Hva spiser og drikker du helst i Hellas?

[Solgry]

Vi fikk en veldig fin "opplæring" i gresk mat, da vi dro til Hellas for første gang i 2000. (Tenk hva vi hadde gått glipp av før det ....!)
Da dro vi til Chios, og bodde selvsagt i Megas Limnionas. Og med selvsagt, mener jeg: vår niese var forlovet med Giorgos på Taverna Agyra, i Megas, og vi hadde truffet ham noen ganger, mens han bodde i Norge på vinteren. (Han feiret faktisk jul hos oss to ganger, og han var med oss på hytta på fjellet nyttårsaften 1999/2000!)
Så da vi kom til Agyra, ba vi Jørgen (som vi kaller ham) om å servere oss "litt div.", dvs. meze. Vi var 6 personer, så det ble MANGE retter den første lunsjen, og vi ble nok litt overveldet! Men, det var jo utrolig godt!

I løpet av de to ferieukene fikk vi prøvd mye forskjellig, og det er selvsagt veldig greit å få forklart alt på norsk.....

Vi har vært på mange greske øyer siden 2000, men da vi kom tilbake til Chios i 2008, fant vi ut at maten på Agyra ER utrolig god!
Kan absolutt anbefales! (Selv om vi ikke er "i familie" med Jørgen lenger, er vi fortsatt gode venner, og har julekort/bursdagskontakt med ham. Hvis noen er innom der, så må de hilse fra meg. Trine)

[Mixelite]

Giorgos har fortsatt god mat :-D Og han er flink til å anbefale. Likevel er det vi setter aller mest pris på at mamma'n lager egen mat uten gluten/melk til oss av og til(tsoutsoukakia, kylling i sitronsaus, Kleftiko...). I følge poden er det ingenting som slår hennes glutenfrie tsoutsoukakia :-D Og så blir vi så glade av at noen orker å ta det ekstra bryet for oss :-D

Når det gjelder å spise seg gjennom menyen, kan jeg også relatere til det. Og vi gjør det fortsatt. Vi lærte tidlig å gjøre det på gresk vis.  Må jo det for å rekke å smake på alt i løpet av en ferie ;-)

[marjana]

Loukomia som er som fast gelé med melis rundt, eller turkish delight som det også kalles, som finnes i mange smaker. Jeg kjøper lokoumia gjerne i løs vekt, og et par biter av hver smak. De finnes i rose, mastika, vanilje, mandarin, ouzo, og sikkert minst 20 smaker til. En favoritt er den med ouzo! Godt med det søte med den tydelige smaken av ouzo.

[Tommy]

Loukomia som er som fast gelé med melis rundt, eller turkish delight som det også kalles, som finnes i mange smaker. Jeg kjøper lokoumia gjerne i løs vekt, og et par biter av hver smak. De finnes i rose, mastika, vanilje, mandarin, ouzo, og sikkert minst 20 smaker til. En favoritt er den med ouzo! Godt med det søte med den tydelige smaken av ouzo.

Turkish delight or lokum is a family of confections based on a gel of starch and sugar. Premium varieties consist largely of chopped dates, pistachios and hazelnuts or walnuts bound by the gel; the cheapest are mostly gel, generally flavored with rosewater, mastic, or lemon. The confection is often packaged and eaten in small cubes dusted with icing sugar, copra, or powdered cream of Tartar, to prevent clinging. Other common types include such flavors as cinnamon and mint. In the production process, soapwort may be used as an emulsifying additive.

The sweet as it is known today was invented by Bekir Effendi, who moved from his hometown Kastamonu to Istanbul and opened his confectionery shop near the Yeni Camii Mosque in 1776.
Originally, honey and molasses were its sweeteners, and water and flour were the binding agents, with rosewater, lemon peel and bitter orange as the most common flavors (red, yellow and green). Lokum was introduced to Western Europe in the 19th century. An unknown Briton reputedly became very fond of the delicacy during his travels to Istanbul and purchased cases of it, to be shipped back to Britain under the name Turkish delight. It became a major delicacy in Britain and throughout Continental Europe for the high class society. During this time, it became a practice among upperclass socialites to exchange pieces of Turkish delight wrapped in silk handkerchiefs as presents.

The Turkish words lokma and lokum are derived from the Arabic لقمة luqma(t), meaning morsel and mouthful, plural لقوم luqūm. The alternate Ottoman name rahat hulkum, from Arabic راحة الحلقوم raḥat al-ḥulqum, means contentment of the throat. In Libya, Saudi Arabia, and Tunisia, it is called حلقوم ḥalqūm. Its name in Bosnia (rahat lokum), in Serbia it is called (ratluk), and in Romania (rahat) clearly relate this etymology. Its name in Greek, λουκούμι (loukoumi), shares a similar etymology with the modern Turkish. In parts of Cyprus, where the dessert has protected geographical indication (PGI), it is also marketed as Cyprus Delight.
In English, it was formerly called Lumps of Delight.

The following is a list of names in other languages, or the names of similar dishes:
•   Albanian: "llokum"
•   Arabic: راحة (rāḥah) or راحة الحلقوم (rāhat al-ḥulqūm)
•   Armenian: "hanksdabadar"
•   Azerbaijani: "rahat lukum"
•   Bosnian: "rahat lokum"
•   Bulgarian: "локум" (lokum)
•   Croatian: "rahat-lokum"
•   Cypriot Greek/Turkish: "λουκούμι" (lukumi), "lokum"
•   Czech: "rahat"
•   Greek: "λουκούμι" (lukumi)
•   Hebrew: "רחת לוקום" ("rakhat lokum")
•   Italian: "Lokun"
•   Hungarian: "szultánkenyér" (literally meaning "Sultan's bread")
•   Japanese:  (rokumu)
•   Korean: "tteok"
•   Macedonian: "локум" (lokum)
•   Persian: "باسلق" (basloq)
•   Polish: "rachatłukum" or "lokum"
•   Portuguese: "Manjar turco" or "delícia turca"
•   Romanian: "rahat"
•   Russian: "рахат-лукум" (rahat-lukum)
•   Serbian: "ратлук" (ratluk)
•   Spanish: "Delicias turcas" or "lokum"
•   Slovenian: "ratluk"
•   Turkish: "lokum"
•   Ukrainian: "лукум" (lukum)

http://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_delight

[Kalimera]

Har fått innpodet fra noen "innfødte" at enkelte retter i Grækenland er bedre for helsen enn andre retter og spiser derfor mye bakt gavros og horta i ulike varianter. Det er visst viktig at gavros skulle være bakt av sunnhetsmessige årsaker. Når det gjelder horta så er vel det kokte blader av ulike sorter (sånn som kua og sauen spiser kanskje?). Enkelte hadde den oppfatningen "i forna dar" at man skulle spise det samme som kua (og ikke spise kua etterpå :-).

Til lunsj og middag; vann og et glass eller to med tsipouro.   

[bengalow]

Jag äter gärna glistrida som "sallad"...

[Tjorven]

Søtsaker er noe jeg holder meg langt unna i Hellas, rett og slett fordi det ikke frister i varmen. Unntaket er en is i ny og ne, og noe dessert- og kakemenneske har jeg aldri vært, verken hjemme eller borte. Men, blir jo "tvunget" til å ta en liten smakebit når man får kake på huset etter maten    Syns det er uhøflig å la den ligge der helt urørt, men skulle gjerne ha sluppet.
Glemte å si at jeg også tar meg en gyros innimellom, det er jo snadder, men egentlig ikke så ofte det heller.

[JohnS]

Jag äter gärna glistrida som "sallad"...

Jeg er litt usikker på glistrida... Er det portulakk?

[Tommy]

Har fått innpodet fra noen "innfødte" at enkelte retter i Grækenland er bedre for helsen enn andre retter og spiser derfor mye bakt gavros og horta i ulike varianter. Det er visst viktig at gavros skulle være bakt av sunnhetsmessige årsaker. Når det gjelder horta så er vel det kokte blader av ulike sorter (sånn som kua og sauen spiser kanskje?). Enkelte hadde den oppfatningen "i forna dar" at man skulle spise det samme som kua (og ikke spise kua etterpå :-).

Til lunsj og middag; vann og et glass eller to med tsipouro.

Horta är namnet på jordbrukets gudinna i etruskisk mytologi, något som romarna tog till sig : "She is a Goddess who leads man towards doing good" finnes det möjligen en historisk anknytning till att det anses vara speciellt hälsosamt att äta Horta. Nå det var bara en utvikning i ämnet. who knows  ? http://www.thaliatook.com/OGOD/horta.html

[bengalow]

JohnS...om du slår upp "glistrida" i en ordbok, så ser du att det är ett skämt/spök...Glistró betyder halka, slinta, glappa och grekerna använder det, när någon snackar för mycket, som jag, när man tagit in lite för mycket vin. Då frågar dom: "efages glistrida?" Innan jag kom på att det var ett skämt, så slog jag i alla böcker, men hittade det inte. Sedan dess har jag fått det förklarat för mig...och då skämdes jag en smula, men kan le åt det nu!!!
Jag har t.o.m. beställt det på restaurant, efter att jag fått veta vad det menas, och mötts av hejdlöst skratt från servitörerna..."To proto theloume glistrida!" (Vi börjar med en glappsallad...!")

[JohnS]

Nå ble jeg litt mer forvirra her, etter å ha googla.......   

http://kopiaste.org/2008/07/purslane-salad-glistrida-purslane-tzatziki-and-carrot-tzatziki/

Fra Global Garden, herb file:

DESCRIPTION: An annual plant, this spreading, low-growing, succulent weed often invades open ground. It had paddle shaped fleshy leaves, reddish stems and tiny yellow flowers that are followed by pointed seed capsules. The seeds inside are tiny and black and highly nutritious. Australian Aborigines ground the seeds and made them into loaves. They also used the leaves as a source of Vitamin C. The leaves have a sharp and slightly salty taste. The plant has been used in the Mediterranean from ancient times as a gelatinous vegetable and a medicinal plant   [It is particularly popular in Greece where it is known as glistrida.

En Gresk - Engelsk mat-ordbok:

English Greek Pronunciation Syllables Article
purslane γλισÏ,,ρίδα glistrida gli-STRI-da i

En rekke andre artikler som dukker opp når jeg googler, beskriver også glistrida som en matplante som gjerne kan benyttes i salat, portulakk på norsk.   

[bengalow]

Hehe, det var kul att få veta, JohnS. Kanske man blir pratsam av den, eller också är det bara ordlikheten, som man skojar med.