Jeg er ikke sikker på hvor mange ganger jeg har vært på Mani etterhvert, men med gjerne et par ganger årlig siden 2002 blir det litt
(- og noen tusen bilder, - veldig mange lagt inn her)
Det er naturen og turmulighetene som drar meg, og jeg har trasket heia opp og ned og nytt det.
Det å komme med bussen og se kysten åpenbare seg, er en fryd. På veien ned kjører vi forbi Prosilio.
Den store gyldne kirken i front er det jeg har sett, men jeg har alltid hatt lyst til å se mer av byen
I høst (2014) kom jeg meg endelig dit. Opp med morgenbussen, - og inn i byen. Det var en sjarmerende landsby, slik de gjerne er i området.
Vi ruslet rundt og tok inn inntrykk.
Jeg tror veien gjennom, - og ut av byen fører til Tseria, og jeg hadde veldig lyst til å se om vi kunne komme oss det.
Det ville nok blitt en ganske lang tur, men det var fint å se landskapet utover og oppover.
Quote from: kaka on 17. Feb 15, 10:38:18
Jeg tror veien gjennom, - og ut av byen fører til Tseria, og jeg hadde veldig lyst til å se om vi kunne komme oss det.
Det ville nok blitt en ganske lang tur, men det var fint å se landskapet utover og oppover.
????????
- om det går an, Ole, så slett disse to feil innleggene mine ???
Quote from: filhellener on 17. Feb 15, 11:11:14
Quote from: kaka on 17. Feb 15, 10:38:18
Jeg tror veien gjennom, - og ut av byen fører til Tseria, og jeg hadde veldig lyst til å se om vi kunne komme oss det.
Det ville nok blitt en ganske lang tur, men det var fint å se landskapet utover og oppover.
Ja,bilveien til Tseria går gjennom Prosilio, kaka :)
Det er ikke så langt, med bil, noen få km, men det er ganske bratt!
Vi hadde en liten leiebil, da vi kom fram til Tseria, k o k t e bilen, det har jeg ikke opplevd siden jeg kjørte med far på - 50 tallet.
At leiebilen våre kokte skyldtes nok en kombinasjon av (for) svak motor, stigning og l a v fart :-[ - vi måtte jo beundre omgivelsene/utsikten :)
Fint å være med deg på "nye" veier ^-^
Det stemmer at veien gjennom Prosilio går til Tseria. Det er litt over 5 km langs veien opp til Tseria som ligger på ca. 600 moh.
Skal du gå til Tseria er dette mulig både fra Sotirosklosteret og fra landsbyen Kalives.
Jeg syklet fra Kardamili og til Tseria i mai 2014 og det var god trening. Godt at jeg kunne etterfylle vannflaskene i vannposten i Prosilio.
Det er god utsikt fra Tseria. Du ser helt ned til Kardamili og ned til Exochori på andre siden av ravinen.
Nå fikk jeg enda mer lyst til å prøve å komme dit til fots en gang, filhellener. Kanskje det blir jeg som koker da, men... "noen få kilometer"..
(Lett å glemme at noen få kilometer fort kjennes mye tyngre enn hjemme i slett terreng :) )
Quote from: Sveinung on 17. Feb 15, 11:31:32
Det stemmer at veien gjennom Prosilio går til Tseria. Det er litt over 5 km langs veien opp til Tseria som ligger på ca. 600 moh.
Skal du gå til Tseria er dette mulig både fra Sotirosklosteret og fra landsbyen Kalives.
Jeg syklet fra Kardamili og til Tseria i mai 2014 og det var god trening. Godt at jeg kunne etterfylle vannflaskene i vannposten i Prosilio.
Det er god utsikt fra Tseria. Du ser helt ned til Kardamili og ned til Exochori på andre siden av ravinen.
Takk for enda mer info, Sveinung. Noen sykkeltur blir det nok ikke på meg. Ikke vanskelig å tro på at det var god trening!
Jeg har jo sittet mange ganger oppe i Exo chori og sett til Tseria og Pedino og tenkt jeg må komme meg dit :)
:D SUKK! Tror det dekker alt! Lenge siden vi har gått rundt i Prosilio! Kanskje om 4 - 5 uker? !!!!!!! 8) Vakkert, kaka
Quote from: kaka on 17. Feb 15, 11:34:48
Nå fikk jeg enda mer lyst til å prøve å komme dit til fots en gang, filhellener. Kanskje det blir jeg som koker da, men... "noen få kilometer"..
(Lett å glemme at noen få kilometer fort kjennes mye tyngre enn hjemme i slett terreng :) )
Første gangen jeg gikk til Tseria tok jeg morgenbussen mot Kalamata og hoppet av i krysset ved Kalives. Derfra litt innover veien (retning ravien) og så står det et skilt mot venstre (reting Tseria/fjellene), husker ikke om det er merket med navn eller fargekoder. På det viset slipper man unna to stigninger om man går over Agia Sofia/ravinene eller en stigning langs vei (uaktuelt for min del, vei er kjeeedelig). Greit å finne stien så vidt jeg husker, men første gang ganske overgrodd enkelte plasser. Man passerer også gjennom noen koselige landsbyer på veien. Fin tur!
Takk for enda mer info, Therese. Jeg har gått til Kalives èn gang, fra ravinen, for mange år siden. Jeg var ikke klar over muligheten for å gå videre den gangen.
Jeg lurer på om det var for den ruten du beskriver, som Hugo A la ut bilder mer merking, ifjor. Han har jo gjort en formidabel jobb med merkingen i området.
Veldig trivelig med alle kommentarene om turmuligheter/løyper i området, - og lengtende sukk :)
Selv om jeg gjerne skulle gått lengre i retning Tseria, snudde vi og gikk tilbake inn i Prosilio.
Det var riktig trivelig å gå rundt der å se, både inni trange trappesmug, og på den flotte utsikten.
Jeg fortsetter med noen glimt fra Prosilio, mens vi ruslet rundt, både innimellom og med utsikt
Det er ikke bare her de utnytter steinen med så varm farge, - men noen steder har de fått mye (stein) ut av det :)
Det er jo noen nordmenn som holder hus der oppe, så jeg lurte på hvor det kunne være?
Vi hadde sett noe som kunne minne om en kafenion, da vi kom inn i byen, og ville gjerne ha oss litt vått og tørt.
Det viste seg å være vanskelig, men en is og litt drikke ble det.
Det var uansett, fint å sitte ned utenfor butikken
etterhvert fikk vi selskap av noen som virket som de ofte møttes der.
En av de kjente jeg godt igjen fra Kardamili- og han var riktig så pratesjuk på denne tiden av døgnet :)
Vi tok farvel med Prosilio, byen som jeg hadde kjørt forbi utallige ganger og tenkt jeg ville besøke.
Kirken var det dominerende synsinntrykket fra bilveien, men besøket inne i byen viste et annet bilde.
Vi var veldig fornøyde med besøket,
- nå sto bare igjen å finne veien i utmarka, ned mot stranden. Det var en helt grei, men litt kjedelig tur.
Ser ikke ut til at jeg gadd å bruke kamera på veien ned, men jeg tok bilder oppover året før, da jeg lurte på muligheten for å gå opp :)
En annen landsby jeg har besøkt noen ganger, er Saidona. Den ligger høyt oppe så det er en relativt drøy tur.
Sist jeg var på vei oppover møtte jeg det som, antagelig, viste seg å være et villsvin, så jeg har vært litt tilbakeholdende med å ta turen alene.
I høst hadde jeg følge, og det eneste vi ble advart mot var de aggressive hundene oppe i lia. Riktignok bundet, men likevel ubehagelig.
Vi tok veien oppover, - først gjennom Proastio, så over den flotte brua, før vi begynte oppstigningen.
Det er fascinerende å se disse små steinkapellene som står rundt i heia.
Like ved dette kapellet så vi merking av tursti mot Exochorio. (Den varianten har jeg ikke prøvd ennå)
De gangene jeg hadde vært i Saidona tidligere, var jeg bare i nedre del, og tok lunsjen ved "gullfiskbassenget".
(Der opplevde jeg til og med slakting av høne mens jeg spiste lunsjen. En spesiell opplevelse :) )
Men, jeg hadde aldri gått oppover i landsbyen. Det gjorde vi denne gangen.
Det var bratt oppover, - og veldig flott å komme ut på baksiden og se utover.
Jeg hadde kjørt forbi her med Nikos taxi, men aldri kommet hit på egne ben.
Som jeg lengter tilbake når jeg leser og ser de flotte bildene dine fra dette fantastiske området... :)
Gleder meg til neste kapittel!
Takk for god-ord, - og for likes :)
Når det lir litt ut på nyåret, blir lengselen stadig sterkere, Athina.
Det er jo så vakkert der nede!
Det var veldig moro å endelig komme seg opp i høyden i Saidona. Landsbyen er jo ikke stor, men denne har også sin sjarm.
- og tenk at det er flere tavernaer langt her oppe, i denne lille og avsidesliggende landsbyen!
Vi gikk forbi et skilt med "Taverna" i et smug på vei oppover i byen. Der ville prøve å få lunsj der etterhvert.
Det luktet godt da vi nærmet oss igjen. Vi gikk inn , - og ut på en fin balkong med flott utsikt
(også til naboen rett over smuget :) , som sto i ivrig samtale med en gjest på tavernaen. Men det ble feil å ta bilde av)
Åh...
Der var vi i september 2003. Så gøy å se igjen!
Slik så det ut den gang, tipper du kjenner deg igjen :):
Så morsomt å se, Athina. Der har du fått med deg naboens terrasse rett over smuget også :) Tipper det har foregått mange samtaler mellom de terrassene.
De hadde skiftet duk siden dere var der, men ellers var det temmelig likt, ja :)
Jeg ser de har fått et "ovnsrør" forbi/over vinduet også, siden sist :)
Dere så kanskje også druer i taket?
Sjarmen inne var av en litt annen karakter :)
Jeg lurer på hvem som hadde valgt ut bildet ved hjørnebordet.
Men, vi satt ute, nøt utsikten og maten og var veldig fornøyde.
Det er kjempeartig å følge dere her, hjørner med slike bilder mener jeg og ha sett i Norge også :)
Du er så flink til å ta bilder Kaka, og får med detaljer og motiver som de fleste av oss liker, og ikke minst gode kommentarer.
Veldig hyggelig sagt, Dag Stålesen. Takk :)
Det var litt dristig å hente opp bilder fra høstturen. Jeg kjenner dragningen nedover til turer i området, hele tiden!
Særlig påtrengende nå når turføret rundt her hjemme er heller labert :(
Men, jeg får holde meg til drømmenes trøst, - og håpe jeg klarer å få til en tur igjen før sommeren :)
Reisefølget mitt i høst hadde sin første tur nedover. Hun ble ikke skuffet! Lysten på flere møter med området ble nok vekket hos henne også.
Jeg måtte jo ta henne med inn i kirken i Likaki klosteret også. Det er jo så fascinerende å se det gamle håndverket der inne, både maleriene og utskjæringene.