Enkel grammatikk III

[Svein~B]

Det har vært blodige opptøyer i \"Enkel grammatikk II\"-tråden. Tråden er nå stengt mens politiet etterforsker saken. Jeg beklager at det blir avbrudd, men det er lite jeg kan gjøre dessverre.

I en annen tråd kom vi inn på det som tidligere het predikatsord, som vi nå, som Kritikos ganske riktig sier, kaller subjektspredikativ og objektspredikativ. Jeg skal gjerne si mer om hva dette er, men først vil jeg si noen ord om kunnskapsutvikling og språkutvikling:

Språket forandrer seg over tid fordi verden forandrer seg. Når det oppstår nye fenomener, så oppstår det nye begreper. Når det oppstår nye begreper, trenger man nye ord for å beskrive de begrepene. Gamle ord forsvinner fordi begrepene ikke finnes lenger, enten fordi fenomenet ikke finnes lenger eller fordi ordene ikke lenger var tilstrekkelige til å beskrive dem. Når man driver med kunnskapsutvikling, må man også drive med språkutvikling. Dette er en kjent sak for alle akademikere, men kanskje ikke for alle andre.

Beskrivelser av grammatikk vil alltid være utilstrekkelige, fordi grammatikken alltid vil være mye mer komplisert enn noe språk noen gang kan klare å beskrive. Jeg har ingen ambisjoner om fullt ut å gi alle termer som man noen gang kan komme til å trenge hvis man skal studere språk, uansett om det er ett bestemt språk eller generelt. Det ville være galskap rett og slett. Det jeg vil er å gi en liten innføring i sentrale begreper, sånn at det blir lettere for den som skal lære seg et språk å forstå grammatikken i det språket.

Jeg kommer tilbake i morgen, gresk tid, med mer om predikativer.

Ha en fin dag, alle sammen. Peace and love.  :-)

[Svein~B]

Jeg tar en ny runde med setninger. Det blir litt repetisjon, men det blir også et par steg videre.

En setning består ikke bare av ord, den består også av fraser og setningsledd. En meningsfull setning består av minst to ord, to fraser og to setningsledd. Unntaket her er for det første imperativsetninger både på norsk og på de fleste andre språk, på gresk også en del andre setninger, fordi subjektet kan ligge implisitt. Fordi verbet personbøyes så trenger man ikke alltid å angi subjektet, det framgår av sammenhengen og bøyingen hvem som er subjekt.

Regelen er altså minst to fraser, én verbfrase og én nomenfrase. For å være en fullstendig setning så må setningen ha ett, og alltid bare ett bøyd verb. Setningen kan ha flere verb, men alltid bare ett som er bøyd. Som regel må også setningen ha et subjekt. Subjektet angir hvem det er som gjør det som verbet beskriver. Subjektet er alltid en nomenfrase, men det er litt forskjellig hvilke ord man kan finne på subjektsplassen.

Nomen er et annet ord for substantiv eller navneord som vi også sier. Mest grunnleggende så er altså subjektet et substantiv. Substantiv kan både være egennavn som Per, Kari, Bergen osv. eller fellesnavn som bil, lege, kanin osv.

Eksempel: Setningen \'Per lyver\':

Per - subjekt, nomenfrase, substantiv
lyver - finitt verbal, verbfrase, verb

[Svein~B]

Verb kalte vi for gjøre-ord, det er ord som forteller om det som blir gjort eller hender i setningen. Verbet svarer typisk på spørsmålet \'hva skjer?\'. Subjektet forteller hvem det er som gjør det som skjer. Det svarer på spørsmål om \'hvem\'. Det samme gjelder objektene. De forteller hvem eller hva det blir gjort noe med eller for.

Eksempel: \'Per kysset Line.\'

Per - subjekt, nomenfrase, substantiv
kysset - finitt verbal, verbfrase, verb
Line - direkte objekt, nomenfrase, substantiv

[Svein~B]

Dette handler altså om strukturen i en setning. Setningsstruktur kalles i grammatikken for syntaks. Eksemplene ovenfor er veldig enkle setningsstrukurer. Det er helt vanlig at man har fraser inne i en frase, at et setningsledd kan være en hel setning og at det også kan forekomme uttrykk, konstruksjoner og setninger inne i setningen som syntaktisk ikke har noe med setningen å gjøre. Det å tegne opp ordklasser, frasetyper og setningsledd kalles gjerne for å analysere setninger og de kartene som man får når man analyserer setninger kalles for syntaktiske trær. Jeg skal ikke komme nærmere inn på dette. For det første mener jeg at det her holder å gi de grunnleggende begrepene, for det andre er det veldig vanskelig å gjøre det uten tavle.

Jeg skal gå videre i morgen, gresk tid, med å snakke om verbets konstruksjon. Igjen blir det litt repetisjon for dem som har fulgt med, men også et par steg videre.

[Svein~B]

Vi har tidligere så vidt nevnt det som kalles verbets konstruksjon. Her skal jeg gå litt dypere inn i det:

Verbets konstruksjon handler om hvordan forskjellige verb krever bestemte setningsledd rundt seg. Vi ser det sånn at det er en egenskap ved verbet. Et annet ord for det samme er valens.

Noen verb tar ikke objekt. Da kaller vi dem for intransitive. For eksempel er de fleste bevegelsesverb intransitive, men det finnes andre også.

Eksempel: Hun gikk.

Jeg er veldig glad i dette verbet som dere skjønner. Det har to betydninger (nei, flere!), så eksemplet over er tvetydig. Det kan for det første beskrive det øyeblikket da hun forlot et bestemt sted, for det andre kan det beskrive måten hun kom seg til et annet sted på.
 
Spørsmålet  *hva gikk hun* er meningsløst. Derimot går det an å spøre \'hvor gikk hun\'.

Hun - subjekt
gikk - finitt verbal
hjem - stedsadverbial

Fortsettelse følger i morgen, gresk tid.

[Svein~B]

Beklager igjen det lange avbruddet, men jeg føler fortsatt at det ikke var min feil. Jeg håper jeg ikke har mistet for mange på grunn av bråket og avbruddet. Jeg velger å fortsette der jeg slapp i de trådene som jeg holdt på med.

Eventuelle nye som har kommet til anbefales å lese først den tråden som heter \"Enkel grammatikk\" og deretter \"Enkel grammatikk II\" før de leser denne tråden.


Jeg fortsetter:

Noen verb krever objekt. Et eksempel er verbet \'å hente\'. Setninger med dette verbet er meningsløse hvis du ikke forteller hva eller hvem det er som blir hentet.

Eksempler:

Per hentet posten.
Per hentet Lise på stasjonen.

[Ninette]

Jeg henger fortsatt med :-)

Disse verbene som krever objekt, kalles de noe spesielt?

[Tommy]

Jeg henger fortsatt med :-)

Disse verbene som krever objekt, kalles de noe spesielt?

Attribut  :blackeye:  ?

[Ole]

Uselvstendige verb? Vi har jo kalle, bli, hete etc. Dette er verb der det må komme et ledd bak. Leddet kalles predikativ (og dermed ble predikativ et predikativ! :grin: )

[Svein~B]

Jeg henger fortsatt med :-)

Disse verbene som krever objekt, kalles de noe spesielt?

Så flott at i hvert fall du henger med. :-)

De kalles transitive verb.

Vi har jo kalle, bli, hete etc. Dette er verb der det må komme et ledd bak. Leddet kalles predikativ (og dermed ble predikativ et predikativ! :grin: )

Det stemmer at disse verbene krever et predikativ, men det er noe annet enn et objekt. Jeg er på vei til det, men jeg må ta det med objekter og adverbialer en gang til først, synes jeg.

Jeg henger fortsatt med :-)

Disse verbene som krever objekt, kalles de noe spesielt?

Attribut  :blackeye:  ?

Jeg tror at attribut er det samme som predikativ, men jeg er ikke helt sikker. Noen andre som vet?


Verb som krever objekt kaller vi transitive verb. Verb som ikke krever objekt kalles for intransitive verb. Neste gang skal jeg snakke om verb som befinner seg midt imellom. Men før det må vi en tur innom fonologien i EG II-tråden. Häng med. :-)

[Svein~B]

Noen verb er schizofrene, noen ganger tar de objekt og noen ganger ikke. De kalles gjerne for halvtransitive verb.

Eksempler:

Vi spiste en bedre middag.
Vi spiste.

Kommunen øker avgiftene.
Avgiftene øker.

Jeg kunne sagt mye mer om halvtransitive verb, men jeg tror ikke det hører hjemme her. :-)

[Svein~B]

Så var det adverbialene. Vi har snakket om dem før jeg sa at adverbialene som regel ikke er obligatoriske og at det som regel ikke er noen begrensninger på hvor mange adverbialer du har til et verb. Adverbialer er setningsledd som forteller noe mer om det verbmessige i setninger, gjerne noe om måte, tid, sted, grad eller lignende.

Eksempler:

Han kjørte sakte.
Hun gikk hjem.
De sykler mye.
Vi jobbet om kvelden.

Det fins verb som krever et adverbial. For eksempel vil en setning med verbet \'å bo\' være meningsløs uten et adverbial. Hvis du skal forteller at noen bor, så må du også fortelle hvor de bor. Opplysningen \'jeg bor\' vil være helt uinteressant uten et stedsadverbial, for bor gjør vi alle sammen. Til og med hvis vi skal si at noen ikke har fast bopel, sier vi likevel ikke at han ikke bor. Vi sier at han ikke har noe sted å bo eller at han bor på gata. Uttrykkene \'noe sted\' og \'på gata\' blir da stedsadverbialer. Selv om det som regel ikke er noe bestemt sted det refereres til, må de være med for at kravet som verbet gjør på et adverbial skal bli oppfylt.

Vil noen fortelle meg hvilke verb i eksemplene over som er transitive og hvilke som er intransitive?