Hellasforum.no

Knapt en kilometer øst for sentrum av Pythagorion ligger det gamle romerske badet. I turistsesongen er det gratis inngang her.

Her i Pythagorion har de ingen tradisjon i å handle julevarer i midten av oktober. Så flommer heller ikke forretningene av julevarer og juleartikler. Ei heller har de noen tradisjon i å henge opp julegater i midten av november. Når jeg nevner julebord ser grekeren spørrende på meg. De tar familien med på restaurant flere ganger i året, ikke bare når det nærmer seg jul. I det hele tatt har ikke grekerne noen nevneverdig tradisjon når det gjelder julefeiring. Uten å vite mye om det går jeg ut fra at forholdene ellers i landet er ganske likt Samos og Pythagorion. I Hellas er det ortodoks kirke og religion. Derfor feires ikke jula slik som vi skandinaver er vant med. Det er påsken som er den store høytiden her.

Julepynt finner du i mange hjem og ute i det offentlige rom. Mange tar inn juletrær i plast i midten av desember. Juletrær kan jo være så mangt. Det kommunale, for eksempel, er blått, noe det er over hele Hellas. Hvorfor vet jeg ikke. Kommunen gjør også mer enn bare å sette opp blå juletrær og blå engler. Julegater henger de opp og de løvfrie trærne langs hovedgata kles med lysslanger med blått lys. Disse blir ikke tent før rundt første søndag i advent. I år kom ikke lysene på før 8. desember.

Et par forretninger pynter vinduene i begynnelsen av desember. Apoteket er ute litt senere. De har også hatt de finest pyntede vinduene de årene jeg har vært her.

Her er det ikke syv men to sorter kake som hører jula til. Kourabiedes er en mandelkake som kommer under betegnelsen småkaker. Melomakarona er også en småkake. Den både inneholder hvalnøtter og er også overdrysset med nøtter. Ut over dette er det populært med konfekt i jula.

Julaften har forretningen åpent, som på vanlige dager, til rundt klokken ni om kvelden. På dagen går barn rundt mer eller mindre nissekledd og synger julesanger mens de akkompagnerer på triangel. Det er vanlig å gi dem penger eller noe godteri når de kommer på døra.

Julefeiringen tar til rundt klokken halv fire natt til første juledag. Da møtes mange til messe i kirka. Når de kommer hjem derfra åpnes halvparten av julegaver om man har fått noen. Andre halvpart åpnes nyttårsaftenen. Dette har blitt meg fortalt så hvor utbredt praksisen er skal jeg la være usagt. Første juledag samles familien til middag. Julemiddagen for mange er kastanjefylt kalkun, helgrillet spegris eller grillet lam. Der jeg var invitert sist jul hadde de grillet hane.

Andre juledag er også rød på kalenderen, men den er ikke noe spesiell for grekerne. Julefeiringen er stort sett over da.

Dette er stort sett det jeg ser og opplever av jula her i Pythagorion. En forberedelse og gjennomføring som jeg virkelig har sansen for, i motsetning til det overdrevne kommersielle jippoet i norden fra sist i oktober til langt ut i januar.

6. desember, blir Agios Nikolaos minnet rundt om i katolske og ortodokse land.

Bortsett fra å regnes som julenissens forløper er Agios Nikolaos skytshelgen for en rekke yrkesgrupper deriblant sjøfolk og fiskere. Her i Pythagorion er det disse to gruppene som steller i stand det som trengs til feiringen.

På havnepromenaden settes det opp et lite podium hvor et ikon av helgenen blir plassert. Dette ikonet hentes fra den lille Agios Nikolaoskirken som ligger like ovenfor torget. Dit opp strøes gaten med olivenkvister. Det settes opp et bord med drikkevarer og brød som er bakt spesielt til anledningen.

Som alle andre "hellige" dager blir også denne startet med høymesse i kirken. Derfra går kirkegjengerne i prosesjon til tribunen på havnepromenaden. Først går kommunens eneste musikkorps (de var ikke mange i år), så kommer kirkens fane og flagg. Deretter kommer prest og menighet.

Etter en kort andakt ved podiet forsyner folk seg med brød og drikke som presten har velsignet. Når dette er over bæres ikonet rundt havnepromenaden mens presten velsigner båter og folk som ber om velsignelse.

I januar/februar er appelsinene på det saftigste. Jeg bruker å si at man bør sitte i bar overkropp og spise dem da. Tar du en for stor bit har du plutselig saft nedover hals og skjorte.

I tillegg til at Pythagorion med sine ca 676.000 oliventrær er den største olivenkommunen på Samos så er de også den største appelsinkommunen. Jeg vet ikke om det stemmer men jeg har blitt fortalt at av de andre greske øyer er det bare Kreta som har noen dyrking av appelsiner av betydning. Det er i alle fall helt sikkert at Samos "eksporterer" appelsiner til en del andre greske øyer.

De største appelsinlundene her ligger mellom byene Ireon og Mili. Det er en voldsom opplevelse for en nordlending å kjøre gjennom lundene når det flommer av oransje appelsiner på trærne, på bakken og på veien.
Hos et eldre ektepar kjøper jeg femkilos plastnett med appelsiner eller mandariner for tre og en halv Euro posen. De appelsinene jeg ikke spiser slik de er lager jeg marmelade eller juice av. Et stort krus friskpresset juice er en skikkelig C-vitaminbombe til frokosten

Kål i kjøttfarse

1 kg kål

600 gram kjøttfarse av storfe

3 ¼ dl. God olivenolje

1 stor løk

3 modne tomater (store)

½ matskje smør

Salt og pepper.

Grovskjær kålen og la den koke et par tre minutter. Ta den så opp og la vannet renne av den. Hakk løken og brun den i oljen. Legg i kjøttfarsen. La all væske koke in. Ta skallet av tomatene og finhakk eller knus dem. Legg tomatene og kålen i kjøttfarseblandingen. Salte og pepre. Sped med vann og la det hele småkoke til vannet er kokt bort. Legg i smøret og rør det inn.

Ca en times koketid - 4 til 6 porsjoner - Vel bekomme!

Vekk med vodkaen, brandyen, heimbrenten eller hva du nå enn måtte drikke en fredagskveld. Bort vekk også med all tradisjonell snacks kjøpt i pose på supern. Frem med Ouzo`en og sunn Meze. Det er sånn Ouzo skal inntas.

Til en person - Kutt opp i terninger 1,5*1,5 cm:

4 biter falukorv

4 biter fetaost

4 biter gauda eller jarlsberg

2 skiver bifftomat delt i 4 biter og salte dem

6 sorte oliven

4 sardiner i tomat
.......Eller bruk hva du har i kjøleskapet

Stikk i noen tannpirkere. De slipper du å vaske opp.

Dette koser du deg utover kvelden ved siden av to glass Ouzo med isbiter og litt vann.

Trapper du så ned alkoholinntaket med en flaske Mythos før du legger deg blir lørdags morgen helt topp.

Noen ganger skal man ha tålmodighet når man tilbereder middagen. Som med sardiner som skal frityrstekes. Jo større familie man har dess mer tålmodighet skal man ha. Jeg har akkurat skåret hodet av en halv kilo sardiner på rundt 5 cm så jeg vet hva jeg prater om.

Sardinene skal være helt blodferske. Hodet med hjeller må vekk. Deretter skyller du sardinene godt for så å tørre dem. Kok opp en god matolje, ikke olivenolje den setter smak, i en kasserolle. Vend sardinene i mel og ha dem i oljen. Ikke for mange på en gang. Tre minutter steketid er nok. Legg de ferdige sardinene i en kumme som du fyller på etter hvert som du steker. Når siste omgang er stekt tømmer du alt opp i kasserollen slik at hele stimen blir like varm. Når sardinene er tilbake i kummen salter du dem og klemmer godt med sitronsaft over.

Siden er det bare å nappe dem en for en etter sporden og putte dem inn i den åpningen som befinner seg mellom haka og nesen. Snadder!

Stifado regnes som en av de greske nasjonalretter. Opprinnelig ble det brukt fårekjøtt i denne retten, men selv grekerne syntes ofte at det ble for fett. Kjøtt av hare eller kanin er også mye brukt og mange mener at det er den originale Stifado. Havets råstoff lages det også Stifado av. På restaurant Neptune ble jeg servert en av de beste rettene jeg noensinne har spist på Samos: Octopus Stifado! I stedet for kjøtt ble stykker av blekkspruten Octopus armer brukt. Si hva dere vil som har antipati for Octopus på grunn av utseende, også her var den nydelig. Flere nordmenn har lagt denne oppskriften til grunn for stifado med elgkjøtt.

Å lage stifado er ikke noe man gjør hver dag i Norge. Det sørger prisene på råstoffet for. Tiden det tar kan også være et aber for mange, men skal man ha et vellykket selskap må en regne med å bruke tid på matlagingen uansett. Lager du dobbel porsjon, som jeg oftest gjør, vil renskingen av løk bli den tristeste jobben - tårene renner. Legger du Sjalottløken (småløken) i kokende vann en stund slipper den skallet lettere.

1 kg Storfekjøtt skåret i biter (For eksempel mørbrad eller ytrefilet)
1 dl Olivenolje
1 middelstor hakket gul løk
4 dl Tomatjuice (Utspedd tomatpuré går også)
4 ss Rødvinseddik
1 dl Rødvin
1 stk Laurbærblad
4 dl Varmt vann
3 nett Sjalottløk renskes og kokes hel. Småløk kan også brukes.
1 kanelstang
3 store finhakkede hvitløkfedd
4 ss Smør
2 dl Vann
4 ss hakket bladpersille

Varm oljen og fres kjøttet på middels varme. Krydre med salt og pepper. Tilsett den hakkede gule løken, og la den steke på svak varme til den er myk. Hell i tomatjuice, eddik, vin, laurbærblad og det varme vannet. La det hele syde til kjøttet er mørt, ca en time eller mer, smak deg fram.

Smelt smøret i en kjele og tilsett hel renset (skallfri) sjalottløk, hvitløk, knapt 2 dl vann og litt salt. La det koke sammen under lokk til sjalottløken er myk. Hell løken og persillen i kjøttgryta og la det fortsette å koke i ytterligere 20 minutter eller til væsken har sauset seg. (kokt nesten inn), og løken er blitt helt myk. Vil du ha en rundere smak kan du tilsette 1 ts sukker mot slutten av koketida, og eventuelt 1 - 2 terninger kjøttbuljong. En skvett fløte gjør også susen. (jeg bruker både sukker, buljong og fløteskvett). Om det er nødvendig kan koketida forlenges.

Stifado har samme egenskap som den norske fårikålen, den er best oppvarmet. Lager du en STOR porsjon og setter restene i kjøleskapet en dag eller to får du litt av en opplevelse mmmmmmmmmmm"¦"¦

Det er hundrevis av måter å lage Kakavia på alt etter hva folk har råd til av ingredienser. Her kommer min oppskrift beregnet på 8 personer.

1 kg småfisk av fire - fem forskjellige slag. Du kan bruke nesten hva som helst av småfisk. (I Norden hvor du ikke får kjøpt småfisk kan du koke kraft på skiver (med bein) av torsk, sei, laks, uer og eventuelle andre fiskeslag)
1 eller 2 større fisker til sammen ca ¾ kg. (Her bruker jeg Havkaruss, St Petersfisk eller Magiotiko, alt etter hva jeg får tak i. I Norden ville jeg brukt en kokt flyndre ved siden av suppen, gjerne en sjøtunge.)

200 gram reker, enten med eller uten skall
10 - 12 blåskjell i halve skallet
1 sjøkreps pr. person (Kan utelates)
2 gulrøtter
4 mellomstore poteter
1 litt stor squash
2 modne bifftomat
1 knippe selleristilker
2 store løk
4 fedd hvitløk
1 tsk safran
3 dl hvitvin
1 ¼ dl extra virgin olivenolje
Litt spansk pepper
Salt og pepper

Rens ut innmat og gjeller og skrap skjell av småfisken. Legg den rensede fisken i en kasserolle og dekk den med vann. Kok opp og la fisken trekke til den har løsnet fra beinene. Sil kraften gjennom et dørslag. Rens fisken for skinn og bein og ta vare på den.

Eventuell sjøkreps skal være kokt på forhånd. Blåskjell skal være dampet

Rensk poteter, løk, squash og gulrøtter og kutt dem i litt store stykker. Vask sellerien og kutt den i ca 3 cm store stykker. Rensk hvitløken og kutt den i skiver. Flå skinnet av tomatene, fjern frøene og kutt tomatene i passelig store stykker.

Finn frem en stor kasserolle. Ha i olivenoljen og fres løk og hvitløk et minutt i denne. Legg i alle grønnsaker og dekk det hele med fiskekraft du laget av småfisken. Hell i hvitvinen. Ha i salt, pepper, spansk pepper og knust safran og kok det hele opp. Fjern eventuelt skum og la småkoke til potet og gulrot er nesten mørt.

Legg i de store fiskene som du har sløyd og renset for innmat og skjell. La det hele trekke til fiskene slipper benet. Ta så opp fiskene og legg dem på et stort fat.
Legg fiskekjøttet av småfisken, reker, kreps og skjell i gryta og la det hele trekke i fem seks minutter. Ta så gryten av ovnen og rør i en god dram Ouzo!

Legg grønnsaker fra gryta rundt de store fiskene sammen med båter av sitron og plasser det hele midt på festbordet. Sett gryten ved siden av med en øse i. Tallerken og suppeskål til hver person, og selvsagt kniv, gaffel og skje.

Hvitt brød på gresk vis og knakende god hvitvin hører til

Καλη ορεξη!

Like øst for sentrum ligger brakkvannsjøen Glyfada. Her er det mulig å studere fuglelivet hele året. I tillegg til forskjellige ender har jeg sett både gråhegre og silkehegre her.

Her følger en bildeserie hvor en silkehegre poserer mer en villig for meg en halvtimes tid.

Jeg flyttet ned til Samos midt i august 2007. Da var det ikke noen leilighet å få tak i så jeg ble boende i mitt feriepensjonat til turistsesongen var over. I november fikk jeg leie et rom for vinteren i et hotell som hadde åpent hele året. I mai året etter kom jeg over at den leiligheten jeg har nå ville bli ledig. Faktisk kjente jeg det finske paret som bodde her så det ordnet seg raskt med et leieforhold for meg. Eierne av huset bor i Athen men skal flytte til underetasjen her denne sommeren.

Leiligheten min har fire rom og er litt over 44 kvadrat. Det er aircondition i alle rom og vannpumpe som skaffer skikkelig trykk på vannet. Størrelsen på stuen er som en normal gresk stue 13,5 kvadrat. Rett over entreen har jeg et arbeidsrom på ca 7 kvadrat. Soverommet som har garderobeskap over en hel vegg er litt større enn stuen. Kjøkkenet er ganske så velutstyrt men med den bruken av oliven- og maisolje som jeg som greker har savner jeg en oppvaskmaskin. Soverommet var også møblert, mens jeg selv har møblert stue og arbeidsrom.

Da gjenstår det å ønske velkommen hjem til meg ved hjelp av noen bilder.

Det er ikke bare hav jeg ser fra min veranda. Et par hyrder bruker å gjete sine sauer og geiter rundt i området. Her sitter de ikke og skriker etter utrydding av allverdens rovdyr, og statlige erstatninger for tapte dyr. Bortsett fra noen sjakaler og ørner oppe i fjellene er det ikke da heller ikke noen rovdyr her.

Hyrdene fører sine dyr til de steder hvor det er mest mat gjennom hele året. 3 - 4 flotte gjeterhunder har de alltid med seg. En norsk turist spurte meg en gang hvor gårdene deres lå. Som jeg har oppfattet det så er gårdene der det er mat for dyrene. Sammen med sine hyrder og hunder lever de utendørs hele året. Noen steder har jeg sett noe som ligner gapahuker de kan skjule seg under for regn og vind.

Ved innfarten fra øst til Pythagorion har jeg min leilighet. Fra kjøkkenet kan jeg gå ut på veranda som vender mot sjøen. Bare rundt 60 meter er det til vannkanten, og det er faktisk egen rullesteinstrand som man kan bade fra.

På dager med riktig klar luft kan jeg se øyene Agathonisi, Arki, Lipsi, Leros og Patmos. En liten holme med navnet Petra, som alle holmer og skjær heter, ligger mye nærmere. Til høyre kan jeg også se littg av nabobyene Ireon, Pagondas og Mili. Samos høyeste fjell Kerkis ser jeg bare toppen av.

Ute på reden kan det ligge opp til 15 skip og vente på å få komme til havn i Karlovasi nord på øya. De legger seg her på grunn av at det vanligvis blåser kraftige vinder der nord.

Her er noen bilder av hva jeg kan se av og på Egeerhavet

Øst for Pythagorion ligger en av Samos rene sandstrender Psili Ammos. På veien dit passerer du våtlandsområdet  Alyki. Her ligger en innsjø som tørker helt ut om sommeren slik at det bare blir salt igjen. En ruin av et saltutvinningsanlegg vitner om tidligere tiders industri.

Regn utover høsten og førejulsvinteren fyller sjøen med vann sånn at flamingoer og andre fugler begynner å samles der i månedsskiftet  desember/januar. Jeg var på fotosafari der 9. januar i år. Da var det mer enn 40 flamingoer der. Min gode venn Tommy har lagt ut noen bilder av disse fuglene tidligere, men jeg tar sjansen på å legge ut noen også.

Første oktober starter fisket etter sardiner. I år driver to båter fra Pythagorion dette fisket. Jeg kan se begge notsettene fra min veranda.

Rundt klokken elleve om formiddagen kommer fangsten i havn. Som oftest møter det opp en del mennesker som vil kjøpe sardiner eller annen fisk. Forskjellige typer fisk og blekksprut er en bonus som følger med slikt fiske. Det som ikke blir solgt her kjøres til fiskehandleren i hovedgata.
De mest trofaste fremmøtte er kattene. Opp til tretti katter kan samles på havnepromenaden foran båtene. Sardiner er snacks for kattene.

Om bord i en båt er "mor sjøl" med og sorterer fangsten. Hun legger alt som ikke kan selges i en kasse. Når sorteringen er ferdig tømmer hun denne på et høvelig sted. Der og da blir det skikkelig pusekattparty. Mange av dem spiser til de spyr og så spiser de igjen. Det er nesten som man skulle tro at de aldri hadde sett mat.

En del småfisk og små sardiner blir ofte sendt over bord under sorteringen. Da hender det at kattene starter sitt eget fiske fra en trapp i havnepromenaden. Mange menn har med seg en hov som de samler opp dette med. Mest brukes det som agn, men noen salter ned sardinene en stund. Siden tas de opp og legges i olje. Sammen med kokt egg utgjør de en god meze til et glass Ouzo. Sardinfisket avsluttes sist i mars.

Kameraet har blitt en meget god venn av meg siden jeg flyttet til Samos. Mer enn 13.000 bilder har det blitt på knappe to og et halvt år. Plusser jeg på feriene hit må vi nok opp i nærmere 18.000. Så min trofaste venn følger meg i tykt og tynt hvor enn jeg går.

Oppvokst som jeg er 50 meter fra vannet i indre Rombaksfjord har jeg et godt forhold til sjø og natur for øvrig. Her i Pythagorion elsker jeg å sitte å se på lysskiftningene over havna og Egeerhavet. Sitter jeg på mitt stamsted Iliad så ligger alltid kameraet tilgjengelig på bordet. Om motivet blir det samme spiller mindre rolle, det er lysspillet og stemningen jeg prøver å fange.

Her er noen bilder fra havna i Pythagorion

Høst og vinterstormer

Det går vanligvis ikke lang tid etter turistsesongen er over til den første høsstormen kommer. Jeg skal love at her kan vinden virkelig stå på. Verst er det når den kommer fra Sørsørøst. Da presses vannet inn på havna slik at det kan stå nesten helt opp til kanten av havnepromenaden. Da hender det ofte at Pythagoras på sin sokkel blir blaut om beina.
Nordavinden er bitende kald. Den kan få +10 til å føles som -10. De fleste skandinaver og folk fra andre europeiske land som bor her sier at de aldri har frosset så mye som her på Samos.
Uansett vind og kulde, jeg synes det er ganske facinerende å se på når det står på som verst.
Jeg lar bildene tale.

Starten på dette gikk litt raskt for seg. Jeg tenkte ikke så langt som at sesongen for de aller fleste av forumets medlemmer er slutt rundt 10. oktober. Derfor er det vel få som har fått med seg månedens høydepunkt; markeringen av Nei-dagen 28. oktober. Dagen Hellas sa nei til å underkaste seg Mussolini.

Nei-dagen

Markeringen starter i kirken. Etter messen der går det opptog til krigsmonumentet  som blir bekranset av en rekke organisasjoner. Senere om formiddagen kommer skolebarn og dansegrupper i prosesjon ned hovedgaten. Litt nedenfor midten av gaten er det plassert et podium på fortauet. Her oppholder de "høye herrer" seg. Her satt også krigsveteranene, men i år var stolene deres tomme. En av de siste døde for rundt en måned siden 95 år gammel.
Her, foran podiet, settes musikk i gang og forskjellige dansegrupper fremfører ulike danser. Et riktig fargerikt skue utfolder seg så i en god halvtime til stor fornøyelse for et stort publikum.
Jeg lar så bildene tale uten noen kommentarer

I denne tråden skal jeg prøve å gi en fotografisk opplevelse av hvordan Samos er utenom turistsesongen. Ettersom jeg bor i Pythagorion vil denne byen stå sentralt i min beskrivelse, men noen turer til andre steder på øya vil det også bli.
Siste charterfly bringer solbrune turister hjem en av de siste dagene i oktober. Da har allerede skandinavene vært hjemme i rundt en halv måned. Derfor velger jeg å starte denne historien i november måned.