Barbro og Tjorven på Astypalea 5

[Tjorven]

UTFLUKTER

Vi hadde planlagt flere utflukter, både med buss, bil og båt. Det ble det dessverre lite eller ingenting av, bortsett fra en dag til Maltezana.
Hver dag håpa vi at storhavet ville ligge i ro, så vi kunne få kommet oss på båttur. Det var både småøyer i nærheten vi ville besøke, og strender på Astypalea som man bare kan nå med båt.   :angry3:

Hver dag sjekka vi sjøen og vindstyrken fra balkongen, men ga til slutt opp båttur-prosjektet. Vi hadde ikke særlig ønske om å bli sjøsyke  :puke: og bestemte oss heller for en busstur til framkommelige strender.

MALTEZANA

Valget falt på Maltezana. Dette er et sted som ligger ved den smaleste landstripa på øya. Fra lufta ser Astypalea ut som en sommerfugl, med to \"vinger\" som er forent med denne tynne landstripa, og her er det kun 60 meter på det smaleste.  :compress:   Maltezana ligger litt bortafor, på begynnelsen av den østre vingen.

For å være på den sikre siden, hadde vi peila ut bussruta på forhånd. Det var blitt september, og bussen dit gikk bare to ganger daglig.
For en gangs skyld lot vi strandmattene bli hjemme, i dag skulle vi unne oss solsenger  :flower: Vi tok kun med oss det aller nødvendigste, siden Maltezana var et av hovedstedene utenfor sentrum, med de fleste fasiliteter.

Nå gleda vi oss til en avveksling fra Livadi-stranda, og humøret var på topp  :toothy4: Det ble det plutselig en brå forandring på! Bussruta vi hadde sjekka på oppslagstavla dagen før, var nå endra. Og selvfølgelig ikke til vår fordel  :tongue2:  Det opprinnelige klokkeslettet var strøket over, og rettet med blyant til tre karter før  :envy:  Det var den utflukten. Neste buss gikk ikke før langt utpå ettermiddagen, så da var det bare å rusle ned til Livadi. Men solstoler ble det iallfall  :director2:

VI PRØVER IGJEN

Så dro vi til Maltezana dagen etter istedet. Vi gikk av bussen der de andre gikk av, og ble stående å se litt betutta på hverandre  :scratch: Vi hadde planlagt å ta lunsj når vi kom fram, men her så vi bare EN taverna. Der satt det ikke en sjel, bortsett fra tre ungutter som hang på gjerdet og stirra uhemma på oss.  :cyclopsani:  :cyclopsani:  :cyclopsani:
Nei takk, tenkte vi, og bega oss bortover veien mot stranda.

Vi gikk og gikk  :walk: langsmed stranda, men det var som å være i ødemarka. Ikke et hus å se, langt mindre en taverna. Nå var vi blitt ganske sultne, og også andre nødvendige ærend pressa på, men alt vi så var et storslagent hotellkompleks utpå gjordet.  :hm:

Vel, det fikk gjøre samme nytten. På hovedveien sto det et skilt med bar/restaurant, så vi øyna et lite håp og gikk inn. Joda, der sto hvitduka bord ute på terrassen, men ikke en levende sjel i nærheten, verken ute eller inne. Vi drista oss inn for å benytte fasilitetene, men det virka som om hele hotellet var folketomt. Jaja, vi fikk da utretta noe, men det fasjonable hotellet kunne mangla såpe på toalettet  :soap:

Men sulten var vi fortsatt, og vi hadde ikke annet valg enn å gå tilbake dit vi kom fra. Gutta satt fortsatt å glodde, så vi fortsatte i motsatt retning denne gang. Der fant vi en kjempekoselig taverna, og fikk lønn for strevet. Dette var en typisk lokal familietaverna med sine faste gjester, men vi ble tatt imot med åpne armer.  

 Vi spiste en aldeles nydelig lunsj mens vi iakttok livet rundt oss: verten nede ved sjøkanten på sin plastkasse renset fisken som skulle serveres senere, mens kattene og måsene sirkla rundt og fikk sitt. Gamlemor med tusen rynker som smilende hilse på kjente, og vertinna i samtale med gjestene sine.  

Her kosa vi oss virkelig i den greske hverdagen, og glemte nesten at vi skulle på stranda. Gode og mette ble vi, men sjøen lokka. Vi ble stoppa av den eldste som ville veksle noen ord før vi gikk, og vi fikk det samme gode smilet og hilsenen som de andre. Ei herlig dame  :faroah:

Stranda var heller folketom pussig nok (hvor var det blitt av de andre folka på bussen?)  :dontknow: Ikke for at det plaga oss, ro og fred på stranda er jo deilig. Det var stabla noen solsenger på et område, og de tillot vi oss å ta. Vi antok at de tilhørte hotellet, men ingen kom for å ta betaling eller jage oss, så den var grei.

Bortsett fra at jeg holdt på å fryse ihjel  :confused3:  :confused4: Vinden hadde øket på, og på denne stranda fløy alt avgårde som ikke var tjora    fast. Barbro hadde et svare strev med å få festa fast sarongen som ligge-underlag mens jeg brukte min som teppe. Brrr. Barbro derimot nøyt livet, og frøs ikke i det hele tatt. Ikke til å begynne med ihvertfall.

Det ble ikke noe bading denne dagen, men bortsett for den utålelige blåsten var vi \"alle enige om at det hadde vært en fin tur\", (som man avsluttet stilene sine med på barneskolen)  :flower: