Logg inn med Facebook eller Google!

Tre uker og tre dager... 10

Started by Anders, 25. Jan 09, 16:18:24

Previous topic - Next topic

Anders

En av de store fordelene med ferie er vel at man stort sett kan glemme vekkerklokken? Jeg har i tidligere skriblerier antydet at jeg har en lei tendens til å våkne grytidlig uanpokkerensett"¦ det vil si, når jeg er på ferie og der ikke er noen vekkerklokke der. For hjemme forsover jeg meg stadig vekk"¦

Onsdagen våknet jeg til en litt uvirkelig vekkerklokke. Av alle ting her i verden så var det Mark Knopfler og hans "Done With Bonaparte" som brakte meg opp til overflaten. Ikke misforstå, det er en skikkelig trivelig låt, men klokken kvart på sju om morgenen kan man stå over"¦
Noen leverte noe til noen. Bakeren som trengte mer mel, kanskje? Okay det. Livet må jo gå sin gang, ikke sant? Men bilstereo på full guffe så tidlig? Og åpen bildør mens man gjør sine ærend? Naaaw"¦ i noen sekunder lyste jeg min gamle helt i bann (og jeg skal vel ikke underslå at den hensynsløse sjåfør var med i besvergelsene også!)

XXXXXXXXX

Men slike årle feriemorgener har også sin egen unike verdi. Man gjennomfører sitt eget oppstandelses-rituale i trygg visshet om at man har tid. Denne forunderlige dimensjonen som styrer alt og alle, og som man vanligvis har så altfor lite av. Jeg leste en gang at det finnes afrikanske dialekter som ikke har noen ord for hastverk"¦ eller travelhet"¦ eller at ting må gjøres . Eller før. Eller innen. Kanskje har de ikke engang noen ord for at ting gjøres i det hele tatt?

Hvor godt er det ikke å sitte med morgenkaffen og vite at man ikke gjøre noe som helst? For de fleste arbeidende mennesker her i verden er jo det ren luksus (bortsett fra at akkurat den kombinasjonen forutsetter at man liker morgenkaffe :-) ). Så jeg benket meg på verandaen og følte meg som en Krøsus. Jeg var rik! Rik på tid"¦ min egen tid"¦ jeg hadde i bøtter og spann av timer og minutter som jeg kunne bruke akkurat som jeg selv ville. Can't Buy Me Love, observerte Beatles ganske så korrekt, men tid kan kjøpes. Er det ikke det vi alle gjør? I noen minutter reflekterte jeg over det året jeg hadde brukt på å legge meg opp den formuen jeg nå følte at jeg hadde.

Du fortjener det, tenkte jeg. Hvor mange kilometer har du gått"¦ hvor mange mil har du kjørt"¦ hvor mange løft har du gjort og hvor mange vondord har du tålt? Kulde. Væte. Netter. Ting andre ikke vil se bilder av en gang. Morgener så sure at militærsokker etter tremilsmarsjen blir som duftende hager i sammenligning. Dager uten mening. Innsats uten bevislig effekt. Mennesker så kravstore at de antagelig vil krangle med St.Peter over utsikten"¦

Jepp. Du fortjener det virkelig. Jeg"¦ og du som leser dette. Alle andre også. Vi fortjener alle den følelsen jeg hadde der på den verandaen i Katapola, Amorgós. Følelsen av å eie tiden. Litt av den, iallfall. For den følelsen kan kjøpes - med egen innsats - og enten du nå har millioner i banken eller lever fra hånd til munn, så vil den viten gjøre deg - meg - oss til bedre mennesker. Man kan ikke røve til seg tiden, eller få den i dåpsgave, for da vil der alltid være noe eller noen som påpeker feilen i det"¦ du må yte for å nyte, og bare slik får du gleden av å glemme tiden, og anledning til å sitte i freden og roen og se verden gå sin gang. Uten å føle at der er noe du gjøre"¦

XXXXXXXXX

Morgenen var blågrå. Lenge til solen kikket over fjellene"¦ skyer nok til at den kanskje ikke viste seg i det hele tatt? Men vindstille. Jippiiiiii"¦ for første gang siden Antiparos! Jeg måtte stramme meg selv opp litt"¦ var jo bare fem dager siden. Hehe"¦ du må vakna, du ligg og mig!... skjerpings her nå, ikke tro at verden eksisterer bare for deg. Hva er vel fem dager i den store sammenhengen? Og hva har du ikke opplevd i løpet av de fem dagene? Litt ydmykhet og takknemlighet gjør seg, vet du"¦

Frøken Due holdt meg med selskap. Jeg skal jo ikke garantere at frøken Due var den samme frøken Due hele tiden, men hun oppførte seg likt. Satt stadig vekk på stolpetoppen like ved og kurret og koo-et på nøyaktig samme vis. Lysere i stemmen og smalere over hoftene enn de hjemlige skogsduer, men det var nå kjekt å ha henne der likevel. Dessuten lærte hun meg at det kan være en fordel å gå i stor bue rundt lysstolper"¦

Lengre oppi dalen våknet hanene til liv. Jeg tenkte at det var okay å være så nær sjøen at måkene var i flertall. Og jaggu hørte jeg sauer også! God gammel bræ-hæ-hæh-king lød fra baksiden ett eller annet sted. Definitivt ikke noen tynn geite-meeeping, det der!

Skopelitisen var borte. Den hadde vært ganske så stor og tilstedeværende kvelden før, der den la til nærmest oppi matfatet. Vi hadde spist en aldeles praktfull middag under et blomstertak- en diger Moussaka som smaksmessig havnet på TopTen-listen, og en kylling-Souvlaki med tre velfyllte spyd (og alt med et lass av ris og tomater og agurk og oliven og løk og meloner og smør og brød og vann etc etc"¦ puh!)- og hadde fått god anledning til å studere hva denne rutebussen betyr for disse øyene. Litt sånn som i "gamle dager" hjemme"¦

Katapola våknet. Et rørende skue. Jeg skal innrømme at jeg er lettrørt"¦ har tårekanaler som kan åpne seg for det minste. Men likevel var det noe spesielt ved dette synet"¦ det var så hjemlig, liksom? Enken i sort som vasket bordene etter alle pizza-spiserne"¦ de to søvnige karene på "Ting&Tang-båten" (som vi her hjemme for ikke så altfor mange år siden ville kalt "splinte-følge")"¦ frukthandleren som fikk et lastebillass med uønskede meloner å avvise"¦ en ungdommelig, nedlesset gjeng back-packere som oppdaget at Skopelitisen slett ikke ventet på at de skulle dukke opp"¦ lyder og stemmer drev opp mot meg, og der var tyskere og svensker, og amerikanere og franskmenn, men først og fremst grekere"¦ Ella!Ella!
 

Ååå"¦ hvilken morgen du ga meg, Amorgos. Du var som en elskovsmettet kvinne der du langsomt og selvsikkert strakte dine lange lemmer og smilte mot meg. Overveldende var du"¦ og jeg skulle så gjerne blitt bedre kjent med deg. Sett hele deg. Opplevd hele deg. Delt min binge av tid med deg.
Nå ble det ikke slik, men jeg vet at du er der. We'll Meet Again"¦ en eller annen solskinnsdag.

Siste innlegg i forumet

Re: Vårtur - 2018 - Kardamili
by vandrer | Today at 13:50:36
Nå bruker jeg denne tråden din som oppvarming fo...
Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...