To av tre uker...september 2007... kap 11

[Anders]

Naxos er øyen som "har alt". Iallfall for meg :-)

På nettet kan man finne mang en kommentar om "huff"¦ bare SÅÅÅ turisty assååå"¦".
Mulig det, men den har fortsatt alt. God plass til turister også. Jeg burde kanskje ikke skryte altfor mye, for da blir vi vel enda flere"¦ Og best av alt, slik jeg opplever det, er at "turistifiseringen" virker å komme etter turistene"¦ der er ikke noe kunstigt som er bygget opp for å lokke til seg de store masser. Ergo sum"¦ vi har oss selv å takke.

Strendene har jo alltid vært der. Av svært mange Hellas-farere blir strendene på Naxos omtalt som de absolutt beste i øyverdenen. Gyldne Prokopios. Trivelige lille Anna. Og litt avhengig av tidspunktet kan for eksempel Plaka Beach fremstå som bortimot uutbygget. Flere kilometer med ren, fin sand, uten et menneske i sikte. Ønsker man et bad og har glemt- eller gjemt- badetøyet på rommet, så er ikke det noe problem :-)

Lengre sydover kysten er det ikke noe man bare innbiller seg. Forbi Mikri Vigla og nedover mot Kastraki"¦ det er faktisk ganske folketomt. Ekte sand-dyner til og med. Og man kan leie seg en sånn firhjuls motorsykkel (quad bike), og cruise helt ute i sjøkanten uten å plage noen"¦

Byen er heller ikke å forakte. Vakker å se til, lett å håndtere, inneholder alt man trenger, uten noen spesielle turistmagneter. Bortsett fra Portaraen selvfølgelig. Det perfekte sted for en romantisk solnedgang"¦ eller eventuellt en like hjertegod frokostpicknick.  Jeg har skrytt av byen før, og kommer sikkert til å gjøre det igjen, men det er en ganske spesiell opplevelse å rusle rundt i de der trange gatene en lun fløyelsaften. Akkkurat DET er noe som bare må oppleves"¦ det lar seg nesten ikke beskrive med ord. Et så intrikat og delikat nettverk av smitt og smau at man nesten glemmer verden utenfor.

Og hva med øyens beliggenhet og tilgjengelighet"¦ sånn smack midt i smørøyet liksom? Ferger både histen og pisten, til nesten alle døgnets tider.
Flyplass også, forresten. Men den er liten og lite trafikkert. Et par daglige forbindelser til Athen, det er visst alt. Sikkert kjekt å ha hvis man har det travelt, men aberet er jo at disse innenlandsrutene stort sett er fullbooket lang, lang tid i forvei. Så ikke sats på å "slenge deg med" en slik flight.

Masser av ting å se på også. Alt fra vakker natur til antikke ruiner. Fjellandskapet skal visstnok være meget bra for de som liker å vandre på lange turer. Selv har jeg "min greie" i det å observere andre mennesker, deres vaner og tradisjoner, så jeg skal innrømme at det har blitt smått med ruinvandring i løpet av disse årene jeg har besøkt Naxos. Men de er der. Og mange av dem er ganske berømte og i bra forfatning også. En leiebil og et godt kart kan gi den interesserte mang en stor opplevelse.

Og så alle de små, spennende landsbyene da. Strødd utover øyen ligger de der som "perler for sinn""¦ i et landskap som skiller seg fra andre øyer i Kykladene. På grunn av Naxos' størrelse. Høye fjell (bl.a. det høyeste i øygruppen) hjelper til med å fange regnet, så øyen kan betegnes som frodig, med et produktivt landbruk. Riktignok var vi der på tampen av en lang, het sommer, så "frodigheten" var ikke akkurat det som stakk en i øyet, men likevel var der mengder av planter og trær utover i landskapet. Paros er jo også en relativt stor øy, men den er mer som en høyde som reiser seg fra havet, så vannet renner vekk. Det samme gjelder Amorgos, med sin lange fjellrygg som får den til å ligne en "sovende drage". Ikke slik med Naxos. Der er innlandsdaler og lommer i terrenget. Søtpotetene fra Naxos er berømt langt utenfor Hellas' grenser!

Nuvel. Vi skulle komme til å få se mer av øyen uken etter. Fredagen startet kvart på sju. Ugudelige
tidspunkt jeg våkner på. Det blåste fortsatt, og før solen dukket opp nærmere halv åtte var det faktisk litt kjølig. Ikke så rart kanskje, vi skrev tross alt midten av september!
Og denne dagen var til og med reisefølget på bena før åtte :-) Kanskje fordi hun hadde sin egen "agenda""¦ nemlig å få meg til frisør!

Vi pratet litt med Sofia, og hun anbefalte sin syriske kjenning Karolos. Han skulle visst nok være særdeles dyktig med saks og kam. Vi lurer vel fortsatt på om det var der vi til slutt havnet, for hennes retningsbeskrivelse stemte overhodet ikke. Mannen var iallfall ikke greker, det tror jeg at jeg tør si, men han stusset både øyenbryn og bart før han sa seg fornøyd. Og for meg som syns 300 for hårklipp her hjemme er direkte hårreisende (pun intended :-)), så var det jo behagelig å slippe unna med fjerdeparten. Reisefølget fulgte spent med under transformasjonen, og ut av øyekroken fikk jeg med meg noe som lignet et mer og mer fornøyd uttrykk.

Så det gikk bra, uten noen fiksfakserier. Nepen skrellet. Fait accompli. Han gjorde et poeng av å sope rent rundt stolen"¦ der var mengder, ja. Jeg har faktisk tidligere mistenkt min hjemlige frisør for å ta kilopris"¦


Dagen fortsatte med litt slaraffenliv. Og litt ulike aktiviteter. Reisefølget mente at en solstol hos Manoli var det ultimate akkurat der og da, jeg deltok mest for syns skyld. Kamera surret, vi tøyset oss gjennom en time eller to"¦ vinden var merkbar men absolutt for avtagende. Skopelitis'en slet fælt der ute i bølgene, vi var enige om at om bord der ikke var noe sted å være akkurat da.

Min nye fremtoning ble behørig kommentert av kjente underveis. Heldigvis for meg ble det antydet at det så absolutt var en forbedring"¦ men det gir jo grunn til litt ettertanke det også...

Men, jeg hadde jo andre oppgaver. Måtte be meg fri. Klarte å skjule det sånn nogenlunde"¦ hun trodde vel jeg hadde store planer for den kommende bursdagsmarkering. Hvilket jeg overhodet ikke hadde. Måtte bare skaffe et ekstra rom, til de førstegangsreisende.

Hadde forespurt, og snakket rundt, og begynte å labbe rundt også. Sjekket både her og der, og endte hele tiden opp nede ved stranden igjen. Klart de ville bo så nærme den som mulig"¦ at det resultatet jeg endte opp med dessverre ikke stod helt til forventningene skyldes nok noen misforståelser og misoppfatninger. Både hos gjester og vertskap. Og hos meg. For jeg har alltid sett på lille Hotel St. George som fristende, med sin bugnende blomsterprakt og nærhet til stranden. Men det er en annen historie"¦ allting endte særdeles godt.

Jeg rakk til og med å gå på apoteket og kjøpe fotplaster. Liktorner er no' dritt, for å si det sånn. Og temperaturen steg"¦ det var uten tvil godt over tredve etter hvert"¦ slett ikke vondt. Selv om altså vinden var der fortsatt. Jeg kjøpte VG. Satte meg hos Kostas og leste yesterdays news. Helt okay, når man har vært hjemmefra i to uker. Og fikk pratet litt "seriøst" med denne knotten av en mann
( han er jo mindre enn meg! Definitivt kjappere i kjeften"¦:-)). Han har lært meg utrolig mye om hva som er hot'n'whatsnot der på øyen. Til gjengjeld har han avkrevd meg sympati for sin uønskede sivilstand. Mannen er smått desperat etter "ei kjerring"!

Litt ubegripelig at han ikke har ordnet det på egenhånd, men så liker han vel kanskje livet som rappkjeftet diskenspringer litt for godt da?

Akkurat den dagen var det været som var det heteste temaet. Det skulle bli varmere, sa han. Vinden skulle gi seg, sa han. Vi burde dra ned til Agios Prokopios, eller Agia Anna, sa han. Der var det bortimot vindstille, sa han...
Jeg tenkte egentlig ikke over forslaget en gang. En annen mere, som sagt.

Så det endte opp som en soledag. En "bare være tilstede"-dag. Jeg hadde jo fått gjort det jeg skulle og måtte"¦ nå var det vel bare å innvente blåstjernas ankomst fra Santorini neste dag? Og var jeg nå egentlig helt sikker sjøl da"¦ hvor mange som kom? Var det flere overraskelser på gang, kanskje? Skulle egentlig ikke forundre meg så veldig"¦ nåja, bare artig det. Var iallfall lykkelig over at jeg hadde klart å holde det viktigste skjult for reisefølget"¦ gledet meg til hennes reaksjon neste dag.

Og som et apropos til den tidligere kommentar angående Antiparos"¦ reisefølget traff faktisk nabodamen der på Naxos den dagen! Baskende i bølgene borte ved Paradise. Hun var sammen med en venninne og skulle hjem neste morgen. Så verden er egentlig ikke så stor, enten vi nå snakker om Voss eller viare"¦

Kvelden endte på Mama's, der vi (jeg!) spiste nok chicken-nuggets til å fø en middels gresk husstand. Kelneren het Heinz og var østerriker, og han hadde "nørv" nok til å mene at det var en passende porsjon til meg. Vel var det godt, men jeg lå jo våken i nesten tre timer midt på natten!
Bouffff!