Kefalonia september 2012

[Tzasiki]

Koser meg med fornøyelig lesing og fotos fra vakre Keffalonia. Mye kjente motiver ja... Fint å lese at dere også var i Lixuri også!!. Mimre, mimre.. Skulle nesten ønske at jeg satt på torget i Argostoli med en frappe nå....

[Anders]

En kort innføring... :-) Det engelske Beach med stor B er et stedsnavn, det norske strand er en generisk benevnelse på et sjønært område som (fortrinnsvis) består av ulike grader av finmalt stein. Så fikk jeg sagt det også :-)

[Anders]

For øvrig... en fornøyelse å "henge" med deg John :-)

[JohnS]

En kort innføring... :-) Det engelske Beach med stor B er et stedsnavn, det norske strand er en generisk benevnelse på et sjønært område som (fortrinnsvis) består av ulike grader av finmalt stein. Så fikk jeg sagt det også :-)

Jeg vil tro det er få greske strender som har et stedsnavn som inneholder Beach med stor eller liten b.....   ;-)

[Tjorven]

Okke som, herlige STRAND-bilder du serverer, JohnS    Og etter rundkjørings"kurset" ditt er jeg nesten glad for at vi ikke leide bil i ferien likevel    Nå begynner det å bli noen år siden sist jeg kjørte bil i Hellas, men husker ikke rundkjøringer som noe problem. Kanskje var det ikke så mange av dem der jeg farta rundt    Men jeg husker da jeg måtte RYGGE ombord på ferja som den gang var forbindelsen til fastlandet (på tur fra Lefkas til Parga) I tillegg måtte man komme seg inn i riktig rillefelt også    Utrolig nok gikk det helt greit, førstegangsflaks 

Men jeg blir med deg videre jeg, med eller uten bil. Fornøyelig er det uansett 

[JohnS]

Koser meg med fornøyelig lesing og fotos fra vakre Keffalonia. Mye kjente motiver ja... Fint å lese at dere også var i Lixuri også!!. Mimre, mimre.. Skulle nesten ønske at jeg satt på torget i Argostoli med en frappe nå....

Lixouri var en trivelig by, selv om vi var der den varmeste dagen, uten et vindpust.  Mange små trivelige butikker å titte i rundt i bakgatene, og et imponerende stort sentraltorg  for en liten by, med liv og røre.

Vi tok ferja over fra Argostoli, og det var en spesiell opplevelse for en ferjevant vestlending.  Vi kjørte bort til den delen av havna der vi hadde sett ferja komme og gå, og fant et skilt med innkjøring til Ferje Lixouri.  Vi kom inn på et havneområde med en plass på størrelse med en fotballbane, og uten noen form for oppmerking, det var ikke en gang tydelig hvor ferja kom til å legge til.  Vi vestlendinger har til alle tider har fått innprentet det 11. bud, kanskje det mest ufravikelige av dem alle: "Du skal ikke prøve deg på å snike i ferjekøen", så dette var traumatisk.   Her var det ingen ferjekø, men det stod en del tilfeldig parkerte biler her og der som pekte i ulike retninger.

Da ferja hadde lagt til, starta ombordkjøringen etter et strengt prioriteringssystem, som bestod av konsekvent bruk av først-til-mølla-prinsippet. Litt mer spesifikt :  Fortrinnsrett for dem som hadde parkert nærmest ferjeporten enten av erfaring eller ved ren flaks, for dem som aksellererte kjappest, og for dem som var tøffest og frekkest når det gjaldt å smette inn foran sine medreisende.

Da ferja nærmet seg, hadde jeg lagt merke til to biler som stod pyntelig etter hverandre på rekke.  Ingen av dem hadde logo fra noe bilutleiefirma, så jeg antok at de var lokale og kjente systemet, og tok en æresrunde på kaien og parkerte bak den bakerste av dem.  Denne listige manøveren førte til at jeg kjørte om bord som nr. 3.  Vi slapp å rygge ombord, men måtte snu på dekket for å komme i posisjon til avkjøring.  Siden jeg var så tidlig ombord, gikk dette som en lek, men ble litt mer kronglete for dem som kom seinere da dekket begynte å fylles opp.  Men alle fikk plass, og det var en flott tur på 20 minutter.  Artig å se stedene på land i et helt annet perspektiv enn det vi var vant med fra bilen.

[polyanna]

Herlig og rikholdig reisebeskrivelse og flotte bilder!  På din lune måte deler du morsomme detaljer. Får et innblikk i stedet dere besøkte, og litt lokalhistorie med på kjøpet. Det liker jeg.

Beundringsverdig dette med bilkjøringen; uvante rundkjøringsregler krever sin mann, fergemannskap kan være utålmodige enten her eller der om man ikke umiddelbart 'leser' hva som er forventet. Og dette med gresk skilting er noe som i hvert fall holder meg unna kjøring i nytt landskap. Mye mindre krevende å ta seg frem på øyer der man er godt kjent fra før.

Forhåpentligvis har du mer å fortelle.

[Tzasiki]

Koser meg med din fortellerglede JohnS !Jeg og min ektefelle ferierte i Lixuri for en del  år tilbake, (bodde der i 2 uker)og vi tok også ferja over til Argostoli flere ganger   Det store fine torget i Lixuri var koselig, vi satt ofte der om kveldene, før vi spaserte tilbake til hotellet som lå like utenfor byen..

[JohnS]

Litt om menneskene vi møtte og hvordan de så på livet og fremtiden:

På samme måten som på Korfu i fjor, opplevde vi menneskene som høflige, vennlige og imøtekommende, men kanskje litt reserverte, sammenlignet med en del andre steder i Hellas.  Mine gresk-kunnskaper er begrensede, men jeg la merke til at når folk møttes, var den vanlige hilsenen "Ti kanete, kala?", altså den høflige varianten.  Dette gjaldt selv arbeidskolleger, f.eks. på hotellet vi bodde.  Jeg vet ikke om dette bare var "dialekten" på øya, eller om det lå noe mer i det, slik at det skal noe mer til før man hilser på en mer fortrolig måte, med "jassou" eller " Ti kanis?"  Det var ikke så lett å komme "under skinnet" på folk, selv om  vi prata en god del med dem.

Vi var egentlig mest interessert i å komme i kontakt med ungdommer, for å høre hvordan de så på situasjonen og fremtiden.  - DRØMMER UTEN MÅL - var en tekst på en plakat, antagelig fra en demonstrasjon, som var hengt opp på veggen utenpå noe jeg innbiller meg var en ungdomsklubb.  Det var ikke tvil om at ungdommene hadde drømmer, men var usikre på hvilke mål de kunne sette seg, og var utrolig utålmodige etter å få en avklaring, slik at de kunne bekynne å planlegge ut fra et fastere utgangspunkt.

Men holdningene var veldig forskjellige.  Mariana, servitør på en av favoritt-tavernaene, hadde 5 dager igjen av jobben sin, og ante ikke hva hun skulle gjøre etterpå.  Hun hadde jobba i 6 år, fra hun var 15, bodde hjemme, men var utrolig stolt av at hun ikke hadde spurt foreldrene om penger eller hjelp siden hun begynte å jobbe.  Hun hadde stort sett hatt sesongjobber som servitør, hadde passa barn innimellom, og hadde ingen tanker om utdanning.  Hun la ikke skjul på at hennes ambisjon var å få en bra mann, noen unger, og så for seg en framtid som husmor og mamma.  Og hun så lyst på det meste:  "Vi grekere er fightere, vi har hatt tøffe tider før og har kommet gjennom dem, og vi skal greie oss denne gangen også, så dere må ikke bekymre dere for oss". 

Maria, også servitør på en taverna i havnen, hadde et helt annet utgangspunkt.  Artig nok, var det et par bord som stod ganske tett, så jeg måtte flytte på et par stoler for å få plass til å sette oss ned, så det aller første hun sa var: "Oh my God, you ARE big!"   Allerede ved denne særdeles direkte innledningen burde jeg kanskje ha gjettet at hun ikke var innfødt, men var fra Kreta.  Hun studerte ved universitetet i Argostolion, med fagene PR og kommunikasjon, og skulle gå videre med "Business administrasjon".  Hun la ikke skjul på at hun hadde meget høye ambisjoner.  Etter litt prat bekreftet hun det egentlig  da jeg spurte om hun hadde som mål å bli markedsdirektør i et stort selskap.  Hun var likevel veldig usikker på mulighetene ut fra situasjonen i landet, men hadde bestemt seg for å satse på utdannelse uansett, og regna med at det kom til å ordne seg på en eller annen måte før hun var klar til den store klatringen på karrierestigen.

Maria var forresten utrolig positiv til at jeg bestilte mat og drikke på gresk, det var visst ikke vanlig kost.  De fleste turistene som kom dit, var engelske, og hun var lite imponert over at de hadde en tendens til å skryte av at nå hadde de vært over 20 ganger i Hellas, og så kunne de hverken hilse eller takke på gresk!  The English are lazy! var kommentaren.  I det hele tatt tror jeg sjelden jeg har vært på steder hvor folk jevnt over har satt like mye pris på mine særdeles begrensede gresk-kunnskaper som de gjorde på Kefalonia.

Jeg har tidligere berømmet betjeningen på hotellet, som vi fikk et utrolig godt forhold til, selv om de var meget profesjonelle.  Siste dagen skulle bussen hente oss halv 7 om kvelden, og kvelden før spurte vi om vi kunne få ha rommet lengre enn til 12.  Det var ikke noe problem, men vi måtte bytte rom, da de måtte ha vårt, som var ett av få rom med plass til ekstraseng.  Om morgenen fikk vi kontrabeskjed, de hadde greid å trikse litt, så vi kunne få beholde samme rommet. De rydda ikke rommet før vi dro, men var innom og tømte søppel og skifta håndklær for oss, noe vi ikke har opplevd før, og igjen "No extra charge".

Athina, som var mest i resepsjonen, kom løpende da vi kom inn siste dagen ved 2-tiden, og spurte om vi kom ned igjen fra rommet før 3.  Hun skulle gå av vakt da, og ville få sagt skikkelig adjø, noe som egentlig var svært uventet på et byhotell av denne typen, men desto mer hyggelig.  Vi stilte opp fem på 3, og fikk en meget varm avskjed, med klemmer og nusser like ved begge kinn.  Jeg innbiller meg fortsatt  at det var så godt som tendenser til kontakt ved nussen på venstre side..  ☺  En verdig avslutning på våre to uker på Kefalonia......

[JohnS]

Jeg avslutter med noen diverse-bilder:

Argostoli sett fra sjøsiden




Ei av ferjene mellom Argostoli og Lixouri




Som gammel elverksmann legger jeg selvfølgelig merke til den store satsingen på vindkraft i Hellas, og har forsøkt å spørre folk om hva de mener om den, jfr. den opphetede diskusjonen enkelte steder i Norge.  Alle jeg har snakket med, er positive, og legger vekt på  "Clean, no smoke, no oil".  Den såkalte "visuelle forurensingen" som har vært sterkt fokusert i Norge, virker det rett og slett som ingen har tenkt på en gang.  En vindmøllepark ikke så langt fra Argostoli




Og her er rekka på 20 møller som er synlig direkte mot himmelen fra Argostoli sentrum (nå synes ikke møllene så godt mot hvite skyer som når det er skyfritt)




Vilt og dramatisk natur nordover på øya.  Midt i bildet ligger byen Assos, som skal være ei av de virkelige perlene.  Vi kjørte ikke ned dit, da vi må ha minst ei perle til gode til neste besøk.




Spesielle "skjær i sjøen" sør for Poros




Favoritt-tavernaen ved stranda i Lourdata, med en vidunderlig pergola av drueranker med modne, søte druer som bare var å strekke seg opp etter






Og sittende under druene takker jeg for følget til dem som har giddet å bli med på turen

[Tzasiki]

Takk for at jeg "fikk være med" på din reise til Keffalonia, setter stor pris på din fortellerglede via ord og fotos!.  Assos er  en av mine/våre favoritter på denne vakre øya.Vi var på Keffalonia i fjor sommer, og en dag var vi med på en guidet heldagsutflukt rundt øya. Har ved tidligere besøk på øya kjørt rundt på egen hånd, og sett det meste der, men det var en fin opplevelse  være med på rundtturen også!.
Det var en konkurranse  i bussen hvor en skulle vite mye om øya på slutten av dagen, og hvem vant, jo meg og min familie, morsomt!. Så da ble det vin fra en vingård fra Keffalonia i premie til oss!. Denne vingården var vi og besøkte tidligere på dagen. Fikk omvisning, sett produksjonen, og prøvesmaking ble det også - før ferden gikk videre rundt om på øya. 

[karri]

  Det har vært en glede å følge deg på din/deres Kefalonia tur!! Koselig farvel med Athina på hotellet syns jeg 

Tusen, tusen takk, JohnS!!