Gjensyn med Afytos - med mollstemt bakteppe

[kaka]

Lørdag 23. juli skulle jeg reise tilbake til \"min første kjærlighet\", Afytos, etter mange års fravær.
Utover ettermiddagen, den 22. juli  forsvant all reiselyst.
I stedet for hyggelige syssler med de siste forberedelsene til turen,  ble jeg sittende sjokkert  foran TV  i sorg. Opplevelsen av uvirkelighet ble bare sterkere, ettersom  omfanget av grusomheten stadig ble utvidet. Det ble en kort natt, selv om jeg skulle ha ettermiddagsfly. Motstrebende slo jeg av TV`en da jeg måtte dra. Jeg hadde slik behov for å følge med på nyhetssendingene, og ergret meg over at jeg glemte å hente frem de ubrukte øretelefonene for radio på mobilen.
Det var ikke godt å sitte på Gardermoen uten noen nyhetsoppdatering.

Vi var fremme i Afytos sent på kvelden. Det ble en liten rusletur i byen, og gjensyn med kjentfolk.
Neste dag, litt mer av det, og en tur til stranda. Tilbake på rommet, slo jeg på TV for å sjekke om jeg fant nyheter hjemmefra. Det var i flere kanaler, -og jeg ble igjen \"sittende fast\" foran TV til det begynte å mørkne ute.
Da gikk jeg opp til det vakre huset på byens høyde, der jeg har sittet utallige ganger og nytt musikken. Det var en lise. De vakre, rolige omgivelsen, og musikken som ble spilt, gjord utrolig godt etter timer foran TV med bilder hjemmefra.

Med litt hjelp, fant jeg ut at musikken var fra filmen Politiki kouzina, Sto patari :

[Anders]

Vi må løfte vår hoder, vi raske \"gutter\"... ting har skjedd og vi må se videre. Mange barn har blitt født de siste fjorten dagene... mange foreldre har opplved det helt store øyeblikket. Vi kan ikke grave oss ned, og vi skal det ikke heller. Vi skal gå videre mot det vi ser som en selvfølge...
Ai... Norway Cup med alle ungdommene... Brann med alle entusiastene... Oslo som fikk se mine helter... skal jeg trekke ned gardinen for det?
Nei, jeg vil ikke det. Jeg vil at verden skal gå videre. Jeg vil at vi alle skal leve sammen og leve videre sammen... vi kan gråte og vi kan sørge, men i morgen er atter en dag. Og en eller annen morgen vil vi se det sånn.
Derfor er det godt å se bilder fra andres tilværelse. Derfor er det helt okay å se at andre har opplevd ting. Verden går sin gang. Vi må gå videre.

[kaka]

Livet går videre, men for egen del, men i et roligere tempo.

Det var ikke vanskelig å glede seg over små videosnutter av mitt ganske så nyfødte barnebarn, som ble sendt meg mens jeg var nedover.
Lett å skille innholdet i meldingene til den nybakte familien!

Nei, vi skal ikke trekke for gardinene, men se etter åpne dører, og gjerne glede oss over litt vin i glasset i en stille kveldsstund.


..

[Tjorven]

Der var det nok godt å sitte, spesielt på en slik kveld, kaka. Det må ha vært en ganske så brå overgang fra grusomhetene i Oslo og å komme til Hellas denne gangen. Men så deilig å få ferske videoer av barnebarnet også, da. Ingenting er bedre \"avveksling\" enn slike små  

[Athina]

Samme gode stemning som da jeg var der for 10 år siden, ser det ut til :smile:
Går ut fra at innehaveren også er den samme?
Et uforglemmelig sted...

[kaka]

Ja. Tjorven. Der oppe på Koutsoumilos, er det helt spesielt godt å sitte, spesielt i stunden når kvelden faller på. Der oppe kan du bare hengi deg til roen i omgivelsene og nyte utsikten over havet eller byen, - eller svalenes kveldsflukt.

Innehaveren, Janni, er den samme, Athina. Jeg var spent på om stedet fortsatt ble drevet i samme ånd, og han var der. Vi hadde en hyggelig prat igjen. Han lever jo for å kunne formidle den gode musikken, - artister og filmer (har jo utendørskino også)

)Nå vil ingen av bildene legge seg inn her,.Litt dumt)

[kaka]

Nytt forsøk på å legge inn bildene

..

[kaka]

Afytos ligger på et platå, over sjøen. Det byr på mye vakker utsikt.
Selv om vi ikke ser solen går ned, farges omgivelsene vakkert i kveldingen.

[kaka]

Stranden der det kryr av folk på dagtid, er bortimot folketom, og båtene dupper i kveldslyset.
Nå er det tid for å rusle rundt, nyte utsikten og ta seg litt å spise og drikke.

[marjana]

Du har jo nærmest blitt ukependler til Hellas du, kaka!
Tydeligvis så er Afytos et kjent og kjært sted for deg. Hvordan reiste du dit nå da? Det er vel Lilleput som har pakketurer, eller tok du rutefly?
Fint få se litt bilder og inntrykk fra Nord-Hellas også.

[Tjorven]

Den \"rosa timen\" er tydeligvis meget vakker i Afytos. Nydelige stemninger, kaka  

[kaka]

Ja, den rosa timen er nydelig der, Tjorven- og preget av ro. Deilig!

Det ble litt oppstykket Hellasferie i år, ja, Marjana. Fikk ikke til to sammenhengende uker, så da ble det litt her og litt der  :smile:  (og kanskje blir det mer)

Du har rett i at Afytos er et kjent sted for meg, det var vel 10. gangen nå, - med Lilleput, men 7-8 år siden sist. Plutselig dukket Jannis, et av de tidligere bosteden opp, og da slo jeg til!
Stedet og menneskene jeg ble kjent med, betød mye for meg. Jeg har vært redd for å komme tilbake til for store forandringer, - og skuffelser. Jeg visste jo allerede at mitt faste tilholdssted, to Perasma, var lagt ned som taverna.

Jeg var også veldig spent på om de trivelige to brødrene fortsatt drev den fine strandtavernaen over den lille stranda. Jeg likte meg best der, selv om stranda var liten, og fasiltietene enkle, med litt hjelpeløse parasoller som ga etter for hvert lille vindpust.

Nå var det totalt forandret! Jeg måtte ta meg en ekstra runde for å være sikker på at jeg riktig. Fra det enkle, men hjertelige, var det nå kjølig eleganse på tavernaen \"White\" (Jeg så etterhvert at hele stedet, m hotell, taverna og strand sto som \"Resort\") . Stranda var nesten ugjenkjennelig, med service fra tavernaen hele tiden, og stranda og bunnen må ha fått lassevis med sand.

Etter noen dager tillot jeg meg å spørre etter brødrene. Da fikk jeg vite at den ene av de var død. Det var veldig trist! Han var virkelig en kjernekar.

Jeg syntes likevel jeg måtte gi tavernaen en sjanse, og gikk dit en kveld.
Annerledes! Men behagelig nok
[her var det andre toner]