Logg inn med Facebook eller Google!

To av tre uker...september 2007... kap 6

Started by Anders, 04. Jul 08, 06:37:16

Previous topic - Next topic

Anders

De fleste mennesker har vel sin egen personlige "ti-på-topp"-liste over ting de opplever som svært så ubehagelig. Alt fra det å sveve i en blikkboks titusen meter over bakken, via krypdyr og trange rom, til det å måtte snakke foran store forsamlinger. Høyt på min egen liste ligger det å ikke få morgenkaffe"¦

Når det skjer, da sliter jeg med å overbevise omgivelsene om at jeg tilhører rasen homo sapiens.  At jeg ikke klatret ned fra trærne i går. Antagelig var han inne på slike tanker, vår gode greske husvert, da han ti på seks om morgenen ble overfalt av en gal nordmann som insisterte på å gjøre opp for rommet og som gjerne ville ha fatt i en taxi attpåtil.

"Now??? You want to leave NOW???". Med sin pussige engelsk fikk han det til å høres ut som "one-two-live". Det hjalp ørlite på humøret. Og da han på nærmest tegneserievis klappet begge hendene mot hodet og mumlet "ouff OUffff""¦ da var koffein-mangelen glemt for noen sekunder.

Etter en stund dukket fruen opp. Tydelig at det var hun som var sjefen rundtom der. Kanskje var det derfor han hadde okket seg sånn"¦ tanken på at han måtte vekke "dragen" :-) Ikke var hun helt hundre prosent påkledd heller, men i merkelig godt humør likevel. Så vi betalte våre 35 euro og fikk passet tilbake, og hun tok vel siste stikk ved å kreve 20 euro for at gubben skulle kjøre oss ned i havna. "Same as taxi!".

Lettere anemisk forlot vi Perissa for denne gang.


Det var fortsatt ganske mørkt da vi steg ut av bilen nede i havna. Jeg undret meg litt over den manglende aktiviteten. Hvor få mennesker der var. Athinios er lite annet enn en kai og en gate og en rekke med tavernaer og billettkontorer, trykket inn i den steile fjellsiden. Og når det drar seg til en eller annen fergeavgang pleier det å være fullt opp med folk og biler i kaotisk forening.  Det så mistenkelig stille ut"¦

Men vi fikk nå kaffe. OrDENtlig kaffe. Både to og tre krus gikk med. Det hjalp betraktelig. Og vi erfarte at hukommelse er vel og bra, men ikke alltid til å stole på. Der lå forklaringen på stillheten. Blue Star gikk klokken sju alle dager, bare ikke lørdager. Da gikk den ikke morgenruten i det hele tatt. Og highspeed'en gikk ikke før lunsjtider. Med en helt vanvittig billettpris. "Sorry, no economy". Ouff"¦ jeg okket meg og måtte tenke på verten i Perissa. Hva nå?

Det begynte å sige inn med yngre reisende. Studenter som sikkert back-pack'et på stramt budsjett. Grunnen var klar, det eneste alternativet videre nordover var "gode gamle" Romilda. The Blast from the Past. Den skulle gå klokken åtte, og hadde rute innom både Ios og Naxos. Bygget i 1974, antagelig en av de tregeste ferjene som fortsatt går der nede, og på øyhopperbibelens nettsider står den merket med avskrekkende rødt: "AVOID this boat"!  
Jeg okket meg enda mer"¦ fem timer til Paros!?
Men billettene var jo rasende billig da"¦

I sannhetens navn skal jeg innrømme at det stort sett var min motvilje mot laaaaaange reiser som gjorde meg skeptisk. Var jo ikke Romilda sin feil. Ganske diger båt, som durte stødig av gårde, og ikke mer slitt enn at det var fullstendig akseptabelt. Og hun (båter er damer, er de ikke?) har et praktfullt utsiktspunkt foran broen som gir anledning til å se ting fra en annen vinkel. Som jeg stod der og studerte Oia mens vi slet oss forbi, fant skipperen det opportunt å vekke alle som fortsatt måtte sove der oppe på kanten. Aldri har jeg hørt en skipsfløyte brøle så høyt og så lenge, og de fleste av oss passasjerene som stod der fremme ble vel kvitt det vi eventuellt måtte ha av ørevoks. Man trengte ikke være spesiellt språkkyndig for å forstå hva det franske reisefølget mente da de kikket opp mot broen og mumlet seg imellom. Sadiste!

Restene etter uværet dagen før hang igjen på en ganske okay måte. Det gjorde luften usedvanlig klar. Jeg har snart kommet ut av tellingen på hvor mange ganger jeg har tatt båt fra Santorini, men den dagen var litt spesiell. Jeg så jo hele verden! Ios virket nær og diger rett foran oss, og at Anafi og Folégandros også var helt klare overrasket bare litt, men jeg så jo helt øst til Astepalea, og til og med en flik av Milos den andre veien!

Det kortet turen. Ofte og lenge stod jeg der fremme, og lot fantasien ta meg med på reise. Himmelen var knall blå med masser av drivende skyer, sjøen var "creppete", og temperaturen sånn at det var godt med jakke på. Men jeg kunne se husene på Sikinos, og tenkte på historiene om "øyhopping i praksis""¦ en av de siste øyene som fikk skikkelig kai, passasjerene måtte hoppe fra fergen og over i småbåter, så der borte var visst sjøbunnen overstrødd med ryggsekker og sandaler :-)"¦ jeg så Amorgos langt der borte og funderte over hva vi hadde gjort på nå hvis ikke været hadde bestemt for oss"¦ jeg så den steile sydveggen på Iraklia og tenkte på "min" øy bak der igjen"¦ mitt reisefølge holdt seg stort sett i salongen med sin bok, men vi fikk oppleve det ikke altfor hektiske landligget på Ios, og ble enige om at sesongen antagelig var "over det verste" på den øyen og. Det var før de to amerikanske ungjentene kom om bord og konket "flat out" på bakerste dekk!

Masser av mindre båter på sjøen. Overraskende mange, faktisk. Seilbåter og motoryachter i travel ferd mot ett eller annet mål de sikkert hadde planlagt å nå dagen før. Et lite fly gikk inn for landing på Paros"¦ var ikke det en av de bratteste flyplassene i Europa? Ville de bygge ut den, og spare mitt personlige paradis på andre siden av sundet? Hadde hørt rykter om at en slik lokaliserings-diskusjon foregikk"¦ Paros eller Naxos for 737'ene med solsultne turister? Jeg foretok en mental "hende-folding", og håpet på det første alternativet. Kan ikke hjelpe for det"¦ Benidorm og Playa Ingles er fascinerende skuer, men best som akkurat det.

Rart å runde Stelida og se Portara'en og Naxos by der inne, og vite at jeg ikke skulle gå i land. Var noen år siden sist det skjedde. Stirret innover mot Agios Georgios og Paradise, og tenkte på Manoli og Sofia og alle andre kjente. Romilda vrengte til på sitt gammelmodige vis, og ganske snart lå ferjelemmen mot betongen. Jeg hang på rekken der bak og så på trafikken inn og ut av hekken, og tok meg i å kikke etter "kjentfolk" på kaien. Var det ikke Yannis' Golf jeg så der inne?
Vel"¦ jaggu så jeg ett og annet kjent ansikt også. Virkelig rart"¦ de kjente nok ikke meg :-)

Turen videre rundt nordenden av Paros foregikk i strålende sol på akterdekket. Naoussa lå der inne i "gapet" og smilte mot oss. Sydgående "BlueStar" kom imot og passerte, baugen stanget lavt i sjøen som vanlig. En norsk dame satt ved siden av oss og forsøkte å vinne et ungpikehjerte med historier og bilder fra små-kykladene, uten å ane at vi var norske"¦ rett som det var løftet jeg blikket mot himmelen og kikket etter kondensstriper og tenkte på de første av "naboene" som var på vei nedover. 14 dager på Santorini"¦ ville de overleve det?

Never mind. Ti på halv to steg vi i land i Parikia, og da var jeg rimelig lei av hele Romilda. Kaien til venstre, hvor båtene til Antiparos pleide å ligge, var opptatt av et halvstort cruiseskip. Jeg måtte myse litt rundt. Til høyre var kaien delt av et nytt gjerde, det hadde jeg ikke sett før. Jeg tenkte at det lignet de som har kommet opp i Bergen, det som stenger de indignerte innfødte borte fra sine kaikanter. Hadde Parikia blitt en internasjonal havn???
Bak passasjer-skurene stod horden av roomies, og de første av mine medreisende hadde allerede begynt sin spissrotgang. Så måtte jeg speede opp for å henge med reisefølget, hun og mange andre satte kursen mot den "forbudte" siden av skurene, og det hele skapte et herlig kaos blant romselgerne som plutselig oppdaget at halvparten av dagens fangst var i ferd med å slippe ut av nettet.

En ungdom rakk å stikke til oss en reklame. Han skulle vi senere bli godt kjent med. Han forklarte at båtene til Anti nå la til ved utsiden av kaien. På andre siden av det der gjerdet. Jeg tenkte at det var nå litt rart, jeg hadde jo sjekket web-kamera jevnlig og sett de små båtene ligge på sitt vante sted hele sommeren. Det hadde vel noe med det der cruiseskipet å gjøre? Han rakk også å fortelle at det var halvannen time til neste båt. Tid nok til en matbit, tenkte vi. Så ble vi nærmest overfalt av en mistenkelig jovial kar, som forsøkte å overbevise oss om at hans sted(er) var det absolutt beste som fantes på Paros. Svensk snakket han plutselig også, da han hørte hvor vi kom fra. Det holdt hardt å beholde masken og folkeskikken, men det gikk omsider opp for fyren at vi faktisk mente alvor da vi sa nei takk.

Rett ved siden av billettkontoret på det første hjørnet ligger Oasis café, og der fant vi et bord langs fortauet og studerte folkelivet og drakk kalde øl og kokino krasi og spiste "verdens beste" ham & cheese-omelet. (Min bedømmelse"¦ den var virkelig god!) Været var bra, humøret var bra, ting var ikke for hektiske og alt var egentlig sånn som det skulle være. Rundt oss kom store greske familier og satte seg, vi havnet ørlite bak i service-køen av den grunn, men det hjalp med noen efaristå og parakalå og litt sånn. Kelneren ble riktig grei han, etter hvert.

Men vi skulle jo videre. Antiparos lå bare en liten halvtime unna, jeg gledet meg som en unge.
Den lille øyen har etter hvert fått et litt (etter min mening) urettferdig rykte på seg blant norske Hellas-farere. "Bare nordmenn der!", snøftes det lett nedlatende på diverse nettforum. "Vil du treffe naboen, så dra til Antiparos!", sier andre, og fyller på med skrekkhistorier om zillioner av blodtørstige mygg og strender knapt verdt å nevne. Og stakkars Jan Bergtun- som bare ga uttrykk for sin kjærlighet til øyen- får skylden for å ha hausset opp og ødelagt stedet fullstendig ved å skrive så varmt på nettet. Se selv og døm"¦ for meg er dette en eneste lang kjærlighetserklæring.  http://www.islandstrolling.com/islands/cyclades/antiparos/norwegian/antiparos.htm

Turen fra Paros til Antiparos kan gjøres på to ulike måter. Vi valgte jo den enkleste. Tok båten direkte fra Parikia. Den tidligere omtalte unge mann dukket opp på kaien og virket behagelig avslappet. Det var bare å følge etter han når vi kom ned, så skulle vi helt sikkert få fint rom. Han skulle "hjem", sa han. Dessuten jobbet han litt på båten innimellom"¦ når det passet seg sånn. Jeg har etter hvert fått inntrykk av at det å "ta et tak" på lokalbåten faller ganske lett for de Antipariske ungdommer"¦

Vi fant plass på en av hagebenkene "top-side". Måtte kaste t-skjorten etter hvert. Herlig å sitte der og kjenne freden bre seg i sjelen. Ingenting kunne gå galt nå. Jeg har alltid hatt den følelsen når det gjelder Antiparos, at jeg "er der" i det øyeblikket båten slipper fortøyningene i Parikia. Selv om vi har opplevd en skikkelig heisatur med den lille båten, og faktisk også blitt liggende "værfast" på den lille øyen. For meg er den båtturen en del av Antiparos, liksom. Like mye som landsbyen eller strendene.

Jeg tror jeg nynnet. Ja"¦ sang, faktisk! Vi gled nedover langs kysten av Paros, og var i godt humør begge to. Solen var stor og glødende, himmelen skyfri. Morgenens krystallklare luft var borte, nå rådet dis fra dampende hav. Varmedisen som lovet så godt. Det var bare en uke siden vi kom ned, men vi hadde opplevd så mye og så mangt at det virket som en uendelighet. Ikke et øyeblikk hadde jeg savnet noe der hjemme (kanskje bortsett fra katten :-)). Og ennå hadde vi to uker til på oss"¦ var det rart jeg sang?

Siste innlegg i forumet

Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...
Re: Godt Nytt År 2024 !
by Katta | 21. Jan 24, 21:34:43
Litt i seineste laget, men Godt Nytt År 2024 ...