Kissamos - en helt vanlig gresk by.

[Sigbjorn]

Jeg vil fortelle litt om vår tur til Kissamos på Kreta august 2012.

Vi valgte Kissamos fordi det kunne se ut som et sted der det ikke var veldig mye turister, og vi valgte chartertur fordi vi syntes det var det enkleste. Vi valgte ut hotell som vi syntes lå greit til i forhold til strand og bysentrum. Vi havnet da på Stavroula Palace, et lite hotell som ble drevet av Stavroula og hennes familie. Hotellet har 22 rom har bra standard, og er rent og ryddig. Hotellet ligger like ved strandpromenaden, og vi hadde utsikt til strandpromenaden og havet.

Kissamos er en by hvor det bor ca 5.000 mennesker i selve byen og totalt ca 11.000 i Kissamosområdet. Byen ligger i Kissamosbukten, og ligger nært Gramvoussa og Falassaras. Byen er ikke veldig preget av turisme. Jeg antar at det ligger et 20-talls mindre hoteller der, og det betyr at restaurantlivet er totalt dominert av lokalbefolkningen. Folkene går ut for å spise etter at solen har gått ned, og går ikke hjem før langt over midnatt. Strandpromenaden var stapp full av folk hver eneste dag vi var der. De som gikk ut for å spise før solen gikk ned kunne vi tydelig se var turister.  Vi så derfor veldig mange vanlige grekere ute både dag og kveld. Det som slo oss lørdag og fredagskveldene var at det var masse folk ute til langt på natt, men vi så ikke fulle folk.

Kissamos har vært under tyrkisk styre. Tyrkerne bygde en mur rundt gamlebyen, og anla en festning der. Det er derfor byen også heter Kasteli. Mange antar at byen heter Kissamos fordi at når sønn av Alexios Konenos gikk i land på Mavros Molos, så sendte han meldingen "Agissame" til sin far. Tyrkerne styrte byen som okkupanter fra 1669 til 1821. Kreterne klarte å kaste ut tyrkerne i 1897. Da lå engelske, franske og italienske skip klare til å hjelpe tyrkerne til å flykte, noe de ikke gjorde når grekerne ble deportert fra Smyrna i 1922. Så vidt jeg har forstått sprengte de mye av festningen når tyrkerne dro, resten tok tyskerne seg av under krigen. Beboerne i Kissamos gjorte en heroisk innsats under tyskernes invasjon av Kreta. De første tyske fallskjermsoldatene ble droppet i Kissamosbukta. Ingen av dem overlevde.

Kissamos er ikke en by som er så fantastisk flott at den tar pusten fra deg. Kissamos er en by hvor det bor mange mennesker hele året. Det er tavernaer og kafeer der som er åpne hele året. Det er landbruksvirksomhet, bakerier, pottemakerier, snekkerier, supermarkeder, mange banker, skoler, raki- og vinproduksjonn, og selvfølgelig oliven.

Når du reiser med reiseselskap får du også oppleve reiseledernes store kunnskap om stedet. Nytt for oss denne gangen var:
•   The National Road ble ikke bygd ferdig på grunn av finanskrisen
•   For noen få år siden kom det masse insekter til Kreta. Folk maler derfor insektsmiddel på trærne for hå holde innsektene borte. Det er derfor trær og telefonstolper er hvite.
•   Grekerne sender sauemelk til Danmark som produserer fetaost og sender tilbake til Hellas.
•   På en av restaurantene i Platanias knuser de en gang i blant tallerkener, og det er jättekult.

[Sigbjorn]

Hva gjorde vi de så to ukene vi var i Kissamos?

Stort sett fikk vi gjort akkurat det vi hadde planlagt å gjøre, så lite som mulig. Det vi si, være mye på Mavros Molos som er stranden som ligger mellom de svarte moloene og bade mye. I tillegg til dette fikk vi mye å godt å spise og mye tid å bare slappe av.
Dagen startet stort sett med å spise frokost hos Stavroula. Frokost var ikke inkludert i prisen på rommet, men vi kunne få kjøpt frokost på hotellet til 4€ pr. pers.

Vi fant våre favorittspisesteder med det som vi syntes var den beste maten, og hadde den beste servicen. Sunset Taverna ligger rett ved Stavroula Palace, og ble anbefalt av Stavroula. Det var der hun pleide å spise, og vi traff henne der. Sunset er en familierestaurant hvor det jobber tre generasjoner. De har velsmakende og enkel tradisjonell kretisk mat. Georgios styrte grillen, mens kona og mor var på kjøkkenet, mens to sønner serverte.

Den andre plassen var To Kelari som ligger på strandpromenaden. Det er også en familierestaurant hvor det jobber tre generasjoner. Bestemor er på kjøkkenet, og har stått for alle oppskriftene. Bestefar sitter og styrer kassa. Sønnen er "hovmester", og sørger for at alle har det så godt som mulig. Et av barnebarna syntes å være leder for servitørene. Ellers var det masse søsken og søskenbarn som løp med mat, ryddet bord, tok bestillinger, og kom med vannmelon og Raki.
Det vi oppdaget er at de krydrer litt annerledes i Kissamos enn de andre stedene vi har vært på Kreta. Byen har vært under tyrkisk styre for lenge siden, og de tror kanskje at det er derfor de bruker mer kanel i maten enn vi har opplevd tidligere.
I tillegg spiste vi ofte lunch hos Stavros på Plaka Beach Taverna. Stavros serverte på stranden i tillegg til at han styrte tavernaen sammen med mor og kone på kjøkkenet. Innimellom kom Stavros' far innom for å sjefe litt over Stavros.

Mens vi var i Kissamos startet det opp en varemesse som varte fra 14. august til 21. august. Der viste lokale husflidsprodusenter og andre produsenter frem sine produkter og var rause på smaksprøver. Det som ble vist fram var helsekost, fotografi, honningproduksjon, olivenolje, oliven, komboloi, ost og annen lokal mat og raki og vin. De var veldig rause med smaksprøver på raki, både vanlig raki og raki med honning og kanel. I tillegg var det underholdning av forskjellige folkemusikere fra scene hver kveld.

Vi fikk også sett litt på byen som var levende fra kl. 07.00 om morgenen til sent på kvelden.  Det var en del salg i forretningene, uten at det nødvendigvis var utslag av krise. Det var en del stengte butikker, men de så ut til å ha vært stengt lenge.

[Sigbjorn]

Dagstur til Chania.

En av dagene dro vi til Chania, og det var en litt slitsom dag fordi temperaturen lå stort sett på 35 grader kunne vi se på bussen når vi kjørte. Et lite poeng da var å prøve å holde skyggen, gå så sakte som mulig, og sørge for å få nok vann. Vi reiste med den vanlige rutebussen, og den kom og dro på tida.

Det vi fikk sett av Chania fascinerte oss. Det er tydelig å se at Chania både har vært under tyrkisk og italiensk styre. Det tyrkiske styret viste seg først og fremst på den gamle moskeen på havna. Det italienske styret gjenspeilte seg i bygninger og mat som ble servert. Vi gikk litt feil når vi skulle ha lunch, og fikk den beste carbonarasausen vi noen gang har smakt.

Vi fikk sett på markedshallen og det utvalget som var av varer der. Vi fikk kjøpt tre pashminaskjerf til en brøkdel av prisen for et i Norge. 70% ull og 30% silke. Vi var imidlertid litt skeptisk til et par av fiskeutsalgene der. Rett over der hvor fisken lå helt åpent hekket en del duer. Mattilsynet i Norge ville ha gått av hengslene.

Vi fikk også sett på et par av de små handlegatene i gamlebyen. Lærgaten var fascinerende. Der hadde de alt mulig av sko og vesker til en veldig overkommelig pris. Jeg fikk forresten kjøpt meg en ny komboloi av ekte rav. Veldig fin - litt kostbar.

Vi hadde en sleng ned på den gamle havna for å se på den, og ta en frappe. Vi la merke til et par ting der. Absolutt alle restaurantene var fulle av folk, bortsett fra en hvor det stod en litt eldre shabby gubbe i møkket klær. Der gikk ingen inn. Det vi også så der var at det på 2-3 av uterestaurantene stod airconditionanlegg og blåste kald luft på gjestene. En fin service, men snakk og energisløsing. Vi la også merke til noen gutter som solgte kopierte DVD-filmer og CD-er uten at noen reagerte på det. Vi så forresten veldig mye kopiprodukter der. Ray-Ban solbriller og Moods of Norway var populært.

Så var det på tide å dra tilbake med rutebussen. Busstasjonen i Chania var et eksempel til etterfølgelse for norske busstasjoner. Alt var fantastisk rent, helt og ryddig. Jeg har aldri sett et norsk offentlig toalett så rent og ordentlig som på busstasjonen i Chania.

[Sigbjorn]

Dagstur til Elafonissi.

Vi har vært på Elafonissi tidligere, med båt fra Paleochora, men hadde lyst til å se stranda igjen, og oppleve bussturen fra Kissamos til Elafonissi..
Bussturen til og fra Elafonissi var helt fantastisk. Vi kjørte med en litt eldre buss som det var plass til på den veien vi kjørte. Vi kjørte på noen veier som var så smale at sjåføren brukte hornet for å varsle eventuell motgående trafikk. På en plass vi kjørte kunne vi se rett ned i en ravine, minst 100 meter rett ned. Vi kjørte gjennom en tunell som passet akkurat til bussen. På vei nedover hadde vi en stopp ved at jomfru Maria-kapell for å kjøpe litt souvernirer og kjøpe forfriskninger. På vei tilbake stoppet vi ved et 1500 år gammel Platantre. Der var det tilfeldigvis en liten taverna som serverte litt småretter.

Elafonissi var lite flott og imponerende som forrige gang vi var der. Det var mange tusen mennesker der, og de hadde et system med solsenger hvor de til enhver tid visste hvem som hadde betalt. Det vi la merke til var at det var mange italienere der den dagen. Forrige gang vi var der var det veldig tidlig i sesongen, så da var det ikke mye folk der. Vi fikk sett mer av stranda da.

Vi fikk snakket en del med guiden på vei tilbake. Han var utdannet radiolog, men jobbet tydeligvis ikke som det. Vi diskuterte litt reiseledere med han, han lo godt av historiene som reiselederne hadde fortalt oss. Ikke spør reiselederne hvor sola står opp, for det vet di ikke.  For å gjøre det helt klart. Det hvite på trærne er kalk, og de smører det på for å beskytte trærne mot sol og varme. De smører det like godt på lysstolper, telefonstolper, fortaussteiner  også for å gjøre det fint. Han kunne fortelle at det som egentlig var den tradisjonelle kretiske byggemåten var hvitkalkede hus med teglsteintak. De andre fargene de bruker skyldes nok påvirking fra forskjellige okkupanter opp gjennom tiden.

Han ble veldig engasjert når vi spurte om finanskrisen. Det er ikke noen krise, sa han, det er et ran. Pengene har ikke blitt borte. Det er i lommene på noen mennesker, og det er de vanlige greske borgerne som må betale for dette.

Han var heller ikke spesielt glad for en del foretninger tyske bedrifter hadde gjort i Hellas. Siemens solgte et sikkerhetssystem til Athen-OL som aldri noen fikk til å virke. Fikk grekerne noe igjen for det? Tysk krigsindustri hadde fått grekerne til å kjøpe 9 U-båter som aldri noen klarte å få til å ligge rett i sjøen. Fikk de noen erstatning av tyskerne for det? De hadde forresten ikke behov for disse U-båtene. Tyskland fikk også Hellas til å kjøpe 30 stridsvogner som de ikke hadde bruk for. De fikk heller aldri noen til å fungere skikkelig, og fikk selvfølgelig ikke noen erstatning.

Hellas har ansvaret for en del ytre grenser til EU. Det fører til at Hellas må ha mye politi og militære for å vokte disse grensene. Grekerne føler de får veldig lite hjelp fra EU til denne jobben. Mange grekere føler at de er EUs søppelbøtte. Det som ikke fungerer bra i den rike delen av EU, blir gjerne sendt til Hellas.

[Sigbjorn]

Dagstur til Knossos.

Vi har vært på Knossos før et par ganger, men hadde lyst til en tur til. Vi fant ut at det ble veldig lite dyrere å ta det gjennom et reisebyrå i forhold til å ta rutebuss, og det skulle egentlig ha gått fortere også. Dagen startet med at vi ble hentet på torvet i Kissamos i en jeep, og kjørt til Maleme hvor det kom på to kinesiske damer. Bilen kjørte så til Kato Stalos et sted hvor bussen vi skulle reise videre med stod og ventet.  Bussen vi reise med var en litt sliten tysk buss, med et airconditionanlegg tilpasset tyske forhold. Til og med guiden vår syntes det var i varmeste laget.

Knossos var som vanlig imponerende og interessant. Vi hadde lokal guide på Knossos, og opplevde at denne guiden fortalte om litt andre ting enn den guiden vi hadde forrige gang. Det er likevel fascinerende å se ting der slik det lå for 3.500 år siden. Avfallsvannssystemet ligger delvis åpent i dag, og det fungerer faktisk når det regner. Det er litt uenighet innenfor miljøet om Arthur Evans gjorde noe bra når han "restaurerte" deler av Knossos. Uansett er grekerne veldig glade for den utgravingsvirksomheten han gjorde, og at han ga bort hele Knossos til greske myndigheter når han følte seg ferdig.

Vi fikk litt tid i Heraklion etterpå, men det meste der var stengt på grunn av en av de viktigste greske helligdagen, Jomfru Marias innsovning. Vi fikk oss en liten matbit på en av de tavernaene som var åpne før bussen gikk tilbake.

Bussturen tilbake ble litt av en opplevelse.  Begge veiene stoppet vi ved en taverna som lå ved motorveien for forfriskning og eventuell mat. Jeg tror det var noen nordmenn med på bussen, fordi de fant fram knekkebrød og Nugatti på tube.  Når bussen begynte å nærme seg Chania var den en del som skulle av etter hvert. Plutselig skjedde det noe med den slitte tyske bussen. Luftslangen til døråpningsmekanismen foran løsnet, og fordøra åpnet seg. Sjåføren fikk svingt av veien, og prøvde å fikse problemet, uten alt for stort hell. Når vi kom til Almyrida ga bussjåføren Stavros og guiden Nektarina opp, og det ble bestemt at vi skulle over på en ny buss. Fordøra ble stengt på utsida, og vi kjørte en liten stund og kom over i en moderne buss med skikkelig klimaanlegg. Turen tilbake kunne ha blitt et lite mareritt for de to kinesiske damene. Den lokale guiden var tydeligvis ikke helt klar over hvem som hadde kommet på hvor, så når bussen stoppet utenfor reisebyråets kontorer i Chania for å laste de som kom fra Kissamos over i en liten bil, var det de to kinesiske damene som ble hentet av bussen. Vi klarte å forhindre at bilen kjørte to kinesiske damer med veldig dårlig engelsk til et lite hotell i Kissamos.  Vi klarte ikke å se helt for oss hva de skulle ha gjort hvis de hadde havnet  der.

Jeg nevnte at det var Jomfru Marias innsovning 15. august, og det ble feiret. Når vi kjørte frem og tilbake stod det masse biler parkert langs motorveien med folk som var på besøk i kirkene. De aller fleste forretningene var stengt, og folk hadde fest. Alle i Kissamos var ute og spiste på tavernaene, og de som kunne ha fest hjemme hadde det.  Det var fest i gården til hotellet med Stavroulas familie og venner. Det var livemusikk og mye god mat kunne vi se. Kl. 01.00 presis var festen slutt, og da gikk stabelen med tallerkener. Det ble knust masse tallerkener, og alle ungdommene hoppet i bassenge

[Sigbjorn]

Late grekere?

Det har kommet påstander fra andre kanter av Europa om at grekerne er noen late personer. Vi mener vel vi så det motsatte når vi var her.
En av tavernaene like ved hotellet vårt var åpen fra kl. 08.00 til 02.00. Kl. 07.00 så vi at eieren var der for å gjøre klar til å servere frokost. Når vi ble hentet av bussen når vi reiste hjem kl. 02.00, så vi at eieren var i ferd med å dra hjem etter å ha lukket tavernaen.

Når vi hadde kommet var det noen som hadde støpt såle til en mur som skulle settes opp. Muren var 30-40 meter lang og ca 4 meter høy.
I løpet av en uke murte 5 mann opp denne muren med kalkstein og betong uten noe annet mekanisk hjelpemiddel enn en betongblander og et lite stillas. All stein og betong ble løftet opp med spade. All stein ble manuell tilpasset med slegge. Vi kunne ikke se at de brukte noen form for vaterpass for å få muren rett, eller noe annen form for hjelpemiddel. Alt ble gjort manuelt her. Vi ble litt imponert når han som blandet betong brukte spaden og lempet ferdig blandet betong opp to meter.

[kaka]

Interessant å lese reiseskildringen din, og følge dere på turer hit og dit.

Mens jeg leste om Kissamos begynte jeg å lure om det avr byen vi besøkte med rutebussen, da vi bodde i Platanias (ca 20 år siden). Syntes liksom jeg kjente meg igjen i den levende, men ikke så spesielle byen.
Da var det faktisk også en brann i noen skråninger i nærheten, men den ble nok raskt slukket, - heldigvis!

Beskrivelsen av arbeidsomme grekere likte jeg også godt! Når jeg kommer med slike "motargumenter" blir jeg ofte møtt med mistro eller litt sånn: " det gjelds ikke", de betaler vel ikke skatt.

[Tommy]

Late grekere?

Det har kommet påstander fra andre kanter av Europa om at grekerne er noen late personer. Vi mener vel vi så det motsatte når vi var her.
En av tavernaene like ved hotellet vårt var åpen fra kl. 08.00 til 02.00. Kl. 07.00 så vi at eieren var der for å gjøre klar til å servere frokost. Når vi ble hentet av bussen når vi reiste hjem kl. 02.00, så vi at eieren var i ferd med å dra hjem etter å ha lukket tavernaen.

Når vi hadde kommet var det noen som hadde støpt såle til en mur som skulle settes opp. Muren var 30-40 meter lang og ca 4 meter høy.
I løpet av en uke murte 5 mann opp denne muren med kalkstein og betong uten noe annet mekanisk hjelpemiddel enn en betongblander og et lite stillas. All stein og betong ble løftet opp med spade. All stein ble manuell tilpasset med slegge. Vi kunne ikke se at de brukte noen form for vaterpass for å få muren rett, eller noe annen form for hjelpemiddel. Alt ble gjort manuelt her. Vi ble litt imponert når han som blandet betong brukte spaden og lempet ferdig blandet betong opp to meter.

En fin reseskildring du skrivit här Sigbjörn, det är trevligt att läsa dina reflektioner. Fördomar om olika kulturer och nationaliteter finns väl både här och där, jag betvivlar dock inte för ett ögonblick att greker i allmänhet är arbetsamma. Men när jag läste ditt inlägg här ovan så slog mig tanken att dom kanske inte var greker allihop, dom som byggde muren.................
Annars har jag aldrig varit på Kreta, men lusten att nån dag resa dit blev inte mindre av din reseskildring i alla fall    

[JohnS]

Sitat fra: Tommy på I dag kl. 19:20:31

Fördomar om olika kulturer och nationaliteter finns väl både här och där, jag betvivlar dock inte för ett ögonblick att greker i allmänhet är arbetsamma. Men när jag läste ditt inlägg här ovan så slog mig tanken att dom kanske inte var greker allihop, dom som byggde muren.................    
 

Du kan ha et  poeng der, Tommy.  Vi ble mektig imponert av noen murere utenfor Plomari på Lesvos for noen år siden, både når det gjaldt effektivitet og kvalitet på murerarbeidet. Det viste seg at de var albanere, ........ 

[Sigbjorn]

Jo, Tommy.
Jeg er nok ganske sikre på at det var grekere som bygde der nede. Jeg klarer å høre så pass mye at jeg kunne høre at de snakket gresk. De kjørte også greskregistrerte biler uten at det er noen garanti.

Det kan selvfølgelig ha vært europeere som ikke var etnisk greske som snakket gresk.

[Tommy]

Jo, Tommy.
Jeg er nok ganske sikre på at det var grekere som bygde der nede. Jeg klarer å høre så pass mye at jeg kunne høre at de snakket gresk. De kjørte også greskregistrerte biler uten at det er noen garanti.

Det kan selvfølgelig ha vært europeere som ikke var etnisk greske som snakket gresk.

oki doki 

[Tjorven]

Interessant reiseskildring, Sigbjørn  Helt enig med deg angående såkalte late grekere. De jobber jo ofte fra tidlig morgen til sent på kveld, så jeg fatter ikke helt dette "ryktet" som har florert rundt omkring  Når noen kommer til meg med slike uttalelser så banker jeg i bordet og forteller dem ett og annet  Artig å følge deg og dine observasjoner rundt på Kreta.