Enkel grammatikk III

[Svein~B]

Disse fire typene setningsledd er de viktigste, altså de man først og fremst trenger når man skal lære seg et fremmedspråk, men som jeg sa tidligere, det finnes flere. Nå er vi framme ved predikativene.

Det har blitt en stund siden, men vi snakket altså om uttrykket \'Hun er søt\' på norsk og tilsvarende Είναι γλύκα på gresk.

Hvis vi skal analysere disse setningene, så er det vel ingen som er i tvil om de to første ordene i den norske setningen? \'er\' er en bøyningsform av verbet \'å være\'. En setning inneholder alltid ett og alltid bare ett finitt verbal. Det første vi gjør når vi analyserer setninger er å identifisere det verbalene. Her har vi ett og det er \'er\'. Hvem er det som \"gjør\" det som verbet beskriver? Det er \'Hun\', så dermed er \'Hun\' subjekt.

På gresk er Είναι finitt verbal. Subjektet ligger implisitt og må forstås ut fra konteksten, altså sammenhengen setningen opptrer i.

Men hva er \'søt\' og γλύκα?

[Svein~B]

Det begynner å bli ei stund siden vi snakket om det, men i en annen tråd, mente Epi at \'søt\'/γλύκα måtte være adverbial siden det sier noe om måten hun er på. Det er ikke dumt tenkt, men det er dessverre feil. Noen ville sikkert ha gjettet at \'søt\'/γλύκα er objekt siden det veldig typisk er et objekt som står på denne plassen i setningen og at det er jo sånn at \'søt\'/γλύκα svarer på spørsmålet \'Hva er hun?\'. Med de fleste andre verb er det sånn at det er det direkte objektet som er svaret på den typen spørsmål

Adverbialer forteller noe mer om det verbmessige i en setning. Når det er snakk om måtesadverb, så er det måten man gjør det som verbet beskriver eller hvordan noe skjer adverbialet beskriver. Det å være noe er ikke noe som passer inn i dette bildet.

Objektet må referere til noe annet enn subjektet, altså noe i virkeligheten eller konteksten som finnes uavhengig av subjektet.

Når adjektiver står til et substantiv står de som regel inntil substantivet. Da regner vi dem som en del av det samme setningsleddet. Her er problemet at det står et annet sted i setningen. Adjektivet \'søt\' og substantivet γλύκα viser tilbake på subjektet. Da kaller vi det for et subjektspredikativ og det er et eget setningsledd.

Som det har vært nevnt her et par ganger, så er det typisk verbene \'være\', \'bli\', \'hete\' \'synes\' og \'kalles\' som krever subjektspredikativ.

[Svein~B]

Som vi var inne på i den andre tråden, det fins også noe som heter objektspredikativ. Det er ord av samme typen som de som kan være subjektspredikativ, men de viser tilbake på objektet, ikke på subjektet.

Eksempel:
Hun malte huset rødt.

Ordet \'rødt\' er her objektspredikativ. Det kan ved første blikk se ut som et adverbial, men ordet sier faktisk ikke noe om måten hun malte huset på, men derimot om hvilken farge huset fikk.

Her kan det noen ganger være tvetydigheter. I setningen \'Hun malte huset svart\', så kan \'svart\' være enten adverbial eller objektspredikativ. Det kan være fargen som huset får, i så fall er \'svart\' objektspredikativ, men det er vel mer sannsynlig at det er snakk om å male huset mot betaling, uten å oppgi det til skattemyndighetene og da er \'svart\' adverbial.

[Svein~B]

Da er vi til veis ende med setninger igjen. Jeg tar en pause i denne tråden nå, men fortsetter med fonologien i \"Enkel Grammatikk II\"-tråden. Hvis noen har noe de vil ta opp eller noe de ønsker at jeg skal ta opp her, så kan de gjerne sende en PM til meg.