Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Messages - Svein~B

3625
Språk / Re: Enkel grammatikk II
03. May 07, 16:04:45
Bengalows innspill om futurum fikk meg til å tenke at det kanskje kan være nyttig at jeg forteller om teliske og ikke-teliske verb. Det er mulig at man ikke trenger å vite om dette, jeg er ikke sikker, men det Bengalow sier får meg til å tenke at det kan være nyttig informasjon.

Telisk kommer av et gresk ord Ï,,ο Ï,,έλοÏ, (tå telås) - slutten, enden. Uttrykket teleologisk etikk, formålsetikk, kommer av det samme.

Teliske verb er, som Bengalow antyder, verb der handlingen foregår i ett bestemt øyeblikk. I det handlingen blir gjort, så har noe forandret seg, så da gjøres det ikke lenger. \'Å prøve\' er et sånt eksempel. Når du har prøvd, så prøver du ikke lenger. Du kan selvfølgelig prøve en gang til, men det blir en ny handling i så fall.

Andre eksempler på typisk teliske verb: komme, gå, starte, stoppe, slutte, sovne, våkne

Ikke-teliske verb er derimot verb som beskriver noe som kan fortsette å skje, kanskje i det uendelige.

På norsk har vi noen verb som har to betydninger, én telisk og én ikke-telisk: For eksempel verbet \'å gå\'. Det kan både bety å forlate et sted - \"Jeg går nå\" - og det kan bety \'å bevege seg til fots\'. Verbet \'å bli\': Telisk brukes det til å beskrive overgang fra en tilstand til en annen, for eksempel: \"Jeg ble flau\". Ikke-telisk betyr det \'fortsette med noe man allerede var i gang med\', for eksempel: \"Han ble der i tre uker\".

Jeg kan ikke nok gresk grammatikk til å vite hvilken betydning dette skillet har på gresk, men Bengalows innspill fikk meg til å tenke at det kanskje har betydning og at det derfor kan være greit å vite.
3626
Kykladene / Re: Vindfullt i Kykladene???
03. May 07, 15:10:12
I fjor var det veldig mye vind i juni. Det var sånn at Highspeed-ferjene var innstilt flere dager etter hverandre og at de store ferjene enkelte dager gikk rett forbi øyer med spesielt utsatte havner. Det er visst sånn at når det er meldt vindstyrke 6 eller mer (Beauforts skala), så bør man være forberedt på at ferjer kan bli innstilt. De store tåler litt mer enn de små, men de har også sine begrensninger. Hvis man da er på ei øy og skal fly hjem fra ei annen øy eller fra fastlandet om noen få dager og det er meldt kraftig vind, så bør man komme seg dit så fort som mulig.

Jeg pleier å sjekke været på denne siden: http://www.weatheronline.co.uk/
3627
Språk / Re: Enkel grammatikk.
02. May 07, 10:51:57
Som regel er ikke et substantiv nok for å fortelle hva det er vi refererer til med subjekter og objekter i en setning, det trengs flere ord. Slike ord kalles determinanter eller determinativer. De mest vanlige determinantene er artikler og adjektiver, men tallord og noen pronomen kan også fungere som determinanter. Uttrykket \'et lite barn\' har en litt annen betydning enn \'det lille barnet\', selv om det utmerket godt kan være det samme barnet det refereres til. Og der fikk dere et tredje eksempel; \'det samme barnet\'. I alle disse tilfellene er alle tre ordene del av det samme setningsleddet. Substantivet er kjernen og de andre ordene står til substantivet.

Determinanter bøyes så de står i samsvar med substantivet, de bøyes blant annet i kjønn. Kjønnet til substantivet er altså med og bestemmer hvilken form de ordene som står til substantivet skal ha, for eksempel slik:

en liten gutt (hankjønn)
ei lita jente (hunkjønn)
et lite barn (intetkjønn)

Vi sier at artikler og adjektiver bøyes blant annet i genus som er latin for kjønn.

Det er det samme på gresk, for eksempel slik:

έναÏ, μικpÏŒÏ, φάκελοÏ, (enas mikros fakeloss) - en liten konvolutt
μια μικpή βαλίÏ,,σα (mja mikri valitsa) - en liten koffert
ένα μικpό παιδί (ena mikro pedi) - et lite barn

Jeg kunne ikke bruke de samme ordene i eksemplene fordi ordene for både jente og gutt på gresk er intetkjønn.
3628
Språk / Re: Enkel grammatikk II
02. May 07, 10:17:33
Takk til Ninette for glimrende redegjørelse for futurum og til Bengalow for oversikt over tidene på gresk. Jeg vil tro at en del av de tidene bare er akademiske.

Jeg skal ta en tid til: Kondisjonalis.

En del språk har en egen tid som heter kondisjonalis. På norsk har vi noen sammensatte tider. Det er vel prinsipielt en fortidsform, men det er gjerne noe hypotetisk eller usikkert ved det man uttrykker. Det er også svært vanlig å bruke kondisjonalis til høflige anmodninger til folk du ikke kjenner.

Noen eksempler på kondisjonalis:
Per skulle komme
Per skal ha kommet
Per skulle ha kommet

Dette er altså eksempler på bruken av kondisjonalis som fortidsform.

Man kan se på klokka og si: \"Per skulle vel ha vært her nå\". Da uttrykker man undring over at Per ikke er her og inviterer til spekulasjoner om hvorfor han ikke er her. Det har altså ikke noe med fortid å gjøre.

Jeg kan sitte på restaurant og si: \"Jeg skulle gjerne hatt et glass vann.\" Det er en høflig anmodning til servitøren om å hente et glass vann til meg.

Et eksempel på kondisjonalis på gresk:
Θα πήγαινα κι εγώ (tha pigena ki egå) - Jeg skulle gjerne blitt med (hvis jeg fikk, hvis jeg kunne).
3629
Jeg tester de greske bokstavene her. Deretter skal jeg sende dem i mail til Ole, så han kan sammenligne.


α σ δ φ γ η ξ λ Ï, ε Ï? Ï,, Ï... θ ι ο Ï€ ζ χ ψ ω β ν μ

ά ή έ Ï? ί ÏŒ ÏŽ

Î' Σ Î" Φ Î" Î-- Ξ Κ Λ Ε Ρ Τ Î¥ Θ Ι Ο Π Î- Χ Ψ Ω Î' Î? Îœ

Ά Ή Έ ÎŽ Ί ÎŒ Î?

Det ser bra ut på forhåndsvisningen.
3630
Quote from: \"Marit\"
Quote from: \"Svein~B\"Jeg var jo så full den kvelden forumet kræsja...  ;-)

Kan det være forklaringen på forumkræsjet tro.... zxcqqqaaaaaaaa  zqr2eeeeeeff

Det lurte jeg også på.   ztweeeeeeeee  ;-)
3631
Quote from: \"Marit\"
Quote from: \"Svein~B\"Nei, jeg husker ikke,  ztweeeeeeeee men heldigvis har Margrethe lovet å minne meg på det. Var det Kroatia tro? ;-)

Jeg var jo så full den kvelden forumet kræsja...  ;-)

Godt du har Margrethe da  zqr2333222222

Ja, for som hun sa, da trenger jeg ikke å høre sangene. Jeg er ikke lei meg for det.  :-)
3632
Quote from: \"Marit\"Det var i denne tr�den jeg var da forumet pakket sammen, h�per ikke det har noe � si.... zwwhhhhaaaxxxx

I morgen er det tredje programmet i Adresse Helsingfors p� NRK2.

Mener � huske at det siste som ble skrevet her var at Svein B hadde lovet Margrethe hvem han skulle stemme p� under finalen 12. mai. Venter i spenning p� hvem det er zqr2eeeeeeff

Nei, jeg husker ikke,  ztweeeeeeeee men heldigvis har Margrethe lovet å minne meg på det. Var det Kroatia tro? ;-)

Jeg var jo så full den kvelden forumet kræsja...  ;-)
3633
Språk / Re: Enkel grammatikk II
30. Apr 07, 11:51:58
Jeg har tidligere fortalt at verb bøyes på tre måter: Modus, tempus og person. Jeg fortsetter med verbets tider, altså tempus.

Grovt sett så er det tre slags tid: Fortid, nåtid og framtid. Vi har snakket om at gresk har to bøyde fortidsformer der vi bare har én. Vi har også snakket om presens som altså grovt sett er nåtid. Nå er det på tide å snakke om futurum som er framtid.

Noen språk har en egen bøyningsform som heter futurum. Det har vi ikke på norsk. Vi har en sammensatt tid som vi kaller futurum.

Futurum på norsk dannes med å bruke presens av et hjelpeverb pluss infinitiv, som altså er en ubøyd form av hovedverbet, for eksempel slik:
\'Per skal komme\'. Her er altså \'komme\' hovedverb og \'skal\' hjelpeverb.

Det er andre måter å si det samme på. Vi kan bruke presens: \'Per kommer\'. Rent bokstavelig, så betyr det at Per kommer akkurat nå, men i praksis så vil konteksten fortelle at vi snakker om et tidspunkt i framtida. Hvis ikke vil vi bruke en adverbial for å fortelle det, for eksempel: \'Per kommer på mandag\'. Hvis det heller er snakk om intensjon enn om et fastslått faktum, så bruker vi en enda mer sammensatt tid: \'Per har tenkt å komme\'. Her er det altså tre verb som sammen forteller om Pers intensjon nå om å befinne seg et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i framtida. På svensk kan man si. \'Pär tänker komma\' og det har samme betydning, men denne konstruksjonen er ugrammatisk på norsk.

Forskjellige språk har forskjellige tider og forskjellig bruk av dem. Noen språk har flere slags futurum, for eksempel både en enkel form og en sammensatt form og det er betydningsforskjell etter som du bruker den ene eller den andre.

På gresk dannes den mest alminnelige futurumformen ved å kombinere partikkelen θα (tha) med presens konjunktiv av hovedverbet, for eksempel slik: θα δοκιμάσω (tha dhåkimaså) - jeg skal prøve.

Ifølge Ninette, så finnes det en futurumform til på gresk. Har du lyst til å fortelle oss om den, Ninette?  :-)
3634
Nei, selv om det så bra ut på forhåndsvisningen, så ble det likevel feil når jeg postet det. Det som var en ipsilon med aksent over, er nå blitt til to spørsmålstegn. Kan du få gjort noe med dette, Ole?
3635
Jeg tror det er flere problemer:

Hvis du ser på de innleggene jeg har i tråden \"Enkel grammatikk\", så er det en del steder der der det i stedet for de greske bokstavene som skal stå der, står bare to spørsmålstegn. Jeg har prøvd å rette det, men det skjer det samme på nytt. Det skjer også det samme når jeg prøver å lime inn teksten som Xristina har sendt meg.

Jeg lurer på om det har noe med den endringen du har gjort med æ, ø og å, for vi bruker ø-tasten for å sette inn aksent når vi skriver greske bokstaver. De tilfellene jeg ser er når trykket skal være på en Ï... (ipsilon). Jeg prøver her: Ï?. På forhåndsvisningen nå ser det ut som det går bra med nye innlegg, men det blir altså feil med de gamle, både sånn som de står nå, det blir feil når jeg prøver å endre og det blir feil når jeg prøver å lime inn tekst.
3636
Språk / Re: Enkel grammatikk.
30. Apr 07, 10:56:23
Så starter jeg med å legge inn på nytt innlegg som ble borte da forumet kræsjet:

Vi hopper tilbake til substantiv. Som jeg sa tidligere, så kalles substantiv også for navnord. De er navn på personer, dyr, ting og fenomener. De fungerer mest typisk som subjekter og objekter i setninger, alene eller sammen med andre ord. De beskriver altså den som gjør noe eller som det skjer noe med.

Norsk og gresk har det til felles at substantiver har kjønn. Det er ikke alle språk som har det, engelsk for eksempel har det ikke. Noen språk har bare to kjønn. Normert norsk og gresk har tre; hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Når man lærer gloser er det lurt å skrive den bestemte artikkelen i entall, nominativ, altså grunnformen, foran substantivet, slik at hver gang man repeterer, så blir man også minnet på hvilket kjønn ordet har, for eksempel slik:

η μπίÏ?α (i bira) - øl

Jeg har blitt spurt av briter jeg har møtt i Hellas: \"How can you say that beer is feminine?\" De har problemer med å skjønne det med kjønn siden de ikke har det i sitt språk. Jeg svarer at det er ikke tingen som har kjønn, det er ordet. Det med kjønn er en del av systemet i språket. På norsk er øl hankjønn, det heter en øl, ikke ei øl eller et øl. På gresk er det altså hunkjønn. På tysk er det intetkjønn, das Bier.

I ordbøker vil det som regel ikke stå artikkel foran substantivet, i stedet står det som regel en bokstav bak: m, f eller n:

m for maskulinum, hankjønn
f for femininum, hunkjønn
n for neutrum, intetkjønn