Enkel grammatikk.

[Svein~B]

I forbindelse med tråden \"Ett gresk ord om dagen\" i det gamle forumet, var det noen som etterlyste en oversikt over grammatikken fordi vedkommende ikke forsto de grammatiske termene. Derfor vil jeg dra i gang en tråd der vi tar for oss hvordan gresk grammatikk skiller seg fra norsk og svensk.

Jeg foreslår at vi gjør som vi gjorde med \"Ett gresk ord om dagen\" og utfordrer hverandre. Den som bli utfordret kan enten kommentere det foregående, stille spørsmål til det foregående, ta emnet et steg videre enten med en redegjørelse eller et spørsmål eller ta opp noe helt annet.

Men vi tar bare opp én ting av gangen og gjør det så enkelt som mulig, okei?

Og jeg håper inderlig at hvis jeg eller noen andre sier noe som er feil, at det blir påpekt av de som vet bedre.

[eijukka]

Καλα!
Det låter bra. Man kan väl göra fel. Det är så lätt med grekiska :evil: ! Alltså att fela!
Eija

[Svein~B]

Jeg starter med verb. Jeg skal ikke snakke om verbets tider, men om modi (ett modus, flere modi):

Norsk har i prinsippet bare to modi, indikativ og imperativ. En del andre språk har tre: Indikativ, konjunktiv og imperativ. Gresk er blant dem.

På norsk bruker vi indikativ i alle slags bøyde og sammensatte former av verbet.

Imperativ kalles også for byde-form. Det er et påbud eller et forbud til den man sier noe til. For eksempel \"Kom!\"

Vi har hatt konjunktiv også på norsk tidligere og det finnes rester. \"Leve kongen!\" er et eksempel på konjunktiv på norsk.

På svensk kan man si \"Det vore bra om du kom.\" og det er konjunktiv.

Konjunktiv brukes gjerne for å utrykke ønske, vilje og usikkerhet. På gresk brukes konjunktiv også for å uttrykke framtid når det står etter det lille ordet θα (tha). Det brukes som en \"vanlig konjunktiv\" når det står etter det lille ordet να (na) og til å utrykke negativ imperativ (forbud) når det står etter et av de små ordene μι eller μιν (mi/min).

Hva kalles de små ordene θα, να μι og μιν? Noen som vet?

[Svein~B]

Jeg utfordrer Camillchen til å dra tråden videre, men Camillchen, vent helst et døgn før du gjør det, så det får synke inn litt og at det ikke blir for mye på en gang.

Og til dere andre: Det er lov å diskutere, men bring helst ikke inn noe nytt i tråden før dere blir utfordret. Hvis dere gjerne vil bli utfordret, så send en PM til den som sist ble utfordret.

Jeg sier dette fordi det i tråden som er forbilde for denne, var reaksjoner på at det ble for mye på en gang.

[Svein~B]

Καλα!
Det låter bra. Man kan väl göra fel. Det är så lätt med grekiska :evil: ! Alltså att fela!
Eija

Det er vel lett å gjøre på alle språk. Men det er jo lettere jo mer fremmed språket er.  :smile:

[Camillchen]

Om jeg ikke tar helt feil, kalles θα, να μι og μιν (tha, na, mi, min) for partikler?

Så over til dagens grammatikk.

Jeg fortsetter litt til med verbene.

I de skandinaviske språkene bøyer vi verb i modi og tider
(jeg går, gå!, jeg gikk, jeg har gått, jeg skal gå).

På en del andre språk, deriblant gresk, bøyes verbet også i person.
Det vil si at verbformen er avhengig av hvem som gjør/er noe.
(Tenk på engelsk: I am, you are, he is, eller tysk: Ich bin, du bist, er ist osv - norsk: jeg er, du er, han er...).

Når man begynner å lære gresk virker det som uendelig mye verbpugging, men etter en stund går det (nesten) av seg selv. *kremt*

1.hovedtype  verbendelser, presens.

παίζω (leke) (peså)

Entall:
1. person (jeg)                 ω         (παίζω - pes*å*)
2. person (du)                  ÎµÎ¹Ï,       (παίζειÏ, - pes*is*)
3. person (han/hun/det)    ÎµÎ¹         (παίζει - pes*i*)  

Flertall
1. person (vi)                  Î¿Ï...με     (παίζοÏ...με- pes*ome*)
2. person (dere)              ÎµÏ,,ε        (παίζεÏ,,ε - pes*ete*)
3. person (de)                 οÏ...ν       (παίζοÏ...ν - pes*on*)

(*...* er endelsene)

Denne hovedtypen kalles \"første konjugation\" i min svenske lærebok. Dersom noen har en norsk betegnelse, tar jeg gjerne i mot den. :-)

Jeg sender utfordringen til \"Calle och fru\"  :smile:

[Svein~B]

Vi sier vel 1. konjugasjon på norsk også. Jeg har også hørt betegnelsen type 1-verb.

[Magnolia]

Et lite sukk:
I tråden \"Et gresk ord om dagen\" ble de greske ordene skrevet både med greske og latinske bokstaver. Kan dere gjøre det her også, så kan vi som ikke er så flinke til å lese gresk, kan prøve å lære oss grunnleggende grammatikk. Dette ser morsomt ut.

Magnolia

[Camillchen]

Et lite sukk:
I tråden \"Et gresk ord om dagen\" ble de greske ordene skrevet både med greske og latinske bokstaver. Kan dere gjøre det her også, så kan vi som ikke er så flinke til å lese gresk, prøve å lære oss grunnleggende grammatikk. Dette ser morsomt ut.

Magnolia

Selvsagt!! Det var ren forglemmelse, har endret det nå. Takk for at du sa i fra!  :smile:

[Calle]

Jeg sender utfordringen til \"Calle och fru\"  :smile:

Hej!
Well!
Grammatik är verkligen inte min starka sida! Något ska jag väl kunna komma upp med, men jag ber om anstånd till efter morgondagens grek-lektion! Om det inte betraktas som fusk!! Eller så frågar jag min fru när hon kommer hem i kväll!

Men jag har funderat på varför Belgien är det enda landet i Europa som har avvikande genus på grekiska?!

Calle o Git (den sistnämnde är en baddare på grekisk grammatik?!)

[Svein~B]

Klart det er greit, Calle. Men da håper jeg at det er greit at jeg, som var trådstarter, sniker meg imellom sånn at det blir en leksjon i dag også? Jeg håper at ingen har noe imot at jeg styrer tråden litt siden jeg startet den og la premissene? Hvis noen er uenig i det, så håper jeg de sier ifra.

[Svein~B]

Jeg har tenkt på at jeg egentlig burde ha startet med å snakke om hva et verb er. Verb er ord som angir hva som blir gjort eller skjer. Man kan kanskje kalle verb for gjøre-ord. *Å snakke* er for eksempel et verb.

På norsk snakker vi om at verbet er setningens kjerne. Det er fordi de andre ordene må stå på bestemte plasser i forhold til verbet for at setningen skal gi mening. Vi snakker også om at de forskjellige verbene krever bestemte setningsledd.

Gresk er mye mindre strengt enn norsk på den måten. Ordstillingen har mindre betydning på gresk fordi gresk har mer bøying. Hvilken form ordene har forteller hvilken funksjon de har i setningen, i motsetning til på norsk der det stort sett er plassen de har i forhold til verbet som angir det.

På norsk forekommer det generelt ikke setninger uten verb. Det er en regel som sier at \"En setning har alltid ett finitt verb\" ( og aldri flere enn ett heller).

På gresk derimot, kan det forekomme setninger uten verb, for eksempel:

Î?α η μηÏ,,έÏ?α μοÏ... (na i mitera mou) vil jeg oversette med \"Her kommer mora mi\" eller \"Her er mora mi\". Men på gresk mangler altså verbet i selve setningen.