Biltur mai 2013, Nordøstre Peloponnes

[Katherina]

  Det var torsdag 9. mai og dagen for å starte på 4 dagers biltur. Biltur over flere dager med overnatting underveis er blitt en tradisjon når vi er i Hellas og i løpet av de gangene vi har vært på Peloponnes har vi vært på kryss og tvers på halvøya. Vi har vært langs kysten og høyt til fjells både her og der. Turene har vært rike på opplevelser både i naturen og all den historikken som Peloponnes har å by på. Overalt har vi kommet i kontakt med trivelige mennesker og opplevelsene har vært mange og rike. Nå var vi klare for nye opplevelser. 

Turen var godt planlagt blant annet med inspirasjon fra Admiralas "Den store østre Peloponnes-tråden" og nettstedet "Visit Nafplion". Vi hadde laget egen reisemappe med tips til steder vi kunne besøke og lokale kart.

Turen gikk først sørover på Mani via Areopoli til Gythio, videre østover mot kysten og til Leonidio. Veien fra Geraki og til Leonidio går over fjellet. Vi har kjørt her mange ganger. Naturen her er mektig med flotte fjell og stor barskog, spesielt store grantrær. Videre gikk ferden nordover til Astro. Her tok vi en avstikker for å besøke et kloster. Videre til Nafplion og deretter litt østover til Vivari, som var sett ut som overnattingssted.

[Katherina]

  De 2 første ukene i Kardamili hadde vi hatt fint vær med passe temperatur og mye sol. Vi hentet bilen om kvelden, slik at vi kunne starte tidlig på morgenen.  Vi stilte klokka på vekking 05.30. Ingen tid skulle kastes bort! Vi var klare for nye opplevelser!

Vi våknet av et brak! Hva var dette? Det lyste opp i rommet og utenfra hørte vi noe vi ikke hadde hørt mens vi hadde vært her nede. REGN! Bøtta ned! TORDEN! Hva nå?  Vi visste at det ikke var så lurt å kjøre i slikt vær. Men.........Nei, pytt! Vi fikk kjøre forsiktig, som på vinterføre hjemme. Det ville vel gi seg etter hvert. Veien kjente vi. Fikk heller stoppe litt her og der. Det hølja ned og vindusviskerne ble virkelig utfordret. Det lå svarte skyer tungt over fjellene. Lynet lyste opp titt og ofte.

Nærmere Gythio så det mer lovende ut og sannelig ble himmelen blåere og blåere og regent ble lettere og lettere, helt til det holdt opp. Det ble ingen stopp i Gythio denne gangen og kjørte videre til Geraki. Vi gledet oss til å kjøre over fjellet og gjennom granskogområdet.






FLOTTE NYE SKUDD




KOSMAS.
VI HADDE TENKT Å SPISE LUNSJ I KOSMAS, MEN DET VAR RÅTT OG KALDT, SÅ VI VAR ENIGE OM
AT LUNSJEN FIKK VENTE








VIDERE MOT LEONIDIO

[Kabi]

Gleder meg til å følge dere på denne turen, og få nye tips til utflukter I sept/okt drar vi til dette området igjen - for 4.gang.

[Tjorven]

Litt foruroligende start på dagen skjønner jeg, men heldigvis kom dere avgårde likevel    Frodig og vakker natur!

[Katherina]

Gleder meg til å følge dere på denne turen, og få nye tips til utflukter I sept/okt drar vi til dette området igjen - for 4.gang. 
Hadde vært fint hvis vi kunne gi dere noen tips. Området har mye å by på og naturen er variert og vakkert.

Denne fjellovergangen er som nevnt både vakker og mektig. Fra Geraki og til omtrent det høyeste punktet (slik jeg husker det) er veien ganske bra. Men på den andre siden blir den smalere og litt skarpere svinger. Noen steder mangler autovern. Jeg husker at da jeg hadde kjørt denne veien første gangen, bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle kjøre her mer. Det ble en tur til og da skjønte jeg ikke helt hva jeg syntes hadde vært ekkelt. Vel, man vender seg til så mangt og i mellom tiden hadde jeg kjørt over flere andre fjelloverganger som var vel så utfordrende.  Men jeg må innrømme at jeg er veldig glad for at jeg heller ikke denne gangen møtte noen andre biler på de mest kritiske stedene.

Vi fasineres av de vakre veikantene med enten gule, røde eller hvite blomster, av Elona klosteret som kneiser høyt oppe på ei fjellhylle og den vakre utsikten.

Noen av disse bildene er fra en tidligere tur, men de gir jo samme inntrykket.


KOSMAS


KOSMAS














NESTEN FRAMME I LEONIDIO


LEONIDIO

[Tjorven]

Vakker natur på alle kanter    Ingen møtende trafikk, men geiteflokken midt i veien kan vel også by på visse utfordringer 

[Katherina]

  Etter en deilig lunsj i Leonidio, fortsatte turen nordover og langs kysten. Nå er landskapet helt annerledes. Her er det vakkert og frodig og veien varierer med å gå helt nede ved havet og høyere opp. Badebuktene ligger på rekke og rad. Ikke alle er like tilgjengelige. Vi har kjørt langs kysten her flere ganger, så det ble ikke så mange fotostopp. Det hadde vi gjort unna tidligere. Derfor er noen av bildene fra tidligere turer, men jeg legger de inn, slik at dere kan få et inntrykk av hvordan det er i dette området. Vi har overnattet to ganger i Tirou. En koselig liten strandby med rikelig med overnattingsmuligheter.

Første lengre stopp ble ved den lille innsjøen og våtmarksområdet, Moustos. Vannet her skal ha positiv virkning på mennesker med reumatisme.

Været hadde blitt bedre, men fortsatt truet noen mørke skyer i retning Nafplion.


TIROU


TIROU


EN AV DE MANGE BADEBUKTENE




PARALIA ASTROS


MOUSTOS


ALT FOR FOTOGRAFEN


JEG HADDE TATT BILDE AV SVERRE PÅ DENNE STEINEN FØRSTE GANGEN
VI HADDE VÆRT HER, SÅ DERFOR ØNSKET JEG ET NYTT BILDE NÅ.


NÅ, SVERRE, TUNGA RETT I MUNNEN. IKKE SÅ LETT FOR EN GAMMEL MANN!


DET VIL HELST GÅ BRA

[Katherina]

  Vi hadde lest at det skulle være et spesielt vakkert kloster utenfor Astro. "Moni Loukous er et meget velstelt nonnekloster med en klosterhage som er et syn for vel guder. Klosteret er bygget oppå ruinene av en antikkhelligdom og er fra det tolvte århundre, selv om klosteret ble etablert allerede i det 5.århundre. Kirken har vakre fresker og mosaikkgulv og i ytterveggene kan man se bygningssteiner fra helligdommen som lå her tidligere.

Hit måtte vi! Vi kjente den gode atmosfæren, freden, med det samme vi kom innenfor klosterporten. Den vakre hagen var omkranset av lave hus. Det hele var bygd rundt den gamle kirken. Utenfor denne stor et enormt platantre med en enorm krone og en rank, fin palme. I sannhet en perle. 

[Tjorven]

Så vakkert og fredfullt det var ved klosteret. Ikke vanskelig å finne roen i slike omgivelser 

[Magnolia]

Vakkert.

[Fia]

Så nydelig!

[Katherina]

tjorven: Så vakkert og fredfullt det var ved klosteret. Ikke vanskelig å finne roen i slike omgivelser. Jeg søker jo gjerne stillhet over noen dager, så jeg kunne gjerne ha vært i disse omgivelsene i noen dager.

Men det var ikke tid for det nå og turen gikk videre. Men ikke lengre enn rett utenfor kloster ruinene i første omgang.

Vi befant oss i ett område som har vært bebodd i tusener av år og det skulle vi etter hvert få se sporene av. Like utenfor klosteret fant vi det første sporet. Her så vi restene av det som en gang antagelig var en romersk akvedukt.

Vi la merke til at himmelen begynte å mørkne skikkelig til igjen. Vi som trodde vi hadde kjørt i fra "elendigheta". Neste stopp fikk bli Nafplion. Det hadde vært deilig med et lengre stopp der, før vi dro litt videre for å finne nattlosji.

Så satte det i gang på nytt. Det regnet vi hadde hatt først på dagen var bare småtteri mot dette. Det bøtta ned i strie, strie strømmer. Tømte de badekaret der oppe? Nærmere vi kom Nafplion mer regnet det. Nei, dette gikk ikke an. Så der stod vi på en parkeringsplass i utkanten av Nafplion. At vi ikke har foto av dette kommer av at fotoapparatet lå i bagasjerommet og vi kunne ikke gå ut av bilen i det hele tatt. Litt lettere. Det vi ellers kaller striregn og vi kjørte videre. Så nye "badekar". Stopp. Slik holdt vi på til vi hadde passert Nafplion og vel så det. Ja, ja. Nafplion får vi besøke senere. Nå var det best å få ei seng for natta. Hvor? Vi havnet til slutt i Vivari, som viste seg å være et riktig koselig sted med trivelige mennesker. Losjiet var både billig og bra (30 euro for rommet). Her likte vi oss. Det var stille her. Et tysk par +oss. Super Markedet bar absolutt preg av det, men et eple til pålegg + en juice til frokost fikk vi i hvert fall.










VIVARI