Hellasforum.no

Jeg har for en tid siden blitt "beæret" med en parkeringstillatelse for "forflytningshemmede", som det heter nå, det som het bevegelseshemmede for noen få år siden og handicappede noen få år før dette igjen.  Kortet er gjeldende i hele EØS-området, så jeg lurer på å ta det med meg til Hellas (Kreta) på neste tur (i mai), og bruke det i en evt. leiebil.  Jeg må tilstå at jeg aldri har festet meg ved greske parkeringsplasser for biler med slikt "løyve".  Er det noen som vet om det finnes noe særlig med slike parkeringsplasser sentralt i de mer trafikktette byene, og blir skiltene respektert?

Er det noen som kjenner til statusen for forslaget som skal være lagt fram fra regjeringa om å påby betaling med elektroniske kort for alle kjøp på over 70 €.   Jeg leste noe om det i en gresk  engelskspråklig avis i går, men nå finner jeg det ikke igjen.  Så vidt jeg skjønte, skal ikke dette gjelde hele landet, men er begrenset til noen-og-20 av de mest utpregede turistøyene.  På de samme øyene skal det visstnok også betales en ekstra skatt for turistbedrifter.  Som sagt, jeg titta bare fort på det like før leggetid i går, og vil sette pris på om noen kan utbrodere hva det går ut på, eller eventuelt gi en link til hvor man kan finne mer informasjon.

Edit:  Etter at jeg la ut dette innlegget, fant jeg noe mer info, ikke fra den avisen jeg leste i går, men en annen kilde:

http://en.protothema.gr/welcome-to-the-holiday-luxury-tax-23-islands-included/

Jeg fikk et spørsmål om hvilke steder som egner seg best (og evt. dårligst)  til ha med en 12 - 13- åring i rullestol.  Jeg er redd jeg ikke har fundert så mye på det, siden det ikke har vært så aktuell problemstilling, men jeg har jo sett at enkelte byer (Chania, Pothea, og en god del andre) absolutt ikke er rullestol-vennlige.  Jeg kan ikke si jeg har festet meg ved steder hvor det er enkelt å komme seg fram med rullestol, men de finnes sikkert.  Det eneste stedet som slår meg umiddelbart, er Agii Apostoli på Kreta.   Noen som har erfaringer og konkrete steder å foreslå?

Utreise på 17. mai

Da jeg satt og skulle bestille billetter til vår mai-tur til Chania med SAS, oppdaget jeg at det var svært liten prisforskjell mellom basisbillettene og SAS +.  En liten sjekk avslørte at med bestilling av mat i tillegg til basisbilletten, var prisforskjellen omtrent helt utjevnet, og at SAS+ var noe som lignet på deres fordums Business Class.  Pluss-billettene ble bestilt - skal det være så skal det være - og litt luksus skal man jo kunne unne seg.
Innsjekkinga på Gardermoen gikk smertefritt, men så kom første nedtur:  Våre billetter gav tilgang til «fast track» i sikkerhetskontrollen, men på en tidlig lørdag som til alt overmål var 17. mai, var Gardermoen nærmest folketom.  Vi hadde jo sett for oss å suse forbi og kaste nedlatende blikk på stakkarene i de endeløse køer i sikk og sakk, men det var jo ingen der, og for å få strødd salt i såret var den ordinære kontrollen nærmest, så vi så ikke noe poeng i å tviholde på prinsippene, og gå en omvei om «fast-track»-kontrollen.
Men da vi først kom innenfor, steg stemningen.  Vi var velkommen i SAS Lounge, i alle fall den enkleste av dem, og slo oss ned der, siden vi hadde meget god tid før flyet skulle gå.  Der var en enkel, men meget smakfull frokost-buffet dekket, og det var bare å forsyne seg av hjertets lyst.  Tappekraner for kaffe, juice, øl og vin i ulike kulører var også til vår disposisjon.  For noen var det kanskje en skuffelse at spriten ikke var tilgjengelig før kl. 13. ;-)
Og oppturen fortsatte.  Plass langt framme i flyet, prioritert ombordstigning, og godt om plass framme i flyet, slik at vi to parene fikk en hel treseter hver til disposisjon.  God mat, og  ubegrensede mengder drikkevarer av alle slag.  Nå er ikke noen av oss av dem som MÅ styrte ned mest mulig fordi det er gratis, og selv skulle jeg kjøre fra flyplassen, så jeg holdt meg til Ramløsa"¦"¦
Vel framme på flyplassen stod karen fra bilutleiefirmaet på avtalt plass med plakat, og jeg fulgte ham med shuttle-bussen til parkeringsplassen der de fleste utleiebilene står.  Og der fulgte neste nedtur:  Jeg hadde bestilt en bil med plass til oss fire med koffertene våre, med automatgear.  Det viste seg at han bare hadde en slik bil i Chania, en Chevrolet Lazetta som kanskje til nød hadde vært kvalifisert for et «rent-a-wreck»- firma.  Skrammene, bulkene og ripene var legio, men det mest iøynefallende var solskadene på lakken, som var ganske ekstreme, og gjorde at man nesten måtte gjette hvilken farge bilen en gang hadde hatt.  Jeg åpnet bagasjerommet, og hadde problemer med å skjønne hvordan fire kofferter skulle få plass.  Selgeren vinket bare mot bagasjerommet og lagde trappebevegelser med hånden oppover i luften mens han talte one-two-three-four.
Hva gjør man så?  Den vanlige prosedyren med å sjekke at tidligere skader var registrerte, var bortkastet, han hadde ingen andre biler å tilby, de andre stod flyplassen og ventet med bagasjen.  På pluss-siden malte motoren som en fornøyd katt, så jeg betalte noen € ekstra for å ta bilfirmaets egenandel-forsikring, slik at jeg var sikret mot alt vondt som kunne vederfares både oss og bilen, og lot det stå til.  Vi måtte selvfølgelig  plassere to kofferter på høykant som en femte passasjer midt i baksetet, men våre damer er heldigvis ikke så omfangsrike, så det ble ikke så altfor ubehagelig, og dermed starta vi vår kjøring mot Plakias, med alle fire og alle eiendeler plassert i bilen.   Bilen var lettkjørt og grei, og turen var begivenhetsløs, men trivelig  til vi parkerte utenfor vårt hotell"¦..   
Fylg med i neste bolken"¦ kanskje kommer det bilder"¦"¦

En lett, tror jeg......

Hva er det som gjør at jeg på profilbildet på hovedsiden blir smalere og smalere, Ole?  Hvis du har et godt triks jeg kunne prøve også i "real life", ville jeg være takknemlig for å få et tips  .   På bildet øverst på samme siden, hvor profilbildet av alle innloggede medlemmer vises, er jeg en god del mer bredskuldret, så det ser ut til å stemme med originalbildet.  Det bildet som vises på innleggene mine, er visst noe midt mellom.  Det spiller ingen rolle, for så vidt, jeg ble bare litt nysgjerrig da jeg oppdaget det.

Spennende nyheter om spenstig satsing på sjøfly som framkomstmiddel til og fra og mellom øyer uten flyplass.  Selskapet som nå satser kjempebeløp på å bygge ut infrastrukturen (med EU-støtte) regner med å etablere godt over 100 sjøflyhavner innen utgangen av 2015, en god del allerede i sommer.

Det vil jo bety at mange øyer blir mye lettere tilgjengelige uten lange båtturer.  På den annen side må man vel regne med at disse sjøflyhavnene må etableres noenlunde sentalt på øyene, i alle fall nær tettbygde områder.  Og hva skjer da med freden og roen og idyllen på disse små stedene?  Jeg går ut fra at sjøflyene ikke er lydløse i Hellas heller......

Jeg snakket nylig med en kar om vår neste tur til Hellas, og kom til å nevne at vi har bestilt leiebil for hele perioden, og har tenkt å satse på å farte mye rundt på sørsiden. Siden vi har vært i Plakias før, er en av fordelene med det er at man kan spise lunch et nytt sted nesten hver dag, og kanskje også stikke til nabobyene for middag noen kvelder.  Reaksjonen hans var nokså kjapp:  «men kan du kombinere bilkjøring med drikkevarene til lunch og middag i Hellas da?»  Jeg beroliget ham med at man får fortreffelig drikkevann til maten, både med og uten bobler, men han var ikke overbevist.  «Da hadde jeg heller kutta ut leiebilen og blitt i Plakias eller tatt drosje hvis jeg skulle et annet sted».

Jeg begynte å fundere litt på hvor viktig alkoholen er for ferieopplevelsen for norske turister, og kom til å tenke på at det er ganske hyppige innlegg på Hellasforum om hvor lang tid det er igjen før man sitter med den første ouzo'en eller Mythos'en, gjerne kombinert med bilder av halvfulle - eller halvtomme - glass og/eller flasker (maten blir sjelden nevnt i slike sammenhenger ;-) ).

Kanskje det er et ømtålig spørsmål, det sies jo at drikkevanene er noe av det vanskeligste for nordmenn å diskutere med andre,  men er det noen som tør å gi seg inn på noen kommentarer rundt dette?  TV-programmene om Syden-turismen viser jo stort sett et bilde av norske turister som har billige drikkevarer som det viktigste trekkplasteret i tillegg til stranda, og selv blant vanligvis  edruelige voksne kan det noen ganger virke som om Mythos og ouzo, evt. retsina er noen av de aller viktigste ingrediensene i en vellykket Hellas-ferie.
 

Valget når det gjaldt høstturen i år stod lenge mellom 3 øyer, som alle begynte på K, Kalymnos, Karpathos og Kreta.  Til sjuende og sist fikk Kreta-abstinensene overtaket, særlig siden Apollo hadde turer til Plakias, et sted vi bare hadde stoppa i og spist lunch på en biltur, men som da virka trivelig.

Jeg var nok litt kjapp ved bestillingen, og kryssa av for transfer uten å tenke så mye over det.  Det hadde nok vært adskillig enklere å leie en bil på flyplassen i stedet for buss til Rethymnon og taxi-transfer derfra tvers over Kreta til Plakias.  Men gjort er gjort, og plutselig satt vi i taxien etter en grei tur så langt.  Sjåføren var lite språkmektig, og de gangene han svarte på mine enkle spørsmål, snakka han så lavt at jeg begynte å lure på om han hadde problemer med halsen eller andre taleorganer.  Men plutselig fikk han en oppringning, og da var det full omdreining på volumkontrollen, innkobling av utestemmen, og en klar demonstrasjon av at taleevnen var i høyeste grad intakt.  Riktignok virket det som han ikke hadde det helt store ordforrådet, en påfallende stor del av samtalen bestod av repetisjoner av et ord på M, som jeg fra før vet ikke står i min lille blå ordbok.

Siden vi er inne på drosjesjåfører, fikk vi på tilbakeveien en enda mindre språkmektig sjåfør, jeg er nesten ikke sikker på om han kunne gresk en gang.  Han starta opp med å kjøre noen små snarveier i lokalområdet i Plakias med en fart som kunne skremme livet av noen og enhver, men plutselig var vi oppe på hovedveien, og av en eller annen grunn slo han ned farten der, han lå kanskje foran ruta...  Jeg var litt usikker på om jeg skulle føle meg ytterligere beroliget da vi passerte et hvitt lite kapell som er halvveis inne i fjellveggen i ei kløft like ovenfor Plakias, og sjøføren gjorde korstegn, ikke bare en, men tre ganger!  Jeg var litt ukonsentrert en stund, og plutselig var vi inne i en liten by.  "Armeni?" sa jeg spørrende.  "Armeni". svarte han.  Og det var hele vår samtale underveis, ikke så omfattende under en tre kvarters kjøretur, men meningsfull og informativ. (Beklager digresjonen, dette var to uker seinere).

Plutselig åpnet utsikten seg mot Plakias og havet, og vi var nesten framme.  Sjåføren måtte spørre seg litt for, før vi snirklet oss gjennom en liten labyrint av bakgater og stoppa utenfor resepsjonen.  Hotellet lå ganske så inneklemt, men vi ble godt mottatt med valgfri velkomstdrikk.  Det viste seg at rommet vårt var et hjørnerom helt i enden av hotellet, med åpent lende i to retninger fra balkongen.  Etter litt rekognosering oppdaget vi at Apollo hadde forsømt seg når det gjaldt å lgge på noen hundrelapper for "delvis -" eller  "begrenset havutsikt".

Kanskje ikke så lett å se havutsikten i farten


Men midt i bildet åpenbarer det seg et smug mot havet


Og da skal man bare lene seg ut fra balkongen og kjøre med full digital og optisk zoom og Voila!  Havet!

Jeg vet ikke om dette emnet har vært oppe her før, men tar sjansen.  Enkelte greske minibanker gir deg valget mellom å ta ut euro til en fastlagt kronekurs, eller å ta ut euro uten omregning.  I det første tilfellet får man opp på skjermen summen i NOK, og vet eksakt hva man blir belastet for.  I det andre tilfellet får man først vite hvilken kurs man får når egen bank belaster kontoen.  Enkelte vil kanskje synes det er betryggende å vite eksakt hva som går ut av kontoen når uttaket skjer, mens jeg har antatt at banken aldri vil legge kursen slik at den taper på det ved raske kursendringer i markedet, og har foretrukket å ta ut i euro. 
Jeg pleier ikke være så flink til å feste meg ved kurser og sånt, men da jeg tok ut 600 € i Plakias, fikk jeg kona til å notere "forslaget" om NOK 5 120, før jeg valgte €-alternativet.  Da jeg i dag gikk gjennom de sørgelige ruinene av kontoen på nettbanken, registrerte jeg at jeg var blitt belastet med 4 880.  240 kroner er ikke all verden i det store regnskapet, men såpass at det kan være greit å vite om det.  Jeg innbiller meg at forholdet var noenlunde det samme den første gangen jeg tok ut euro også, men har ikke eksakt tall for hva minibanken tilbød meg i NOK.
Dette var Pireus Bank, men jeg snakket med noen som hadde tatt ut i en annen minibank og hadde fått det samme valget.

Jeg dumpa litt tilfeldig over en lang artikkel av Athanasios Sideris, som jeg skjønner er en meget respektert fagmann innen arkeologi og kulturhistorie i Hellas, med mange gjesteprofessorat, utgravninger og bøker på sin CV.  Han filosoferer - og setter i en historisk sammenheng - det vi kaller det typisk greske.  Noe av det mest interessante er hans betraktninger om hvordan den greske kulturen har tilpasset seg til det inntrykket som forventes i resten av verden, først og fremst skapt av en rekke filmer på 60-tallet, med Zorba som den helt sentrale.  Som han sier, det er ikke rare greiene å basere en nasjonal identitet på, det minner mer om en turistbrosjyre.

Konklusjonen hans er ganske grei:  Å reise til Hellas for å danse syrtaki og drikke retsina er som å dra til Versailles for å bli med på et kongelig ball.  Ingen driver normalt med slikt der lengre, med et mulig unntak for forestillinger for turistene.

Jeg tillater meg å sitere en del av hans beskrivelse av utviklingen etter 2. verdenskrig, som jeg synes er det mest interessante for oss som turister.  (Hele artikkelen er på 12 sider eller noe sånt).  Typisk nok kaller han denne delen :  Greskhet som forbruksvare - en lønnsom identitet:

Greekness for consumption - A profitable identity

After the World War II and the traumatic experience of the civil war Greece suffered a new population bleeding. Approximately 100.000 people moved to the Soviet Unionand the East socialist democracies in order to avoid political repression. Another1.000.000 Greeks were economic refugees, mainly to Germany, Belgium, USA and Australia, despite the fact that the country moved quickly to an unprecedented development, reaching as much as 6.5 % annual growth of its GDP and being the most rapidly and for longer period growing economy of the planet.

This development was based on the industrialization of the country as well as on the growth of the tourist industry, which has been alimented by, and in its turn alimented back, the European and American dream of a reachable and safe exoticism. No much discussion was allowed about Greekness at that time, but as a matter of fact a new Greekness vision was adopted mostly through cinema movies, songs, and visual arts,and in a lesser scale through literature. The essence of this touristically exploitable Greekness was not very different from that of the 1930s, but its attractive wrapping was entirely new and targeting a foreign clientele.This is the time when most of the stereotypes on Greece and Greekness wereconstructed: sun, beaches, beautiful and available lovers, charming and irrational femininity, bold and nonnegotiable masculinity, leisure, looseness, relaxed attitude,joy of life. And all this seasoned with romantic antiquities, healthy and tasty food and incessant taste for music, dance, spree and conviviality. It is the time when the world learned to dance syrtaki, to eat souvlaki, to drink ouzo and to say "geia sou".  This doesn't sound much like a national identity - this is blatantly closer to a travel agency leaflet!

Zorba the Greek (filmed in 1964 by the Cypriot Greek Mihalis Kakoyannis) was certainly the most famous among the movies of this period, but Stella(1955),  Never on Sunday (1960), both from Jule Dassin and with Melina Mercouri, and The Boy on a Dolphin (1957, by Jean Negulesco, with Sofia Loren) were all promoting a Greekness available to every westerner.  The children of Piraeus  is still by far the most popular Greek melody abroad. Needless to say that the media (for this instance the cinema) are an almighty tool:  syrtaki dance did not exist before the film Zorba. It has been invented by the choreographer Giorgos Provias (based on the slow and quick versions of hasapiko dance) and the Greeks learned it from the movie.

Anthropologists have noticed that it is not an uncommon phenomenon people trying to be or to appear exactly as their observers are expecting them to be when they have knowledge of their expectations, and -I would add- when a lucrative outcome is at stake. Thus the Greek salad became "Greekier" after appearing on screen, the retsina has been reevaluated, and the "joy of life" started to be experienced in real life too.The Greeks slowly but steadily complied with their shiny westernized reflection in the mirror of popular cinematic archetypes. They investigated this reinvented Greekness as a role destined to be acclaimed worldwide.

This Greekness of the 1950s and 60s started to fray from the 1970s onwards, but it was so powerful and attractive, that it never lost entirely its grip on a part of the domestic and foreign public. However coming to Greece today to drink retsina and dance syrtaki is like going to Versailles to participate in a royal bal. Simply, nobody does it normally there, except maybe as a tourist attraction.

VG har en artikkel om reiseforsikring i dag, med et Europa-kart som viser hvor det europeiske helsetrygdkortet gjelder.

http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10111876

Kartet viser tydelig at hellas IKKE er dekket av det europeiske samarbeidet på dette området.  Dette må da være feil,  Hellas er med i EØS, og er inne i ordningen.

Edit:  Det var egentlig meningen å ha dette innlegget under Hellas i pressen, men det hoppa visst over et annet sted heelt på egen hånd   

Så vidt jeg kan finne ut, er det ingen bank i Plakias.  Noen som vet hvordan stoda er når det gjelder minibanker der? 

Jeg vet ikke helt om den forrige oppgaven ble lett eller vanskelig, så da prøver jeg igjen med ei som er mye lettere.... eller kanskje vanskeligere?   

Kanskje en lett oppgave kan passe nå?

Spennende og flott program på Discovery HD i kveld, der Joanna Lumley reiser på kryss og tvers i Hellas.  Jeg trodde egentlig det var reprise på programmet som gikk for et par år siden, der hun starta i nord og endte opp på Gavdos, men dette var nytt (for meg i alle fall).  Et flott gjensyn med noen av de aller beste stedene jeg har besøkt i Hellas, Epidavros, (med ingen ringere enn en litt eldre Nana Moscouri til å teste akustikken)  Mani, Antikkens Olympia, og stedet som nå står øverst på lista over steder jeg må se før jeg dør, Delphi.  I tillegg ble Akropolis i Athen besøkt som startpunkt for reisen.

Neste torsdag skal hun krysse den nordlige delen av landet fra Korfu til den tyrkiske grensen.  Anbefales!!!

Visste dere forresten at på Evia finnes det et område med et høyt utviklet plystrespråk?  Jeg visste det ikke, har bare hørt mye om det tilsvarende språket på Kanariøya La Gomera.

Er det noen som kjenner noe til turoperatøren TripX?

Det er så mye rart man kan begynne å spekulere på når hjernen løper litt løpsk i sine funderinger.  Det slo meg nylig at vi ofte flytter trykket når vi skal uttale navnet på mange av de gamle klassiske grekerne, uten at jeg vet hvorfor.

Vi sier vanligvis AristOteles, mens den greske uttalen så vidt jeg vet er AristotEles,
PythAgoras i stedet for PythagOras,
DiOgenes i stedet for DiogEnes,
EvrIpides i stedet for EvripIdes,
Svært mange sier også SOkrates i stedet for SokrAtes, men her har jeg hørt begge deler.

Jeg skjønner ikke at dette skulle ha noe med norske regler for trykk heller.  Har noen andre en forklaring?  Ikke det at det er noe problem jeg mister nattesøvne over, men.....   

Hvilken by er det vi ser fra "baksiden" her?

Siden jeg plaga dere med en "umulig" oppgave sist, kompenserer jeg med en som jeg tror er ganske lett.........

Prøver meg med noe jeg innbiller meg kan være en liten nøtt, men hvem vet?

I en minibank i Argostoli måtte jeg velge om jeg ville ta ut €uro til en fast kurs, slik at min konto ville bli belastet med kr. 8,12/€, inklusive alt, eller om jeg bare ville ta ut til uspesifisert kurs, og dermed ikke vite hva min konto skulle belastes med før min bank avregnet.  Jeg valgte det siste, og fikk ut mine 600 €uro. 

Nå er jeg ikke flink til å feste meg så grundig med hvilke kurser jeg har fått og sånt når jeg scanner gjennom transaksjonene på kontoen, men i dag fant jeg tilfeldigvis kvitteringen fra minibanken, ble nysgjerrig, og gikk inn på nettbanken for å sjekke hvilken kurs jeg hadde fått.  Inkl. bankens gebyr utgjorde det kr. 7,63/€, altså 49 øre pr. €uro mindre enn "tilbudet" fra Pireus Bank, og nesten 300 kr. for 600 €. (og da har jeg ikke helt klart for meg om de 8,12 også dekket min banks gebyr, eller om jeg i alle fall hadde blitt belastet med de 9 ørene dette utgjorde, slik at forskjellen hadde blitt enda mer).

Vanligvis regner jeg med at kurser og gebyrer er dråper i havet i det store regnskapet for reisen, men dette var da utrolig stor forskjell?

Det var i grunnen ideelle forhold da vi startet vår ferd i retning Hellas; tåka lå langt ned i fjellsidene, og det silregna og var så grått og trist som Vestlandet kan være en dag midt i september, så forventningene til turen fikk et ekstra lite løft.  Det kom seg allerede da vi hadde passert vannskillet på Haukeli, det letta, vi så tendenser til blå himmel, og fjellet på østsiden hadde fått de mest praktfulle høstfargene man kan tenke seg. 

Vi tok som vanlig inn hos noen av våre aller beste og eldste venner nær Kløfta, våre faste medreisende på mai-turene til Hellas.  Og som det nesten har blitt tradisjon for, hadde de tromma sammen mye av den gamle vennegjengen fra 70-tallet, og vi hadde en fantastisk kveld, der maten og praten sloss om hva som var best og viktigst.

Etter en sein og god frokost neste dag, fulgte mer prat og mimring, før vi ble kjørt til Gardermoen.  Vi så nok noen glimt av misunnelse da vi vinket adjø..

Før vi visste ordet av det, var vi inne i avgangshallen, siden vi oppdaget at vi som hadde kjøpt Novair Easy, nå kan gå gjennom "Fast Lane"  i sikkerhetskontrollen og unngå hele køen.  Flyet var i rute, maten var god, og etter 3 timer og 20 minutter hadde vi forflyttet oss fra sur høst til sommervarme.  Bussturen til hotellet tok sin tid, den snirkla seg fram på veier som antagelig var bygget for esler, og hvor man sikkert hadde regna med at eslene måtte rygge litt i de krappeste svingene.  Det var bekmørkt over alt ute, men dann og vann dukka det opp et par lyspærer ved veien, og der stoppa bussen og satte av et par passasjerer og kofferter.  Vi skulle midt inn i byen, og den skulle ikke ligge så langt fra flyplassen, så da vi så et noe kraftigere lysskjær etter det som virka som godt og vel en halv evighet, fatta vi håp.  Det viste seg at det var lysene på flyplassen, vi var tilbake til start :-(   

Neste runde med lys dukka opp etter hvert, og nå var det ikke tvil om at vi var i turistenes rike, supermarkeder, tavernaer og hoteller sloss om plassen i Lassi, og passasjerene rant ut av bussen vår i økende omfang.  Til sist var vi to par igjen, bussen tok oss inn i sentrum av Argostoli og stoppa utenfor Hotel Mouikis, og vi var framme!

Oppe på rommet venta det oss en skuffelse.  Rommet var lite og trangt, balkongen var 40 cm bred, og badet gav assosiasjoner til det flytoalettet jeg hadde blitt tvunget til å oppsøke et par timer tidligere.  I kroken på badet stod det minste dusjkabinett jeg har sett, trolig produsert i Japan og ikke beregnet for eksport til områder med mer omfangsrike personer enn de fleste japanere.  Da mitt korpus etter hvert har fått et omfang som er større enn de fleste - jeg kaller det "velbygd" - måtte jeg teste, og jeg kom rett og slett ikke inn gjennom åpningen i dusjkabinettet.   Nå hadde jeg riktignok t-skjorte på under testen, så jeg hadde et indre glimt av å ta den av og prøve en sterkt forstørret variant av trang-ring-trikset, med å smøre meg grundig inn med en gresk variant av Krystal Grønnsepe, og skli elegant gjennom åpningen i innsåpet tilstand, evt. med en liten dytt fra min kone.  Heldigvis tok jeg til fornuften og prøvde aldri dette, da jeg kom til å tenke på problemet når såpa var skylt av, og jeg skulle ut igjen........

Detmed valgte vi Plan B, gikk ned i resepsjonen, forklarte problemet, og spurte ydmykt om det kanskje fantes mer romslige rom, og - mer spesifikt - mer romslige åpninger til dusjen.  Mannen i resepsjonen hadde full forståelse for min bekymring for om jeg ville få adgang til frokostsalen etter to uker i varmt vær uten dusj, men han kunne ikke gjøre noe der og da, bortsett fra å skrive en gul lapp til damen som skulle komme neste morgen, og spurte om vi kunne bruke rommet en natt. 

Vi åpna balkongdøren, fikk dytta en rund puff ut på den smale delen av balkongen, satte rommets eneste stol i åpningen med to ben ute og to inne, og fikk omsider nyte den varme kveldsluften med någå attåt.   Sengene var de beste vi har opplevd i Hellas tror jeg, hotellet bruker dem aktivt i sin markedsføring, kaller dem "American Style", og jeg sovna momentant etter en rask omgang med snippen av håndkleet som vaskeklut mens jeg så lengselsfullt på dusjkabinettet.

Vi ble momentant identifisert av resepsjonsdamen da vi kom ned til frokost, hun hadde funnet den gule lappen,  og vi kunne få flytte inn på et annet rom.  Hun hadde triksa og miksa litt, så rommet var i samme etasje, slik at det skulle være enkelt for oss å flytte.  "Bigger room, bigger bathroom and bigger balcony".

Frokosten var langt i overkant av det vanlige, hvis man ser bort fra at de antagelig kokte egg i ei stor gryte en gang i uka eller så, slik at de alltid var iskalde.  Til gjengjeld kompenserte de med en nydelig omelett, skikkelig juice i stedet for de utvannede syntetiske greiene som er så vanlige, og til og med fruktsalat av frisk frukt.  Til og med kaffen var god.

Mette og fornøyde tok vi heisen opp for å starte flyttesjauen, og møtte en annen verden.  Stort rom på hjørnet, balkong med bord og stoler og utsikt i to retninger, mot havna og mot byen, og ikke minst, et bad i min størrelse!  Og "No extra charge", da jeg spurte, siden det var vi som hadde bedt om oppgradering. 

Og det var dette som var den normale standarden på servicen og imøtekommenheten på dette hotellet, de visste ikke det beste de kunne gjøre for oss.  I tillegg ble alle brukte håndklær skiftet hver eneste dag, sengetøyet annenhver. Da de så vi hadde kjøpt krus til kaffe som vi kokte på rommet, og bare hadde ei minimal plastskje på deling, hadde de omsorgsfullt forsynt oss med skjeer fra spisesalen, og både krus og skjeer ble daglig vasket opp.  Min kones nattkjole ble dandert på senga i varierende fantasifulle fasonger, og de forsøkte seg også med ei av mine t-skjorter, riktigok på en mandig måte med linjalrett brettekant...   

Hotellet var i stor grad dominert av grekere, både turister og unge menn og kvinner med PC og et par mobiltelefoner på stolen ved siden av seg..  Noen engelskmenn og et par amerikanere så vi, men de eneste nordmenn var paret som kom samtidig med oss, og som bare var der et par dager før de farta rundt med buss og overnatta andre steder.

Jeg kan ikke sterkt nok anbefale dette hotellet, hvis man ikke er avhengig av basseng, og tåler at det er et par km til nærmeste strand.

Man er ganske avhengig av å ha tilgang til bil for å få det til å funke, mer om dette i neste bolken, hvor jeg ikke ser bort fra at det kan bli innslag av bilder også - i farger.....

En litt enklere, håper jeg.....



- S

Prøver meg med en riktig sær gåte, som jeg blir overrasket hvis noen løser på sparket, selv om den er helt logisk og "to the point".  Legg bare merke til at bildet er ikke tatt i dag........   

Vi prøver en til når vi er i farta:



+

+



+

Der det lauvast

Etter en god del planlegging som sterkt hellet mot Karpathos i september, ble det plutselig (ikke helt uvanlig for oss) en full dreining i retning mot Kefalonia, Argostoli, og Hotel Mouikis.  Noen som har meninger, kommentarer eller fakta om øy, by eller hotell, siden jeg ikke har trykket på den knappen som binder bestillingen ennå?

Er det noen  som vet hva som  skjer - eller ikke skjer - i Parga i dag?   Web-cam viser strålende sol og stille hav, men det finnes ikke et menneske på stranden, solsengene er stablet og parasollene sammenslått...  Merkelig.....

Etter en del år med Karpathos på venteliste, ser det ut til at øya kanskje rykker opp som favoritt til turen i september.   Siden vi er av de makelig anlagte, og gjerne reiser charter når det passer med vårt reisemål, har vi begynt å bla litt på Apollo's nettsider.   Akkurat nå heller vi til en kombireise, med ei uke i Pigadia, og ei uke i Lefkos, for å få med oss litt av hvert på øya.  Siden det er så mange lokalkjente her på forumet, er det et par småting vi satt og lurte på i går, som sikkert noen vet det meste om:

Er  Lefkos verdt ei uke, og er det en ren turistmaskin uten noe eget liv ellers?

Vi liker godt å bo sentralt i byer som Pigadia, og har titta på Hotell Atlantis "midt i byen".  Noen som kjenner dette hotellet?

Vi kommer selvfølgelig til å farte rundt til andre steder også, helst med lokalbuss, hvis det passer, eller med leiebil, men nå er det liksom hovedbasen(e) vi er opptatt av.