Tjorven og Sisi på turne i Kykladene høst 2012, part 2: SIFNOS

[Tjorven]

Hehehe, her har jeg visst skrudd opp forventningene    Artig at dere henger med, neste kapittel kommer i morgen.....

[Tzasiki]

Gleder meg!!

[karri]

Hehehe, her har jeg visst skrudd opp forventningene    Artig at dere henger med, neste kapittel kommer i morgen.....

Forventer jo at det skal skje noe uventen, eller litt små flaue episoder når Tjorven er på tur. 
Håper vi holder oss unna for mange skader denne gangen.... 

[filhellener]

Jeg har bare vært noen snarturer innom forumet her siden vi kom hjem, etter 8 ukers "fravær" og jula rett rundt hjørnet er det andre syssler som må prioriteres 
Så, jeg er langt i fra oppdatert, men da jeg så at du hadde begynt å skrive om Sifnos  -  bare måtte jeg jo lese og se  - og dette blir nok i god og velkjent Tjorven stil 

-  fine bilder så langt, og for meg var e t t  av dem spesielt koselig å se  - overraskelsen var stor da Ann "dukket opp" 
- selv om jeg visste at hun og Tommy skulle til Sifnos i august, så koblet jeg ikke det med turen din, Tjorven ! Hun er virkelig en Sifnos"veteran 

[Solgry]

Jeg venter også spent på fortsettelsen! 
Vi var noen dager på Sifnos for noen år siden, og likte denne øya. 

[Tjorven]

Velkommen hjem filhellener, og koselig at du også har tid til å stikke innom tråden  selv om du kom hjem midt i julestria    Artig at jeg kunne overraske deg med bilde av Ann også. Jeg møtte ikke mannen hennes og det var meninga vi skulle møtes en dag i Vathi, men de tok feil av bostedet vårt og fant oss ikke    Jeg sendte melding til henne men hørte ikke mer fra henne, inntil hun plutselig dukka opp i Kamares da vi skulle reise igjen. Hun var litt fortvila for det ble noe kluss med tlf, men vi fikk iallfall oppklart at vi begge hadde prøvd å kontakta den andre    Sånn kan det gå, men vi kunne heldigvis si ha det med "letta" sinn, om ikke annet 

Forventer jo at det skal skje noe uventen, eller litt små flaue episoder når Tjorven er på tur. 
Håper vi holder oss unna for mange skader denne gangen.... 

Stemmer det, karri    Man trenger ikke å være spåkjærring for å forutse at noe slik skjer når jeg er på tur! Og bare fra vi ble sluppet av på parkeringsplassen og til vi kom fram til Grigoris, så var alle disse faktorene til stede     

En liten orientering først. Nesten alle bosteder i Vathi ligger langs stranda, der det ikke fins noen bilvei. Det er forresten ikke mange årene siden det ble bilvei helt ned til Vathi heller, med parkerings-/snuplass for biler og busser. Derfra går det kun en blindvei ned til selve stranda, som brer seg ut på begge sider. Dette var jeg klar over da jeg bestilte bostedet på forhånd, og var glad jeg fant Grigoris som i følge skissen lå rett ved veien    Vi var jo ikke akkurat noen backpackere, og ikke reiste vi særlig "light" heller....
Derfor ble jeg litt stuss da taxien stoppa oppe på parkeringa, og spurte hvor Grigoris lå. Sjåføren bare mumla at bilen hans var for stor til å kjøre dit, og pekte at vi skulle gå nedover veien. Jaja, da ligger det vel nedi veien da, tenkte vi, og tusla avgårde. Helt greit, veien var fin å trille kofferter på den    Men noe bosted så vi ikke, og plutselig sto vi der midt på stranda. Med hver vår Mr. Heavy    Der lå havet og blinka muntert rett foran oss, og på hver side strakte sandstranda seg bortover så langt øyet kunne se. Og der sto vi, helt i villrede   

Vel, det var bare å spørre den første og beste hvor Grigoris var, så vi visst hvilken retning vi skulle ta. For dette stemte ikke med kartet i hodet mitt    Ikke fantes det en aldri så liten sti der heller, kun ei stripe sandstrand som skrådde nedover mot sjøen. Vi ble anvist å gå mot venstre, Grigoris er rett der borte. Rett der borte er sannelig et relativt begrep, spesielt med med en 20 kg såkalt trillekoffert på slep. (Samt en sekk på ryggen og ei veske over skuldra) Her ble det ikke mye trilling skal jeg si deg!!! Vi måtte slite og rive disse f...skapene etter oss, og de forbaska kofferten gravde seg dypere og dypere ned i den VÅTE sanda    Synet vakte jo en viss oppsikt også, kan man si    Heldigvis var det ingen som lo (da hadde jeg vel dratt til dem  )  Men vi fikk noen blikk retta mot oss og de var ikke vanskelige å tolke       

Men jeg merka fort at det var langt verre å bite i seg smerten i ryggen enn en smule flauhet. På husketuren til sjøs fra Antiparos til Paros ble hele kroppen satt i "beredskap" for å stå imot de verste slingringene hit og dit, og DET kjente jeg hadde tatt på kroppen etterpå. Med denne strabasen i tillegg var det så vidt jeg holdt ut smertene    Det jeg ikke visste da, var at jeg bedrev denne manøveren med brukne ribben i tillegg    Ikke rart at kroppen prøvde å stritte imot. Noe smertestillende hadde jeg ikke tenkt på å ta heller, ante jo ikke at turen skulle forløpe slik.

Tilbake på stranda måtte jeg bare gi tapt etter ei stund. Nå klarer jeg ikke en meter til, sa jeg til Sisi. Så jeg parkerte kofferten og gikk for å finne stedet vi skulle bo. Da var det faktisk rett der borte, og en smilende husvert ble med tilbake og hjalp oss resten av veien. PUH!!! Hett var det også. Han lurte også på hvorfor vi kom langs stranda? Det GIKK nemlig en smal, men kjørbar asfaltert vei opp til hovedveien, rett utenfor huset    Brikkene falt på plass, for nå skjønte vi også hva taxisjåføren mente da han påsto at bilen hans var for brei. Akkurat da forbanna vi både han og Merc'n hans    men vær sikker på at vi bestilte en framkommelig taxi på returen, helt nede fra huset   

Og endelig sto lykken oss bi; vi kunne ikke bodd bedre enn på Grigoris          Stedet bød forøvrig på en meget "pleasent surprise", som det merkelig nok ikke sto noe om på hjemmesida deres. Men mer om det, samt bilder følger.... i neste episode 

   

[karri]

Ha ha, jeg skulle gjerne ha sett dere to med hver deres Mr. Heavy langs stranda. Jeg trykker liker av dette synet jeg får for mitt indre sinn, og jeg trykker liker av fortellergleden din, Tjorven 
Det at du gjør dette med brukket ribben og en del smerte er ikke noe å like  Godt det ordna seg sånn ganske så fort da, tenk om dere hadde havna HELT feil, og måtte snudd og tatt veien tilbake igjen... 
Gleder meg til bilder av dette bo-stedet "deres", høres jo ut som en praktfull beliggenhet, etter at MR. HEAVY er godt parkert 

[Fia]

Det er så artig å lese beretningene dine, Tjorven - jeg ser liksom alt for meg!!   Synes dere er tøffe, jeg! 

[stein]

Herlig Tjorven  Gleder meg til bilder fra Vathi. Har ligget fortøyd på den lille kaia utenfor kirka mange ganger. Et nyyydelig sted 

[Tjorven]

Takk for hyggelige kommentarer karri, fia og Stein   
Helt enig, Stein, Vathi er et fortryllende lite sted, og (som regel) ei rolig havn for seilbåtene som ankrer opp. Tenkte forresten på deg da jeg så alle seilbåtene ved kirkekaia. Men en dag blåste det skikkelig inne i bukta også, og jeg ble sittende på terrassen å følge med på en seilbåt som kom inn. Det ble en god del manøvrering på kryss og tvers i bukta før den endelig fikk lagt til ved kaia 

Slike ting kunne vi sitte og følge med på, ellers bare nøyt vi utsikten terrassen vår, som lå i 2. etasje. Blåste det for mye der, kunne vi forflytte oss til den lille balkongen vår på motsatt side   
Surprisen med Grigoris var den trivelige kafeen på bakkeplan  Her laga de bl.a. "verdens" beste crepes og omeletter med fyll for enhver smak    (Hvofor tok jeg ikke bilde av de?) Dessuten bakte familien småkaker hver dag, for de som er glad i den slags. Alle slags varme og kalde drikker serverte de også.

Vi hadde studio med kjøkken, men dette ble mest brukt til kaffekoking    Vi gjorde noen spede "anstrengelser" for å lage oss frokost selv, som planen var i utgangspunktet. Men, duftene fra underetasjen brakte oss fort ned trappa til kafeen, der vi for det meste inntok vår frokost, lunsj eller brønsj    Den ekstra kostnaden gjorde ikke det største utslaget i reisekassa heller, dessuten var det ikke stort annet å bruke penger på i Vathi   
Fra kafeen var det bare å gå rett ut i sjøen for å ta seg en dukkert, så her slapp vi å pakke strandveska. Om ettermiddagen/kvelden før vi gikk ut og spiste, var terrassen vår et yndet oppholdssted. Fred og ro, bølgeskvulp og havutsikt, og Kimolos i det fjerne    Hva mer kan man ønske seg? Her fant vi virkelig ro i sjela og kunne senke skuldrene    Etter våre dagsturer hit og dit for å utforske mer av Sifnos, var det alltid like deilig å komme "hjem" til den fredfylte basen vår.

Parkerings-/bussholdeplassen er bak oss, og her er veien som går ned mot Vathi


Og bortover her baska vi med oss koffertene våre. Vi kunne se hjulsporene i flere dager etterpå 


Fra kafeen, bare å hoppe uti


Litt mer fristende å se "strandpromenaden" og Vathi hjemmefra etterpå   Foto: Sisi

[karri]

Hørtes ut som et supert bosted for meg også dette.
Og selv om jeg ikke drikker kaffe, kan jeg nesten kjenne duften av frokost og nystekte kaker. 
Skjønner godt at det fristet mere enn "hjemme mekka" mat 
Deilige strandbilder... dream dream dream 

[Tjorven]

Vi bodde perfekt til, omtrent midtveis i bukta, og her følger noen bilder fra Grigoris. Det er et lite familiedrevet sted, drevet av en meget hyggelig vertsfamilie! De har kun tre studioer, alle med balkong samt en felles terrasse som vi for det meste hadde for oss selv. Et rimelig, rent og pent bosted som jeg gjerne anbefaler    Om jeg skal plukke på noe, var det kun de harde sengene som trakk ned, men med ribbensbrudd er vel ingen senger behagelige    Så her bor jeg gjerne igjen 



Koselig "gammeldags" innredet med fine detaljer rundt omkring




Fra terrassen. Kafeen ligger rett under bast-taket


En utsikt vi aldri ble lei av, selv om det blåser litt hustrig her.


Fullkomment ferieliv. Foto: Sisi


Fra balkongen på baksiden hadde vi denne utsikten, og mot fjellsiden der veien slynga seg oppover.


Og palmen "vår"