Jus-rådgivning

[Tjorven]

Etter at min mor nylig døde, er det en del jeg må ta tak i. Første steg er å sende inn en blankett til tingretten ang boskiftet. Men det er den del ting jeg lurer på mht arv. Er det noen her på forumet som har peiling på jus og arvesaker, vil jeg sette stor pris på om dere kan bistå litt. Det er mye å sette seg inn i mht boskifte og arv. Har surfa endel på nett, men trenger hjelp i hvordan tolke spesifikke saker, som nå er litt avvikende fra det som står i testamentet. Kan noen hjelpe meg med dette, gi råd om hvordan man går fram osv?
Svært takknemlig for svar, og vil presisere "problemt" i en pm i tilfellet. Vi er to arvinger, og vil gjerne at ting skjer på riktig måte.
På forhånd takk 

[polyanna]

Må presisere at jeg ikke har greie på jus. I en lignende situasjon var jeg også veldig opptatt av at alt skulle gå riktig for seg. Var dels usikker på testamentets gyldighet, ønsket dessuten klar tolkning for å unngå uro eller uenigheter innen familien. En blir også litt sårbar som 'nærmeste pårørende'. Selv om det ikke var noe stort 'bo'; et usikkerhetsmoment var bl.a. at den avdøde hadde vært dement i lengre tid og var sykehjemspasient. Tok derfor simpelthen en telefon til en advokat, og forklarte det hele. Han ba om å få testamentet scannet- og ringte raskt tilbake med klare svar. I dette tilfelle var det ikke behov for møter og alternative tolkninger. Sånn løste den saken seg.

Så kom jo alt det andre selvfølgelig, alt som må ordnes i etterkant. Først da testamentet var levert til skifteretten, kunne kontoen åpnes igjen og alt sluttføres. Det siste som gjenstår nå, er selvangivelsen for 2014. For å slippe å skrive selvangivelsen for 2015, ble kontoen avsluttet før nyttår. Vet ikke om dette er til hjelp, Tjorven. Men den advokathjelpen var viktig og betryggende for meg.

[polyanna]

Glemte å si at jeg brukte uhorvelig mye tid på å få riktig informasjon, via nettet og ikke minst mange telefoner til diverse offentlige instanser, fikk mange råd rundt forbi (noen ganske misvisende og forvirrende), før jeg kontaktet advokat.

[Thera]

Trist å lese om moren din, Tjorven..
Jeg fikk svar på en del jeg lurte på hos politiet da noen papirer måtte skrives under der. Fikk også god info fra ansatte i skifteretten.
Å bare lese selv på nettet, ville jeg ikke satset på.. Som Polyanna skriver, er sikkert advokathjelp lurt.

[marjana]

Leit for deg og dine å miste moren din, Tjorven. Føler med deg.

Det vanskeligste syntes jeg etter at faren min døde var å rydde i leiligheten etter ham med alle minnene, og arveoppgjøret. Ikke at vi arvingene var uenige, men alt var så tåkete og vanskelig like etter at han døde. Vi brukte advokat så alle dokumenter og alt det offentlige ble ordnet av advokaten.

Opplysningen har en billig eksperthjelp på telefon som kanskje kan være et sted å begynne når man har mange spørsmål:
http://www.opplysningen.no/advokat/arv?sc_camp=CD98D24F3DF34F14BC4F986F2B9492EA&gclid=CNydoeqb2MMCFeQLcwodJkgAzg

Det står også en del på Skatteetatens hjemmesider, og de kan også svare på en del konkrete spørsmål.

[polyanna]

Det føltes akkurat som det du sier, Marjana, alt blir så tåkete, og det praktiske med rydding og ordning var en påkjenning.  - Der og da ønsket jeg at det fantes en mappe med informasjon og oversikt over hva etterlatte må ta hånd om, holdepunkter og 'huskeliste'.  - Lykke til Tjorven; det ordner seg selv om det tar tid. Kanskje smart å gjøre som Marjana, overlate alle de praktiske tingene til advokat.

[Hellasfrelst]

Jeg tok på meg ansvaret som bobestyrer for boet etter min far som døde før jul i 2013. Det ble mye å ordne opp i, men jeg lærte også mye med det. Skjema til tingretten om skifte, skjema til skatteetaten, skjema til kartverket (angående huset/eiendommen), banken, coop-kort, tippekort, bilen, parabolselskap, you name it.....
Men også jeg fikk veldig bra hjelp både hos tingretten og på skattekontoret når jeg henvendte meg dit.
Men alt dette var var ingenting i mot den følelsesmessige jobben med å rydde i huset og fjerne ting som vi følte bare hørte hjemme der i vårt gode barndomshjem. Det var tøffe greier.

Hvis det er en del problemstillinger så er det kanskje best å bruke advokat. Ellers så er det er jo også mulig å be om offentlig skifte, da er det kompetente folk som tar seg av alt.

[mouche]

Først og fremst; beklager ditt tap. Mistet min mor i sommer så vet noe om hvordan det føles. Jeg tok meg av boet etter min mor på vegne av oss barna, og det hele gikk ganske så smertefritt egentlig. Et forholdsvis enkelt bo og vennskap mellom barna var et godt utgangspunkt. Er det noe spesielt, konkret du lurer på? Alt av skjemaer og slikt finnes lett tilgjengelig på nettet.

[Tjorven]

Takk for medfølelse og tips og råd    Jeg har ringt en advokat som kan hjelpe oss når vi har fått samla alle dokumenter. Da VET vi iallfall at ting gjøres riktig. Tror også det kan være nyttig å ringe tingretten, som vi nå har sendt inn dette "skifteskjemaet" til. De kan sikkert svare på mye av gangen i det hele, så det var et bra tips. Det er Overformynderiet som har hatt den økonomiske "styringa" de siste årene, siden mamma hadde Alzheimer, også etter salget av leligheten hennes, som vi solgte i fjor. I den forbindelse rydda og fordelte dattera mi og jeg innboet, og det var en skikkelig sorgtung prossess da, selv om mamma fortsatt levde. Nå er vi iallfall letta for at akkurat den biten er over.....

Er så enig med deg, Polyanna; det burde virkelig finnes en slags mappe eller manual over hvor man skal begynne, og hvor/hvordan man innheter opplysninger man trenger. Ikke minst siden man er ganske så "i tåka", som Marjana sier, i en slik situasjon.
Igjen, takk for nyttige innspill. Vi er heldigvis to om dette, og vi tar ett skritt om gangen.

[polyanna]

Litt usikker på om jeg skal gi denne infoen nå - men da selvangivelsen m i n kom nå i april og ikke hennes/den avdødes, tok jeg en ny ringerunde for å etterlyse den. Mest fordi jeg har vært verge i mange år, hatt ansvaret for hennes økonomi og selvangivelsen har alltid  blitt sendt direkte til meg. Det blir litt som med autopiloten, vant til å ordne og sørge for at alt er ok. Tenkte at en får stå løpet ut, selv om en er litt tom. Mitt ansvar uansett.

Hos det lokale kemnerkontoret var beskjeden at selvangivelser ikke var deres bord. Kom etter diverse telefoner og viderverdigheter til en dame hos skatteetaten, på en helt annen kant av landet. Hun opplyste om at selvangivelser ikke sendes ut etter dødsfall. Da må en faktisk b e om å få den tilsendt. 'Og i og med at du er arvtaker - i dette tilfelle bør du absolutt gjøre det' sa hun. Fordi den avdøde skulle tilbakebetales skatt som utgjorde en (uventet) stor sum, sammenlignet med tidligere år.

At en aktivt må 'kreve' å få tilgang til selvangivelse ved dødsfall, var ukjent for meg. Til tross for at jeg har vært i kontakt med 'alle' offentlige kontorer både før og etter dødsfallet. Også Overformynderiet som var inne i bildet, Ville ha trodd at det var sånt pårørende/etterlatte automatisk ville bli informert om. Men det ble i hvert fall ikke vi. Hadde jeg ikke etterlyst selvangivelsen, hadde for mye innbetalt skatt gått til det offentlige. Litt merkverdig, men sånn er det altså.

Skatteetaten oversendte selvangivelsen. Så måtte det et besøk til på lokalt kemnerkontor, de var veldig hyggelige - de tok kopi av papirer fra skifteretten og 'dikterte' hva jeg skulle oppgi av info, og oversendte alt videre.

[mouche]

Ja, det stemmer hva du skriver etter min erfaring. Vi sendte inn og ba om forhåndsligning på min mor like etter at hun døde og alt var gjort opp, tilgodehavende sendt på konto i løpet av ganske kort tid. Fungerte aldeles glimrende. Man får ikke noen informasjon om dette, men informasjonen er lett tilgjengelig på nettet, også skjemaet du trenger.

[polyanna]

Jeg ba faktisk om forhåndsligning før nyttår. Men det aktuelle ligningskontoret svarte da at det ville de 'helst ikke'. Hadde lite å gå på,  aksepterte uten sterke motargumenter. Selv om det beste ville vært å bli ferdig med det praktiske. Å være den 'vanskelige' pårørende til en sykehjems-beboer krever. Men nå - etter å ha forstått at for mye innbetalt skatt ville tilfalt kommunen om jeg i k k e hadde etterlyst selvangivelsen, synes jeg d e t virker litt merkelig (langt fra en formue, men heller ikke en ubetydelig sum for de fleste). Og at jeg gjorde nettopp det, var ene og alene fordi jeg tok det for gitt at det var en forventet 'sluttføring' av vergeoppgaven.