Gresk eller norsk mat, rot - ekte eller - uekte matkultur.

[kasper]

Matkulturen er i utvikling, den er ikke statisk. Internet med en gigantisk tilgang på oppskrifter fra alle land har etter hvert visket ut landegrensene! Å snakke om rotekte i denne forbindelse blir heller akademisk! Om få generasjoner er det en saga blott!

Om dette rotektekriteriet kommer til anvendelse på mat fra et hvilket som helst annet land blir resultatet like magert som den nevnte norske menyen. Selv i Frankrike! Jeg som er oppvokst i Oslo ville ikke ta mange av disse rettene i munnen!

Det er her interessant å sammenlikne med Hellas.
I motsetning til Norge som er et utkantland uten mange impulser utenfra, er Hellas innfallsporten fra Midtøsten, Balkan så vell som fra Afrika.
Om tyrkere og arabere steker små kjøttbiter på spyd og kaller det shis kebab, er soulaki likevell "helgresk"! Smaken og tilbredelsesmåten er helt annerledes, dertil bruker grekerne mest svinekjøtt, noe som etter min mening smaker meget bedre enn arabisk og tyrkisk versjon.
Om noen egyptere lager noe de kaller musaka så er denne retten foredlet i gresk kjøkken så lenge at om du stopper 100 nordmenn på gaten og spør hvilket land de forbinder med mousaka vil alle svare HELLAS!
Selv om mange av de greske matrettene kanskje er oppstått gjennom utenlandsk påvirkning har de blitt laget i Hellas i hundrevis av år, derfor er de greske.
Dette må også gjelde for norsk mat, selv om det norske kjøkken har hatt mindre tilgang på impulser enn det greske! Det må derfor sies at det er mer "innavla"!

Siden mat som for eksempel lutefisk, gravelaks, fårikål, ribbe etc har mer enn 100 års tradisjon som "norske", må de i anstendighetens navn få regnes med på den nasjonale menylisten! Ribbe serveres både i Sverige og Danmark, men den norske "juleribben" er laget på en noe spesiell måte.
Gravelaks er etter hvert blitt akseptert som norsk, du får den i Greske supermarkeder som "Gravad Laks from Norway! Norsk er den like fult selv om noen bayere i middelalderen fant på å tilberede fisk ved denne formen for marinering.
Lutefisken er lit spesiell. Den finnes i matkulturen så langt tilbake som til de gamle grekere. De preserverte fisk ved hjelp av lut som de laget av aske. Dette har jeg fra en lokal landsbykokk på Kreta! Så vidt jeg vet er metoden gått i glemmeboken alle andre steder enn i Norge! Lutefisk er derfor norsk selv om den også er falt i svenskenes smak. Bruken i Danmark er rent sporadisk.

Får i kål er også laget i så mange år at den må betraktes som norsk. Tilberedelsesmåten er helt spesiell.

Som et eksperiment har jeg forsøkt å servere noen av disse spesielle norske rettene til grekere. Først ribbe, men det liker de ikke.
Skal jeg ha ribbe her må jeg si fra til slakteren en uke før. Mesteparten av det svinekjøttet han tar inn er flådd for fett og svor. Grisene er meget mindre og magrere, derfor er det veldig vanskelig å få det ordentlig til. Den eneste muligheten er å finne en slakter ute på landet som klarer å skaffe noe tilnærmet det norske, med det er vanskelig. Den nevnte slakteren var interessert, så han fikk smake! Siden fikk han en oppskrift som han kopierte opp og delte ut til utvalgte kunder. Ingen suksess. Grekerne spiser ikke svinekjøtt med fett og svor om det er aldri så sprøstekt!

Verre gikk det med lutefisken. En norsk lutefiskfanatiker i nabobyen som har et stort kjølerom klarer å lage lutefisk hele året av selvimportert norsk tørrfisk. Han lager et stort parti, fryser det ned og selger det til likesinnede. Jeg bestemte meg for å prøve det ut på 3 greske venner. Den ene syntes ikke det var så verst, de 2 andre klarte ikke å få ned en bit! De sa de holdt på å snu i døren pga lukta! Det selv om dører og vinduer stod åpne og kjøkkenventilatoren gikk på fult.

Siden har jeg prøvet lutefisk på både engelske tyske og hollandske forsøkspersoner. Tilbredt med hele ritualet, ertestuing, saus etc, etc ble det jevnt godt mottatt. Kålrabi finnes ikke i Hellasdette fikk jeg konstatert ved å ringe en gresk venn i Norge.

I denne byen med 15 000 innbyggere (i hele kommunen) er det ca 900 utlendinger av alle nasjoner! De er mer internasjonale enn grekerne og kan stort sett spise alt.
 
Grekere er mer tradisjonelle i matveien en noen andre nasjoner. De vil ikke ha annet enn den maten mor lager! Kanskje det er grunnen til at rettene holder seg så uforandret? Imidlertid gikk fårikålen ned for full klaff, da grekerne elsker får! Helt ærlig blir fårikålen meget bedre med gresk får og kål! Det norske fårekjøttet smaker meget strammere og "fåreaktig"! Kålen koker meget lettere, derfor må fåret koke en stund alene først.

Grunnen til at grekerne er mer tradisjonsbundne er at gjennomsnittsalderen for internettbrukere er vesentlig høyere enn i Norge.  I Hellas finner du ikke en særlig høy prosent internettbrukere over 50 år! Det er derfor duket for en gigantisk generasjonskonflikt mellom internettgenerasjonen og deres foreldre om få år!

[mohsin123]

Som et eksperiment har jeg forsøkt å servere noen av disse spesielle norske rettene til grekere. Først ribbe, men det liker de ikke.
Skal jeg ha ribbe her må jeg si fra til slakteren en uke før. Mesteparten av det svinekjøttet han tar inn er flådd for fett og svor. Grisene er meget mindre og magrere, derfor er det veldig vanskelig å få det ordentlig til. Den eneste muligheten er å finne en slakter ute på landet som klarer å skaffe noe tilnærmet det norske, med det er vanskelig. Den nevnte slakteren var interessert, så han fikk smake! Siden fikk han en oppskrift som han kopierte opp og delte ut til utvalgte kunder. Ingen suksess. Grekerne spiser ikke svinekjøtt med fett og svor om det er aldri så sprøstekt!

[kaka]

Det høres jo sundt ut, da  Men du hadde kanskje håpet på litt mer begeistring.

[IngeS]

Grisene og sauene i Norge er jo også sulteforet. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig å få kjøpt kjøtt med litt fett på. Fårefett er jo ikke blant det farligste. Vurdere sterkt å kjøpe en feit voksen sau av en bonde her slik at jeg kan lage skikkelig fårikål. Det samme gjelder også stekt fåreribbe.

Når det gjelder ribben hos slakteren her ber jeg om å få den fra den største grisen han har inne, og jeg vil ha den the norwegian way. Da får jeg ribbe med svor og jeg velger bort den delen hvor stempelet står

[marjana]

Tove Fasting skriver i sine bøker om ribbe servert til grekere. En god ribberull, både varm i tykkere skiver, og kald i tynne skiver som meze til ouzo eller tsipouro er en av rettene som slår godt an der. Det er vel måten å presentere og servere dette på som gjør forskjellen, for de og jeg spiser da en krydret ribberull her i Hellas også!!!