Hellasforum.no

Det forrige innlegget handlet om de bestemte artiklene i hankjønn. Her kommer det litt om de ubestemte:

I nominativ heter en kaffe ένας καφές /enas kafes/. Hvis noen peker på koppen din og spør Τι είναι αφτό;  /Ti ine aftå/ - Hva er det? - kan du svare ένας καφές.

Når du skal bestille en kaffe, skal du bruke akkusativ. Da blir det:

Ένα καφέ, παρακαλώ! /ena kafe, parakalå/ eller Έναν καφέ, παρακαλώ!  /enan kafe parakalå/  - En kaffe, er du snill.

Genitiv bruker vi for eksempel hvis det skal opplyses hvem du har gitt noe til:

'Εδωσα έναν καφέ ενός κύριου  /edåsa enan kafe enås kiriο/  - Jeg ga en kaffe til en mann.

Det fins ingen artikler i vokativ.

Jeg har allerede gitt eksempler på hankjønnsartiklene i entall, men jeg tar dem en gang til før jeg fortsetter til hunkjønn, intetkjønn og flertall. Vokativ har ingen artikler, så den trenger vi ikke å tenke på her.

I nominativ entall er artikkelen ο. Det er dette som regnes som grunnformen. Den brukes når nomenfrasen er subjekt i setningen. Eksempel:

Ο Γιάννης είναι γιατρός  /å jannis ine jatråss/  - Giannis er lege

Når det er akkusativ er artikkelen το eller τον. Den siste formen er obligatorisk foran en del bokstaver og bokstavkombinasjoner, men den er aldri forbudt, så er du i tvil, kan du bruke τον. Eksempler:

Το Γιάννη, παρακαλώ!     /tå janni parakalå/    - Kan jeg få snakke med Giannis, er du snill?
Τον Γιάννη, παρακαλώ!  /tån janni parakalå/   - Kan jeg få snakke med Giannis, er du snill?

I genitiv er artikkelen του.

Είμαι στο σπίτι του Γιάννι  /ime stå spiti to janni/  - Jeg er hjemme hos Giannis.

På norsk bøyer vi også substantivene i ubestemt og bestemt form, for eksempel:

en bil (ubestemt, entall), bilen (bestemt, flertall)
biler (ubestemt, flertall), bilene (bestemt, flertall)

Denne bøyingen fins ikke verken på engelsk, tysk, fransk, spansk eller gresk. I stedet har de bestemt artikkel og flertallsartikler, noe vi ikke har på norsk.

Engelsk:

a car, the car
cars, the cars

the er altså bestemt artikkel på engelsk.

På norsk har vi bare ubestemte artikler. Vi har ikke kasus, men vi har tre kjønn. Derfor har vi tre artikler:
en, ei og et

På engelsk er det også tre artikler, to av dem er ubestemte: a og an. Den tredje er bestemt: the

På fransk har de to kjønn og de har entall og flertall. De har også ubestemt artikkel i flertall, noe de ikke har verken på norsk, engelsk, tysk, spansk eller gresk. Dermed har de sju artikler: un, une, le, la, l', des og les.

På spansk har de også to kjønn og de har entall og flertall: un, una, el, la, los, las.

På tysk og gresk er det mange flere artikler, fordi de har tre kjønn, entall og flertall, kasus og bestemt/ubestemt som bøyningskategorier. På gresk har noen artikler også forskjellig form etter hvilken bokstav neste ord begynner på. I tillegg kan det være en annen form hvis substantivet er et egennavn. Hvis jeg har telt riktig, har gresk 22 forskjellige artikler. Det holder altså ikke å pugge dem som står i ordlista sammen med substantivet, som er bestemt form, entall, nominativ. Jeg tviler altså på at pugging har noe særlig for seg i det hele tatt. Det er bedre å lære seg artiklene gjennom dialoger, sånn at du vet hvordan de brukes i setninger og uttrykk i dagligtale.

Jeg kommer med noen eksempler på bruken i neste innlegg.

Den andre bruken av genitiv er for å fortelle hvem noe tilhører. Det er altså den som eier tingen som skal stå i genitiv. For eksempel:

Είμαι στο σπίτι του Γιάννι  /ime stå spiti to janni/   - Jeg er hjemme hos Giannis.

Genitiv bruker vi hovedsakelig til to ting. Den ene er å uttrykke indirekte objekt. Da er den som nomenfrasen betegner verken den som gjør det som verbet beskriver eller den som det blir gjort noe med, men den som blir berørt av handlingen.

Når det gjelder hankjønnssubstantiver som slutter på -ς, blir igjen -ς-en borte og i stedet for artikkelen ο får vi artikkelen του.

Μαρία το έδωσε του Γιάννη  /maria tå edåsa to janni/  -  Maria ga den til Giannis.

Subjektet er altså en person som gir fra seg noe, Maria.
Det direkte objektet er en ting som blir gitt fra en person til en annen person, her uttrykt med pronomenenet το.
Det indirekte objektet er den personen som mottar tingen som blir gitt, Giannis.

Akkusativ er den formen vi bruker når nomenfrasen er direkte objekt i setningen. Subjektet er den som gjør noe. Objektet er den eller det som det blir gjort noe med eller i forhold til.

Også i akkusativ faller -ς-en bort når substantivet ender på -ς i nominativ. I tillegg får du artikkelen το i stedet for ο.

Το Γιάννη, παρακαλώ!   /tå janni parakalå/  - Kan jeg få snakke med Giannis, er du snill?

Vokativ er den formen du bruker når substantivet er det du kaller den personen du snakker til. For eksempel, når et egennavn slutter på -ης i nominativ, faller ς-en bort i vokativ. Dette er bøying.

Γιάννη, πού είναι η Μαρία;   /janni, po ine i maria/   -  Giannis, hvor er Maria?

Nominativ er grunnformen. Det er den som står i ordboka. Det er også den som skal brukes når nomenfrasen er subjekt i setningen. Subjektet er den som gjør det som verbet beskriver.

Eksempel:

Ο Γιάννης είναι γιατρός  /å jannis ine jatråss/  - Giannis er lege

Her er det første leddet, Ο Γιάννης, subjekt.
Det andre leddet, είναι, er verbal, så det er ikke en del av nomenfrasen.
Det siste leddet, γιατρός, er subjektspredikativ.

Både subjektet og subjektspredikativet skal stå i nominativ.

Quote from: kaka on 10. Apr 21, 20:52:32

Quote from: Svein~B on 10. Apr 21, 17:15:28Norsk, engelsk, fransk og spansk har ikke kasusbøying av substantiver. Tysk, gresk og mange andre språk har det. Gresk og tysk har det til felles at de har fire kasus.

Kasusbøying vil si at et substantiv og dets tilhørende ord bøyes etter hvilken funksjon nomenfrasen har i setningen, for eksempel om det er subjekt eller objekt. Mange språk har flere kasus enn fire. I noen språk bruker de ikke preposisjoner, men bøyer substantivene og dets tilhørende ord i stedet. For eksempel har samisk sju kasus og estisk har fjorten.

Gresk har fire kasus: Nominativ, vokativ, akkusativ og genitiv. Jeg skal forklare disse nærmere i de følgende innleggene.

Uff, det var disse kasusene jeg slet med i tysken Jeg ser frem til nærmere forklaring etterhvert, gjerne med eksempler

Ja, mange sliter med det, fordi vi ikke har det i norsk, så vi har ikke begrep om det. Det eneste vi har er at noen pronomen har subjektsform og objektsform, som for eksempel de og dem, men mange sliter jo med det også.

Norsk, engelsk, fransk og spansk har ikke kasusbøying av substantiver. Tysk, gresk og mange andre språk har det. Gresk og tysk har det til felles at de har fire kasus.

Kasusbøying vil si at et substantiv og dets tilhørende ord bøyes etter hvilken funksjon nomenfrasen har i setningen, for eksempel om det er subjekt eller objekt. Mange språk har flere kasus enn fire. I noen språk bruker de ikke preposisjoner, men bøyer substantivene og dets tilhørende ord i stedet. For eksempel har samisk sju kasus og estisk har fjorten.

Gresk har fire kasus: Nominativ, vokativ, akkusativ og genitiv. Jeg skal forklare disse nærmere i de følgende innleggene.

Apollo har visst nok kansellert alle reiser fra Norge til blant annet Karpathos og Skiathos på grunn av for lite påmelding. Jeg hadde også bestilt tur til Karpathos som jeg kunne avbestille vederlagsfritt innen 28. februar. Denne ble altså kansellert av Apollo.

Jeg har kjøpt billetter med SAS til Athen 20. juni, men tror ikke det blir noen av turen. Det koster meg 650 kroner å avbestille.