Steder jeg har vært, -drømmer om nye turer.

[kaka]

Jeg må jo bare erkjenne at jeg ikke er fullt så poetisk i forhold til reisen, men det spørs selvsagt hva man legger i \"reisen\".
Jeg er av de som fortsatt reiser med reiseselskaper, fordi jeg opplever det ganske greit, og ikke (ennå) har kommet dit at jeg synes det er så fristende å  reise mer på måfå. Jeg ønsker å komme dit, men føler nok behov for et visst sikkerhetsnett fortsatt, og blir gjerne litt \"reisenervøs\" før avreise.
Jeg liker godt å bruke tid på å finne reisemål, men ser etter en del faktorer:
Jeg vil gjerne ha strand med uteleie av solstoler i nærheten, men helst ikke for stort sted eller for mange turisthotell. Etterhvert har jeg virkelig lært å sette pris på turmuligheter på reisene, og vil gjerne kunne komme rundt til landsbyer til fots eller med lokalbuss (leier aldri bil).
Men, på de første turene var det mest sol og strand (reiste alltid i juli da) Det ble mange butikkbesøk også, på de første turene, og en del handling. Etterhvert føler jeg meg ganske ferdig med det, og synes i stor grad det er det samme jeg ser i gullsmeder og mange av klesbutikkene rundt omkring. (Jeg birdar nok lite til å hjelpe på en anstrengt økonom gjennom handling nå)
Parga, vårt andre Hellas-mål, var et fint sted på mange måter, men nok ikke et sted jeg vil prioritere igjen. (Har lite bilder derfra)
Turene til stranda var fine, enten vi gikk over borgen eller tok badebåtene ut. Jeg har jo hørt av Parga-elskere, at det er fine turmuligheter. Men det fant ikke vi ut av (var jo så varmt også )

[Anders]

men det spørs selvsagt hva man legger i \"reisen\".
 

Er det ikke du som bestemmer det da?

Jeg jenker meg ørlite når jeg reiser med fruen, men ellers \"reiser\" jeg slik jeg vil reise og gir blanke blaffen i hvordan andre mener jeg burde reise. Shopping er et fremmedord og charter begrenses til \"kun fly\", men hva andre velger får de da stå fritt til.
Helt okay for meg, bare de kommer frem og bidrar til gode stunder :-)

Og hele turen er en \"reise\" for meg. Alt fra det å lære seg de \"moderne\" måter å sjekke inn på, via grådige taxi-sjåfører, til det å se og oppleve mennesker i vante eller uvante settinger. Fryder meg over å oppdage at Goody\'s serverer ulik mat på ulike steder... (means they\'re not McDonald\'s yet!)

Og poesi i en beretning er det opp til leserne å finne... syns du med dine ord skaper ganske så vakker musikk i ørene :-)

[Tommy]

Veldig hyggelig at dere vil dele noen tanker her inne!
Det er mye varme og poesi og åpne sinn i det jeg leser.
Så vakkert formulert fra dere, at jeg nesten ikke tør å gå videre med hva jeg legger vekt på når jeg skal velge ut reisemål.

- Men, med fare for å gjenta meg selv; å kunne besøke flere plasser nord i Hellas, er en drøm jeg har (kanskje litt lengre nord enn du tenker på Tommy.)
Admiralas tråd, \"Magiske Makedonia\", har satt igang drømmer jeg ikke vil slippe.

Det är fint Kaka, drömmar o magi  kan vi aldrig få för mycket av, så här kommer lite mer \"poesi\" på temat som vi också kanske kan uppleva under våra tripper varthelst i Hellas eller annorstädes på våra semestertripper...................... :-)

"And above all, watch with glittering eyes the whole world around you because the greatest secrets are always hidden in the most unlikely places. Those who don\'t believe in magic will never find it."
ROALD DAHL

[Anders]

Bare for å provosere... er det virkelig så få som har noen synspunkter og tanker rundt hvorfor de reiser til Hellas og hva de finner spesiellt attraktivt/negativt med sine reisemål?
Eller er alle skåren for tungebåndet?

[kaka]

Fint sitat igjen, Tommy.
Det er jo noe med det å la seg begeistre, det øker gjerne de gode opplevelsene enda mer  :flower:

- og gode møter beriker absolutt feriene, Anders  :sunny:

Etter at jeg begynte å reise alene, har jeg opplevd mange gode møter og fått ma nge hyggelige kontakter. Det er absolutt en berikelse!
Bonuspoeng  

Så ditt siste innlegg nå, Anders. Jeg regner med at mange har sysnpunkter, men, kanskje ikke så mange har behov for å drodle rundt de her, - akkurat nå.
Men, det hadde jo vært artig med flere innspill (ellers risikerer dere at jeg bare pøser på med egne bilder og kommentarer og det kan lett bli litt ensformig hvis ikke poetene fortsatt er med og myker opp innimellom.)

[Anders]

Njæ... har da slett ikke vært ensformig du, i dine innlegg hittil, så noen grunn til å frykte det har jeg ikke :-)
Men hadde jo vært litt okay om andre tok seg bryet...

[kaka]

Da blir det litt strende fra mine turer.
Strender kan være så mangt, noen til å ligge å lese bok på en hel dag, med bare avkjøling i vannet innimellom.
Andre, mest vakre å se på, som disse glimtene:

[marjana]

Jeg har lyst til å få lyst til å ta opp akvarellskrinet og male solnedgangen vått i vått igjen.
Ios var fint, men er overfylt av folk nå.
Midt inne på Kreta, minst to-tre km til nærmeste strand, der de bare hadde paximadia (knekkebrød) var det også fint å være.
Og så har jeg lyst til å være der jeg har blitt godt kjent i Hellas nå. Hyggelig når jeg kan gå rundt i byen og treffe folk som jeg kjenner.
Våren var fin!

[kaka]

- og jeg fikk lyst til å se solnedgang malt vått i våttt, av deg, marjana :cheese:

[JohnS]

Jeg tror ikke det poetiske er min sterkeste side, så jeg får holde meg til tørr prosa, som vanlig.  ;-)  

I alle fall fikk denne tråden satt en del tanker i sving, men det er egentlig enklest å ramse opp hva som ikke trekker meg på en uimotståelig måte.  Det slår meg også at dette har forandret seg ganske mye siden de første turene for omtrent 25 år siden.

Jeg er sikkert nokså atypisk på den måten at strendene bare er interessante for meg som "oppbevaringssted" for mitt reisefølge, mens jeg pusler med mitt andre steder.  På høst-turene kan jeg riktignok en sjelden gang nedsenke mitt legeme i havet, men oppholdet på stranda etterpå gjøres ganske kort.  Siden jeg også er utrustet med elendige pigmenter - formedelst min ungdoms solide manke av kobberrødt hår - er heller ikke soling noen særlig spennende aktivitet.

Gjennom mange år var noe av det viktigste å oppsøke de kjente attraksjoner fra diverse epoker i Hellas' tidligere historie.   Etter hvert finner jeg at jeg har sett så mange gamle steiner som er stabla oppå hverandre, og delvis ramla ned igjen, at jeg er litt mer mettet på sånt.  Ikke misforstå, jeg synes fortsatt det er interessant, og har fortsatt Delfi som det siste av de virkelig store mål jeg skal oppleve en eller annen gang.  Men jeg tåler godt å se et symbol for arkeologisk utgravning på kartet uten at jeg må stoppe der nå.

Mye av det samme opplever jeg med de smale gatene og smugene med ekstrem "mysighetsfaktor", som svenskene sier.  Etter hvert er jeg blitt litt mettet av hellelagte smale smug med hvitt og blått og trapper og blomsterpotter i det endeløse, selv om det fremdeles hører med i ferien.

Hva er så igjen, når man har eliminert sol og strand, historie og arkeologi, pittoreske og koselige små landsbyer som hovedattraksjoner?  Da er det nok først og fremst grekerne som trekker, disse fantastisk vennlige og gjestfrie, imøtekommende og familiekjære menneskene, eller skal man med utgangspunkt i en del diskusjoner på forumet heller beskrive dem som disse rasistiske, korrupte, dyremishandlende skattesnyterne?

Jeg merker i alle fall at høydepunktene i ferien for meg, det som virkelig huskes når jeg kommer hjem, i større og større grad dreier seg om møter med mennesker.  Det kan være frisøren på Naxos som glemmer å frisere, og  forteller meg historien om Manolis Glezos, krigshelt og rabulist i gresk etterkrigspolitikk, eller servitøren på Kalymnos, hun som sier jeg minner sånn om hennes bestefar, og spør pent om hun kan få kalle meg for Grandpa, eller hotelleieren på Lesvos som kjenner meg igjen etter 5 år, og virkelig viser glede over at jeg stikker innom, dørvakten i Chania som sier han har hengt opp på sitt soverom ett av Norges-bildene fra kalenderen han fikk flere år før, servitøren på Thassos som drømmer om et solcelle-anlegg på jordstykket han arvet i Nord-Hellas, og er fyr og flamme når han hører jeg er i bransjen, eller noen av alle de andre sterke møtene med folk som gjør inntrykk på meg.  Disse menneskene er nok det som gjør at jeg regner med at jeg fortsatt kommer til å ta mine to Hellas-turer i året så lenge jeg har helse til det.

[Anders]

Amen!
Poesi godt nok for meg, John...

[kaka]

Et herlig innlegg, JohnS!
Synes jeg kjenner igjen stemningen fra dine tidligere beretninger om møte med mennesker, - og de fortellingene har gjort inntrykk på meg.

Du har også en beskrivelse fra et av stedene jeg har tenkt å komme tilbake til: Lefaks/Nidri, som jeg har tenkt mye på.