Steder jeg har vært, -drømmer om nye turer.

[Diddi]

Jeg for min del hadde min første tur til Hellas i fjor. Har lenge hatt lyst til en slik loffetur,men min andre halvdel har vært veldig skeptisk.I ungdommen var vi på Interrail,noe som i ettertid har stått for meg som den mest fantastiske ferien vi har hatt.
Nå i vinter er det han som har vært mest ivrig å planlegge neste tur. Vi har fått satt av to uker helt i slutten av mai og videre ut i juni.
Er nok kontrasten fra all inclusive,og andre hotellferier vi har hatt som frister til gjentagelse. I vinter var vi to uker i Egypt,kun for å få sol og varme i en vond kropp. Ok det,men veldig likt andre ferier.
Tilbake til Hellasturen,så følte vi STOR frihet til å flytte rundt, og legge opp dagen selv. Masse hyggelige Grekere og andre turister,strender helt fri fra skyskrapere og solsenger. Ofte var vi helt alene på stranden siden vi var der siste uke i mai og første i juni:)
Det å leie bil og kjøre rundt på stille fjellveier var også en stor opplevelse. Ingen motorveier med fartsbøller, eller kø!
Vi opplevde masse harmoni og mye sjarm ute på de små øyene. Var også overrasket over prisnivået. Mange vil ha det til at Hellas er så dyrt,men det opplevde ikke vi.
Tilbake i Athen var vi også veldig stolte at vi faktisk hadde klart dette her! Avsluttet turen med å besøke Akopolis mm. Veldig stort:).....selv om vi nok er altfor lite interissert i den slags.
Nå er det bare å følge med på forumet, og bestemme seg for årets tur. Vi har valgt å se hva som finnes av ledige flybilletter ganske nærme reisedatoen. Så blir spennende å se hvor vi havner. Virker jo veldig flott over alt,så blir vel ikke noe problem:)

[Ninette]

Kaka, du minte meg i går på historien bak den forrige avataren min. Bildet var av en dame som som var ute og gikk tur med geitene sine. Samtalen med henne, og det at hun ble fotografert, bidro til at vi ble invitert inn i mange hus i denne lille landsbyen.

Bildet er ikke av noe særlig kvalitet, men det vekker til live gode minner.

[kaka]

Det er nesten utrolig at dere hadde første Hellasturen i fjor, frudiddi!! (Har fått med det var første øyloffing, men har likevel trodd trodde dere var kjent nedover)

Når jeg leser din begeistrete beretning om fjorårets erfaring, må jeg jo si at det høres veldig morsomt ut, - og helt annerledes enn slik jeg beskrev min reiseform.
Denne her høres jo herlig ut: Vi har valgt å se hva som finnes av ledige flybilletter ganske nærme reisedatoen. Så blir spennende å se hvor vi havner. Virker jo veldig flott over alt,så blir vel ikke noe problem:) [/i]  
Jeg må nok jobbe mer med å slippe tak i trygghetslina, og tøre å ikke ha sjekket alt om bosted før jeg drar  :home:

Ninette: Så koselig at du fant fram det bildet igjen! Jeg synes det er så fint, og en ekstrabonus med historien om gode møter som følge av fotograferingen.

[filhellener]

Veldig koselig tråd, kaka, og dere andre som har skrevet innlegg her  :iconbiggrin:

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på mitt forhold til Hellas og hvorfor jeg velger akkurat de reisemålene jeg gjør :-)

Etter så mange Hellasferier som vi har vært så heldige å få oppleve, og så mange og forskjellige steder, byer og øyer vi har besøkt, er min erfaring at det har mye med meg selv å gjøre hvordan jeg har det  :icon_smile:

- at man finner det man leter etter ( nesten) uansett hvor man er :-)

Å være i Hellas er balsam for sjelen, \"det gode liv \" for meg, jeg føler meg i balanse, \" i takt med meg selv\"- HEL - og nyter tilværelsen og alle de små og store opplevelser herlige mennesker/omgivelsene gir meg , og
f ø l e r sterkere enn ellers at jeg LEVER  :love9:

Jeg synes Knut Faldbakken\'s definisjon av å \"kope\" beskriver mye av Hellasfølelsen min : SITAT:

\"Koping\" er en spesiell sinnsstemning.
Du er åpen og avslappet, og observant på en gang.
Det å kunne la inntrykkene gå igjennom deg og skape avtrykk i sinnet
uten konflikter og fordommer, d e t  er å \"kope\".
På den riktige måten. Slik ser du langt, både utover og innover\"

[kaka]

Herlig, Filhellener! Den definisjonen kan jeg kjenne meg igjen i, når jeg liksom har \"kommet på plass\".
Fint å lese hvordan du opplever å være i Hellas også!

 \"Etter så mange Hellasferier som vi har vært så heldige å få oppleve, og så mange og forskjellige steder, byer og øyer vi har besøkt, er min erfaring at det har mye med meg selv å gjøre hvordan jeg har det  

- at man finner det man leter etter ( nesten) uansett hvor man er \"

Det handle nok i stor grad om å ha et åpent sinn, ja, slik det virker som du har  :cheese:

Selv har jeg erfart at jeg kan bruke litt tid før jeg finner ut hvor godt jeg egentlig liker meg. Må slutte med det, og bare nyte fra første stund  :flower:

[Diddi]

Det er nesten utrolig at dere hadde første Hellasturen i fjor, frudiddi!! (Har fått med det var første øyloffing, men har likevel trodd trodde dere var kjent nedover)

Når jeg leser din begeistrete beretning om fjorårets erfaring, må jeg jo si at det høres veldig morsomt ut, - og helt annerledes enn slik jeg beskrev min reiseform.
Denne her høres jo herlig ut: Vi har valgt å se hva som finnes av ledige flybilletter ganske nærme reisedatoen. Så blir spennende å se hvor vi havner. Virker jo veldig flott over alt,så blir vel ikke noe problem:) [/i]  
Jeg må nok jobbe mer med å slippe tak i trygghetslina, og tøre å ikke ha sjekket alt om bosted før jeg drar  :home:
[/i]

He,he....ja,følte meg nok litt utrygg før fjorårets reise,men nå er vi tøffere!!
I år senker vi skuldrene og tar det mer som det kommer,tenker jeg nå men.... , vi får se når turen kommer:))

På en måte er jeg litt både heldig og uheldig,siden mitt reisefølge  mest tusler etter som en logrene hund!! Ikke snakk om å lese seg opp føre turen der nei  :alright:

[kaka]

...Blir ihvertfall mindre konflikter av slikt, kanskje?
Hvor mange ha ikke vært i situasjoner der interessene for dagens gjøremål går i sprikende retninger, - og man i tillegg forsøker å dekke det hele til med:
\"Hva har du lyst til/hvor har du lyst til å spise?\"  
\"Nei, - samme for meg. Du da?\"
\" Kan ikke du bestemme idag da?\"
\"ja, hva med Dreamgarden?\"  
 \"Har du sett Strandfelix, det virker jo kjempekos der. \" Osv...
Og så ender kanskje begge opp med å være bare sånn passe fornøyd, - kanskje mest fordi den andre ikke skjønte hva jeg eegentlig ville?

Eller er dette ukjent for alle andre ( selv har jeg vel opplevd noe i den retning både i parforhold og mellom venninner) :roll:
Men, jeg er for at man skal være (ærlig) etterspørende etter andres ønsker.

[kaka]

Jeg tenkte å fortsette litt med glimt fra steder jeg har vært.
Tråden blir en slags blanding av \"mimrebilder\" som Ole etterlyste for en stund siden,- og refleksjoner rundt hva vi tiltrekkes av / eller ikke, - i Hellas.

Da vi var i Parga, i -92, tok vi flere dagsturer. En av turene gikk til Korfu.
Det var en tur som gjorde inntrykk. Jeg ble veldig betatt av byen, med sine koselige smug. En omvisning i en kirke, med en entusiatsik gresk guide, var stort å være med på.
Turen opp til Akilles palasset gjorde også inntrykk. Det var der jeg første gang erfarte at greske bussjåfører klarer å snirkle seg frem med bare centimers passasje.
I mange år så jeg på reiser til Korfu, for dit ville jeg tilbake! Men det har ikke blitt noe av (ennå) Mange av reiseselskapenes plasser virke litt for turistifiserte for hva jeg liker (men, jeg har jo etterhvert skjønt at det finnes andre muligheter  :cheese: )
Desverre har jeg lite bilder fra denne turen, men et par fra turen inne i byen, har jeg ihvertfall (hvor ble det av bildene fra kirken, tro?)

[Tjorven]

Jeg blir gjerne med å mimre om gamle reisemål, og å drømme om nye, kaka   :love4:  Ei perfekt årstid for slike sysler nå  
Men hvorfor og hvordan jeg velger som jeg gjør??? Tja, si det.... Jeg får prøve å fabulere litt her.

En rastløs Tvillingsjel finner vel kanskje aldri noen fasit (og det er ikke noe mål heller) men etter en god del reiser både sammen med andre og alene, er det første som slår meg: jeg foretrekker små steder/øyer. Gjerne litt bortgjemte. Og litt utafor allfarvei.
Sånn ideelt sett kunne jeg også ha tenkt meg å flagra rett fra Trondheim direkte til bestemmelsesstedet, kun noen timers flytur, liksom   :angel8:  (Hm, tanken er både ulogisk og fornuftsstridig, men her drømmer vi, ikke sant?)

Vel, slik blir det aldri. Hver gang ender jeg opp med en masse pikkpakk i kofferten, hiver meg ofte uti lange båtturer+ buss eller taxi, og gjerne en overnatting på veien til eller fra   :fucyc:  Jeg liker jo ikke lange båtturere heller, egentlig. Så hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Det må jo være noe riv ruskende galt med meg   :dontknow:  Dette er ikke snakk om øyloffing engang, og det er kun jeg selv som bestemmer!!!

Akk ja. Så er man endelig på plass, og \"belønninga\" venter (som oftest, iallfall)
For når drømmeriene er over og jeg har bestemt meg for hvor jeg vil dra, da er det ingen vei tilbake!  Jeg er allerede avstandsforelska, etter å ha saumfart reisemålet, samt eventuelle bosteder på nett  

På denne måten har jeg funnet bl.a Fourni og Antiparos, to små, vidt forskjellige øyer, men som begge har etterlatt seg sterke følelser i hjertet mitt   :love7:
Men hvorfor?  Det har noe med dette udefinerbare, som andre også nevner. Bilder kan fortelle mye, men blir likevel fattige når man vil beskrive følelsen man får for et sted. Eller sinnsstemninga man hensettes i, den magien som oppstår når alt på en måte faller på plass, og man kjenner at man virkelig lever, med alle sanser åpne.

Jeg finner det i møter med andre, en god samtale, et blikk, et smil, eller i stillheten og egen ro, naturopplevelser, små gode øyeblikk, det uventede, det gjenkjennende, det lattervekkende eller triste, nye bekjentskaper, avskjeder, katter som smyger seg langs leggen eller besøker balkongen...
Åhh, det er så mye, men for å konkludere, dukker ett ord opp: LYKKE.

Kanskje har jeg fabulert meg helt ute på viddene her, men det satte iallfall igang Hellaslengselen. Og det gjorde godt   :love1:

[kaka]

Det var ihvertfall forfriskende å følge deg \"ut på viddene\", Tjorven.  :cheese:

 \" ..hiver meg ofte uti lange båtturer+ buss eller taxi, og gjerne en overnatting på veien til eller fra  Jeg liker jo ikke lange båtturere heller, egentlig. Så hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Det må jo være noe riv ruskende galt med meg  Dette er ikke snakk om øyloffing engang, og det er kun jeg selv som bestemmer!!!

Akk ja. Så er man endelig på plass, og \"belønninga\" venter (som oftest, iallfall)
For når drømmeriene er over og jeg har bestemt meg for hvor jeg vil dra, da er det ingen vei tilbake! Jeg er allerede avstandsforelska, etter å ha saumfart reisemålet, samt eventuelle bosteder på nett \"

Herlig beskrivelse!

Det med å lese/eller ikke lese om reisemålet på forhånd, var jo frudiddi inne på også. Noen vil lese mest mulig før turen. Andre ønsker ikke å lese noe, for å kunne møte reisemålet \"blank\" og ta det som møter dem. (Selv har jeg tenkt at muligheten for å gå glipp av noe jeg gjerne ville opplevd da er større, men...)
Jeg liker nok, som deg, Tjorven, å sjekke ut både reisemål og gjerne bosted. Men jeg må åpent erkjenne at det ikke er historie jeg leser meg mest opp på. Heller om  naturen, om det finnes landsbyer i gangavstand osv.

[kaka]

Min tredje Hellastur gikk til Skopelos. Det var en øy jeg likte!
Det var veldig koselig å rusle i byen på kveldstid og titte i de mange butikkene. Jeg hadde ikke gått lei av det da, og her var det jo så mange spennede butikker (de fine bildene av instrumenter vi kjøpte har jeg fortsatt på veggen.)

Over alt møtte vi kattene, selv under sengene våre  :cat:  og rundt i byen hang det plakater om å ta vare på Skopeloskattene. De på bostedet var aldeles skjønne (selv om de førte til hovne, rennede øyne hos reisefølget)

Avstanden til strendene var jo ganske stor på Skopelos, så vi kom oss rundt det meste av øya på en liten motorsykkel. Jeg som hadde vært ganske stiv og redd bakpå slike kjøretøyer tidligere, klarte å slappe av og nyte denne måten å oppdage øya på.  
Jeg oppdaget også etterhvert at det var masse spennende bakgater i denne nydelige byen og en flott beliggende kirke, ut mot sjøen (Jeg fikk utforsket dette mye mer da jeg kom tilbake senere)

Skopelos var absolutt en øy som var lett å bli glad i  :flower:  Men for å få fullt utbytte av en tur her, må man disponere et kjøretøy, og det gjør jo ikke jeg alene. Men det var lett å svare ja til å reise dit igjen sammen med sønn og svigerdatter i fjor. Det ble en fantastisk uke!  :cheese:  (og jeg har jo lagt ut et utall av bilder fra den turen )

Men her kommer noen små glimt fra første tur dit i -95. Da vi skulle hjem, ble det lang ventetid ved havna, og sjøen sto skikkelig på. Vi satt på rullesteinene og lot oss fascinere av skuet.

[kaka]

Min neste tur gikk til Poros, i -98. Jeg hadde lest om denne øya (egentlig to øyer, vel) i Small Worlds brosjyre, flere år. Beskrivelsen tiltalte meg, det virket som et fint og intimt, lite sted, og sønnen syntes også øya virket sjarmerende. Så, da ble han med meg dit.
Men, vi ble begge ganske skuffet. Jeg kan ikke forklare hva det var som gjorde at vi ikke falt for dette stedet. Øya hadde jo sin lille by, med bygninger vakkert i amfi.
Ved havna lå det masse båter, og det var tydelig en havn for store feriebåter (kanskje de var for store og fine).
Været var upåklagelig. Det var mulig å bade litt nedenfor bostedet, om ikke den mest tiltalende stranda. Vi leide motorsykkel  og kom oss greit til en bedre strand der vi slappet av og hadde det bra.

Når det gjaldt kjøretøy, så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lære meg å kjøre selv. Det  ga jeg fort opp. Da jeg skjønte at jeg måte løfte begge bena fra bakken samtidig, og bruke hendene for å regulere motoren, mistet jeg motet.  :pale: Jeg kjørte vel ca. 100 meter, - og det var det. Men jeg har ihverfall kjørt alene de metrene.  :thumbright:

Jeg liker å kunne gå litt rundt, både for å gå, og for å se meg omkring. Men det var liksom ikke så mye å traske rundt på der nede. (Kanskje var det mye jeg ikke fikk med meg, fordi jeg søkte innover mot byen og rundt den bittelille øya) Men jeg fant noen fargerike små båter som lå fortøyd ved kanalen mellom øyene , - og det var vel det jeg likte best av det jeg så på øya.
Det var jo fint å gå opp og ned trappene mellom bygningen i byen, men likevel, det var noe som manglet, - en sjarm vi liksom ikke fant.  :|

Jeg vet at andre har opplevd Poros mye mer positivt enn meg, og det er hyggelig.  :cheese:

Poros ligger så nær fastlandet på Peloponnes, at man nesten kunne svømme over. Det prøvde vi ikke.
Men på båttuern til og fra, kjørte vi langs fastlandet, forbi ubebygde koller som gikk  ganske bratt ned mot sjøen. Jeg husker  at jeg tenkte noe i retning av at \"Peloponnes virker ganske ugjestmildt, dit har jeg ikke lyst å dra\". Der har jeg virkelig forandret mening! Jeg er takknemlig og glad for at jeg ikke holdt fast på den negative tanken. Peloponnes er jo en fantastisk del av Hellas!