskillelige  :3some:
Vi spiste sammen om kveldene, og var ofte ilag på stranda også. Vi hadde alle festet oss ved Fanari, men spiste også andre steder.

MELTEMI
Jeg hadde planlagt å dra på båttur denne uka. Barbarosa hadde daglige utflukter til små-øyene rundt, og den turen hadde jeg gleda meg til. Akk ja. Nå har det seg sånn at været ikke lar seg planlegge alltid. Jeg trodde meltemi-vinden bare forekom om høsten, men det var feil. Nå blåste det opp så både solsenger og parasollene ved tavernaene ble fjerna fra
strandkanten. Det ulte rundt hvert hushjørne, og balkongen min ble nærmest oversvømt av blomsterblad.
Ikke noe håp om en deilig dag til sjøs. Ikke noe håp om båt-tur i det hele tatt de nærmeste dagene  :tard:

Og onsdagen skulle jeg tilbake til Kos for å ta flyet hjem. Ikke så veldig mye håp om at det stilna til da  :la: Ouæææææ, jeg hadde ikke annet å gjøre enn å håpe på det beste; nemlig at katamaranen gikk, så fikk nå været bli som det ble.

Sterk i min vantro ble jeg likevel hørt av værguden. Dagen opprant med strålende sol og stille sjø  

Min siste feriedag, på Kos, skulle bli helt anderledes enn jeg hadde forespeilet meg. Men det kommer i siste kapittel