Å reise alene til Hellas

[Tommy]

Var dig själv o ta det med ro, precis som hemma, fast du är borta

[Maritsa]

Helt enig tror det er lettere for menn å gå ut på restaurant alene. Siste år
reiste jeg alene for første gang til Stoupa. Dere kan tro jeg grudde meg
for å sette meg på en restaurant. Hadde med en liten skrivebok som jeg
satt og skrev i mens jeg ventet på maten. Det ble redningen for meg.Ellers
leide jeg meg sykkel og fartet hver dag.

[polyanna]

Sykkel høres flott ut! Jeg har reist en del alene de senere årene, leier ikke bil (har aldri lenger de store sight seeing - planene,bortsett fra i Athen lar dagen komme som den vil). Derimot finner jeg alltid ut hvor bussene går, kanskje uten å ha et bestemt mål. Det fører en til hyggelige og overraskende opplevelser. På små steder kan en også spør om å få sitte på med \'fisker\' - en som skal frakte noe til et eller annet sted med båt. Jeg har ofte en tannbørste og den slags i dagstursekken, i tilfelle.

Og alene kan en - ved en innskytelse - hive seg på eller gå sakte ombord på en ferge som \'plutselig\' dukker opp. Til neste øy eller på dagstur. Ingen barn, make eller andre som selvsagt bør få ha et ord med i saken, om en nå er flere. - Å spise alene på en taverna, nei det kjennes ikke det minste vanskelig. Men forstår jo at det er sånn for en del andre her. Å reise alene er mitt store, store \'friminutt\'.

[operafantomet]

Helt enig tror det er lettere for menn å gå ut på restaurant alene. Siste år reiste jeg alene for første gang til Stoupa. Dere kan tro jeg grudde meg for å sette meg på en restaurant. Hadde med en liten skrivebok som jeg satt og skrev i mens jeg ventet på maten. Det ble redningen for meg.Ellers leide jeg meg sykkel og fartet hver dag.

For min del er det ikke det å GÅ alene som er problemet - jeg trives godt i mitt eget selskap. men det å konsekvent bli oversett eller glemt når jeg går alene, for så å få kjempegod service når jeg går sammen med en mann.... dét synes jeg er tvilsom kundepolitikk.

Skjønner om andre synes det er småguffent å gå ut alene. Det kommer veldig an på hva man er vant til og hva man foretrekker.

[Mixelite]

For min del er det ikke det å GÅ alene som er problemet - jeg trives godt i mitt eget selskap. men det å konsekvent bli oversett eller glemt når jeg går alene, for så å få kjempegod service når jeg går sammen med en mann.... dét synes jeg er tvilsom kundepolitikk.

Det kan jo tenkes at _det_ også har å gjøre med at du er alene, ikke nødvendigvis at du er kvinne? Når du er ute med en mann, er du jo ikke alene lenger!

[xristina]

Lærte et sted (her?) at for grekerne er det så unaturlig å spise alene at de tror at vi venter på noen om vi sitter alene. Men tror de har lært seg nå at mange reiser alene, og jeg har i alle fall ikke hatt det problemet de senere årene.

Middager er verst alene, synes jeg. Men jeg tar gjerne med en bok, avis el.l. så jeg har litt å drive med mens jeg sitter der. Ellers er det lite problematisk.

Å leie sykkel er også bra! Både fordi man slipper å gå alene hjem, fordi man får sett mye, og man får trim. Rene kinderegget! :-)

[Ole]

Det er klart at det er lite å tjene på en person for en taverna sammenlignet med en hel familie.

Selv kommer jeg nok til å ta en sen lunch som middag. Når andre går ut og spiser middag står jeg heller klar med kamera for å knipse solnedganger (uten elg :smile: ).

[Marit]

Kan ikke si jeg har opplevd å bli oversett/fått dårligere service når jeg har spist alene i Hellas. Jeg liker å sitte slik at jeg har mye å se på (av gateliv etc) når jeg spiser alene.

[Magnolia]

Min erfaring:
Blir jeg oversett naar jeg spiser aleine, gir jeg alltid kelneren et vink om at jeg er aleine og ikke venter paa noen. Da faar jeg alltid god service.
Det er bare gresk hoeflighet som hindrer kelnerne aa komme til mitt bord. Flere ganger har de unskyldt seg og sagt de trodde jeg ventet paa noen.

Her i Kardamili samles de som oensker selskap til middagen seg paa en kaffebar i 8 tida. Saa bestemmer vi hvor vi skal gaa aa spise over en kopp kaffe eller et lite glass. Av og til kan vi vaere mange, andre ganger faa, men det er lenge siden jeg har spist aleine selv om jeg har reist paa tur aleine mange ganger.
Vaer aapen og ta kontakt med andre mennesker, saa aapner det seg mange muligheter.

[Gro]

Middagene var det eneste jeg også grudde meg til, da jeg skulle reise alene i fjor for første gang. Men det gikk heldigvis greit . Jeg hadde valgt meg ut en stam kafe som jeg spiste frokost, og der ble man fort kjent med folk. Så når kvelden kom gikk jeg bare dit før middag og der kom det mange andre også som reiste alene, så ble man enige om å gå dit eller dit den kvelden for å spise. Prøvde en gang å spise alene, men det føltes ikke godt... så da tror jeg nok jeg hadde valgt som andre som reiste rådet meg til, bare spise en sen lunsj, eller ta en smårett på stamkafeen,mens man spiller Back Gammon. Jeg hadde inntrykk av at mange av de som rieste alene, var faste gjester som var der for en lengre periode hvert år... og dermed ikke brukte like mye på middag hver kveld. Noen kvelder spiste de på rommet og andre kvelder ut å kose seg. En Gyros er jo et greit alternativ noen kvelder :-) Bok og notatboken var alltid med som noe trygt og godt å ha å ty til, men det var bare i begynnelsen det behøvdes.  Kan også nevne at jeg stort sett gikk til en fast strand om dagen og ble kjent med folk der også, som jeg ofte spiste med om kvelden. Og alder selvfølgelig ingen hindring. Noen kvelder spiste jeg med et eldre ektepar, og det var SÅ koselig. Vi mailer fortsatt:-)

Jeg fikk også avslag i prisen på rommet. Betalte 20 euro for et stort flott rom. :cyclopsani: Skulle ønske jeg også hadde turt å leie bil/moped alene, men buss er jo et flott alternativ. Selv valgte jeg bevisst en liten øy for å bli lettere kjent med folk.

[marjana]

Enige med alle som har gode erfaringer med å reise alene. Ikke noe problem i Hellas. Kanskje heller tvert i mot!

Jeg har kommet i prat med mange hyggelige folk på båtreiser, på barer, rundt omkring. Jeg er åpen og inviterende til samtaler, selvfølgelig, men hvis ikke jeg vil dette så skjer det ingenting.
Det er faktisk opp til deg selv, som overalt ellers.
Jeg drar riktignok tilbake til samme sted nå, så jeg vet at jeg har venner jeg kan gå ut og spise middag sammen med. Hvis jeg vil.

Skjønner at det å sitte alene på gresk taverna er litt kjedelig når alle andre er mange sammen, men å nikke og smile og hilse til de rundt gjør fort til at de andre inviterer deg over til deres bord. Hvis man vil det da. Av og til svarer jeg ja, og andre ganger sier jeg høflig nei takk.

Grekerne synes nemlig veldig synd på deg når du spiser alene, og vil gjerne inkludere deg. Men, som noen skrev tidligere i tråden, så begynner de å bli vant til enslige som også velger å spise middag alene. Fritt valg!

På taverna alene velger jeg selv bordet der jeg vil sitte, og så sier jeg at jeg ikke venter på noen andre. Alle får samme service overalt. Ingen forskjell på om de er flere på nabobordet.

Vet ikke om det er forskjell på menn og kvinner som reiser alene her.
Servitører er menn og kvinner der de løper rundt i hetebølger med brett fulle av øl og vann og mat til millioner av turister.

Beste måten å reise alene på er å få kontakt med de rundt deg, og jeg er alltid veldig ærlig med hvem jeg er.

[polyanna]

[

quote=\"marjana\"]Enige med alle som har gode erfaringer med å reise alene. Ikke noe problem i Hellas. Kanskje heller tvert i mot!

Jeg har kommet i prat med mange hyggelige folk på båtreiser, på barer, rundt omkring. Jeg er åpen og inviterende til samtaler, selvfølgelig, men hvis ikke jeg vil dette så skjer det ingenting.
Det er faktisk opp til deg selv, som overalt ellers.
Jeg drar riktignok tilbake til samme sted nå, så jeg vet at jeg har venner jeg kan gå ut og spise middag sammen med. Hvis jeg vil.

Kloke og gode ord. Jeg reiser riktignok ikke alltid tilbake, men det du sier kjennes kjent ut. Og om man synes det er kjedelig eller trist å reise alene eller sitte på for seg selv på en taverna, er det kanskje best å ta med seg noen? Selskap er aldri noe problem, om det er det en vil.

Skjønner at det å sitte alene på gresk taverna er litt kjedelig når alle andre er mange sammen, men å nikke og smile og hilse til de rundt gjør fort til at de andre inviterer deg over til deres bord. Hvis man vil det da. Av og til svarer jeg ja, og andre ganger sier jeg høflig nei takk.

Og synes noen synd på den som sitter alene på en taverna, enten det er grekere eller turister, er det deres, ikke mitt problem. Fordi jeg faktisk av og til selv velger å være alene. To be or not to be. Uten å ville være dramatisk. Eller arrogant. En får så mye kontakt en vil ha.