Barbro og Tjorven på Astypalea 3

[Tjorven]

HUSET VÅRT

Vi fant oss fort til rette i vårt nye \"hjem\". Og da vi tok en ekstra titt på balkongen så vi jo at den hadde både utsikt og var en koselig liten plett Ikke den samme blendende over Pera Yalos som studioet hadde, men hva i himmelens navn var det vi hadde bekymra oss for??
Her satt vi med et helt herlig hus, for en slikk og ingenting (franskemennene måtte ut med 80 € natta  :laughing6: ) Litt flaks må man da ha også...

Her skulle vi hatt Barbros bilder fra huset, men de kommer senere eller i en annen tråd. Det er nemlig vanskelig å beskrive herligheten når man ikke ser det.
Vel, huset inneholdt et stort kjøkken/stue, soverom, liten gang med garderobe, og derfra hadde vi balkongen i ene enden, badet i andre, og hemsen (jomfruburet) ovenpå. Over der igjen fantes trappa til tak-utgangen. Vi hadde ikke akkurat plassmangel  :flower:

Det hadde vi ikke om natta heller. Vi fant fort ut hvor vi ville campe: Barbro valgte soverommet med dobbeltsenga, og siden jeg er et astrologisk lufttegn var det naturlig for meg å velge hemsen (også med dobbelmadrass.) Det var også en sengebenk/sofa på kjøkkenet.
 Huset er altså beregnet på en familie, mer enn to enslige damer. Men vi hadde absolutt ingen problemer med å fylle det  :home:

HVOR ER?......

Kanskje huset var FOR stort for oss? Ikke vet jeg, men standardreplikken var definitivt: Hvor er..... osv. Nå er både Barbro og jeg av typen som snakker med oss selv, samtidig som vi vaser rundt for å finne noe vi nettopp har lagt fra oss. Vi fant det alltid, på de underligste steder  :violent2:

Og brillene til Barbro var et kapittel for seg. Hun hadde ett par (eller var det to) lesebriller og ett par solbriller. Skal si det skapte forvirring  :cyclopsani: Ikke bare var hun på evig jakt etter dem, men hun frykta hun holdt på å miste synet mer enn en gang. De episodene fant som regel sted utendørs, gjerne ved fotografering, da hun trodde hun hadde lesebrillene på, men var iført solbriller istedet  :glasses7: Jeg måtte jo bare glise, for hun var like sjokkskada hver gang, før hun skjønte tegninga  :idea:

NABOER

Vi bodde midt blant lokalbefolkningen, og nærmeste nabo var Dimitris mor. Hun var døv, men med gester, \"fingerspråk\" og god vilje klarte vi til dels å forstå hverandre. Hun og ei anna dame satt gjerne inne i nærbutikken og skravla med innehaversken.

Dette var en liten alt-mulig-butikk rett ved huset vårt, og vi ble alltid hilst hjertlig velkommen når vi stakk innom. Vi måtte liksom det, om vi skulle ha noe eller ei, for damene fulgte godt med. Og de så (eller hørte) oss bestandig når vi kom pesende og halsende opp trappene på vei hjem fra stranda. To blonde bustehoder som skravler, ler og hikster etter pusten var vel ikke så vanskelig å få øye på uansett, kanskje...

Så var det naboen på hjørnet med de flotte blomstene utafor. En fredelig idyll som mange tok bilde av på sin vei opp mot borgen. Vel, freden varte ikke lenge  :music3:  :music2: Det viste seg å være ei enslig dame som bodde der, men for en sjau hun holdt. Det hørtes ut som om hun hørte på radio, så på tv og spilte musikk samtidig. Alt på en gang, og alt sto på like høyt  :huh: Det var et lydvirvar av en annen verden, vanskelig både å beskrive og begripe, men jeg prøver:

Forestill deg barne-tv med alskens rare lyder iblanda film-musikk fra stumfilmens dager, en god porsjon gresk snakk på hurtigste hastighet lett krydra med diverse gresk, arabisk og en dose anna musikk. Samtidig!

Vi våkna med dette spetakkelet, og sovna av og til med det i ørene også. Må jo innrømme at vi ble både oppgitt og slitne av nabolydene, men også nyskjerrig på hvordan dette kvinnemennesket holdt ut, som befant seg
midt oppi denne støyen  :dontknow:  Men vi spurte henne aldri.

Flere naboer i neste kapittel