Tre uker og tre dager... 15

[Anders]

Fergeturen inn fra Naxos ble en langdryg affære. Iallfall opplevde jeg den slik. Etter stoppet på Paros og "smutthullet" mellom Serifos og Kythnos ble den Saroniske Gulf en eneste lang tålmodighetsprøve. Fergen var stappfull, og ørlite bråkete. Mest grekere, men også mange turister. Været var i bedring etter lørdagens regn, der var solskinn og rimelig flatt hav, og jeg fikk rikelig anledning til å fordøye de tre siste ukene.

Nå gjenstod bare Athen. Så skulle vi hjem igjen. "Striskjorte og havrelefse", tenkte jeg litt mismodig. Jeg var egentlig ikke klar. Egentlig hadde jeg så vidt begynt å få Kykladene inn under huden"¦ tempoet og tonen og tilværelsen. Helsike heller"¦ jeg kunne godt tenkt meg både en og to og tre uker til!

Men sånn er livet. Jeg var ikke klar for regnværet dagen før heller. Det minnet for mye om et høstlig Norge :-(
Lørdagskvelden åpnet alle himmelens sluser seg, så noen hyggelig avslutningsaften med god mat og langsomme sekunder på en lun, koselig Naxos-taverna var helt ute av bildet. Det ble til å liste seg bort på Mama's og bestille noe take-away-chicken-greier"¦ for så å vasse opp kirkebakken for en øl og et adjø hos Kostas mens maten ble beredt.

Og "vassing" ble det virkelig. Regnet pøste ned, og hele bakken var som en elv. Jeg har til dels sett små indikasjoner ved tidligere besøk, og har hørt historier om hvor ille det virkelig kan være, men det var det verste jeg har opplevd. Tankene spant rundt hva det var jeg egentlig vasset i"¦ vannet tøt jo opp fra alle kummelokk"¦ bra vi har lagt oss til en vane med å spyle litt av føtter og fottøy før vi gjør for mye av oss på rommet igjen!

XXXXXXXXX

Mama's, ja"¦ en historie for seg. Midtukes holdt jeg et lite bursdagsparty der på fellesterrassen, med våre svenske og italienske Naxos-venner som gjester. Jeg bestilte take-away fra Mama's"¦ forklarte sammenheng og bakgrunn, og var usikker på om vi ble seks eller ti mennesker"¦ ga kokken frie hender, "but NO fish!".
Big Guy vartet opp med et aldeles vanvittig måltid! Jeg måtte ha Uffe med meg for å bære"¦ der var mat nok til hundre!

Der var alt fra pølser og tzatziki til chicken-sandwich og gresk salat. Potet-salat også, om enn smakende litt uvant. Grillspyd, svinestek og kyllingvinger. Brød og smør og kryddersauser. Egg i ulike tilberedninger. En slags Keftedes. Oster av tvilsom opprinnelse. Røkt mat. Kokt mat. Stekt mat. Rå mat. Vi åpnet eske etter eske og ble helt satt ut. Der var ris og pommes frites og bakte poteter. Kaker, kjeks og fersk frukt! Der var en Sareptas Krukke. Vi spiste til vi alle snakket Esperanto, og den kvelden står for meg som noe av det mest fantastiske jeg har opplevd noen gang. Vel var det sjokkerende dyrt, men i ettertid"¦ verdt hver eneste Euro!

Og da ungdommene Clara og Vittorio kom hjem utpå natten var vi gamlingene i slikt slag at de ble sittende og dele både mat og historier og latter med oss. Alle andre gjester fra alle tidligere bursdags-selskaper får ha meg tilgitt"¦ den kvelden der på Sophias terrasse overgår alt.
Åtte mennesker ble som til ett vesen. Vi lo, og vi spiste, og vi spiste litt mer. Verden stoppet borti trappen"¦ vi satt der i den varme, myggfrie natten, og intet av språk eller tanker eller holdninger var noe problem"¦ en Lykkens Pamfilius er jeg som har slikt på min CV"¦

Og det var ikke fritt for at jeg ble litt blank i blikket og tykk i stemmen da Lori kom med sin gave"¦ et innrammet foto av undertegnede og reisefølge, i avslappet, lykkelig positur på Sophias tak"¦ så betegnende for oss to. Vel det nærmeste vi noen gang kommer et brudebilde :-)