Fortsettelse av hva jeg så på bakken - årets turer (2013) til Kardamili

[Tjorven]

Ja, denne blomstringa er bare vakker! Skjønne motiv, kaka 

[kaka]

Det er til å bli i godt humør av, og et "takknemlig" motiv når blomstringen er så frodig.
Her er et lite glimt oppe fra Agia Sofia også.

[Tjorven]

Og lille pusen nederst i bildet, som titter nysgjerrig på fotografen   

[kaka]

Tenkte på deg (og andre katte- elskere) da jeg så den i bildet, ja

[karri]

Og lille pusen nederst i bildet, som titter nysgjerrig på fotografen   

Det er to nesten like nysgjerrige pusekatter på bildet, Tjorven. 
En nederst til høyre og en nederst til venstre.  Den til høyre går nesten i ett med naturen, perfekt kamuflasje? Eller var det den du så??
Nydelige blomsterprakt også, Kaka! 

[Tjorven]

Herregud, hvordan kunne jeg overse gråpus til høyre???   Trodde jeg hadde studert bildet nøye jeg, og så den med en gang karri påpekte at det fantes to, men ikke før    Rart hvordan synet kan "bedra" en innimellom....

[kaka]

Jeg må innrømme at den pusen hadde for mye "kamuflasjefarge" til at jeg oppdaget den i bildet (husker jo ikke alle kattene jeg har møtt, sånn omtrent 1/2 år etter )
Den sorte så jeg, og tenkte på dere to

[kaka]

Ser det er 1 måned siden sist jeg skrev her. Det betyr at neste tur kommer stdaig nærmere. Jeg gleder meg veldig!! Det blir en annerledes tur, med mye musikk og kveldsjamming http://www.lilleput.no/cms.cfm?nPageNo=84541, - men forhåpentligvis også tid (og ork) for turer i de områdene jeg er så gald i å gå i.

På fjorårets høsttur møtte jeg katter og hunder, og mange flotte insekter.
Men, i tillegg møtte jeg (høyst sannsynlig) et dyr jeg ikke vet om jeg har lyst til å møte igjen 

Jeg var på tur oppover mot Saidona, fra Proastio. Etter å ha krysset den flotte broen, er det stier gjennom utmarka videre oppover (som jeg roter med å finne når jeg går ned der  )

Det er en del stigning opp til Saidona, og et av de mange elvejuvene i dette området gikk på nedsiden . Ganske bratt utfor her. Her hørte jeg noen lyder jeg ikke klarte å definere. Liknet ikke på noe jeg har hørt på mine turer i heia.


Jeg glemte vel det, og gikk videre oppover. Plutselig dukket et dyr opp bak en busk litt høyere opp ved stien. Jeg stoppet og stusset, fordi jeg ikke klarte å kjenne igjen dyret ,- litt vel bustete til schäfer å være (en hundetype jeg neppe har sett her nede). Vi sto begge helt stille, og så på hverandre (jeg plystret veldig stille, - eneste jeg turte  )  Så bråsnudde dyret, og lyden av klovene som løp, fikk meg til å tenkte på eselfole, - men det stemte heller ikke    Jeg ble ikke klok på dette, og frortsatte videre oppover.

Men, det var langt opp, - og jeg skulle jo tilbake også, så jeg valgte å snu omtrent her.


Bildene kan kanskje virke litt ensidige for mange, - men jeg elsker å gå slik, i heia, og nyte utsikten.
Mitt møte med "villdyret" turte jeg ikke forevige, - følte ikke for å ta opp apparatet der og da..

Litt senere skjønte jeg hva slags dyr jeg antalgelig hadde møtt, da jeg ble spurt om jeg hadde møtt villsvin på mine turer ..

Har spurt om erfaring med villsvin her:
http://hellasforum.net/index.php?topic=8682.msg159067#msg159067

[Athina]

Du er så utrolig tøff, kaka, som går lange turer alene i "villeste heia"
Kan godt forstå at du snudde der, når du ikke visste hva slags dyr som lurte i buskene
Og sikkert like greit at du ikke visste det før etterpå...

[Tjorven]

Jeg satt akkurat å tenkte på hvor frodig naturen det er der du ferdes, kontra de mer karrige øyene jeg besøker    Men ensidig syns det langt fra er, hverken her eller der    Koselig å rusle på tur med deg, men jeg hadde nok heller ikke følt meg særlig høy i hatten og jeg hadde støtt på et villsvin, alene uti "huttaheiti" 

[kaka]

Takk for hyggelige kommentarer, Athina og Tjorven
Jeg føler meg ikke spesielt tøff ifht det å gå turer alene. Å kunne gå tur er en så  viktig del av livet mitt at jeg ikke vil la meg begrense av mangel på selskap. Gjennom noen år alene nå, har jeg lært meg godt å trives i eget selskap, og turer alene gir store muligheter for både å høre og se omkring 
(veldig hyggelig med selskap også, men mangel på selskap hindrer meg ikke i å gå)

Men, akkurat møte med villsvin er ikke noe jeg higer etter, - selv om mitt første møte gikk veldig bra 

Jeg så nettopp fersk turmerking fra området (noen tar jobben med å vedlikeholde merkinga der nede), - og jeg merker hvordan jeg higer etter å følge de merkene 

[Katherina]

  Å møte på forskjellige dyr når man ferdes ute i naturen er ikke alltid like hyggelig. Vi var på tur tilbake fra fjellet i utkanten av Milea da Sverre hørte at det raslet i gresset rett ved ham og plutselig spratt det fram to små vesener.  Han forstod ikke hva det var, men hadde fotoapparatet i hånda, så han var heldig å få tatt ett par bilder før de forsvant igjen. Da vi så på bildene, forstod vi at det var to villsvinunger. Heldigvis og merkelig nok dukket ikke moren opp.